Tema: Ung og opptatt av kropp SAMLER HALDENS ... - Byline
Tema: Ung og opptatt av kropp SAMLER HALDENS ... - Byline
Tema: Ung og opptatt av kropp SAMLER HALDENS ... - Byline
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
10<br />
I 1853<br />
brøt det ut krig i Svarteh<strong>av</strong>et mellom<br />
Russland <strong>og</strong> Tyrkia. Frankrike <strong>og</strong><br />
Storbritannia var redd for at Russland<br />
skulle vokse seg for sterkt. Derfor satte<br />
de i 1854 inn kanonbåter <strong>og</strong> soldater for å<br />
presse igjennom en russisk tilbaketrekning.<br />
Stormaktenes krig<br />
Det var tenkt som en rask militær aksjon. Så<br />
enkelt gikk det ikke. Krigen varte over to år,<br />
<strong>og</strong> den ble blodig. Heldigvis holdt Norge seg<br />
utenfor – skjønt det var bare så vidt: Kong<br />
Oscar ville at <strong>og</strong>så vi skulle gi oss i kamp mot<br />
Russland, <strong>og</strong> en norsk fl åtestyrke ble utrustet<br />
for å seile til Østersjøen.<br />
Avisenes reportasjer<br />
Krimkrigen ble den første store mediekrigen.<br />
På midten <strong>av</strong> 1800-tallet hadde mange<br />
fått råd til å holde <strong>av</strong>iser. Tidligere tok det<br />
uker <strong>og</strong> måneder å bringe nyheter. Nå kunne<br />
man med hjelp <strong>av</strong> den elektriske telegrafen<br />
sende hjem ferske nyheter i løpet <strong>av</strong> minutter.<br />
William Russels reportasje om den lette<br />
Uten krigsreporterne hadde<br />
heller ikke «The Lady with the<br />
Lamp» blitt en legende.<br />
Stangepaleet på Wiels plass ble oppført 1856 <strong>av</strong> Bolette <strong>og</strong> Ole A. Stang. Her bodde<br />
Bolette til hun døde i 1895. Da ble huset solgt til Fredrikshalds Sparebank, som hadde hovedkontor<br />
i bygningen. Huset var så stort at banken kunne leie ut lokaler til postkontor,<br />
til telefon <strong>og</strong> telegraf, samt et par leiligheter. Huset ble revet da banken skulle sette opp<br />
sitt nybygg i 1940. Fontenen forsvant et par år tidligere – både huset <strong>og</strong> fontenen sett på<br />
som håpløst umoderne på 1930-tallet. Prospektkort utlånt <strong>av</strong> Haldenkort.net.<br />
brigades dødsritt ved Balakl<strong>av</strong>a ble trykt i<br />
The Times samme kveld som slaget hadde<br />
funnet sted.<br />
Også i Norge var <strong>av</strong>isene fulle <strong>av</strong> fortellinger<br />
fra kampene på halvøya i Svarteh<strong>av</strong>et.<br />
Mange steder fi kk n<strong>av</strong>n etter slagfelt på Krim<br />
– Balakl<strong>av</strong>a i Fredrikstad <strong>og</strong> Malakoff i Moss<br />
er to <strong>av</strong> dem.<br />
Florence Nightingale<br />
Uten krigsreporterne hadde heller ikke «The<br />
Lady with the Lamp» blitt en legende. Florence<br />
Nightingale ble verdensberømt mens<br />
hun utrettelig arbeidet for sårede soldater<br />
ved feltsykehuset i Scutari. Fram til slutten<br />
<strong>av</strong> 1800tallet var det langt fl ere soldater som<br />
mistet livet på sykehus enn på slagmarken.<br />
Disse var ikke i fokus for generalene, som<br />
konsentrerte seg om sine friske tropper.<br />
Florence Nightingale ble selve symbolet<br />
på kampen mot de enorme lidelsene. Hun<br />
hun oppnådde en posisjon som hun visste å<br />
bruke for å utvikle sykepleie til et eget fag.<br />
Florence Nightingale<br />
– damen med lampen<br />
– ble den store helten<br />
fra Krimkrigen. Hun<br />
organiserte det engelske<br />
sykepleierkorpset <strong>og</strong> blir<br />
sett på som den moderne<br />
sykepleiens grunnlegger.<br />
Krigsprofi tørene<br />
Krig skaper ikke bare død <strong>og</strong> lidelse, den<br />
skaper <strong>og</strong>så økonomisk aktivitet. Flåter <strong>og</strong><br />
armeer skal utrustes. Til det trengs utallige<br />
varer som må skaff es raskt, uansett pris.<br />
Norge var aldri med i krigen, men vi kunne<br />
levere tjenester <strong>og</strong> produkter til dem som<br />
var involvert. Norske skuter seilte soldater<br />
<strong>og</strong> gods, <strong>og</strong> norske sagbruk gikk for fullt.<br />
Dermed er vi tilbake i Halden, hos byens<br />
gamle plankeadel. Langs fossen i Tistedalen<br />
lå det fortsatt et snes vannsager som skar<br />
bjelker <strong>og</strong> bord til et desperat verdensmarked.<br />
Niels Anker Stang skrev at «Priserne<br />
steg ikke så lidet i 1850 <strong>og</strong> 1851, indtil de<br />
under Krimkrigen i 1854 naaede en høide<br />
som … neppe senere er overtruff et». Krigskonjunkturen<br />
holdt seg krigen igjennom.<br />
Ikke siden 1811 hadde byens sagbrukseiere<br />
tjent så gode penger.<br />
Da Wiels plass ble Wiels plass<br />
Fortsatt var det de gamle familiene som<br />
dominerte sagbruksvirksomheten i Halden.
Change language