Norge i krig (1940-1944) - Peter Wieland

22 Bombingen av Dombås
oppe i tykkeste skogen har folk sikkert søkt tilflukt. . . . . . En ubeskrivelig følelse,
som de fleste hadde den dagen. Stadig hørte vi susingen av tyskernes styrtbombing
– en lang strek gjennom luften, visling av bomber, og så et fryktelig smell.
Ca. kl. 3 ga de seg, og da var byen i full brann. Det beste bevis for vår unormale
sinnstilstand var at selve brannen lite interesserte oss, vi hadde ikke tanke for
å hjelpe til med å slukke eller eventuelt å redde folk, det interesserte oss ikke
engang å se på brannen.
29. april 1940
Figur 4: Molde brenner (April 1940).
Ved 2-3 tiden møtte jeg statsråd Lie. Han kom med den sørgelige nyhet at Sør-
Norge måtte oppgis fordi engelskmennene hadde bestemt seg for å evakuere fra
Åndalsnes. Regjeringen hadde gjort alt mulig for å påvirke englenderne til ikke
å gi opp kampen, men forgjeves. Dalstø og jeg ble bedt om å holde oss klar
fra kl. 9 samme kveld, muligens ville en krysser komme som skulle ta konge,
www.wieland.no