Tema: Ung og opptatt av kropp SAMLER HALDENS ... - Byline

More documents

Recommendations

Info

2 Bidragsytere i dette nummer: Tom Skjeklesæther En av Norges fremste musikkjournalister. Jens Bakke Bonde og mangeårig leder og ildsjel i Idd og Enningdalen Historielag. Redaksjon: Byline AS Øyvind Ottersen Siri M. Dalnoki Runar Drønen Utgitt av Fosby, 1798 Aremark Telefon 99 22 17 98 post@byline.as www.byline.as ansvarlig redaktør: Øyvind Ottersen Telefon 46 82 47 77 Redaksjon, produksjon og distribusjon: Øyvind Ottersen Siri M. Dalnoki Runar Drønen Sunniva Hansen trykk: Edda Trykk, Stokke opplag: 15.000 eksemplarer Forsidefoto: Siri M. Dalnoki 14.361 Halden-postkasser Haldenmagasinet er gratis og distribueres med Posten til samtlige husstander og samtlige virksomheter i Halden. Totalt blir magasinet levert i 14.361 postkasser. I tillegg legges et stort antall magasiner ut på Høgskolen. Haldenmagasinet vil også finnes der folk møtes: på kafeer og restauranter. For annonser: ring 99 22 17 98 redaktøren: Bli flinkere til å bruke Halden! Haldenserne elsker byen sin. De er patrioter, og de er stolte over både festningen, naturen og mye annet i Halden. Men stolthet er én ting – er vi flinke til å bruke byen og alt den har å by på? Og er vi gode ambassadører for Halden? Svaret er nok dessverre nei. Unntak finnes, men de aller fleste haldensere er verken gode ambassadører eller flittige brukere av egen by. Beskjedenhet? Mindreverdighetskompleks? Kanskje. Vi har alle har en jobb å gjøre. Da kan vi starte med å rette fokus mot det som er bra – i stedet for det motsatte, selv om det også kan være påkrevet. Mediene preger oss på godt og vondt, men vi bør ikke la oss diktere i alt. Det er neppe noe særhaldensk fenomen, men vi har en tendens til å henge oss opp i det som er negativt. Det som er galt. Som for eksempel en haldenser vi snakket med nylig. Han beklaget seg over at deler av byen besto av litt falleferdige hus. Noe må gjøres, sa han. Da slår det oss: Mannen har isolert sett rett. Men hva om vi ser det fra motsatt vinkel? Hva om vi gleder oss over all utbedring og restaurering som har pågått i Halden de siste tjue–tretti år? Haldensere med noen år på nakken husker Bakbanken som det reneste slumområde. Damhaugen likeså. Vi husker Sørhalden, og vi husker andre byområder. Falleferdig alt sammen. Nå er veldig mye restaurert og pusset opp. De nevnte bydelene er områder vi nå er stolte av. Så får vi ta det som gjenstår etter hvert. Fra tid til annen snakker vi med innflyttere. Folk som kommer utenfra, ser på både mennesker, landskap og bymiljø på en annen måte. Flere av dem gir seg ende over for hvor flott Halden er. Men de reagerer på at haldenserne ikke er flinke til å fortelle om herlighetene. Haldenserne er både beskjedne og tilbakeholdne. En av innflytterne, en næringsdrivende i sentrum, forteller at han og kona bruker mye tid i Rødsparken. «Men hvem treffer vi i dette praktfulle anlegget? Nesten ingen. Hvorfor bruker dere ikke byen mer?» spør han. «Hvorfor skal dere holde denne perlen av en by hemmelig for resten av landet?» Ja, hvor mange haldensere har kostet på seg en omvisning på Rød Herregård? Ikke mange. Busslast på busslast med turister kommer til denne herskapelige gården. Haldenserne sitter på gjerdet. De bor jo her og kan besøke Rød en annen gang. For de fleste blir det aldri noe av. Vi har til og med truffet voksne haldensere som aldri har vært på festningen! Men det er heldigvis unntaket. Akkurat festningen Kunder endrer ikke handlemønster fordi næringsdrivende syter. er et område haldenserne er ganske flinke til å bruke. Naturen rundt Halden er svært variert og bortimot unik. Ingen andre kan skilte med følgende: Hav, fjord, norsk og svensk skjærgård, saltvannsfiske, laksefiske, innlandsfiske, historiske bymiljøer, store skogområder som innbefatter både uberørt villmark og velbrukte turområder. Det eneste vi mangler er høyfjellet, men også her er vi nesten i mål. Ta for eksempel en tur i området ved Berby. Der er det mye vakker og dramatisk natur. Mange bruker naturherlighetene og turistattraksjonene, men vi kan bli bedre til å fortelle andre om det. Det kommersielle er en annen sak. Den siste tiden har svenskehandelen preget nyhetene. Nordmenn setter stadig nye rekorder. Milliardbeløp forsvinner ut av landet, med de konsekvensene det får for arbeidsplasser. I Halden er vi berørt mer enn de fleste av denne handelen. Men gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden. Nærheten til Sverige er et gode vi må forvalte fornuftig. For langveisfarende er grensehandel en morsom og spennende greie. For haldenserne er grensehandel en form for gode med konsekvenser. Noen varer er så attraktive at det vil være helt urealistisk å tro at haldenserne skal la være å forsyne seg fra fatet. Men vi må ikke ukritisk tro at alt er billigere på blå-gul side. Halden har et variert næringsliv med både gode varer og gode tjenester til konkurransedyktige priser. Men skal strømmen av handlekåte haldensere til Sverige reduseres, må vårt lokale næringsliv være flinkere til å fortelle at de finnes og hva de har. Kunder er som gruppe noe av det minst lojale som finnes. Kunder endrer ikke handlemønster fordi næringsdrivende syter. Kundene endrer handlemønster kun hvis de blir overbevist om at det lokale alternativet er bedre. Og da snakker vi ikke bare om pris. Vi snakker også om service. Og på service har Halden mye å hente. De som har skjønt at service og hyggelig betjening gir flere kroner i kassa, har kommet langt. Dessverre er det alt for mange i Halden som burde ta seg selv i nakken i forhold til akkurat service. Kanskje et godt, gammeldags smilekurs hadde vært på sin plass? Det hadde vi kanskje hatt godt av alle sammen. For når vi ser bort fra kommunens elendige økonomi og en og annen rønne av en bygning, har vi uendelig mye å glede oss over i Halden.
Haldenmagasinet • mars 2012 3 Åge-kiosken og den gamle gymsalen i Tistedal sentrum spilte en avgjørende rolle i oppbyggingen av TTiF som en av Norges beste klubber innen ungdomsfotball på 1970-tallet. Her la de grunnlaget Gamle bilder behøver ikke være så fryktelig gamle før de har historisk interesse. Dette bildet fra Tistedal sentrum er tatt på slutten av forrige århundre. øyvind otterSen, tekSt Bildet i seg selv er neppe noen fryd for øyet. Den gamle Ågekiosken er der fortsatt. Det er ikke bygningen ved siden av. Den gamle gymnastikksalen tilhørte i sin tid yrkesskolen. Nå er gymsalen jevnet med jorden. På stedet er det parkeringsplass for besøkende til Frelsesarmeen, som for mange år siden tok over det som en gang altså var tistedølenes yrkesfaglige utdanningsinstitusjon. Norway Cup Det som imidlertid gjør bildet interessant, er historien rundt den gamle gymsalen. For det var her inne grunnlaget ble lagt for den eventyrlige suksessen TTIF fotball junior opplevde tidlig på 1970tallet. Den gang TTIF var en betydelig kraft i FotballNorge. Det som toppet seg med seier i juniorklassen i Norway Cup i 1973. TTIF slo engelske Consett fra Newcastle i fi nalen på Ullevaal Det er noe eget med håndlagde, ferske bakevarer Tenk deg duften av nybakt brød! Bakt for hånd … rett fra steinovnen … sprø skorpe … Du får det hos NEDRE BANKEGATE 6. MANDAG–TORSDAG 7–16. FREDAG 7–16.30. LØRDAG 8–15 stadion. Noen måneder senere gikk de fl este av spillerne over i seniorenes rekker, og TTIFs beste lag gjennom tidene smuldret opp. I dag har byens fotballspillere tre kunstgressbaner: Risum, Tistedal og Strupe. Og fl ere er på gang. Det er bortimot brukbare gymsaler på skolene, og i Tistedal har man Tistedalshallen. Ikke noe å si på fasilitetene, med andre ord. Kummerlig Da var det annerledes den gang TTIFs stolthet ble skapt. Gymsalen i sentrum ble brukt fl ittig. Der hadde hver spiller et par–tre kvadratcentimeter å boltre seg på. Det ble trent styrke og alt annet det var mulig å trene på. Det var her Kai Skjeklesæther skallet tusenvis av ganger i veggen for å bli en bedre og tøffere hodespiller. Alle som spilte mot Kai kan underskrive på at resepten var vellykket. Så ble det løpt i gater og bakker. Trener Petter Lund var vel det nærmeste man den gang kunne komme en slavedriver. Men TELEFON 69 18 18 82 så var det vel heller ingen som på 70tallet slo TTIF på kondisen. På den gamle Øbergbanen, en grusfl ekk det var spilt ishockey på om vinteren, ble det fotballmessige terpet, mellom alle beinharde øvelser. Med dagens tankegang skulle det ikke blitt fotballspillere av noen som holdt på slik. Men de nevnte treningsfasiliteter avlet landslagsspillere. Brødrene Tommy og Jan Erik Olsen spilte både toppserie og landslagsfotball. Og resten av laget var heller ikke verst. Gull i Norway Cup er bevis godt nok. Og det hører med til historien at TTIF også avlet en rekke andre gode lag og enkeltspillere på den tiden. Alle møysommelig klekket ut i den gamle gymsalen i Tistedal sentrum. En talentfabrikk hvor Odd Grønberg var fabrikkdirektør, og en rekke ivrige medhjelpere sørget for å gjøre det beste ut av forholdene. Der hadde hver spiller et par-tre kvadratcentimeter å boltre seg på. Stedet i Halden for kurs, konferanse og selskap Chesterfield LOBBYBAR JERNBANETORGET 1, 1767 HALDEN TLF. 69 18 72 00. E-POST: GRAND@BESTWESTERN.NO
Page 1: Stor arrangements overSikt Mars
Page 5 and 6: Haldenmagasinet • mars 2012 5 gut
Page 7 and 8: Haldenmagasinet • mars 2012 7 Fin
Page 9 and 10: Haldenmagasinet • mars 2012 9 Kri
Page 11 and 12: Haldenmagasinet • mars 2012 11 Ma
Page 13 and 14: Haldenmagasinet • mars 2012 13 P
Page 15 and 16: Haldenmagasinet • mars 2012 15 Yr
Page 17 and 18: Haldenmagasinet • mars 2012 17 Si
Page 19 and 20: Haldenmagasinet • mars 2012 19 St
Page 21 and 22: Haldenmagasinet • mars 2012 21 kl
Page 23 and 24: Haldenmagasinet • mars 2012 23 An
Page 25 and 26: Haldenmagasinet • mars 2012 25 PE
Page 27 and 28: Haldenmagasinet • mars 2012 27 Ne
Page 29 and 30: Haldenmagasinet • mars 2012 29 b
Page 31 and 32: Haldenmagasinet • mars 2012 31 27

Tema: Ung og opptatt av kropp SAMLER HALDENS ... - Byline

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?