Norge i krig (1940-1944) - Peter Wieland

38 Skal - skal ikke
Efter dette lå det hele klart for meg, og mine betenkeligheter var borte. Jeg gikk
hjem, fortsatte å pakke, sa farvel til frk. Ferner (som gjerne ville blitt med) og dro
sammen med Dalstø ned til kaien. Gikk om bord på en engelsk trawler , hvor
også Boye og Mohr dukket opp. Øyensynlig styrket av min beslutning, hadde
også de bestemt seg for å dra av sted.
Efter å ha ligget ute på sundet i 1 time kom krysseren ”Devonshire” ved l/2 7
tiden og tok oss om bord. Hele Regjeringen, en hel del funksjonærer i Norges
Bank, Kringkastingen, Norsk Telegrambyrå, en hel del militære - særlig flyvere
samt ca. 30 tyske flyktninger, hvorav en del jøder. Kongen og Kronprinsen kom
ut til krysseren en stund efter at vi var gått om bord, og så stimet vi nordover.
På krysseren ble vi meget vel mottatt, men det var dårlig med køyeplass, og slett
ikke så overdådig med mat.
Stod på dekk til de siste fjellene forsvant i snetykket. Kongen og Kronprinsen
var også oppe. Kronprinsen så ut til å være i strålende godt humør, Kongen så
litt trist ut. Ruge i generalsuniform.
En rar dag!
ingen og aller mest for Fleischer. For ham ble avgjørelsen meget ulykkelig. Han - og svært mange
med ham, følte at han ble tilsidesatt, trakassert og degradert fra den dag han kom til England.
Det endte med at han 19.12. 1942 oppga alt og begikk selvmord.”
www.wieland.no