muncH - Norway

1
MuNCH 150
12
1
Edvard Munch, Selvportrett,
1886. Nasjonalmuseet for
kunst, arkitektur og design.
Edvard Munch, Self-Portrait,
1886. National Museum of Art,
Architecture and Design.
1
1
"Dette blir den ene
gangen i livet man kan
se et så stort antall
sentrale Munch-verk i
samme utstilling."
Fra venstre: Nils Ohlsen, Jon-Ove Steihaug
og Mai Britt Guleng.
Foto: Andreas Harvik
jubileumsutstillinGen
muncH 150
2. juni­13. OktOber
2013
én utstillinG,
tO museer
utstillingen er delt på to
utstillingssteder. Verk
fra 1882-1903 vises på
Nasjonalgalleriet og
verk fra 1904-1944 på
Munch-museet.
åpninGstider
(Nasjonalgalleriet
og Munch-museet)
Mandag-søndag:
kl. 10.00-17.00
Torsdag: kl 10.00-19.00
adresser
Nasjonalgalleriet
universitetsgaten 13,
www.nasjonalmuseet.no
Munch-museet
Tøyengata 53
www.munch.museum.no
From the left: Nils Ohlsen,
Jon-Ove Steihaug and Mai Britt Guleng.
Photo: Andreas Harvik
utstillingsrommene legger vi frem forstørrelsesglass,
så folk kan gå tettere inn på bildene og se
hva han faktisk gjør.
– Det å studere et bilde grundig er et poeng. For
meg er det ofte slik at jeg ikke virkelig ser et bilde
før jeg jobber med det, og skal skrive om det, sier
Jon-Ove Steihaug.
ny kjennskap. Å gi mulighet til å se er viktig.
Men hva skal man se på? Hvilke verk er de essensielle
i en stor utstilling av Munch? Da kuratorene
gikk gjennom den omfattende malerikatalogen med
mer enn 1700 verk kom diskusjonen om hva som er
et mesterverk.
– De fleste er enige om at Skrik er det mest
omtalte og populære verket til Munch i dag. I tillegg
er 40-60 bilder de mest kanoniserte. Selvportrettet
som fronter utstillingen er ikke på denne lista. Likevel
er det et bilde med mye kraft, sier Steihaug.
– Mener dere at kanoniseringen er feil?
– Nei, men den er ikke hele sannheten. Utstillingen
vil også vise noen ikke like opplagte verk, og
vi håper det vil gi folk en ny kjennskap til Munch,
svarer han.
– Enhver utstilling er en ny fortolking av noe;
et tilskudd til den etablerte fortellingen, fortsetter
Guleng. – Vi vil gi vår tolkning av hva vi mener er
viktig og spennende i kunstnerskapet.
tillit til bildet. – Ja, hva er viktig og spennende
med Munch?
– Jeg liker uttrykkskraften i bildene hans. Munch
har ikke nødvendigvis noe ensrettet budskap, men
det er tydelig at han vil si noe gjennom bildene.
Mye av dette ligger i fargene og formspråket. Den
kraften forsøker vi å vise, svarer Guleng.
– Hvis jeg skal snakke på egne vegne så er det
ikke det litterære og heller ikke det biografiske som virkelig berører, sier Steihaug.
– Munch kommer ofte inn på eksistensielle spørsmål, men det er i måten
han arbeider med dem på at det løfter seg til stor kunst. I dag refererer mye
kunst til seg selv og forholder seg til kunstsystemet som et lukket spill. Man kan
også se noe av dette i den rent abstrakte kunsten fra forrige århundre. Munch
spiller på et rikere register. Han klarer å forene malerisk eksperimentering og
visuell kraft samtidig som han forholder seg til noe som går langt utover kunstneriske
spørsmål. Slik er han et befriende korrektiv til mye annen kunst.
– Og det er nok dette som gjør at han fremdeles er så aktuell. I 1930 var ikke
Munch på spissen av avantgarden. I stedet hadde han tillit til bildet, mens andre
fjernet seg fra det. Etter 70-tallet ser vi at flere kunstnere bygger på arbeidet hans.
Disse kunstnerne tror på at et bilde er en abstraksjon, som er til for å fremstille
et innhold som henger sammen med vårt liv, sier Ohlsen.
først OG fremst kunstner. – Munch bevarer relasjonen til livet. Likevel er
det ikke det myteomspunnede livet dere vil inn på her?
– Munch er merkevare, en industri, og mange ønsker å "cashe inn" på Munch,
svarer Steihaug. – Som jubileum er vi nødvendigvis en del av dette, men vi
ønsker ikke å være noe tomt jippo, vi skal også arbeide mot banaliseringen.
Mange fokuserer ensidig på kjærlighetsaffærer, sykdom og angst. Vi vil se på
det faktum at Munch velger å bruke hele livet på én ting, nemlig å jobbe med
kunst. Det ligger en enorm energi og dedikasjon i dette, som han gir fra seg i
gave til hele samfunnet. Det er dette vi egentlig feirer.
– Vi deler utstillingen midt i livet, og ikke for eksempel da han flyttet hjem til
Norge i 1909. Det valget er helt bevisst, sier Guleng. – Mange mener at det kom
en ny kunst etter nervesammenbruddet. Vi ønsker å vise at mange av elementene
er til stede hele tiden. Vi sier ikke at det biografiske ikke skjedde, men vi
snur kikkerten en annen vei. Kanskje er det ikke slik at følelsene kommer direkte
og klistrer seg på lerretet. En kunstner må også gjøre valg, og gi det som formidles
en visuell form. n
MuNCH 150
13