Eskil Aasmul - Glohug

spart ham en del tid.
Trygdesnyltermann kom tilbake fra badet med pene klær og
nyfønet hår.
– Hæ? Brenner det samme huset nå igjen? sa han da han fikk se
nyhetene.
– Hysj, sa Roger, mens han håpte hardt at Suzannes telefonsamtale
skulle vare gjennom nyhetssendingen.
Det gjorde den, så vidt. Da Suzanne kom tilbake i den store
ullgenseren sin, var nyhetene over. Problemet nå var at meteorologen
på TV meldte skogbrannfare, mens surt høstregn sildret ned utenfor
vinduene. Roger ble stresset. Men Suzanne så ikke nøye på TVen.
Hun så meget forvirret ut.
– Det er den merkeligste telefonen jeg har fått! Kjenner du noen
som heter Jørn? spurte hun broren.
– Jørn? Nei, sa Trygdesnyltermann.
– Det føltes som å være med på skjult kamera. Fyren som ringte
hadde booket en rolle til meg i en film, og det var jo hyggelig, helt til
jeg skjønte at han snakket om ... feil type film.
– Og han het Jørn?
– Ja. Vent, nå blir det lottotrekning! Hvor er kupongen min? avbrøt
Suzanne da hun oppdaget værmeldingen på TV.
– Jeg la den oppå kjøleskapet, mumlet Roger så uinteressert han
greide.
Suzanne hentet kupongen og fant tilbake til stolen sin. På TV rullet
lottovignetten. Roger følte det krible da trekningen begynte. Suzanne
lagde en ergerlig lyd da det første tallet deiset ned.
– Ikke bra, sa hun. Roger kastet et langt blikk over mot kupongen.
Av Suzannes ti rekker var tallet bare med i en.
Da det andre tallet rullet frem sa hun ingenting. Hun bare krysset
det av.
38
!