Fylkesmannens miljøvernavdeling 25 år - suksesshistorier ... - Klima

12
ROGALAND
OSLO OG AKERSHUS
Oslofjorden
- en perle for hovedstadsområdet
Oslofjorden er perle, enten den ses fra fjorden eller fra land… (Foto: Jon A. Markussen)
OSLO OG AKERSHUS: Oslofjorden er
et av landets mest brukte frilufts- og
rekreasjonsområder. Men fjorden har
ikke alltid innbudt til båtliv og bading.
Indre Oslofjord ble tidlig preget av
forurensning fra en sterkt voksende
befolkningsmengde i hovedstadsområdet.
For Fylkesmannens miljøvernavdeling
har arbeidet med å minske
utslippene hatt høy prioritet.
Tidlig på 1970-tallet var forurensningen
av fjorden sterkt økende.
Eksisterende kloakkrenseanlegg var til
dels bygget før krigen. De var mangelfulle
og basert på gammel teknologi.
Fjorden var preget av store algeopp-
Fra blå til grønn
Kåre Willoch var Fylkesmann i Oslo
og Akershus i perioden 1989-98.
Miljøvernavdelingen fikk oppleve
Willochs økende interesse for miljøvern
og hans marking av miljøvernsaker
i embetet. Dette gjaldt ikke minst i
saker for å sikre allmennhetens interesser
i strandsonen og Marka, og i store
utbyggingssaker. Klimaproblematikk ble
også tidlig satt på dagsorden. De som
jobbet i Miljøvernavdelingen følte ofte
blomstringer, grønske på strendene,
høye bakterietall og oksygensvinn i
dyplaget. Det var en voksende forståelse
for at noe måtte gjøres.
Utbyggingen av VEAS-anlegget ble
en milepæl. Det ble boret avløpstunneler
fra Oslo sentrum ut til Bjerkås i
Asker hvor et nytt renseanlegg ble
sprengt inn i fjell. Dette gjorde det
mulig å fjerne en rekke lokale utslipp til
fjorden og vassdrag. VEAS-anlegget ble
satt i drift i 1982.
Algekatastrofen med påfølgende
fiskedød i Skagerrak og kystområdene
i 1988 satte på nytt fokus på forurens-
at fylkesmannsembetet ble forbundet
med Willoch og miljøvern, og det var
jo en god følelse. I 1996 ga Willoch ut
boken “En ny miljøpolitikk” der han
blant annet advarte mot de alvorlige
konsekvensene av klimaforandringene
og understreket betydningen av en mer
forpliktende klimapolitikk. Boken ble
den gang ofte omtalt som Willochs ”lille
grønne”.
ningsproblemene.
Nordsjødeklarasjonen forpliktet Norge
til å halvere utslippene av fosfor og
nitrogen. Miljøvernavdelingen spilte en
sentral rolle i dette arbeidet. Det ble
gitt pålegg til kommunene rundt indre
Oslofjord om nitrogenfjerning i de store
renseanleggene. Påleggene ble påklaget
til Miljøverndepartementet, og langvarig
innsats måtte til før rensingen var
på plass.
Utbyggingen av nytt Bekkelaget
renseanlegg var en viktig sak, men
det var ikke enkelt å få Oslo kommune
til å fatte de nødvendige politiske vedtakene.
Fylkesmannen stilte krav om
nitrogenfjerning allerede i 1991,
men først i 2001 var anlegget i drift.
Fylkesmannen ga pålegg om et forurensningsgebyr
på 30.000 kr om
dagen, og Oslo kommune betalte i alt
30 millioner kr til statskassen før renseanlegget
stod ferdig.
Foruten utslipp av kloakk, har miljøgiftproblematikk
stått sentralt de
senere årene. Tidlig på 1990-tallet ble
det avdekket at sedimentene i Oslo
havn inneholdt store mengder miljøgifter.
I mer enn 10 år ble det foretatt
utredninger og kartlegginger for å
finne ut hvordan problemet best kunne
løses.