Roser reddet fra gammel herskapshage i ... - Skog og landskap

More documents

Recommendations

Info

Side 28: Kan den lyse sorten være ’Widmarkrosen’ som er mye dyrket i Buskerud? Over: Den mørkrosa sorten har likhetstrekk med ’Erik’, syn. ’Tjømerosen’. Under: Toril Dahl Kleverud med rotskudd klare for merking, pakking og transport. Toril Dahl Kleverud med rotskudd klare for merking, pakking og transport. Skipsrederfamilie med sans for hagearkitektur Sigurd Bruusgaards fetter Erik Bruusgaard anla en stor herkapshage i nyformalistisk stil på Ekeli i Lier. Anlegget er omtalt i boka Norske hager i tusen år av professor Magne Bruun som utkom på Andresen & Butenschøns forlag i 2007. Følgende beskrivelse av herskapshagen på Ekeli er sakset fra boka: – På Ekeli ved Drammen ble det i 1915 anlagt en hage for skipsreder Erik Bruusgård etter plan av Marius Røhne. Hagen er symmetrisk oppbygd i fire terassenivåer. Et åpent hovedparti var formet som en friluftssal med høye lindehekker omkring. På begge sider danner hekkene mindre kabinetter med benker og skulpturutsmykning. Terrassen lå med utsikt over hagen mot Drammensfjorden og var formet som et ornamentalt parterre med rosebed, fuksia og formklipt buksbom. (Bruun 1984) Villaen ble revet i senere år, men hagen er restaurert av Lier kommune. Hageanlegget på Ekeli er dokumentert ved en plantegning og et foto av øvre plan med roseparterret. Havearkitekt Marius Røhne utførte mange store oppgaver, bl.a restaurering av barokkanlegget og parken på Rød herregård ved Halden ca. 1916–18. Usikkerhet om både rosesort og rosegruppe Høyde, vekstform, greiner og torning tyder på at de to rosesortene tilhører samme rosegruppe – men hvilken? Rosene har opprett, litt forgrenet og spinkel vekst. Greinene er friskt lysgrønne og har få, korte og spredte torner. Rosene opptrer mer som buskas enn busker og har jevn høyde til ca. 70 cm. Det er ikke mulig å skille de to sortene fra hverandre utenom blomstringstiden. De to sortene måtte merkes med tape under blomstring i 2008 som forberedelse til opptaking av rotskudd våren 2009. Den lysblomstrende sorten likner ’Widmarkrosen’, som er mye dyrket i Buskerud – antagelig en lokal albarose oppkalt etter Tormod Widmark på Hurum. Blomsten er middels stor, fylt (F 3–4), litt flat og med (tendens til) ringformet krans i senter. Fargen er blekrosa med grågyldent skjær. Bladverket er mørkt og randen takket. Den mørkblomstrende sorten er også fylt (F3–4), halvåpen, svakt skålformet, med mørk rosa til karminrosa blomster. Bladverket er mindre, takket, litt glatt. Blomsterstilkene har små, spredte børstetorner. Blomsten har likhetstrekk med ’Tjømerosen’. Rotskuddene etablerte seg godt og rosene ble plantet på prøvedyrkingsfeltet på UMB høsten 2009. Vi vil følge begge rosene nøye etter hvert som de kommer i blomstring, kanskje allerede i 2010. r o s e b l a d e t 1/2010 29
NRF Roseregistrering Status for roseaksjonen i 2009 TEKST OG FOTO: UNNI DAHL GRUE Registrering av gamle hageroser og henting/ innsamling av genmateriale pågår for fullt, men nærmer seg avslutning. På Gulskogen gård tok Eva Vike imot gamle hageroser for bestemmelse bl. a. fra Aud Harriet Kolberg. 30 r o s e b l a d e t 1/2010 Roseaksjonen er en tidkrevende, men målrettet aksjon Fra arbeidet med planlegging og organisering av aksjonen startet og fram til nå, har det gått 7–8 år. Arbeidet med registrering av gamle hageroser startet allerede i 2004–05. Vår totale bank av innmeldte roser teller nå minst 700 roser spredt over hele Østlandet, med størst tyngde i strøkene omkring Oslofjorden. Innsamling av genmateriale startet i 2007 og vil minst fortsette til 2011. Fram til 2010 er det innsamlet og levert mer enn 210 genprøver for prøvedyrking til IPM/ UMB. 2010 blir antagelig det siste året aksjonen gjennomfører KomogVistiltak, og 2011 blir siste år for organisert innsamling av genmateriale. Kom-og-Vis-tiltak for innmelding og registrering fortsetter Etter flere års KomogVistiltak blir registreringsarbeidet nå gjennomført etter en en modell som vi synes fungerer godt. Innmelding av nye roser skjer for størstedelen som samarbeid mellom NRF Roseregistre ring, fylkes og lokalavdelinger av Norsk Roseforening, muséer og bygdetun og lokale hagelag. Annonsering i aviser og utlegging av info på nettet og i media utgjør forarbeid. Vi forsøker så langt det er mulig å besøke nye steder og tette huller i registreringskartet. I 2009 ble det gjennomført åtte KomogVistiltak som følger: • 20. og 21. juni i Freiaparken • 27. juni på Borgarsyssel museum i Sarpsborg • 28. juni på Gulskogen gård i Drammen • 1. juli på Lier bygdetun i Lier • 4. juli på Tomb i Rygge • 5. juli på Gjøvik gård og museum på Gjøvik • 12. juli på Domkirkeodden på Hamar • 18. juli på Rosenes dag i Ringebu i Gudbrandsdalen Til sammen ble det innmeldt og registrert ca. 150 gamle hageroser. Størstedelen av registreringsarbeidet er utført av Unni Dahl Grue, Gro Medlien, Karen Røhr Steine, Kari Bentzen, Roar Syversen og Eva Vike. Hvilke roser kommer roseeierne med til oss? Innsamlingsarbeidet spenner vidt. Vi mottar flest gamle, kjente og kjære roser som ’Husmorrose’, ’Minette’, ’Agatha’, ’Maxima’, ’ Chloris’, ’Great Western’ og’ Hurdalsrose’. Det blir også levert inn antatt truede, sjeldne og ukjente roser blant alba, damascener, centifolia og gallicagruppen, som vi noen ganger kan bestemme – andre ganger ikke. Materialet er ofte sparsomt. Varmt sommervær og transport har ofte redusert prøven. Uansett er utfylt registreringsskjema, fotografering og pressing av blomstrende kvist en viktig dokumentasjon. En sikker og endelig bestemmelse må vente til etter prøvedyrking. Da får vi mulighet til å vurdere rosen over flere vekstperioder.
Page 1: NRF Roseregistrering ROSEJAKTEN På
Page 5 and 6: Prøvedyrkingsprosjektet i 2009 AV
Page 7 and 8: Høstlig bilde av klonsamlingen 200

Roser reddet fra gammel herskapshage i ... - Skog og landskap

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?