Kriminelle jobber som vektere Våpen kommer på avveie Millioner ...

More documents

Recommendations

Info

14 | PÅ VERSTINGLISTEN Allerede i mai 1996, fikk den daværende arbeiderpartiregjeringen den første rapporten som understreket viktigheten av et felles nødnett. Den 107-siders lange rapporten, bestilt av Justisdepartementet og nødetatene fra Teleplan, konkluderte med følgende: «Den rivende utviklingen på mobiltelefonfronten de siste år har vist at de eksisterende nettene ikke lenger fyller de krav man må sette til moderne mobilkommunikasjon. Dette gjelder i første omgang hensyn som: • sikring mot avlytting • krav til dataoverføring • mer effektiv operasjon • Det vil være store økonomiske fordeler, både investerings- og driftsmessig, ved at de tre nødetatene går sammen om å bygge et felles radionett.» SPILLER POKER MED K ORTENE FEIL VEI 14 år, og haugevis av rapporter senere, er nødnettet fremdeles noe de fleste politifolk, og alle brannmenn og ambulansesjåfører, bare kjenner fra p apiret. Fremdeles blir de tvunget til å bryte Personvernloven hver eneste dag ved å kommuni sere gjennom et nett alle har tilgang til. Et nett som politiet knapt tør å bruke, fordi det blir som å spille poker med kortene feil vei. LANDSDEKKENDE TIDLIGST I 2014 Likevel skal det gå minst enda fire år før et nytt digitalt nett, som både er lukket og avlyttings sikkert, er på plass over hele landet. Noe av årsaken til det er en over to års forsinkelse i forhold til tidsfristene satt av Stortinget i 2006. Mens første byggetrinn, som omfatter et felles nødnett for brann, politi og helse i seks distrikt, skulle vært i operativ bruk for over to år siden, vil dette bli en realitet først i 2011. Stortinget har forlanget en evaluering av første bygge trinn før videre utbygging. Dermed er det ikke realistisk at nødnettet blir lands dekkende før i 2014. Det mener Tor Helge Lyngstøl, direktør i D irektorat for nødkommunikasjon (DNK). Dette forutsatt at evalueringen går kjapt, og at Stortinget bevilger penger til et landsdekkende nett i budsjettet for 2011. Hvorfor har det tatt, og vil ta, så enormt lang tid å få nettet på plass? – Tiden helt fra den første rapporten ble ferdigstilt i 1996 har gått med til prosjektorganisering, utrednings arbeid, pilotering, spesifikasjon, beslutning, anskaffelse med tilbudsevaluering og kontraktsforhandlinger, utbygging og innføring. Behov for involvering av svært mange personer i nødetatene, som har bestemt hvordan nettet skal bli, har vært en av årsakene til at det har tatt lang tid, sier Lyngstøl. Han mener forsinkelsen i utbyggingen i hovedsak skyldes problemer med leveran døren, Nokia Siemens Networks Norge AS. DyR FORSINKELSE Uansett hvem som har skylden. Det lange utredningsarbeidet og forsinkelsen er enormt kostbar. Bare forsinkelsen av første utbyggingstrinn, har ført til en tilleggsbevilgning på 110 millioner kroner. I tillegg har uante summer blitt brukt på egne prosjektgrupper i nødetatene, som nå må opprettholdes i 2-3 år ekstra. Justisdepartementet har ikke oversikt over disse merkostnadene selv om Riksrevisjonen har etterspurt dem. De jobber med å finne ut av det er svaret til Politiforum. Er det ikke litt flaut at det o ffentlige har brukt nærmere 20 år for å få nødnettet på plass? – Den nåværende regjeringen handlet umiddelbart. I o ktober 2005 var vi på plass på kontorene, og i 2006 hadde vi bevilget penger til nødnettet. Vi beklager imidlertid at det har tatt lengre tid enn planlagt og at det har hatt mer kostnader, sier Terje Moland Pedersen, statssekretær i Justisdepartementet. 18 års planlegging for nødnett Tidligst i 2014, 18 år etter at regjeringen startet planleggingen av et felles nødnett for politi brann og helse, blir nettet realisert. Av | Solrun Dregelid
SKILPADDEFART. Staten har brukt et hav av tid på å få på plass et felles nødnett. Nå har det blitt ytterligere forsinket og det vil, dersom vi er heldige, være på plass i 2014. Foto: Tom Erik Guttulsrød PÅ VERSTINGLISTEN Oppgaveomfanget har økt kraftig Dermed er det ikke mulig for politiet å løse alle pålagte oppgaver til enhver tid på en fullverdig måte, mener assisterende politidirektør, Vidar Refvik. Han svarer på kritikken fra riksrevisoren. Tekst og foto | Solrun Dregelid Flere år på rad har Politidirektoratet fått alvorlig kritikk av Riksrevisjonen, men a ldri har kritikken vært mer omfattende og kraftigere enn nå. Hvorfor får dere merknader år etter år? – Politireform 2000 var en betydeli g organisa sjonsendring, men også en kvalitets reform hvor man hadde sterkt f okus på kriminalitetsbekjempelse. En viktig målsetting var å redusere bruk av a dministrative ressurser og øke den o perative kapasiteten. Det er mulig at vår sterke fokus på kriminalitetsbekjempelse har medført at vi har hatt for liten oppmerksomhet på å håndtere administrative oppgaver. Det kan være en årsak til at vi ikke har vært gode nok på dette området. Det er flere gjengangere. Blant annet IKT og anskaffelser. Hvorfor? – Det har over lang tid vært stort p olitisk fokus på økt personellbehov i politiet. Det har også blitt mer vanlig å øremerke budsjettmidler til stillinger eller spesielle områder, for eksempel utlendingsforvaltningen. Dermed blir det et betydelig press på de frie midlene etaten disponerer. Det har gjort det vanskelig å bruke så mye ressurser på IKT-investeringer og forvaltning som ønskelig. Vi er forøvrig enig med Riksrevisjonen i at det har vært satset for lite på IKT i politiet over lang tid. For å bøte på dette ble det startet en oppgradering av infrastrukturen i 2009 og vi øker ressursbruken på IKT- området i 2010. Dere hadde en 170 prosent økning i b udsjettene fra 1995 til i dag. Likevel p eker dere på at dårlig økonomi er årsaken til at, for eksempel en reservedriftløsning ennå ikke er på plass. Bruker dere pengene riktig? – Det er alltid en mulighet å bruke r esursene smartere og bedre, men når riksrevisoren fremholder at økningen i politibudsjettene fra 1995 og frem til 2010 er på 170 prosent, blir dette for en- kelt. Man må se dette i forhold til lønns- og pris stigning, økt oppgavemengde, lenger ferie, nye arbeidstids bestemmelser og en rekke kvalitets reformer. Eksempel på slike kvalitets reformer er to- instansreformen, nye etterforskingsmetoder og DNA- reformen. Har politiet fått for mange oppgaver? – Det er riktig at politiet har fått et vesentli g økning i oppgaveomfanget, og det er ikke mulig for politiet å løse alle pålagt e oppgaver til enhver tid på en fullverdig måte. Politidistriktene må derfor ha en streng prioritering hvor de viktigste s akene går først. Det blir som på sykehusene hvor de må ta hjerteoperasjoner før en vond tå. Vi holder nå på å sluttføre en drifts analyse som skal søke å synlig gjøre hvordan p olitiet har brukt sine driftsbudsjetter. Den vil forhåpentligvis gi svar på riksrevisoren sine spørsmål om hva p olitiet bruker sine ressurser til og forholdet mellom ressurser og oppgavemengde. Det er igjen snakk om å slå sammen politidistriktene. Men tanke på resultatene den forrige omorganiseringen ga, vil dere nå kunne garantere en gevinst? Ja. Vi mener det blir svært unyanser t å hevde at det ikke ble hentet ut gevins t ved den forrige sammenslåingen av politi distriktene. Det ble blant annet dokumenter t at over 400 årsverk ble frigjort under Politireform 2000. Hva vil dere gjøre for å forhindre enda et år med alvorlige merknader fra Riksrevisjonen? Vi styrker internkontrollen i 2010 samt at vi vil øke tilsynet på det administrative området. Vi har videre både i 2009 og i 2010 under streket nødvendigheten av gode admini strative rutiner og kontroll og håpe r at dette vil føre til at vi unngår merknader fra Riksrevisjonen. 15
Page 1 and 2: nr 2 • 19.02.2010 • løssalg kr
Page 3 and 4: Nye Toyota Land Cruiser - Kompromis
Page 5 and 6: Kriminelle jobber som vektere Seks
Page 7 and 8: En stor trussel mot det norske samf
Page 9 and 10: PÅ VERSTINGLISTEN Politidirektorat
Page 11 and 12: De 90 det er snakk om har altså en
Page 13: VÅPENROT. Etter avsløringer av d
Page 17 and 18: Politiet på glattisen Med en friks
Page 19 and 20: som er funnet innerst i bekledninge
Page 21 and 22: VERDENSNYHET! KREATIN BRUSPULVER Te
Page 23 and 24: De siste fire årene har Politihøg
Page 25 and 26: Mobbing og ukultur på lederplass a
Page 27 and 28: 9. mai ble Jan René Meling (26) fr
Page 29 and 30: KrEvEr INNSTrAmmING Hun mener derfo
Page 31 and 32: Svar på tiltale og til Svein Engen
Page 33 and 34: Politihøgskolen på rett vei I Pol
Page 35 and 36: Forfordeling av minoriteter kan bli
Page 37 and 38: Å redusere antall politidistrikt -
Page 39 and 40: A20638/02.10 gjensidige.no/jobb jOb
Page 41 and 42: Vestfi nnmark Politidistrikt Vi sø
Page 43 and 44: tisk og metodisk kunnskap om interv
Page 45 and 46: 60 Stenwig Else-Merete 2/19/1950 Os
Page 47 and 48: Friske politifolk? Politifolk er fr
Page 49 and 50: Det handler om den berømte Nijmege
Page 51 and 52: Purken Feil sted Når du først put

Kriminelle jobber som vektere Våpen kommer på avveie Millioner ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?