Untitled - Universitetet i Oslo

More documents

Recommendations

Info

kjente som nesten ligger som perler pA snor og lar tanken gli hen mot trekkfuglruter. Skyldes de mange ferske f unnene bare at Norges f lora likevel ikke er sd godt kjent som vi trodde, eller har vi A gjore med en art som er i ekspansjon? Kanskje gjelder det bare d ta seg tid til d se litt noyere pA de smalbladete tjonnaksartene, for med sin karakteristiske forgrening og sideskudd som smd knipper er den i grunnen ikke vanskelig dr skjelne fra andre smd tjonnaksarter. Ettersom arten trolig ikke er strengt bundet til eutrofe vann, bor den ha mange potensielle voksesteder bAde innen- og utenfor det nA kjente utbredelsesomrAdet. Litteratur Folkestad, A.o. 1973. Kvannesvatnet i Harstad og alternative verneobiekter i ssndre del av Tromslnordre del av Nordland. Rapport for Miljoverndepartementet. 58 s. Upubl. (Sitert etter Granmo, Elven & Edvardsen 1985.) Fremstad, E. 1985. Flerbruksplan for vass' drag i Gudbrandsdalen. Botaniske undersskelser. 1. Inventering av flommarkene langs LAgen. - Okotorsk Rapp.1985:3. Granmo, A., Elven, R. & Edvardsen, H. 1985. Flora, plantegeografi og botaniske verneverdier i Kvitforsvassdraget, Evenes (Nord' fand) og SkAnland (Troms). - Polarf lokken 9:7-76. Halvorsen, R. 1980. Truete og sirbare plante' arter i Ssr-Norge. Del ll. Spesiellde/. Oslo, Botanisk hage og museum. 140 s. Upubl. Hsiland, K. 1986. Utsatte plantearter i Nord- Norge. - Okoforsk RaPP.1986:2. Johansen, V. & Elven, R. 1985. Helgeland - et eldorado for vassplanter. - Blyttia 43: 22-32. Eli Fremstad Okoforsk clo U n iversitetet i Trondheim Botanisk avd. 7000 Trondheim SmAmure og flekkmure - materiale til et cytogenetisk studium I forbindelse med undersskelser av vegetasjon og flora pA Roverkollen ved Grorud, for Oslo kommune, er vi kommet over endel nye lokaliteter for smAmure (Potentilla tabernaemontani Asch.) og flekkmure (Potentilla 40 crantzii(Cr.) G. Beck.). Forstnevnte er lite omtalt i norsk botanisk litteratur, og i Lids flora (Lid 1985) er den kun angitt fra Oslo, Jeren og Trondelag. Det foreligger imidlertid innsamlinger av sm6mure fra flere kommuner i Oslofeltet. Arten er varmekjer og finnes pA tsrre bakker i lavlandet. Utbredelsen et sar ostlig, og lokalitetene pA Roverkollen hvor arten forekommer sparsomt opp til omkring 350 m o.h., ligger nar nordgrensa pd @stlandet, og er antakelig de hoyest beliggende i Norge. Flekkmure er derimot velkjent som en boreal-alpin art med utbredelsestyngdepunkt i fjellet. Den er kalk-krevende og inng6r som en av de viktigste artene i reinroseheia, foruten A prege rasmarker, grusflater o.l. hvor snsdekket ikke er for langvarig. PA Roverkollen er den et vanlig innslag i kalkfuruskog. PA Rsverkollen motes et ssrsstlig, varmekrevende og et alpint floraelement, og her vokser de to mureartene f lere steder side om side. De er knyttet til skrinn kalkfuruskog som er utviklet pA sur nordmarkittgrunn. Om vAren og utover hssten pAvirkes jordsmonnet her av sigevann rikt bAde pA oksygen og mineralnering fra noe omdannete, kambrosiluriske sedimentbergarler hayere oppe. I lopet av sommeren tsrker det fullstendig ut i perioder. Lokalitetene er nermere beskrevet av Bendiksen og Salvesen (1984). MUntzing (1958), som har studert slekta Potentilla inngAende, oppgir at smAmure og flekkmure er greie 6 skille fra hverandre i Skandinavia. Lid (1985) angir en rekke skillekarakterer, men flere av disse viser glidende overganger, og er ofte vanskelige A tolke pd herbariekollekter. I Oslo-herbariet ligger eksempelvis en storre mengde innsamlinger som utvilsomt trenger en kritisk revisjon. I felt viser serlig to forhold seg egnet til A skille de to artene: Den orangegule flekken ved basis av kronbladene hos flekkmure mangler i de noe mindre, blekgule blomstene hos smAmure, og dessuten er voksemAten helt forskjellig. SmAmure er lav og mattedannende med krypende stengler som slAr rstter fra nodiene. Flekkmure har oppstigende, ikke rotslAende stengler, og er oftest atskillig mer hoyvokst. De to artene skiller seg ogsA fenologisk ved at smAmura blomstrer allerede i mdnedsskiftet mai-juni(pd Roverkollen), mens f lekkmura starter tsrsl 2-3 uker seinere. 20. juni fant vi likevel blomstrende individer av de to artene side om side, sA overforing av pollen mellom dem skulle vare mulig. Blyttia 44; 1986
De to omtalte artene omfatter hver for seg en komplisert gruppe av ulike morfologiske raser og kromosomtallstyper - et polyploid kompleks. I Skandinavia er det vanligst forekommende kromosomtallet 2n = 42torbegge artene (MUntzing 1958). Engelskjon (1979) nevner ogsa to populasjoner av flekkmure med 2n = 49. Forholdene er ellers lite kjent i vdrt land. I Flora Europaea (Ball et al. 1968) opplyses at smAmure med stor sannsynlighet er oppstAtt ved hybridisering mellom nerstAende, beslektede arter, og at den formerer seg apomiktisk. Frs dannes altsd regulert uten forutgAende befruktning av eggcellen, skjont det finnes unntak. MUntzing har i skandinavisk materiale observert triploid (3n) avkom som mA vere oppstAtt etter befruktning av en embryosekkmorcelle (2n) med en normal spermacelle (n). Han angir ogs6 en hybrid mellom flekkmure og smAmure fra Uppland, Sverige, med intermediere trekk, som mA antas A vere oppstdtt pA tilsvarende mAte. Den formerer seg ved apomiktisk frsdannelse liksom foreldreartene. Flekkmure formerer seg ogsA helt overveiende apomiktisk, men MUntzing som undersokte arten i Sverige og til dels i Norge, fant avvikere med uvanlige kromosomtall, som han antok var oppstdtt som resultat av seksuell forplantning. lfolge Smith (1963) som har utfort krysningsforsok og undersokt embryologi hos de to artene i Storbritannia, opptrer flekkmure i Mellom-Europa som seksuell (amfimikt) i storre grad enn i Skandinavia. Han fant likevel at meiose i frsemnet uteble i mange populasjoner av f lekkmure og i alle de undersokte populasjonene av smdmure. Embryosekken dannes altsA for det meste uten reduksjonsdeling, og kan utvikle seg til f ro uten bef ruktning, men denne siste prosessen starter ikke uten at det har skjedd en pollinering (pseudogami). Pollenet vil sAledes gjerne v€re normalt utviklet og befruktningsdyktig. Det ligger en interessant og utfordrende oppgave i videre cytotaksonomiske studier av disse artene i Norge. Sammenholdt med tid ligere u ndersskelser vil slike stud ier kunne gi bedre forstAelse av evolusjon og plantegeograf isk tilknytning for de to kompleksene, i tillegg til en mer sikker systematisk behandling. Lokalitetene pA RomsAs-Rsverkollen hvor begge artene finnes sammen, skulle egne seg utmerket som utgangspunkt for slike studier. Blyttia 44; 1986 Lilteratur Ball, P.W., Pawlowski, B. and Walters, S.M. 1968. Potentilla L., p. 36-47 in: Tutin, T.G. et al. (eds.). Flora Europaea vol.2. University Press, Cambridge. Bendiksen, E. & Salvesen, P.H. 1984. Flora og vegetasion pd Romsds og Raverkollen. Oslo HelserAd, kontoret for natur- og miljovernsaker, Oslo (in prep.). Engelskjon, T. 1979. Ghromosome numbers in vascular plants from Norway, including Svalbard. - Opera Bot. 52:1-38. Lid, J. 1985. Norsk, svensk, f insk tlora. Ny utgAve ved O. Gjerevoll. Det norske Samlaget, Oslo. M0ntzing, A. 1958. Heteroploidy and polymorphism in some apomictic species of Potentilla. - Hereditas 44: 280-329. Smith, G.L. 1963. Studies in Potentilla L.l-lll. - New Phytol. 62: 264-300. Per Harald Sa/yesen Botanisk institutt Boks 14 1432 As - NLH Egil Bendiksen Botanisk hage og museum Trondheimsveien 23 B 0562 Oslo 5 Ny ostgrense for dvergsmyle (Aira praecox) i Norge 23. juni 1985 fant jeg en ganske stor bestand av dvergsmyle (Aira praecox) ikke langt fra Skjerhalden, pA Kirkeay i Hvaler. Planten vokste temmelig rikelig pA en flat, lafi,hatdtrampet og sandholdig slette pA vel 100 mr. Dette omrAdet blir svert mye nyttet av sommergjester, og det er ingen tvil om at det blir trAkket mye pA lokaliteten gjennom hele sommersesongen. Likevel later det til at planten klarer seg godt. Det har vel delvis sin forklaring i at dens beste tid er mai, fsr turistsesongen tar til for alvor. Dvergsmylen pA Kikeoy har sol siste halvpart av dagen. Fsrste del er den i skygge av berg og furutrar. Voksestedet ligger ca. 200 meter fra sjoen. Plantelivet rundt arten var temmelig glissent, men bl.a. smAsyre, vdrbendel og rodsvingel var det en god del av. Dette er ny ostgrense for dvergsmyle i Norge, men ikke fsrste funn ost for Oslofjor- 41
Page 2 and 3: Redaktsr: Professor Finn-Egil Eckbl
Page 4 and 5: i Brekkef5oroen)S B, n -s,(U \ $)Br
Page 6 and 7: Dessutom behandlas Litlevola och Br
Page 8 and 9: 9. Nordvdst om si6n Bolagen, 775 m
Page 10 and 11: hundraAriga tallbuskaro, vaxte stra
Page 12 and 13: Hvit skogfrue (Cephalanthera longif
Page 14 and 15: nerheten: Polygonatum verticillatum
Page 16 and 17: Summary Several new Norwegian local
Page 18 and 19: - Vassdragsregulering (endret rytme
Page 20 and 21: Figur 1. A. Frodig, men normalt sam
Page 22 and 23: munity of marine benthic algae, as
Page 24 and 25: Vir vakreste svineblom-?rt, finnmar
Page 26 and 27: Systematikk Systematikken innen fin
Page 28 and 29: & Walters '1976). Fra Sverige angir
Page 30 and 31: Dahl, O., 1934. Floraen i Finnmark
Page 32 and 33: Lycopodium og Diphasium. Merkeleg n
Page 34 and 35: lkke til oppbyggelse A. Chr. Bang.
Page 36 and 37: tikernes oppfatning av begrepet til
Page 38 and 39: Back6us' arbeid framstAr ikke som n
Page 40 and 41: 5e ltorgrrbcn. Son!.fitof 0.Sitle f
Page 44 and 45: den. Det ble gjort av Kristen Klave
Page 46 and 47: ogsa i notater og liknende. Vi kan
Page 48 and 49: Flora danica i Norge Flora danica e
Page 50 and 51: tet befant seg i Damms antikvariat
Page 52: BIND 44 . HEFTE 1 . 1986 . UNIVERSI

Untitled - Universitetet i Oslo

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?