Untitled - Universitetet i Oslo
Untitled - Universitetet i Oslo
Untitled - Universitetet i Oslo
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Dahl eller andre botanikere har telt opp antall<br />
eksemplarer, slik at vi ikke vet om den er gAtt<br />
fram eller tilbake pA lokaliteten(e). Men etter<br />
innsamlingene i de norske herbariene - under<br />
10 ark til sammen i Bergen, <strong>Oslo</strong>, Trondheim<br />
og Tromso - virker det som om det alltid<br />
har vert lite av den, iallfall blomstrende<br />
individer. PA feltarbeidet i 1983 talte vi 200-<br />
300 eksemplarer, men bare 5 av dem i blomst<br />
(resten var sterile bladrosetter), pA den lokaliteten<br />
vi besokte. Bestanden er muligens<br />
labil. Dette bekreftes av Nilsson & Gustafsson<br />
(1977) som nevner at antallet blomstrende<br />
individer kan veksle kraftig f ra dr til annet.<br />
Sjsl om bestanden i Norge har vart relativt<br />
uforandret siden 1917. bsr arten likevel betraktes<br />
som akutt truet i Norge (Hoiland 1986,<br />
jfr. Halvorsen 1984). N6r det gjelder truselfaktorer<br />
mot den norske forekomsten, er de<br />
faktorene som angis av Nilsson & Gustafsson<br />
(1977) relativt uvesentlige med unntak av<br />
beiting. I omrddet rundt Persfjord beiter det<br />
mye sau, og vegetasjonen viser sterke tegn<br />
pA overbeiting (jfr. Elven & Johansen 1983).<br />
Reidar Elven (pers. medd.), som var pA befaring<br />
pA den samme lokaliteten noen uker<br />
etter at vi hadde v@rt der, har fortalt at samtlige<br />
blomstrende planter da var avbeita -<br />
sikkert en kjerkommen godbit for sauene i<br />
det ellers noksd karrige beitet! Om avbeitinga<br />
ikke direkte skader plantene, reduseres<br />
iallfall muligheten til 6 produsere frs. Dessuten<br />
vil slitasjen f ra sauene og den langsomme<br />
vegetasjonsforandringen i retning av<br />
skrinn kreklinghei pd grunn av beitinga desimere<br />
forekomstene i det lange lop.<br />
Rundt Persfjord er ogsA hyttebygging en<br />
mulig tilleggstrusel. Dessuten liggeromrAdet<br />
ner vegen til Hamningberg, og bAde det avfolkete<br />
fiskeveret Hamningberg og landskapet<br />
mellom Vardo og Hamningberg har stor<br />
rekreasjonsverdi og besokes ofte av turister<br />
(norske som utenlandske). Dette kan fsre til<br />
samling av denne ioynefallende arten.<br />
Hva bar giares?<br />
Finnmarkssvineblom er klart verneverdig i<br />
Norge, og den mA karakteriseres som nasjonalt<br />
verneverdig. Den norske forekomsten representerer<br />
artens vestgrense pA Nordkalotten,<br />
men n€rmeste lokaliteter ligger ikke<br />
mer enn bare et par mil sst for russegrensa<br />
(Pojarkova 1966).<br />
Det beste ville vere i verne arten i et naturreservat.<br />
Dette reservatet mA avsperres for<br />
Blyttia 44i22-28; 1986<br />
sau, men sauegjerdet ma legges slik at det<br />
ikke .hjelpero folk A finne fram til arten -<br />
slik tilfellet var for den nA utryddete Crepis<br />
multicaulis (altajhaukeskjegg) fra Nesseby<br />
(se Nordhagen 1963). Reservatet bsr vere sA<br />
vidt stort at det omfatter en storre del av<br />
artens vokseareal og slik at den fAr mulighet<br />
til reproduksjon og spredning innen verneomrAdet.<br />
Som et oyeblikkelig tiltak bsr Vards kommune<br />
varsles slik at eventuell hyttebygging<br />
som vil berare voksestedene, unngas.<br />
Et f ramtidig prosjekt vil vere A studere bestandsutviklingen<br />
til forekomsten, bl.a. forholdet<br />
mellom blomstrende og ikke-blomstrende<br />
individer, ved hjelp av populasjonsdynamiske<br />
metoder.<br />
Jeg vil til slutt takke folgende personer for<br />
verdifull hjelp: Kjell M. Sarre (Karasjok) for<br />
inspirerende samarbeid under feltarbeidet i<br />
1983, Reidar Elven (<strong>Universitetet</strong> i Tromso)<br />
for opplysninger om sauebeitingas innvirkning<br />
pd arten, Torstein Engelskjon (<strong>Universitetet</strong><br />
i <strong>Oslo</strong>) for kritiske kommentarer til<br />
manuskriptet og Sigmund Sivertsen (<strong>Universitetet</strong><br />
i Trondheim) for nyttige tips angAende<br />
artens lokalisering i felt.<br />
Summary<br />
The only Norwegian occurrence of the eastern,<br />
somewhat thermophilous species Senecio<br />
integrifollus, Persfjord, Y arda Community,<br />
Finnmark County, N Norway, was investigated<br />
in the summer of 1983. 200-300 individuals<br />
were found, but only five of them<br />
were f lowering. The species grows sheltered<br />
between risen plates of schists and sandstone<br />
f rom Late Precambrian, often in places<br />
with sparse vegetation cover. The small Norwegian<br />
population seems to have been stable<br />
since the species was discovered in 1917.<br />
Now it seems threatened due to extensive<br />
grazing by sheep and the increased building<br />
of cottages. Therefore, Senecio integrilolius<br />
must be regarded as an endangered species<br />
in the Norwegian flora.<br />
Litteratur<br />
Chater, A.O. & Walters, S.M., '1976. Senecio L.<br />
ln: Tutin, T.G. et al. (red.): Flora Europaea.<br />
Volume 4 Plantaginaceae to Compositae<br />
(and Rubiaceae). Cambridge University<br />
Press, Cambridge London New York<br />
- -<br />
- Melbourne. ss. 191-205.<br />
27
Change language