Eskil Aasmul - Glohug

– Hva er monologer igjen?
– Teaterstykker med bare ett menneske. Resten av skuespillerne på
teateret har ikke noe å gjøre.
– Ah.
Roger gikk inn på stuen. Der fant han en videospiller som ikke
hadde vært der før Suzanne flyttet inn, han fant en DVD-spiller og
nesten hundre filmer.
– Hun er glad i film, denne søsteren din, sa han.
– Hun er jo skuespiller, sa Trygdesnyltermann.
– Hva ser hun på TV?
– Film, nyheter og lottotrekninger. Og sikkert noe på dagtid.
Rogers granskning gled naturlig over til kjøkkenet. På kjøkkenet
hadde ikke Suzanne bidratt med noe sprit eller øl, ikke noe tydet på at
hun røkte, i kjøleskapet var det dukket opp salat og grønnsaker, oppå
lå en handleliste med sirlig håndskrift, en seddel og en lottokupong.
Roger leste handlelista. Brød, melk, leverpostei, lotto, servietter,
ingenting spesielt.
– Hvorfor ligger handlelisten her?
– Det er meningen vi skal shoppe for hverandre. Annenhver gang.
Oi, jeg har glemt det.
– Du sier ikke det.
– Jeg må stikke en snartur i butikken nå, hvis jeg skal få levert
lottoen hennes, sa Trygdesnyltermann.
– Kan du lottotallene hennes utenat? sa Roger, som hadde
oppdaget at det ikke var noen lottokupong festet til handlelisten.
– Hun tipper ikke faste tall.
Det demret for Roger. Alle de små bitene i puslespillet samlet seg
på brøkdelen av et sekund, som en film av glassknusing spilt baklengs.
SMOKK, som om løsningen hadde ligget der og lengtet etter ham.
Han visste nøyaktig hva han skulle gjøre med Suzanne.
30
!