Fylkesmannens miljøvernavdeling 25 år - suksesshistorier ... - Klima
Fylkesmannens miljøvernavdeling 25 år - suksesshistorier ... - Klima
Fylkesmannens miljøvernavdeling 25 år - suksesshistorier ... - Klima
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
26<br />
HEDMARK<br />
Årepinna knirke,<br />
og æillt er hipp som happ<br />
* Tittelen er hentet fra Alf Prøysens: ”Så seile vi på Mjøsa”<br />
Mjøsa - med akseptabel vannkvalitet. (Foto: Ivar Ødegaard.)<br />
HEDMARK: Det er vanskelig å trekke fram<br />
en enkelt sak som den mest vesentlige på<br />
miljøsida i Hedmark de siste <strong>25</strong> <strong>år</strong>ene. Det<br />
faktum at vi har opplevd den første<br />
ulveynglingen i Norge på over 50 <strong>år</strong> kunne<br />
vært trukket frem, likeså gjennomføringen<br />
av tematiske verneplaner. Men alle viktigst<br />
n<strong>år</strong> en ser tilbake er nok den store forbedringen<br />
av vannkvaliteten i hovedvassdragene.<br />
Det er det mest iøynefallende,<br />
positive og konkrete resultatet i Hedmark.<br />
Dette g<strong>år</strong> fram av NIVAs rapport om<br />
”Miljøtilstanden i innsjøer og vassdrag<br />
i Hedmark ved tusen<strong>år</strong>sskiftet”.<br />
Vannkvaliteten i vassdragene er vesentlig<br />
bedret i løpet av perioden.<br />
75% av 38 undersøkte innsjøer har god<br />
eller meget god vannkvalitet n<strong>år</strong> det gjelder<br />
innhold av næringssalter og alger.<br />
Også hovedvassdragene Trysilelva og Glåma<br />
er nå lite forurenset av næringssalter og<br />
organisk stoff.<br />
Men situasjonen har ikke alltid vært god.<br />
En stor innsats er lagt ned lokalt, regionalt<br />
og nasjonalt for å rydde opp i utslipp. Den<br />
storstilte Mjøsaksjonen på 1970- og 80tallet<br />
kan tjene som eksempel.<br />
Disse aksjonene ga Mjøsa viktige løft<br />
i vannkvalitet og skapte nye holdninger.<br />
På 70-tallet var det hvert <strong>år</strong> gjentatte algeoppblomstringer<br />
i Norges største innsjø.<br />
Da overtok blågrønnalgene herredømmet.<br />
Folk flest merket dette ved at vannet<br />
smakte vondt og hadde illevarslende lukt.<br />
Flere tilløpselver var også sterkt forurenset.<br />
Årsaken til den d<strong>år</strong>lige forurensningssituasjonen<br />
var både industriutslipp, landbruksutslipp<br />
og utslipp fra alle husholdningene i<br />
Mjøsas nedbørsfelt. Redningsaksjonen var<br />
omfattende, og har blitt trukket fram av<br />
mange som et eksempel på en miljøaksjon<br />
som fikk stor oppslutning av alle parter,<br />
også hver enkelt hjemme ved vaskemaskinen.<br />
Seinere ble denne økende bevisstheten<br />
også en drivkraft for Svanemerking av<br />
vaskepulver med en omfattende produktutvikling<br />
som resultat.<br />
Tungmetallforurensning fra tidligere<br />
gruvedrift er fortsatt en utfordring i Folla og<br />
øvre del av Glåma, mens for-suringen fortsatt<br />
er betydelig i sør- og midtfylket hvor<br />
kalking i mange sjøer likevel gir levelige<br />
forhold for fisk og andre vannlevende<br />
organismer.
Change language