Fylkesmannens miljøvernavdeling 25 år - suksesshistorier ... - Klima

More documents

Recommendations

Info

16 VEST-AGDER Glade lakser er tilbake! Strålende fangst i Mandalselva! (Foto: Stein Grønberg.) VEST-AGDER: Tiltak for å sikre variasjonsbredden i fylkets natur, tiltak mot forurensninger og tiltak for å reetablere laksebestandene i fylkets elver – det er noen av Fylkesmannen i Vest-Agders suksesshistorier. For å ta den glade laksen først: I 1982 var forsuring det største miljøproblemet i Vest-Agder. Den sure nedbøren hadde ført til at et stort antall innsjøer og vassdrag var fisketomme. I de store vassdragene var bestandene av laks borte. For den nyoppretta miljøvernavdelingen, ble reetablering av laks en prioritert oppgave. Det ble derfor startet storstilt kalkingsvirksomhet i en rekke innsjøer. I 1985 ble det satt i gang fullskala kalking av et helt vassdrag i Audna. I 1997 ble verdens største kalkingsprosjekt åpnet i Mandalsvassdraget. I dag har vi etablert kalkingsanlegg i de fleste hovedvassdragene, og laksen er reetablert. Resultatene har vært formidable. Mandalselva hadde i 2006 en laksefangst på ca. 12 tonn. Det plasserer Mandalselva som nr. 6 på den nasjonale fangststatistikken. Kalkingen har også gitt en vesentlig styrking av sjøaurebestandene. Historien om laksen viser at det er viktig å ta vare på naturen, både for naturen selv og for folk. I 1987 ble det første større landskapsvernområdet i Vest-Agder opprettet. Det dekker en strekning på 3 mil langs Listastrendene. Det markerte den første sikringen av kystnatur i fylket. I 2005 ble ytterligere to kystområder vernet gjennom opprettelsen av Flekkefjord landskapsvernområde og Oksøy-Ryvingen landskapsvernområde. Opprettelsen av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde i 2000 sikret 2346,7 km 2 av leveområdet for den sørligste villreinstammen i Norge. Dette er det største verneområdet i Agder-fylkene. Totalt er det opprettet 107 verneom- råder. Det utgjør 13% av fylkets landareal. Vernet omfatter også 110 km 2 sjøareal. Opprettelsen av disse verneområdene er et viktig ledd i å sikre leveområdene for truet og sårbart biologisk mangfold. Sikring av arealer for friluftslivet har også stått sentralt i miljøvernavdelingens arbeid. Det er i dag sikret 216 friluftslivsområder i Vest-Agder. Det viktigste sikringstiltaket er opprettelsen av skjærgårdsparker i Kristiansand, Søgne, Mandal og Lindesnes kommuner. Fra åpningen av skjærgårdsparken i Kristiansand i 1995, er nå ca. 10.000 dekar kyst- og skjærgårdsområder sikret fram til Lindesnes fyr.
6 viktigste: 1. Vern av fylkets natur. Se hovedartikkel. 2. Kalking og reetablering av laks. Se hovedartikkel. 3. Sikring av friluftslivsområder. Den største innsatsen har vært rettet mot sikringstiltak i strandsonen, særlig etableringen av skjærgårdspark i kommunene Kristiansand, Søgne, Mandal og Lindesnes. Arbeidet videreføres nå vestover til grensen mot Rogaland. 4. Otra – fra kloakk til friluftseldorado. Nedre Otra var fram til 1995 det mest forurensete vassdraget i Vest-Agder. Vassdraget var preget av sterk soppbegroing og mye partikkelforurensning på grunn av utslipp fra treforedlingsbedrifter og kommunal kloakk. På begynnelsen av 1990-tallet fikk treforedlingsbedriftene nye konsesjoner fra SFT. Fra blåpapir til epost Fra Aust-Agder har vi fått denne tankevekkeren: Utslippene av organisk materiale var imidlertid fortsatt høye og førte til kraftig soppvekst i elva. Løsningen var å etablere en avskjærende ledning for å føre restutslipp til sjøen. Dette ble mulig gjennom et statlig tilskudd på ca. 50 mill. kr. Ledningen ble åpnet sommeren 1995. I dag er elva et friluftseldorado, og laksen er vendt tilbake. Otra var i 2006 blant de ti beste lakseelvene i landet. Det er ingen tiltak i Vest-Agder som har gitt så store og raske lokale forbedringer i vannkvalitet som etableringen av industriavløpsledningen langs Otra. 5. Kommunalt avløp. Siden 1980 har det skjedd en storstilt utbygging av det kommunale avløpsnettet og renseanlegg. I alle fylkets byer og de fleste tettbebyggelser blir nå det kommunale avløpsvannet ført til renseanlegg. I perioden 1980-98 ble det investert over 900 mill kr. innen denne sektoren. Dette har ført til at det nå er en langt bedre vannkvalitet i mange lokale vassdrag og fjordområder. Tiltakene har også redusert 25 år med miljøvernavdelinger er ikke bare 25 år med befaringer og faglige diskusjoner. Det er også 25 år med notater, skjemaer og rapporter. Noen har kanskje glemt blåpapiret og inntil fire kopier i skrivemaskinen, amoniakklukta fra kartkopiene og svertestensilene? Men noen husker sikkert klipp-og-lim-manusene? Eller de husker framskrittet med de siste elektriske skrivemaskinene med rettelinje? (framskrittet fra rettetast...) Eller hva med de første Tandbergerminalene? Eller ”IBM skriveassistenten”, ”word star”, ”word perfekt” eller den integrerte løsningen ”enable” som både takla databaser, regneark og skriveprogram. For ikke å snakke om ”multiplan” regneark? Mange medarbeidere husker ordet: ”brukergrensesnitt”? Eller hva med de nye kopimaskinene som kopierte like fine kopier som originalen? Den som var så avansert at kollegaen (- alltid kollegaen!) tok med sønnen sin og kopierte hånda hans på kopimaskinen slik at en kunne se rynkemønsteret. Og enda flere husker når klorerte kopipapir ble forbudt til fordel for grått papir? For ikke å snakke om den første e-posten fra kollegaen i naborommet: …”Ja, den kom nå!” belastningen av nærings-salter til Skagerrak og Nordsjøen. Kildesortering av husholdningsavfallet er for lengst innført i samtlige kommuner. Avfallet fra husholdningene i fylket får nå en betryggende behandling på fem deponier. Fire av disse deponiene vil bli drevet videre med nye strenge krav. 6. Opprydding i gamle miljøsynder. De siste 20 årene har det vært en omfattende satsing på å rense utslippene i Kristiansandsregionen, og vannkvaliteten i Otra og Kristiansandsfjorden er kraftig forbedret. Tidligere tiders utslipp ligger imidlertid fortsatt igjen på bunnen av fjorden og lekker ut giftstoffer. Som ledd i den nasjonale satsingen på å få ryddet opp i forurenset sjøbunn, er Kristiansandsfjorden valgt ut som ett av fem områder hvor det skal hentes inn erfaring med ulike typer tiltak. Pilotprosjekt Kristiansandsfjorden ble startet opp i 2001, og skal avsluttes i 2006-07. Miljøvernavdelingen koordinerer arbeidet med støtte fra SFT. 17
Page 1 and 2: Jærkysten ved Orre. Foto: Audun St
Page 3 and 4: Helen Bjørnøy Miljøvernminister
Page 5 and 6: Ellen Hambro Direktør, Statens for
Page 7 and 8: Trondheim Oslo Lillehammer 1. juni
Page 9 and 10: ØSTFOLD Kamp om arealene - en utfo
Page 11 and 12: Problematisk bruk av stranda. (Foto
Page 13 and 14: Bekkelaget renseanlegg - et bidrag
Page 15: Sønstegård plante- og dyrefrednin
Page 19 and 20: 1996: Ranabåtens kapasitet er spre
Page 21 and 22: Toralv Maurstad siterer bukkerittsc
Page 23 and 24: 3 viktigste: 1. Nasjonalparkene: Op
Page 25 and 26: Fylkesmiljøvernsjefene, MD, DN og
Page 27 and 28: Liten fisker med liten fisk. (Foto:
Page 29 and 30: Fiskeoppdrettsanlegg blir landemerk
Page 31 and 32: Nærøyfjordområdet fekk verdsarvs
Page 33 and 34: Tautra - klosterruinen. (Foto: Tore
Page 35 and 36: 3 viktige: 1. Vern av Saltfjellet.
Page 37 and 38: Fred er ei det beste… Her er et p
Page 39 and 40: Lakseparaasitten Gyrodactylus salar

Fylkesmannens miljøvernavdeling 25 år - suksesshistorier ... - Klima

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?