Untitled - Universitetet i Oslo

I forbindelse med sistnevnte beskrivelsesmAte
har Bokn (1979) sammenstilt flere eksempler
pA at gronnalgenes relative andel av
totalt artsantall stiger ved skende kloakkvannsbelastning.
Som gruppe synes rodalgene
A vare minst begunstiget av kloakkvannsbelastningen.
Forssk pA d lage et system av indikatorarter
har hittil ikke vert vellykket i den forstand
at noe system har funnet vid anvendelse.
lversen (1981) refererer en del bestrebelser
i denne retning og har tillempet et system
utarbeidet av Lindgren (1978) pA Sandefjordsfjorden
og Mefjorden (se ogsA Wallentinus
1979b). lversens tilpasning av metoden har
siden vert anvendt med delvis utbytte pA forholdene
i Frierfjorden (Knutzen 1982), Ranafjorden
(Knutzen 1984) og Glomfjord (Knutzen
og Molver 1984). Problemene med A fremskaffe
et system som er anvendbart innen et
stsrre omrAde er mangeartet, bl.a. at saltholdighets-
og grumsingsgradientene fra elvevannspdvirkning
overlapper med forurensningsgradientene;
dessuten at flere typer
forurensning kan vere til stede samtidig.
Folgelig blir det nodvendig 6 betrakte algesamfunnene
bdde ut fra de enkelte arters
toleranse overfor ulike pAkjenninger og med
hensyn til vekststimulansen fra gjodselstot
fene. Plantegeografiske forhold mA ogsA
nevnes. Den viktigste anstotstenen er likevel
sviktende kunnskaper om de enkelte arters
reaksjon pd og evne til A utnytte okt tilgang
pA naringssalter. Det er mulig at indikator
begrepet i sammenheng med gjodsling utelukkende
bor knyttes til arter som krever hoyt
neringssaltinnhold i vannet for A oppnA
maksimal vekst.
Endringer i algesamfunnets sammensetning
kan i sin tur ha betydelige konsekvenser
for faunaen. Artsfattigere algesamfunn folges
som regel av et fattigere dyreliv. En del
dyr er pA forskjellig vis mer eller mindre fast
knyttet til bestemte algearter. Under enhver
omstendighet virker algevegetasjonen som
ly og nering for en mangfoldighet av dyr.
Dette gjelder ogsA fisk, der yngel, til dels
ogsA av kommersielle f iskeslag, har tang- og
tarebeltet som oppvekstomrdde. Serlig betydning
har vern av enkelte storre flerArige
alger som er nskkelarter i samfunn preget av
stor stabilitet over lang tid. I fjarebeltet har
grisetang og blaretang slike hjornestensroller
(kfr. henholdsvis Lewis 1977 og Kangas
et al. 1982).
I Glomfjord har man et eksperiment i stor
Blyttia 44:15-21; 1986
skala, ved utslipp f ra en kunstgjodselfabrikk,
som kan illustrere forskjellige effekter pdr
alge- og dyresamfunnet i fjera (f ig. 1-2).
Algenes kjemiske sammensetning
og veksthastighet kan
belyse graden av gisdselstoffbelastning
Algene har som nevnt noe forskjellige forhold
til neringssaltkonsentrasjonene i omgivelsene.
En del f lerArige arter har mer eller
mindre utpregede sesongvariasjoner, som i
hvert fall delvis har sammenheng med svingninger
i neringssaltkonsentrasjonene i vannet
(se f.eks. Wheeler og North 1981, Kornfeldt
1982).
Disse kompliserte forhold skal ikke droftes
her. Det skal bare pApekes at f lere forfatteres
resultater tyder pd at samvariasjonen mellom
omgivelsenes og de fastsittende algenes
innhold av nitrogen og fosfor er sApass klar
og markert at mulighetene kan vere til stede
for d benytte konsentrasjonen i algene som
indikator pA gjodslingsgraden (von Wachenfelt
1975: Ho 1981 o.a.).
Hvis det lar seg gjsre 6 f inne tilstrekkelig
noyaktige relasjoner, vil man ha et anvendelig
redskap for overvAkingsformAl, dels hva
angdr langsiktig utvikling i et omrAde (se
f .eks. von Wachenfelt 1975), dels lormer noyaktig
sporing av influensomrAdet for utslipp
enn det man i dag har praktisk anvendelige
metoder for. I Norge innskrenker observasjonene
seg forelopig til en del resultater fra
Glomfjord (Knutzen og Molvar 1984). Disse
observasjonene var lovende, men det gjenstAr
A dokumentere indikatorverdien ved mer
moderate belastninger.
Det kan ogsA nevnes at algenes endrede
kjemiske sammensetning ved gjodselstoffbelastning
kan fA praktisk betydning ved dyrking
med henblikk pA utnyttelse til fOr og
mat. Proteininnholdet kan bli betydelig hoyere
ved rikelig neringstilgang (se f.eks. Chan
et al. 1982).
Muligheten av A benytte egnede arters
veksthastighet som overgjodslingsindikator
er vist av Burrows (1971), men dette har forelopig
vart lite benyttet i praksis.
Summary
A short review, based on selected references,
outlines the principal main effects of
municipal sewage and fertilizers on the com-
19