Norge i krig (1940-1944) - Peter Wieland

8 Krig på norsk jord
Hanne fikk beskjed om å ha ryggsekken ferdigpakket, og Reidar og jeg besluttet
å kjøre opp til Lillestrøm for å hente mor, far og Lillegun (Erlings søster, lærerinne
og lotte). Vi hadde nemlig hørt at Kjeller var blitt bombardert og var urolige.
I departementet fikk jeg beskjed om å holde meg klar på kort varsel, og Reidar
dro derfor av gårde til Lillestrøm alene.
Efter en hel del akkedering kjørte vi av gårde oppover til Hamar ved 1,30 tiden
– direktør Schei med kone, kontorsjef do., Frydenberg med kone og barn og
jeg. Folk i byen hadde inntil da tatt det rolig, noen særlig panikk var det ikke
tale om, men det var en mengde folk i gatene som ikke riktig visste hva de skulle
gjøre eller hvordan de skulle forholde seg. Vi hørte at et tysk fly hadde sluppet en
bombe på Akershus og en på Akers mek.verksted, og vi hørte at en tysk avdeling
med to mitraljøser hadde tatt stilling ved Lysaker og sperret veien.
Det var en ren kortesje av evakueringsbiler oppover. Rett som det var måtte køen
stoppe en lang stund. Det gikk derfor særdeles smått oppover, og vi kom ikke
frem til Hamar før ved 5-6 tiden om eftermiddagen. På veien hadde vi passert
flere norske militæravdelinger, noen på veg nordover og noen på vei sydover.
Ingen av dem så ut til riktig å vite hvor de skulle hen., eller hva de skulle foreta
seg.
I Festiviteten i Hamar holdt Stortinget møte, og vi traff og på en rekke av
stortings-mennene og Regjeringens medlemmer. Vi traff der direktør L`Orange
og dro i hans bil til Brummundalen hvor vi skulle få kvarter for natten. Frydenberg
var dratt med familien til en gård i nærheten av Hamar.
Kommet til Brummundalen fikk vi telefonbeskjed om å begi oss til Elverum snarest,
idet en tysk militæravdeling var rapportert på veg oppover. Efter å ha spist,
stakk vi av gårde via Hamar og kom til Elverum ved 10-tiden. Her fikk vi losji
hos sakfører Krogh. Stedet var helt mørklagt. Rundt omkring så vi soldater i
hvite drakter, og det ble fortalt at kanoner var kjørt i stilling oppe på ”festningen”.
Mens vi satt inne hørte vi det ble ropt ”Er du vernepliktig”? Vi festet oss
da ikke større ved det, men senere hørte vi at dette var overturen til slaget ved
Midtskogen – offiserer kjørte rundt og samlet frivillige til å møte tyskerene.
10. april 1940
Ved 12-tiden gikk vi til sengs, men vi hadde ikke fått av oss klærne , før dir.
Schei kom med beskjed om at vi skulle dra nedover til Oslo igjen. Han hadde
snakket med Lie 1 . Schei hadde spurt om forholdsordre, og Lie hadde svart at vi
sto fritt om vi ville dra nedover igjen, eller om vi ville bli. Schei hadde så spurt
hva Lie rådet oss til og Lies svar var at han rådet oss til å dra ned til Oslo igjen.
Hver for oss fikk vi gjøre det beste ut av situasjonen, og søke å få forsyningene 2
til å strekke lengst til mulig. Efter en liten rådslagning ble vi enige om å begi oss
1 Trygve Lie var Erling sjef i flere år. Han var statsråd for Forsyningsdepartementet ved krigens
begynnelse. Under krigen ble han senere Utenriksminister i London. Etter krigen ble han FNs
første generalsekretær.
2 De var alle sammen ansatt i forsyningsdepartementet.
www.wieland.no