Untitled - Universitetet i Oslo

5e ltorgrrbcn. Son!.fitof 0.Sitle
foriuorrbe igoor fln lor fen fitofofiflc Oottor'
grob flrtunc 2li$onbting, Eibrog til ![1gcne6
ft;fiologiflc tlnotomi. tlfbonbtingcn cr 104
6ibrr ncb 8 foructrlftc lplan$er. Ecn er
trglt i 9todfotn fonr 2l.bc Einb 9lo. 12 of
kongl. svenska vetengkabeakademiens
hendlingar. Ocn forftc orbincrc 8p,
poncnl, Srofcofor Dr. 6dliibclcr, goD
m lort Doerfigt outr Eigonbtingcnc $nb,
0ot0. Oon oppencrcb: bcrnaft imob cno
tcltc ninbrc ucfrntligc lpunlter i tlf$onblin,
gen, fo: fon lctcgnebe fom et lclbigt o9
ucrbifulbt uibenftcbrligt Erbcibe. Gfrcr ot
bctncft D?t noturlibcnflcbeligc ilolultcts de.
ca!trs, prrfofor @utbbcrg, [ou!c opfor,
brrt muligc Dpponmtc frl trubitorict rm
ot urctbr fl;, ubrn ot nogen bcngttcfc Snlcb,
ningcn [ertit, fit cnlcn Dpponrnt, Srofrffor
ElDtt, Drfd. .bcUcr iftc bcnnc Dpponent
!oubc ucfcntlige Ecmarlninger ot glere. gcr
ubtoltc titflut, ot 9proict forclom liqrn lrl
ffonbjnouifl. €crli6 goube gon fcircr fig
0cf Orbct "fl0[c". Ooitoronbcn benncrtrfi
bulil, lt Drbrt uqr gobt norfl, fliont [on
moottc inbrominr, ot bet brugtee pco Sonbct
98 btt itlc cgcntlig ti[gorte bct goierc Eolc,
lfrog. D6[oo onten Dpponent ubtqltc iin
tnrrfjenbctfc oi $orfotterrnC ?Irbsibe. 2lltcn
uorcbe tun nodrt oier en Eimc.
$r. l$ilte cr oniot ueb Vctenshens.
akarlemien i €todlolm eg gorer tit i?t
Sutb of gn6rc Ilorurforfiere, bcr ucb fine
Erbeibr i be moberne. ffictningcr of gorfl,
ningcn gior fltt l3qnb tGre.
Figur 1. Aftenpostens referat f ra disputasen, trykt
24. november 1885.
auditorio, men det betod neppe at det ikke
fantes kritiske rsster blant tilhsrerne. Tvert
om. UtpA vdrparten 1886 ble Willes avhandling
meget kritisk omtalt av hans samtidige,
bergenseren Jorgen Brunchorst, pd et mote i
Naturhistorisk Forening i Kristiania. Wille
var ikke til stede, men da et referat ble tatt
inn i Naturen, var det ikke lenge fsr Wille
svarte. Brunchorst svarte tilbake, osv.
Brunchorst tok de'ssuten kritikken inn i Botanisches
Centralblatt, hvor den ogsd fortsatte
en tid.
38
Saken er at i avhandlingen hadde Wille anvendt
tyskeren Simon Schwendeners metode
for sammenlikning av styrkevevs strekkfasthet
og boyningsmotstand. Schwendener hadde
brukt denne metode pA hayere planter,
mens Wille hadde overfsrt den til alger. Det
var nettopp dette Brunchorst kritiserte. Noen
avklaring ble det ikke, og siden har dette
forskningstemaet ikke vert tatt opp, i et
hvert fall ikke her hjemme.
Willes doktorgrad f ikk virkning for vArt fag
langt inn i fremtiden. | 1893 ble Wille professor
i botanikk og bestyrer av den botaniske
hage p6 Tayen. Han etterfulgte Schubeler
som hadde sittet til sin dod, 78 Ar gammel.
(Det var ingen pensjonsordning den gang.)
Ingen av Willes forgjengere hadde disputert,
hverken Christen Smith, M.N. Blytt, F.C.
SchUbeler eller Axel Blytt. SchObeler hadde
riktignok en eresdoktorgrad fra Breslau i
1861, - men det er ikke riktig det samme.
For fremtiden fikk Willes ansettelse en
enorm betydning. Han moderniserte undervisningen.
Han f ikk opprettet Botanisk Laboratorium
fra 1895, etter hvert med H.H. Gran
som professor og bestyrer og Thekla Resvoll
som amanuensis. Et lererpar som Apenbart
dro usedvanlig godt sammen og skapte et
miljo som ennA huskes av de eldste blant
oss.
Wille var en av initiativtakerne til opprettelse
av den biologiske stasjon i Drobak, og
han sto for byggingen av Botanisk Museum
pAToyen, tulllarl i 1913.
Doktordisputaser var ingen dagligdags affare
ved vArt universitet i 1880-arene, serlig
ikke innen de matematisk-naturvitenskapelige
fagomrdder. Den forste av disse, i fysikk,
ble tatt i 1847. Willes var faktisk bare den
7de. Men for vArt fag kan den tas som et signal,
et forvarsel om en ny tid hvor mikroskop
og eksperimentelle metoder ville komme til A
soille en storre rolle.
Finn-Egil Eckblad
Biologisk lnstitutt
Botanisk avd.
Boks 1045 Blindern
0316 Oslo 3
Blyttia 44; 1986