Eskil Aasmul - Glohug

små til at norske leger kunne se dem. Roger fikk piller over internett,
spiste dem og nøt den godvonde følelsen av en kropp som langsomt
våkner til liv igjen.
Han var frisk. På kontoen hans fortsatte pengene fra Staten å
komme.
De to pasientene på venterommet snakket ikke sammen. Stillheten
ble først brutt da Doktor Mjøls, Rogers psykiater, kom innom.
Doktoren hilste kort og viet deretter sin oppmerksomhet til bunken
av venteromsblader.
– Hør, gutter, har dere sett siste nummer av legejournalen her?
spurte han.
– Doktor, Gregor planlegger å drepe meg! utbrøt Roger. Han
holdt rundt armlenet på stolen så hardt fast at knokene hvitnet, og
underarmen skalv. Roger kalte grepet ' Den Låste Neve'.
– Hold kjeften din, du er sinnssyk og du vet det! sa Gregor. En
tynn stripe spytt rant nedover kinnet hans mens han snakket, men
han gjorde ikke mine til å tørke det vekk.
– Gregor sa han skulle rive tarmene ut av meg og bruke dem som
hoppetau! sa Roger og klemte hånden hvitere. Doktor Mjøls stirret
bekymret på det stramme håndgrepet.
– Bare inni det sjuke hodet ditt, sa Gregor.
– Gregor, hva har du sagt? brøt doktor Mjøls inn.
– Ikke noe. Åh, jeg bare takler ikke sånne psykofyrer, sa Gregor.
Et hvitt skum av små spyttbobler hadde lagt seg til i munnvikene
hans, sekretene fant vei nedover halsen og fuktet kanten av Gregors tskjorte.
Roger så vantro på den andre pasienten.
– Roger, jeg kommer og henter deg om to minutter. Går det bra?
– OK.
Doktor Mjøls forsvant ut av venterommet og lukket døra bak seg.
10
!