Norge i krig (1940-1944) - Peter Wieland

50 Overfart til Storbritannia
signal.” Vi insisterte på at vi måtte i land, og denne gang besluttet kapteinen seg
for å semaforere istedenfor å bruke morseapparatet. For øvrig samme redigeringsvanskeligheter
som sist. Da telegrammet var semaforert, fant kapteinen ut
at han måtte ut og undersøke et innkommende skip – sa han da. Imens kunne vi
dra tilbake til ”San Andres”. Vi fant det hele mer og mer idiotisk, og istedenfor
å dra ut til ”San Andres” satte vi kursen mot det andre vaktskipet lenger inne.
Sjefen der var en ung, kjekk kar, og til ham betrodde Evang seg og sa hva det
hele gjaldt. Imens hadde vår fortrinnlige venn på det første vaktskipet sett vår
manøver, snudde og kom settende efter oss. Det ble så en hel del parlamentering
mellom de to kapteiner, og det kom igjen fart på signaliseringen. Efter en times
venting ble det meddelt at det ene vaktskipet skulle ta Evang inn. (Han var som
før nevnt i oberstløytnants uniform) Vi andre, dvs. kaptein Hansen og jeg, måtte
pent reise til ”San Andres”. Ut på natten kom Evang tilbake og kunne meddele
at ordren om å dra tilbake til London var kansellert – det berodde på en misforståelse.
Men vi måtte fremdeles vente på ordre, Evang var for øvrig blitt fulgt
rundt av en vaktbikkje hele tiden. Jeg har berettet dette så nøye av hensyn til de
som måtte påstå at ”the British Navy” er 100
25.06.1940
. Ut på eftermiddagen prøvet vi en av de 5 flåtene som var gjort i stand, med full
last, 23 kasser. Tok den i vinsjen og satte den pent på vannet. Den fløt glimrende
og vi syntes vi hadde gjort et godt arbeid. Begynte ellers med bridgen.
26.06.1940
Om morgenen kom en motorbåt for å hente kapteinen. Jeg ble med. Hos Naval
Authorities ble kapteinen meddelt at vi antagelig skulde gå fredag kveld. Vi ble
tillatt å gå rundt i byen - uten vakt !! Vi tok oss så en liten sightseeing, gjorde
diverse innkjøp og spiste lunsj. En mengde franske marinegaster i byen. For øvrig
en koselig liten by, med deilig park, pene hus og særdeles morsomme gamle gater.
Like efter at vi kom om bord kom det en ny båt ut for å hente kapteinen. Han
dro da alene til land og kom tilbake med den gledelige meddelelse at vi skulle
seile samme natt. Efter ordre forhalte vi ut på reden, så vi kom til å ligge ytterst.
Bra dette ikke var 14 dager senere, for da gikk en tysk ubåt inn til Falmouth og
torpederte 3 skip, antagelig de ytterste. Jeg hadde kjøpt en racket til Evang, som
denne nå forlystet seg med i lasterommet.
27.06.1940
Da vi kom på dekk hadde vi en mengde båter ved siden av oss, foran og bak. En
stor konvoi på 35 skip, de fleste med en eller flere kanoner. Eskorteskipene var to
krigsskip som vi tok for være destroyere. De var litt langt borte. Vi så hvordan de
pilte ut til sidene og langt foran, liksom for å snuse efter u-båter. Konvoiskipene
www.wieland.no