Roser reddet fra gammel herskapshage i ... - Skog og landskap

NRF Roseregistrering
ROSEJAKTEN
På sporet etter gamle og
glemte hageroser
Følg med i Rosebladets
faste spalte:
Det er innmeldt og registrert
mer enn 600 flest kjente,
men også noen sjeldne og
ukjente, gamle hageroser.
I dette materialet finnes
verdifulle og ukjente roser,
eldre enn 1950, som har
overlevd frem til nå. Alle
roser som blir presentert i
denne spalten, blir samlet
inn for prøvedyrking i
klonarkivet i planteskolen på
IPM/UMB. Formålet med
spalten er å vise eksempler
på spennende roser som
er innmeldt og registrert
gjennom aksjonen. Vi håper
å få hjelp fra leserne til å
identifisere rosene:
• Kjenner du denne rosen?
• Vet du hva den heter?
• Kjenner du rosens historie?
• Vet du om den vokser
andre steder enn nevnt her?
Dersom du vet noe om rosen,
ber vi deg melde dette til
Rosebladets redaksjon.
Vi håper på mange nyttige
innspill fra leserne!
28 r o s e b l a d e t 1/2010
Roser reddet fra gammel
herskapshage i Drammen
TEKST OG FOTO: UNNI DAHL GRUE
Rosene er flyttet og gjemt,
men ikke glemt
Sommeren 2008 kom min søster Toril
Dahl Kleverud til meg med to blomstrende
rosekvister hentet fra familiens
sommerhytte i Nevlunghavn. Den ene
kvisten hadde lys rosa og den andre
mørk rosa blomster. Rosene var i rimelig
god form etter turen og ble vurdert, registrert
og fotografert i en fart for seinere
tolkning.
Hytta hvor rosene vokser nå, eies av
Per Kleverud. Hans far, Sverre Kleverud,
arbeidet på «Trikken» i Drammen. Han
likte hagearbeid og var også selvlært
gartner. Fra ca. 1950 og fram til 1965
påtok han seg ekstrajobb med vedlikehold
av herskapshagen til skipsreder
Sigurd Bruusgaard på Lindbakken på
Bragernes i Drammen.
Herskapshagen på
Lindbakken i Bragernes
En lang lindeallé, som startet nede ved
Tinghuset og fortsatte forbi Lindbakken
videre opp til Løkkeberget, har trolig
inspirert til navnet. Villaen på Lindbakken
var et stort og mørkbeiset tømmerhus
i dragestil antatt bygd på slutten av
1800­tallet. Hagen dekket flere daa og
var trolig preget av engelsk nyformalisme.
Den var anlagt i østvestlig retning i
kupert terreng. Øverst lå det to terrasser
støttet av tørrmurer med rabatter tilplantet
med forskjellige prydplanter. Nederst
lå det en stor frukthage.
Langs huslivet ved villaen på den øverste
terrassen vokste det gamle hageroser.
Per Kleverud kan huske at faren fikk
rotskudd av disse rosene av fru Riborg
Bruusgaard ca. 1964–65. Årsaken var kanskje
at Sverrre Kleverud nylig hadde kjøpt
en hyttetomt i Nevlunghavn, eller at det
var kjent at Lindbakken skulle selges, villaen
rives og eiendommen bebygges med
nye boliger. I dag er alle spor etter anlegget
på Lindbakken borte. Rosene ble plantet
i sydveggen av hytta i Nevlunghavn hvor
de har vokst siden. De trives godt med lite
stell og har spredt seg langs hele fasaden.

Side 28: Kan den lyse sorten
være ’Widmarkrosen’ som er
mye dyrket i Buskerud?
Over: Den mørkrosa sorten
har likhetstrekk med ’Erik’,
syn. ’Tjømerosen’.
Under:
Toril Dahl Kleverud med rotskudd
klare for merking, pakking
og transport.
Toril Dahl Kleverud med rotskudd
klare for merking, pakking
og transport.
Skipsrederfamilie med sans for
hagearkitektur
Sigurd Bruusgaards fetter Erik Bruusgaard
anla en stor herkapshage i nyformalistisk
stil på Ekeli i Lier. Anlegget er omtalt i
boka Norske hager i tusen år av professor
Magne Bruun som utkom på Andresen
& Butenschøns forlag i 2007. Følgende
beskrivelse av herskapshagen på Ekeli er
sakset fra boka:
– På Ekeli ved Drammen ble det i 1915
anlagt en hage for skipsreder Erik Bruusgård
etter plan av Marius Røhne. Hagen
er symmetrisk oppbygd i fire terassenivåer.
Et åpent hovedparti var formet som en
friluftssal med høye lindehekker omkring.
På begge sider danner hekkene mindre
kabinetter med benker og skulpturutsmykning.
Terrassen lå med utsikt over hagen
mot Drammensfjorden og var formet som
et ornamentalt parterre med rosebed,
fuksia og formklipt buksbom. (Bruun 1984)
Villaen ble revet i senere år, men hagen er
restaurert av Lier kommune.
Hageanlegget på Ekeli er dokumentert
ved en plantegning og et foto av øvre plan
med roseparterret. Havearkitekt Marius
Røhne utførte mange store oppgaver,
bl.a restaurering av barokkanlegget og
parken på Rød herregård ved Halden ca.
1916–18.
Usikkerhet om både rosesort og
rosegruppe
Høyde, vekstform, greiner og torning
tyder på at de to rosesortene tilhører
samme rosegruppe – men hvilken?
Rosene har opprett, litt forgrenet og
spinkel vekst. Greinene er friskt lysgrønne
og har få, korte og spredte torner. Rosene
opptrer mer som buskas enn busker og
har jevn høyde til ca. 70 cm. Det er ikke
mulig å skille de to sortene fra hverandre
utenom blomstringstiden. De to sortene
måtte merkes med tape under blomstring
i 2008 som forberedelse til opptaking av
rotskudd våren 2009.
Den lysblomstrende sorten likner ’Widmarkrosen’,
som er mye dyrket i Buskerud
– antagelig en lokal albarose oppkalt etter
Tormod Widmark på Hurum. Blomsten er
middels stor, fylt (F 3–4), litt flat og med
(tendens til) ringformet krans i senter.
Fargen er blekrosa med grågyldent skjær.
Bladverket er mørkt og randen takket.
Den mørkblomstrende sorten er også
fylt (F3–4), halvåpen, svakt skålformet,
med mørk rosa til karminrosa blomster.
Bladverket er mindre, takket, litt glatt.
Blomsterstilkene har små, spredte børstetorner.
Blomsten har likhetstrekk med
’Tjømerosen’.
Rotskuddene etablerte seg godt og
rosene ble plantet på prøvedyrkingsfeltet
på UMB høsten 2009. Vi vil følge begge
rosene nøye etter hvert som de kommer
i blomstring, kanskje allerede i 2010.
r o s e b l a d e t 1/2010 29

NRF Roseregistrering
Status for roseaksjonen i 2009
TEKST OG FOTO: UNNI DAHL GRUE
Registrering av gamle
hageroser og henting/
innsamling av genmateriale
pågår for
fullt, men nærmer seg
avslutning.
På Gulskogen gård tok Eva
Vike imot gamle hageroser
for bestemmelse bl. a. fra
Aud Harriet Kolberg.
30 r o s e b l a d e t 1/2010
Roseaksjonen er en tidkrevende,
men målrettet aksjon
Fra arbeidet med planlegging og organisering
av aksjonen startet og fram til
nå, har det gått 7–8 år. Arbeidet med
registrering av gamle hageroser startet
allerede i 2004–05. Vår totale bank av
innmeldte roser teller nå minst 700 roser
spredt over hele Østlandet, med størst
tyngde i strøkene omkring Oslofjorden.
Innsamling av genmateriale startet i
2007 og vil minst fortsette til 2011. Fram
til 2010 er det innsamlet og levert mer enn
210 genprøver for prøvedyrking til IPM/
UMB. 2010 blir antagelig det siste året
aksjonen gjennomfører Kom­og­Vis­tiltak,
og 2011 blir siste år for organisert innsamling
av genmateriale.
Kom-og-Vis-tiltak for innmelding og
registrering fortsetter
Etter flere års Kom­og­Vis­tiltak blir registreringsarbeidet
nå gjennomført etter en en
modell som vi synes fungerer godt. Innmelding
av nye roser skjer for størstedelen
som samarbeid mellom NRF Roseregistre­
ring, fylkes­ og lokalavdelinger av Norsk
Roseforening, muséer og bygdetun og
lokale hagelag. Annonsering i aviser og utlegging
av info på nettet og i media utgjør
forarbeid. Vi forsøker så langt det er mulig
å besøke nye steder og tette huller i registreringskartet.
I 2009 ble det gjennomført
åtte Kom­og­Vis­tiltak som følger:
• 20. og 21. juni i Freiaparken
• 27. juni på Borgarsyssel museum i
Sarpsborg
• 28. juni på Gulskogen gård i Drammen
• 1. juli på Lier bygdetun i Lier
• 4. juli på Tomb i Rygge
• 5. juli på Gjøvik gård og museum på
Gjøvik
• 12. juli på Domkirkeodden på Hamar
• 18. juli på Rosenes dag i Ringebu i
Gudbrandsdalen
Til sammen ble det innmeldt og registrert
ca. 150 gamle hageroser.
Størstedelen av registreringsarbeidet
er utført av Unni Dahl Grue, Gro Medlien,
Karen Røhr Steine, Kari Bentzen,
Roar Syversen og Eva Vike.
Hvilke roser kommer
roseeierne med til oss?
Innsamlingsarbeidet spenner vidt. Vi
mottar flest gamle, kjente og kjære roser
som ’Husmorrose’, ’Minette’, ’Agatha’,
’Maxima’, ’ Chloris’, ’Great Western’ og’
Hurdalsrose’. Det blir også levert inn
antatt truede, sjeldne og ukjente roser
blant alba­, damascener­, centifolia­ og
gallicagruppen, som vi noen ganger kan
bestemme – andre ganger ikke.
Materialet er ofte sparsomt. Varmt sommervær
og transport har ofte redusert prøven.
Uansett er utfylt registreringsskjema,
fotografering og pressing av blomstrende
kvist en viktig dokumentasjon. En sikker
og endelig bestemmelse må vente til etter
prøvedyrking. Da får vi mulighet til å
vurdere rosen over flere vekstperioder.

Hos Kirsten Kullerud på
Hjortsberg gård i Halden fikk
Kjell Kristiansen grave opp
rotskudd fra flere gamle og
ukjente roser.
De fleste roseeierne som kommer til oss
med sine arve­ eller familieroser, vet
eller husker svært mye om sine roser.
Disse opplysningene utgjør interessant og
verdifull plante­ og kulturhistorie for en
eventuell seinere bearbeiding.
Organisering av henting av genmateriale
for prøvedyrking
Lister over innmeldte og registrerte roser
legges til grunn for valg for innsamling
av genprøver. Alle roseeiere får først tilsendt
forespørsel om tillatelse til å hente
rotskudd med informasjon om dato og
tid som bekreftes på nytt pr telefon og
e­post.
De fleste roseeiere ønsker å være tilstede
og det stiller krav til god logistikk!
NRF Roseregistrering har valgt å satse
på en årlig dugnad for henting av rotskudd
av gamle hageroser tidlig vår, fra
ca 15. april til 15. mai. Hver genprøve
bør bestå av minst 2 stk. unge, friske og
kraftige rotskudd med ca. 30 cm lang
rot med rothår og 20–30 cm stengel.
Skuddene buntes og merkes straks med
tape og pakkes deretter i fuktig avispapir
eller mose og plast som surres lett med
hyssing. En henteliste med nummerkode,
lokalnavn eller antatt sortsnavn
og rosegruppe, samt navn på roseeier
følger med levering av genmaterialer til
IPM/UMB neste dag. Et fåtall roser som
ikke setter rotskudd vil bli formert ved
bladstiklinger eller okulering/poding.
Vi takker Eva Vike og Ellen Zakariassen
for god organisering og fine resultater av
arbeidet med roting av nye roseplanter i
hus og dyrking av rosene på friland.
Dugnad for innsamling av genmateriale
våren 2009
Dugnadsinnsatsen omfattet 9 hel­ og
halvdagsturer til flere regioner i Østlandsområdet.
Vi hadde full klaff med
værgudene som viste seg fra sin beste
side med sol og oppholdsvær hver
eneste reisedag. Våren i 2009 ble det
hentet ca. 92 genprøver som følger:
• 21. april ble det flyttet 9 gamle hage
roser fra Rosariet NLH/UMB.
• 23. april gikk turen til Halden og
omegn som resulterte i 9 genprøver.
• 24. april ble det hentet 2 ukjente roser
i Brunlanes ved Larvik.
• 1. mai samlet vi inn 9 prøver på
Nesodden, Spydeberg og Ås.
• 4. mai ble det hentet 14 prøver i
Tønsberg og omegn.
• 6. mai hentet vi 11 genprøver
i Drammensområdet.
• 11. mai ble det samlet 12 genprøver
i Modum, Noresund, Sokna.
• 13. mai avsluttet vi innsamlingen
med Skedsmo, Hvam, Oslo og
Oppegård og 17 genprøver.
I tillegg mottok IPM/UMB noen få prøver
fra andre landsdeler pr. post. Kjøring
og opptaking av genprøver ble i 2009 for
størstedelen utført av Kjell Kristiansen,
Per Harald Grue og Unni Dahl Grue.
Randi Hoel ydet god hjelp i Tønsbergområdet,
Berit Enstrøm i Drammen. Vi
takker positive og generøse roseeiere
som har gitt oss lov å hente rotskudd av
deres gamle hageroser.
r o s e b l a d e t 1/2010 31

Prøvedyrkingsprosjektet i 2009
AV EVA VIKE. INSTITUTT FOR PLANTE- OG MILJØVITENSKAP/UMB
Prøvedyrkingsfeltet
i planteskolen på Ås
med gamle hageroser
samlet på Østlandet
teller nå ca. 205 roser.
93 nye roser ble
plantet ut i 2009.
32 r o s e b l a d e t 1/2010
Institutt for plante­ og miljøvitenskap
(IPM) har i samarbeid med Norsk
Roseforening etablert en klonsamling
i planteskolen ved UMB på Ås med
gamle hageroser samlet på Østlandet
(Rose bladet 4/2008). Samarbeidet startet
i 2007 og er støttet økonomisk av Norsk
genressurssenter. NRF Roseregistrering
organiserer registreringen og innsamlingen
av rosene. Genmaterialet tas hånd
om og dyrkes i planteskolen fram til ca.
2012. Dyrkingen i prøvedyrkingsfeltet
skal gi grunnlag for bestemmelse av
rosesort der det er mulig, og for utvelgelse
for bevaring av spesielt verdifulle
roser i varige klonsamlinger.
Det ble samlet inn 92 nye roser i
2009, i de fleste tilfeller minst 2 rotskudd
av hver. NRF Roseregistrering
ved Unni Dahl Grue har organisert inn­
samlingen. Vi takker alle som har bidratt
i innsamlingsarbeidet eller har gitt fra
seg rotskudd til samlingen.
Mottak av genmateriale og
dyrking for roting
Når vi mottar rotskuddene i planteskolen
på våren merkes plantene, og
r øttene skjæres om nødvendig noe tilbake.
Deretter pottes de i Degernes pottejord,
et torvprodukt med 10% sand
og 5% leire. De ble i år først dyrket i
plasthus i 7–8 uker, de første 2–3 ukene
under et dekke av klar plast. Deretter
ble de flyttet til karplanteplassen der
rosene ble dyrket fram til de ble plantet
ut på prøvedyrkingsfeltet i første del av
september.
Tilslaget har vært veldig bra i år, ca.
98%, også hos roser i Foetida­Gruppen

Til venstre: Rosene plantet
i samlingen i 2007 i full blomst
sommeren 2009.
FOTO: EVA VIKE
Ingeniør/gartner Ellen
Zakariassen tar hånd om
rotskuddene og dyrker dem
først i plasthus før de settes
ut på karplanteplassen.
FOTO: EVA VIKE
Rosa gallica ’Officinalis’ i full
blomst.
FOTO: JEANETTE BRUN
og Spinosissima­Gruppen der vi har hatt
problemer med rotingen tidligere år. For
roser innen disse gruppene prøvde vi i
år å beholde så mye som mulig av røttene
og dyrket de om nødvendig i store
kar eller brett. Det førte til et mye bedre
resultat.
Utplanting i prøvedyrkingsfeltet
Gamle forsøksfelt ble i sommer ryddet
for å gi plass til nye rader i sydenden av
feltet, som har en sydvestvendt og solrik
plassering. Utplantingen ble noe sein
i år pga. mye nedbør på ettersommeren.
Etter utplanting merkes alle rosene
med et eget nummer som monteres på
et knegjerde som er satt opp i forkant av
radene.
Totalt ble det plantet ut 93 nye roser
i klonsamlingen i 2009, i de fleste tilfeller
to eksemplarer av hver. To av disse
var stiklingsformert materiale fra 2007.
Klonsamlingen består nå av ca. 205
roser. Helt eksakt antall er vanskelig å
fastslå.
Ca. 1/3 av rosene som ble samlet inn
r o s e b l a d e t 1/2010 33

Høstlig bilde av klonsamlingen
2009.
FOTO:EVA VIKE
34 r o s e b l a d e t 1/2010
i 2009, er ukjente eller med lokale navn.
For de øvrige rosene er det foreslått
navn, mer eller mindre sikkert, av den
som har samlet inn eller har levert rosen.
Enkelte av disse ansees som sjeldne og
er interessante funn. I første fase av prosjektet
har det ikke vært mulig å komme
i gang med en sikrere identifisering.
Vi vil starte arbeidet med identifisering
sommeren 2010.
Skjøtsel av rosene
Rosene blir bare beskåret den første
våren etter planting. Deretter får de utvikle
seg naturlig.
Det gjødsles med klorfri fullgjødsel
(11–5–18), ca. 5–6 g pr. plante på våren
og overgjødsles ved behov med kalksalpeter
eller fullgjødsel seinere i sesongen.
Det blir sprøytet mot ugras (Finale) mellom
plantene.
Rosene sprøytes også mot sikade og
bladlus for å sikre at veksten kommer
godt i gang den første vekstsesongen.
Deretter sprøytes det ikke. Vi ønsker å
se hvor mottakelige de er for sykdom.
Den varme og tørre forsommeren i 2009
krevde også tett oppfølging med vanning
av feltet for å sikre trivsel og jevn vekst.
Tilstandsvurdering av rosene
Roser som har overlevd i østlandshagene
i mange tiår er robuste. Heller ikke etter
vinteren 2008/2009 var det utgang av
roser i samlingen.
Vi gjennomfører en enkel tilstandsvurdering
av rosene på ettersommeren.
Følgende blir registrert for hvert eksemplar:
Helhet: En vurdering av plantenes
sunnhetstilstand og vitalitet.
Skala fra 0 til 9, der
0 = død plante
5 = akseptabel plante
9 = sunn og vital plante i svært god
utvikling.
Sykdom: Skala fra 0 til 9, der
0 = helt frisk plante uten symptomer på
patogener eller skadedyr
9 = svært sterke angrep av patogener
eller skadedyr på hele planten.
De fleste rosene har utviklet seg godt
i prøvefeltet. Gjennomsnittlig helhet hos
rosene plantet 2007 var 7.1, dvs. meget
god, og noe bedre enn i 2008. Ingen
hadde dårligere resultat enn 5, som
regnes som akseptabelt. Hele 77% av
rosene hadde meget god helhetskarakter,
dvs. helhet ≥ 7. Gjennomsnittlig helhet

Pimpinellerose fra giver
på Jeløya.
FOTO: JEANETTE BRUN
hos roser plantet i 2008 var noe lavere,
6.5. Variasjonen var større, karakterene
varierte fra 2 til 8. Noen roser var relativt
svake da de ble plantet på feltet i
2008 og var heller ikke kommet skikkelig
i gang i år. Flesteparten, ca. 90%,
hadde imidlertid en helhet bedre enn
akseptabel.
85% av rosene som var plantet i 2007
hadde angrep av sykdom/skadedyr. Det
er en økning fra i fjor og skyldes at de
ikke ble sprøytet i år. Rosestråleflekk og
sikadeangrep var de vanligste plantevernproblemene.
Angrepene var relativt
svake. Alt i alt er vi fornøyde med hvordan
de aller fleste rosene utvikler seg i
feltet.
Planer for 2010
Planen er at innsamlingsarbeidet i
hovedsak skal være avsluttet i løpet av
2010. Vi nærmer oss også grensen for
hvor store arealer vi kan beslaglegge i
planteskolen. Det betyr at vi heretter må
være mer selektive i hva som samles inn.
Hovedinnsatsen deretter rettes mot identifisering
av de innsamla rosene.
NRF Roseregistrering vil starte arbeidet
med å beskrive rosene, samt kontrollere
og revurdere eller supplere tidligere
forsøk på bestemmelse av rosesort og
rosegrupper i 2010. Hittil har det vært
en stor utfordring at mange sorter kan
være vanskelige å bestemme når de er
dyrket under ulike forhold som geografisk
beliggenhet, klima og jordsmonn/
jordkjemi. Forhåpentligvis vil det å dyrke
rosene under ellers like forhold, slik
vi gjør i prøvefeltet i planteskolen, bringe
oss noe videre i dette arbeidet.
Vi vil også gjøre mer omfattende
registreringer av flere egenskaper hos
rosene, bl.a. høyde, vekstform, herdighet,
blomstringstid og blomstringsintensitet.
r o s e b l a d e t 1/2010 35