Eskil Aasmul - Glohug

ehandlet død ku.
– Jeg har to nyheter, sa Trygdesnyltermann endelig.
– Ah. Jeg tar den dårligste først, sa Roger.
– Ja vel. Lillesøsteren min er tilbake i byen, sa Trygdesnyltermann.
– Mener du Suzanne?
– Ja.
– Suzanne har jeg ikke sett siden hun var liten. Har hun blitt fin?
– Spør du meg om søsteren min er fin? sa Trygdesnyltermann.
– Ja. Ikke lat som om du ikke vet svaret.
– Du spør ikke meg om søsteren min er fin. Vil du bli spurt om
moren din er fin?
– OK, OK, skjønner. Pleier Suzanne å bable av gårde i det
uendelige om helt uinteressante ting?
– Nei.
– Da er hun ikke fin.
– Søsteren min er ikke fin fordi hun ikke babler?
– Riktig.
– Hva slags syk teori er det? sa Trygdesnyltermann.
– Hvis vanlige folk babler er det ingen som orker å høre på dem i
lengden. Derfor lærer vanlige folk seg å komme til poenget, og de
holder kjeft når de ikke har noe å melde. Men vakre mennesker får
oppmerksomhet uansett hva de sier. Når fine damer pludrer i vei vil
forhåpningsfulle menn i nærheten snappe opp hvert ord og nikke
interessert. De fine lærer seg aldri å redigere det de sier. Derfor prater
pene mennesker avgårde om hud, negler og TV-såper som om slikt
dill var det viktigste i verden, sa Roger.
– Den teorien stemmer ikke på Suzanne.
– Nei vel. Vi får se.
– Uansett, om to sekunder kommer du til å bry deg lite om hvordan
Suzanne ser ut.
26
!