Norge i krig (1940-1944) - Peter Wieland

24 Bombingen av Dombås
skjøt med mitraljøse.
Da vi skulle ned igjen kom det rumenske diplomatpar helt avsindige bort til meg
og hvisket at de hadde sett fallskjermtropper. Det viste seg å være Boye i hvit
anorakk, med hetten på ryggen (fallskjermen) og fotografiapparat (revolveren)
på maven. Oh, rumenske minister, hvor var ikke din fantasi bestandig stor!
Videre nordover
30. april 1940
Vi fikk nå forklaringen. Krigsskipet var den krysseren som skulle hente konge
og regjering – bare at vi ikke var blitt varslet. Det viste seg for øvrig at både
Mohr og Boye, som hadde vært der nede, var blitt bedt av Lie om å få tak i
Dalstø og meg. I forvirringen hadde de glemt at vi var på Kviltorp. Vi var ikke
så høye i hatten. Skulle vi bli og avvente tyskernes ankomst, eller skulle vi se å
komme oss nordover? Efter en lengre biltur innover på jakt efter Justisdeptets.
folk fikk vi endelig høre at en ”selskapsreise” for tilbakeblevne holdt på å bli
arrangert. Det var bare å møte opp der og der kl. 9 om kvelden. Hans Jacob og
diplomatene var om natten kjørt opp til en hytte ikke så langt borte. Hans Jacob
ble nå hentet, men han erklærte efter megen tvil at han aktet å bli, diplomatene
likeså. Vi andre, d.v.s. Boye, Mohr 13 , Dalstø, Helme og jeg dro av gårde i ”min”
bil. Efter ca. 5 mils kjøring kom vi frem til møtestedet Gimnes. Her kom en hel
del mennesker som var satt i land fra ”Driva”. Driva hadde gått fra Molde et
par timer efter krysseren, var blitt bombet og satt på land, hvorefter passasjerene
– i alt 30-40 – var blitt pepret mens de forsøkte å gjemme seg mellom steinene
på stranden. Vi kom ikke av gårde før kl. 3 om natten. 4 fiskeskøyter var leiet
for ferden.
I vår var det oss 4 + 2 andre sivile samt 4 soldater. Hva de militære skulle forsto
vi ikke. Det var i alt ca. 30 av dem, 29 gudbrandsdøler samt Nordal Grieg 14
var soldatene, dertil 2 kadetter og en major Sunde, bror av banksjefen. Da vi
plasserte sekkene våre i rommet forstod vi imidlertid hvorfor vi hadde soldater
med oss – vårt skip var ladet med gull, verken mer eller mindre. Hulter til bulter
i rommet lå en mengde små kasser, hver inneholdende for ca. kr. 200.000 i gull.
Dette gjorde selvsagt ferden ytterligere spennende.
Vi kjørte bare i ca. 1 time, og gikk i land på et lite, vennlig sted som het Indre
13 Christian Mohr var sekretær i Utenriksdepartementet. I London ble han etterhvert sekretær i
Finansdepartementet. Etter krigen var han blant annet flere år ambassadør i Island.
14 Nordahl Grieg er en kjent dikter. Han var meget allsidig, skrev reiseskildringer, romaner, teaterstykker
og framfor alt en rekke diktsamlinger. Han var en troende kommunist og militærnekter.
De fleste av hans verk hadde et politisk budskap. Etter det tyske overfallet på Norge ble han en
glødende patriot og gikk fra første stund med full innsats inn i motstandsbevegelsen. Han ble også
snart utnevnt til "Æresmajor "i den norske hær, og opptrådte gjerne i uniform. Erling og Nordahl
Grieg hadde følge på gullskipene nordover til Tromsø. Han var også med til London. Han ville
gjerne være på "åstedet"og omkom i et bomberaid over Berlin.
www.wieland.no