FEBRUARY24_UNIKUM_WEB

På godt og vondt
Å ha en jobb ved siden av studier blir – i hvert fall for meg – en
ekstra utfordring i hverdagens prioriteringer. Jeg får som regel
ikke lest til forelesningene og når det er tid for gruppearbeid er det
få ledige tidspunkt å velge mellom. På grunn av mengden arbeid og
verv ved siden av studiene er jeg ofte trøtt og sliten. Det er jo ikke
like mye tid til å hvile, eller like mye tid til å lese til forelesning som
egentlig bør være førsteprioritet. Min versjon av alenetid er når jeg
kommer hjem fra jobb rundt 23-tiden og ser to episoder av en av en
serie på 20 minutt hver, samtidig som jeg spiser kvelds. Så er det
leggetid. Jeg har tross alt forelesning om 9 timer.
En i kollektivet mitt sa nylig at hun synes jeg jobber veldig mye. Jeg
svarte at det å jobbe så mye som jeg har gjort er en mindre gunstig
ting grunnet mangelen på frihet. Hennes perspektiv var derimot
sentrert rundt pengene man får ut av det. Det er et forståelig
men annerledes syn fra det jeg har. Jeg mener at studiene er det
som fortjener prioriteringen. Jobben ved siden av burde jo være
nettopp det: ved siden av.
Nedprioritert velvære
Mitt lappeteppe av en kalender gjør at jeg hopper fra den ene
avtalen til den neste. Dette har jeg egentlig gjort i størsteparten
av studietiden min. Jeg føler meg omtrent programmert med
plikter og oppgaver som henger over meg. Og alt dette har sin pris.
Personlig har det tidvis vært en mangel på energi siden nesten all
energien går til plikter og oppgaver. Da går det lite energi til mitt
eget velvære.
Det har ført til perioder med tunge tanker og fælt syn på en selv.
«Prioriterer jeg helt feil?» kan jeg tenke. Eksamenene kommer jo
og man er aldri forberedt nok. Det er en veldig kjip opplevelse som
jeg ikke unner noen. Det er viktig med nok tid til seg selv. Jeg henter
normalt sett energi fra andre, men uten ordentlige stunder alene
blir det bare feil.
Miksen av alle pliktene er ikke ideell siden jeg gjerne skulle vært
med på alt. Men man skal jo ha krefter for en livstid, og ikke
brenne seg ut i løpet av studietiden. Dette er en prosess som man
må kjenne på selv: Hvor mange plikter blir for mye? Hva ønsker
jeg å bruke tiden min på? Det viktigste er å være ærlig med seg selv
om at det er lov å ta feil og bomme innimellom. Hvordan ellers skal
vi lære og komme oss videre?
Det kan virke som at jeg fra denne teksten burde slutte med «det ved
siden av» og dermed finne tid til studiene, men selv om økonomi
ikke er den beste motivatoren for meg er det blitt nødvendig. Jeg
er tross alt en student med begrenset økonomi, spesielt siden alle
utgifter later til å gå oppover. Så kalenderen forblir et lappeteppe,
og blir stadig mer fargerikt.
FEBRUAR 2024 UNIKUM NR 2 19