Untitled - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

Back6us' arbeid framstAr ikke som noe sammensveiset hele, men heller som en samling av enkeltundersskelser og enkeltobservasjoner som leder til diskusjon og konklusjoner som peker i mange retninger. Dette er ingen ulempe, snarere tvert imot, for i den fase populasjonsbiologisk undersskelse av myrf loraen nd er, vil arbeidet tjene som en meget verdifull, ja, nesten obligatorisk id6bank for enhver som onsker d gA videre innen dette ytterst spennende feltet. Rune Halvorsen Qkland Symposium om klassifikasjon av myrvegetasjon Aquilo, Ser. botanica Vol. 21. Proceedings of the f ield symposium on classif ication of mire vegetation, Hailuoto - Kuusamo, Sept.5-13, 1983. Societas Amicorum Naturae Ouluensis, Oulu. 1985. 119 s. ISSN 0570-5169. Dette bindet av Aquilo, Ser. botanica inneholder 13 artikler lramfsrl under et symposium om klassifikasjon av myrvegetasjon som ble avholdt i Oulu i Finland i 1983. Symposiets vidtfavnende tema gjenspeiler seg i heftets innhold; artiklene tar opp til dels meget ulike aspekter av klassifikasjon relatert til myr. Vi finner eksempler pA bruk av ulike klassifikasjonssystemer; det mellomeurop6iske (Braun-Blanquet-skolen), det finske, det kanadiske, Moens norske og numerisk klassifikasjon. Vi finner klassifikasjonssystemer for hydrologiske myrtyper (blant annet en kortfattet og lett tilgjengelig oversikt over Asbjorn Moens klassifisering av myrtyper i Norge, som vi kjenner fra arbeider med den norske myrreservatplanen; synelement-begrepet blir her presentert for et bredere publikum for fsrste gang), for vegetasjon og for begge disse aspektene av myr i samme system (de kanadiske og finske systemer). Vi finner rent deskriptive artikler og artikler som diskuterer teoretiske aspekter ved myrklassif ikasjon. Den som snsker en oversikt over myrvegetasjonen innen ulike omrider eller sammenlikning av de klassifikasjonssystemene som er i bruk, vil nok bli skuffet. Forfatterne har fritt valgt sine temaer, og det har ikke vart hensikten A standardisere disse til et enhetlig hele. Likevelvil myrinteresserte kunne f inne mangt av interesse i dette heftet. I likhet med en rekke andre hefter med artikler fra 36 myrforskernes symposier, finnes her verdifulle synspunkter og nye forskningsresultater, og vi fAr et godt inntrykk av hvilke problemstillinger som opptar ledende myrforskere i dag. De gamle, alltid tilbakevendende problemene omkring det teoretiske grunnlaget for vegetasjonsklassifisering; hierarkisk eller ikke-hierarkisk klassif ikasjon; klassif ikasjon kontra beskrivelse av variasjon langs gradienter; et generelt klassif ikasjonssystem eller flere systemer tilpasset ulike behover, berares i flere artikler. Fra lang tid tilbake har det vert brei enighet om den overveiende kontinuerlige variasjonen i myrvegetasjonen langs kontinuerlige okologiske gradienter, og beskrivelse av myrvegetasjonens endring med utgangspunkt i disse gradientene har sterke tradisjoner i fennoskandisk myrforskning. Dette heftet viser at mellomeurop6isk plantesosiologisk metodikk er i ferd med A vinne innpass ogsdr blant myrfolket, ikke bare pA det europ6iske kontinentet, men ogsi pd De britiske syer og i Canada. I den forbindelse stAr SjOrs' lille avslutningsartikkel som et sterkt apropos og en oppfordring til forskerne om 6 bevare mangfoldet i tilnermingsmAter, ved gjennom egen kritisk vurdering A tilpasse eventuelle klassifikasjonssystemer til undersskelsenes formdl framfor A la seg innpasse i et standardsystem. SjOrs peker dessuten pA de ulempene et hierarkisk system medfsrer for geograf iske sammenlikninger. Den avsluttende resolusjon fra motet konkluderer da ogsd med at noe felles klassifikasjonssystem neppe noen gang vil kunne samle alles oppslutning. Totalt sett gir artikkelsamlingen inntrykk av at det skjer mye interessant i myrforskningen for tiden, og f lere av artiklene peker p6 uloste problemer. PA tross av et utall av trykkfeil, vil enhver som er interessert i myr og myrforskning ha stor nytte av denne lille artikkelsam lingen. Rune Halvorsen Okland Blyttia 44:29-36; 1986
Smistykker 100 Ar siden den fsrste doktorgrad i botanikk ved norsk universitet For 100 Ar siden, i november 1885 sydet det i gemyttene i vAr ytterst smAborgerlige hovedstad Kristiania. Det var midt i boh6mtiden, og saller visste at Hans Jagers bok "Fra Kristiania-bohemenn kunne komme hva dag som helst. Den utkom 11. desember og ble beslaglagt samme dag. Det er da kanskje ikke sA rart at den botaniske begivenhet som inntraff tirsdag 24. november vakte forholdsvis liten oppmerksomhet i Kristiania-pressen. Disputasens betydning utover det at den var den forste norske, ligger dessuten forst og fremst i doktorandens senere virksomhet i norsk botanikk. Det var Johan Nordal Fischer Wille som disputerte for den filosofiske doktorgrad pA avhandlingen: nBidrag til algernes fysiologiske anatomio. Det var en avhandling pA 104 sider, trykt i Svenska Vetenskapsakademiens Handlingar. Den hadde 8 anatomiske plansjer, til dels i farger. Wille var fsdt i 1858 og fofgelig bare 27 dr gammel. Han hadde likevel allerede skrevet flere botaniske artikler og mindre avhandlinger. Han ble, som man kan tenke, en meget produktiv botanisk forfatter. Det var et botanisk emne det ble disputert pd, og det er ikke merkverdig at Wille ble professor ved fsrste anledning, nemlig da professor Sch0beler dsde i 1893. Dessuten var dette den forste norske doktorgrad i et biologisk emne. De fsrste zoologiske disputaser fulgte i 1887 (J.G. Otto) og i 1888 (Fridtjof Nansen). Ved disputasen var professor F. Chr. SchUbeler fsrste- og professor Axel Blytt annen- Blyttia 44; 1986 opponent. Etter avisreferatene A domme (f ig. 1), gikk disputasen usedvanlig fredelig for seg, i motsetning til tidligere medisinske disputaser. Den varte bare i en time og et kvarter. Referenten har imidlertid merket seg Blytts kritikk av sprdket i avhandlingen. I Morgenbladet st6r det:
Page 2 and 3: Redaktsr: Professor Finn-Egil Eckbl
Page 4 and 5: i Brekkef5oroen)S B, n -s,(U \ $)Br
Page 6 and 7: Dessutom behandlas Litlevola och Br
Page 8 and 9: 9. Nordvdst om si6n Bolagen, 775 m
Page 10 and 11: hundraAriga tallbuskaro, vaxte stra
Page 12 and 13: Hvit skogfrue (Cephalanthera longif
Page 14 and 15: nerheten: Polygonatum verticillatum
Page 16 and 17: Summary Several new Norwegian local
Page 18 and 19: - Vassdragsregulering (endret rytme
Page 20 and 21: Figur 1. A. Frodig, men normalt sam
Page 22 and 23: munity of marine benthic algae, as
Page 24 and 25: Vir vakreste svineblom-?rt, finnmar
Page 26 and 27: Systematikk Systematikken innen fin
Page 28 and 29: & Walters '1976). Fra Sverige angir
Page 30 and 31: Dahl, O., 1934. Floraen i Finnmark
Page 32 and 33: Lycopodium og Diphasium. Merkeleg n
Page 34 and 35: lkke til oppbyggelse A. Chr. Bang.
Page 36 and 37: tikernes oppfatning av begrepet til
Page 40 and 41: 5e ltorgrrbcn. Son!.fitof 0.Sitle f
Page 42 and 43: kjente som nesten ligger som perler
Page 44 and 45: den. Det ble gjort av Kristen Klave
Page 46 and 47: ogsa i notater og liknende. Vi kan
Page 48 and 49: Flora danica i Norge Flora danica e
Page 50 and 51: tet befant seg i Damms antikvariat
Page 52: BIND 44 . HEFTE 1 . 1986 . UNIVERSI

Untitled - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?