Norge i krig (1940-1944) - Peter Wieland

32 Bombingen av Dombås
en pappa for alle, og så vidt jeg kan forstå er diplomatene vel så fornøyd med
ham som med Koht som utenriksminister. Vi har den beste anledning til å følge
med i alt som foregår av interesse. Telegrammer fra de forskjellige legasjoner i
utlandet blir drøftet og diskutert oss imellom, og Lie er ikke den som skjuler noe
av det som foregår for oss.
17 mai blir feiret med fin middag kl.7. Tilstede var foruten oss på Kvesmenes:
Statsministeren, justisministeren, sosialministeren, samt de av funksjonærene
som holder til på Tennes. Statsministeren holder – meget beveget – en tale for
Kongen og hans familie. Han snakker om Kongen som det faste punkt for oss
alle nå i disse tider. og hvordan alles tanker går til ham. Dessuten snakker han
om sitt samvær med Kongen, hvordan denne alltid har Norge i sine tanker, uten
å tenke på sin egen sikkerhet. Den franske ministeren Dampiere, taler for Norge,
en meget ildfull tale. Ved kaffen får vi Kongens, Kronprinsens og Nygårdsvolds
grammofon-innspilte taler i radioen. ”Ja, vi elsker” spilles, og de fleste av oss er
litt våte i øynene. 2 dager senere – Søndag den 19 – har vi en fest, som slutter
nokså livlig. En fransk kaptein Loyaute`, forsøker seg med temmelig vovede historier,
”Vous n’etes pas tres gentil, Monsieur” sier fru Gleditsch. Den 20. reiser
Lie sammen med de øvrige statsråder til Tromsø, og senere på dagen får vi beskjed
om at departementene skal etablere seg i Tromsø. Finans og Næringsrådet
er oppløst og Gabrielsen er reist tilbake til Finmark.
21.05.1940
Reiser med båten tilbake til Tromsø sammen med alle dem som har vært på
Tennes samt forsvarsministeren og general Ruge (Hannes ”onkel”). Sistnevnte
ser særdeles godt ut, og vi får oss en lang, hyggelig prat. Får høre hvordan den
militære situasjon ligger an og får berettet mange historier fra krigen.
Kommer til Tromsø om eftermiddagen, hvor vi igjen innlosjeres oss hos Warhuus.
22.5 til 6.6.1940
Vi går straks i gang med forsyningsarbeidet. Installert i Moldenæs Handelsskole
– utmerkede kontorrom - begynner vi å organisere mottakelse og distribuering
av varer til Nord-Norge. Jeg får så å si frie hender til å organisere det hele og
imøteser den interessanteste perioden i mitt liv, hva arbeid angår. Til å begynne
med er funksjonærene følgende: jeg selv som leder (under Lie som øverste leder
selvfølgelig). Dalstø som min sekretær, Ellingsen (tidligere kontorsjef i Oslo
kommune) , som en slags avdelingssjef med statskonsulent (husdyrbruk) Tilrem
som medarbeider. Fru Gleditsch som sekretær og to damer til å skrive og stenografere.
Vi har et meget stort arbeid foran oss. Vi skal forsyne befolkningen i
Nord-Norge - ca. 300.000 mennesker – med hva de trenger. Dertil skal vi sørge
for hærens behov. Dårlige kommunikasjoner gjør at vi må ha representanter
ute i distriktene, og efter konferanse med fylkesmann Gabrielsen blir det ordnet
www.wieland.no