Eskil Aasmul - Glohug

7.
Befaring av åstedet
Et par dager senere tok Roger bussen til Byen for å ha strategimøte
med Trygdesnyltermann. Han stod lenge på bussholdeplassen og
ventet før bussen kom. Skuret på holdeplassen reklamerte med tolv
avganger i timen til Byen. Det stemte, det gikk tolv busser i timen fra
Homedal til Byen, sikkert fordi trafikkselskapet var pålagt det i
konsesjonen. Men bussene kom i klynger, seks busser hver hele time
og seks hver halve time. De gikk i store fellesstarter fra byen og sørget
for at den maksimale ventetiden for en homedaling som ville ta buss,
som kunne vært på fem minutter, var på en halvtime.
Busselskapet prioriterte selvsagt kundene først. Deretter prioriterte
de sjåførene sine. Deretter hunder, katter, sykler, piggsvin i veikanten
og hensynet til gressveksten på midtrabattene. Til slutt fulgte folket på
Homedal. Busselskapet ville ha færrest mulig passasjerer fra platået.
En av årsakene var at Homedalingene gjerne skrev på bussvinduene
med tusj og skar opp setene med kniv. Om busselskapet behandlet
dem som søppel fordi Homedalingene begikk hærverk, eller om
Homedalingene begikk hærverk fordi busselskapet behandlet dem
som søppel, var det ingen som husket. Krigen hadde pågått for lenge.
Roger var voksen mann og utførte ikke kirurgi på bussetene i løpet
av reisen. Han stirret ut av vinduet mens den tykke motorveien ble
tynnere inn mot Byen, trafikken økte og husene kom tettere og ble
høyere. De passerte elva, de passerte den praktfulle katedralen i Byen,
og da han stod av bussen var han så nært havna at han kunne kjenne
sjølukt.
Trygdesnyltermann var hjemme, og slapp Roger inn i hybelkomplekset.
Kjøkkenet bar en ny og ukjent odør som kunne minne om
28
!