Eskil Aasmul - Glohug

– Hvitt kvalitetssikkel går aldri av moten, sa Roger.
– Takk!
Doktoren hentet Roger. Timen var i gang. Snart satt de ansikt til
ansikt på ett av de mange små rommene med hvite vegger som fantes
i klinikken.
Roger pustet kort og høyfrekvent, inspirert av marsvinet sitt. Burre
var den flinkeste han kjente til å formidle frykt ved hjelp av åndedrett.
– Neste time kommer jeg kanskje ikke. Jeg kan forsvinne. Det
kommer til å se ut som om jeg har pakket alt og flyttet fra landet.
Kanskje lager de et falsk avskjedsbrev fra meg til deg. Men det er
bløff. Kan du ta prøve av håndskriften min, så du vet forskjell? sa
Roger fort.
– Jeg tror vi kan vente litt med det, sa Doktor Mjøls.
– Vi bør ikke vente for lenge. De kommer garantert til å hente
meg. Jeg vet ikke om de dreper meg og blander meg i grisefor, graver
meg ned levende, eller om de plasserer meg i hemmelig konsentrasjonsleir
på en av de bittesmå arktiske øyene som Norge eier. Jeg aner
seriøst ikke hva som skjer med folk etter de forsvinner. Men jeg vet at
folk forsvinner.
– Mhm. Og som vanlig er det Staten som står bak?
– Ja.
– Roger, du trenger å utfordre tankene dine om Staten. Denne
boka vil være sunn for deg å lese, sa Doktor Mjøls, og hentet ned en
lærebok i statsvitenskap fra bokhyllen ved stolryggen sin.
– Det trengs ikke. Alle som tenker selv skjønner at det er noe
humbug med Staten. Statsministeren kan ikke bestemme noe selv,
skal han gjøre noe må han få godkjennelse av både Kongen og
Stortinget. Kongen har heller ikke noe makt, hvis han prøver å styre
vil han kjapt få sparken av Stortinget. Stortinget kan ikke styre noe
12
!