Gunvor Hilde - Fysioterapi og eldre.pdf

Gunvor Hilde: 

Fysioterapi og eldre 

Calgary, juni 2006 

1

INNHOLDSFORTEGNELSE 

Innledning s: 3 

Effekt av fysioterapi i behandlingen av revmatoid artritt, artrose (osteoarthritis) og 

Bechterevs sykdom (ankylosing sponylosis) s: 3-19 

Oppsummering (effekt av fysioterapi ved RA) s: 6 

Oppsummering (effekt av fysioterapi ved arthrose) s: 9 

Oppsummering (effekt av fysioterapi ved Bechterews sykdom) s: 9 

Kostnadsvurderinger (RA, OA, AS) s: 10 

Tabeller (RA, OA, AS) s: 11-16 

Litteraturliste (RA, OA, AS) s: 17-19 

Effekt av trening/fysioterapi ved forbygging og behandling av osteoporose s 20-23 

Forebygging av osteoporose s: 20 

Behandling ved osteoporose “group who have not sustained fractures” s: 21 

Behandling ved uttalt osteoporose 

“Frailer group with severe changes who have often sustained fractures” s: 21 

Smertebehandling ved osteoporose s: 21 

Forhindre fall ved osteoporose s: 21 

Oppsummering 

Effekt av trening/fysioterapi ved forebygging og behandling av osteoposose s: 21 

Tabeller (osteoporose) s: 22 

Litteraturliste (osteoporose) s: 23 

Forebygging av fall og hoftebrudd blandt eldre s: 24-26 

Tverrfagling tilnærming for kartlegging og tiltak for å redusere risikofaktorer s: 24 

Styrke og balansetrening s: 24 

Redusere risikofaktorer for fall i hjemmet s: 24 

Hoftebesyttere (”hip protectors”) s: 24 

Oppsummering 

2

Effekt av trening/fysioterapi ved forbygging av fall og lårhalsbrudd blandt eldre s: 25 

Litteraturliste (fall og lårhalsbrudd blandt eldre) s: 26 

Effekt av fysioterapi i behandlingen av slagpasienter s: 27-31 

Tverrfaglig behandling på sykehus og i kommune s: 27 

”Inpatient versus outpatient” - “Early supported discharge services” s: 27 

Ulike fysioterapitiltak – hvilket er best? s: 27 

Intensitet på behandlingen s: 27 

Elektro-stimulering ved subluksert skulder s: 28 

EMG biofeedback ved droppfot s: 28 

Bruk av tredemølle for å bedre ganfunksjon s: 28 

Fysisk trening for slagpasienter s: 28 

Oppsummering 

Effekt av fysioterapi i behandlingen av slagpasienter s: 29 

Litteraturliste (slag) s: 30-31 

Effekt av fysioterapi i behandlingen av Parkinson’s sykdom s: 32 

Effekt av fysioterapi/trening i behandlingen av KOLS s: 32 

Effekt av trening ved depresjon / psykisk helse s: 32 

Effekt av fysioterapi/trening ved kreft s: 33 

Trenining for bedret funkjon / helse s: 33-34 

3

INNLEDNING 

I denne litteraturgjennomgangen inngår intervensjonsstudier som ser på effekt av trening/fysioterapi 

for de eldre innen følgende diagnosegrupper/forebyggingsområder: 

• Reumatoid artritt, arthrose, Bechterws sykdom 

• Osteoposose 

• Fall 

• Slag 

• Parkinson 

• KOLS 

• Kreft 

• Depresjon / psykisk helse 

• Trening for helse 

Systematiske oversikter og kunnskapsbaserte retningslinjer av nyere dato ble inkudert. Mange 

’systematiske’ oversikter av nyere dato hadde god metodikk for innhenting og inkludering av 

dokumentasjon, men beskrev ikke evaluering av metodisk kvalitet i inkluderte studier. Disse ble ikke 

tatt med i denne gjennomgangen. 

Følgende databaser web-sider er brukt ved søk etter dokumentasjon 

• PubMed 

• Pedro Database 

• Cochrane Library 

• Centre for Evidence Based Physiotherapy, Maastricht (https://www.cebp.nl/index.php) 

• Full-text Guideline Collection, National electronic Library for Health 

(http://www.nelh.nhs.uk/guidelinesdb/html/GLFrames.htm) 

• SBU – Statens beredning för medicinsk utvärdering (http://www.sbu.se/www/index.asp) 

I kunnskapsbaserte retningslinjer er dokumentasjonen kategorisert inn i ulike dokumentasjonsnivå, 

Deretter blir innhentet dokumentasjon gradert til ulike nivå av styrke. Ulike men lignende verktøy for å 

foreta en slik kategorisering ble benyttet i de inkluderte retningslinjer. 

Shekelle et al. (1999) beskriver en kategoriserings metodikk som ble benyttet i av mange. I dette 

‘verktøyet’ kategoriseres dokumentasjonen inn i følgende nivåer: nivå 1a-c, 2a-c, 3a, 4 og 5. Her er 1a 

er høyeste nivå og krever at dokumentasjonen er en systematisk oversikt bestående av RCTs som 

viser homogenitet. Videre er nivå 1b, dokumentasjon bestående av en enkelststående RCT med 

smale konfidensintervaller i resultatet/resultatene. 1b er et hakk ned i dokumentasjonsnivå, med anses 

i de fleste retningslinjene som fortsatt god dokumentasjon. Anbefalingene basert på innhentet 

dokumentasjon er videre gradert til ulike nivå av styrke der Grad A er sterkest på en skala fra A til D 

(Shekelle 1999). Dette ’verktøyet’ samsvarer med metoden Oxford Centre for Evidence-based 

Medicine (2001) beskriver. 

(http://www.mcw.edu/display/displayFile.asp?docid=5540&filename=/User/fvastalo/Oxford_Levels.pdf) 

4

Effekt av fysioterapi i behandlingen av revmatoid artritt, artrose 

(osteoarthritis) og Bechterevs sykdom (ankylosing sponylosis) 

15 systematiske oversikter og sju kunnskapsbaserte retningslinjer med god metodisk kvalitet og av 

nyere dato (en retningslinje er fra 1998, ellers er materialet fra 2002 og frem til nå) ble inkludert. 

Revmatoid artritt (RA) 

Seks oversikter evaluerte effekt av fysioterapi ved revmatoid artritt (Brosseau L et al. 2005, Brosseau 

L et al. 2003, Casimiro et al. 2002, Pelland L et al.2002, Robinson VA et al. 2002, CHM Van den Ende 

et al 1998). To kunnskapsbaserte retningslinjer gir anbefalinger der fysioterapi inngår (Ottawa Panel 

2004a, Ottawa Panel 2004b) 

Low level laser terapi (LLLT) 

I følge Brosseau L et al. (2005) antyder forskning at LLLT reduserer smerte med 1.10 cm (weighted 

mean difference) på en 10cm “visual analog scale” (VAS) og reduserer morgen stivhet med 27.5 

minutter hos pasienter med revmatoid artritt (tabell 1a). Dette gjelder dersom behandlingen vedvarer i 

minst 4 uker. Datamaterialet fra de inkluderte studiene er primært på hånd, tommel og kne. 

Forfatterne kategoriserer dokumentasjonsinået til å være ''Silver'' level of evidence”, dvs tilsvarende 

nivå 2b ved bruk av verktøyet beskrevet av (Shekelle et al., 1999). 

Ottawa Panel (2004a) har utarbeidet en kunnskapsbasert retningslinje der bruk av LLLT ved RA 

inngår, og følgende fremgår (tabell 1b): 

• Dokumentasjon støtter bruk av LLLT applisert til fot, kne eller hånd som intervensjon for å 

redusere smerte (Grad A), bedre funksjon, ømme ledd, muskelkraft og bevegelsesutslag (Grad C) 

ved reumatoid artritt (Tabell 1b). 

Kategorisering av dokumentasjonsnivå og gradering av styrke på anbefalinger er utført i henhold til 

(Shekelle et al., 1999). 

I følge Ottawa Panel (2004a) er LLLT ikke blitt evaluert i andre retningslinjer for RA. 

Transcutan elektrisk nervestimulering (TENS) 

Resultatene i oversikten publisert av Brosseau L et al. 2003, indikerer at AL-TENS reduserer smerte 

og ledd- ømhet når sammenlignet med placebobehandling (tabell 1a). 

Ottawa Panel (2004a) har utarbeidet en kunnskapsbasert retningslinje der bruk av TENS ved RA 

inngår, og følgende anbefales (tabell 1b) 

• Lav frekvent TENS applisert til hånd og vrist versus ingen stimulering, nivå 1 (RCT): Grad A 

anbefaling for smerte ved 3 uker (klinisk viktig gevinst), grad C+ for styrke ved 3 uker (klinisk 

gevinst), grad C arbeidsdyktighet ved 3 uker (ingen gevinst). Pasienter med kronisk RA. 

• Høy frekvent TENS applisert til hand og vrist versus placebo, nivå 1 (RCT): Grad C anbefaling for 

smerte og ledd-ømhet, samme dag (ingen gevinst). Pasienter med kronisk RA. 

• Høy versus lav frekvent TENS applisert til hand og vrist, nivå 1 (RCT): Grad C+ anbefaling for 

global patient (patient's assessment of overall disease activity or improvement) 33 ettert 2 uker 

(klinisk gevinst). Pasienter med kronisk RA. 

5


Shekelle et al. (1999). 

”The Ottawa Panel partially agrees with The Arthritis Society, 5 which recommends the use of TENS 

for pain and joint swelling in patients with RA. The American Pain Society 26 gives TENS a fair 

recommendation for pain relief” (Ottawa Panel 2004a) 

Ultralyd 

Forfatterne i oversikten utført av Casimiro et al. (2002) konkluderer med at ultralyd i kombinasjon med 

øvelser, ”fardic current”, og voksbad ikke kan dokumenteres. Ultralyd alene kan imidlertid øke 

gripestyrke, og i mindre grad øke dorsalfleksjon i vrist, redusere antal hovne ledd, og redusere 

smertefulle ledd (tabell 1a). 

Ottawa Panel (2004a) har utarbeidet en kunnskapsbasert retningslinje der bruk av utralyd ved RA 

inngår, og følgende anbefales (tabell 1b) 

• Terapeutisk ultralyd applisert til hånd i vannbad versus placebo, nivå 1 (RCT): Grad A anbefaling 

for ømme ledd ved 10 uker (klinisk viktig gevinst); grad C for hovne ledd og morgenstivhet ved 10 

uker (ingen gevinst). Pasienter med RA i hånd (funksjonsklasse I eller II, kronisk stadium) (Tabell 

1a). 



”To our knowledge, no EBCPGs in the scientific literature have dealt with therapeutic ultrasound” 

(Ottawa Panel 2004) 

Muskulær elektrostimulering 

En RCT av lav kvalitet møtte inklusjonskriteriene i oversikten til Pelland et al. (2002). Forfatterne 

konkluderer med at dokumenrasjonen for bruk av elektrostimulering for å øke muskulær styrke hos 

pasienter med RA må ansees som begrenset (tabell 1a). 

I følge Ottawa Panel (2004a) kunne ikke dokumentasjon med akseptabelt forskningsdesign, 

intervensjon, kontrollgruppe/behandling eller utfall bli identifisert. Utarbeiding av anbeflinger mht 

denne intervensjonen ble derfor ikke. 

Studiet i oversikten til Pelland et al. (2002) ble antageligvis ikke inkludert pga lav metodisk kvalitet og 

lite studie-utvalg (15 voksne pasienter med RA). 

”To our knowledge, no EBCPGs exist on electrical stimulation for RA conditions” (Ottawa Panel 2004) 

Varme / Kuldebehandling 

Robinson VA et al. (2002) konkluderer i sin oversikt med at thermoterapi, spesiellt voks-bad, kan bli 

brukt som en lindrende terapi og som tilleggsterapi for øvelser for pasienter med RA affiserte hender. 

Dokumentasnivået er begrenset pga. lav kvalitet og et stort antall grenseverdier (tabell 1a). 

Ottawa Panel (2004a) har utarbeidet en kunnskapsbasert retningslinje der bruk av varme / 

kuldebehandling ved RA inngår, og følgende anbefales (tabell 1b) 

• Kuldebehandling versus kontroll, Nivå 1 (RCT): Grad C anbefaling for thermografisk indeks ved 5 

dager (ingen gevinst). Pasienter med kronisk RA, og med tydelig ”effusion of joints” 

6

• Voksbad for hånd og vrist versus kontroll, nivå 1 (RCT): Grad C anbefaling for smerte, 

bevegelighet, muskelstyrke og funksjon ved 1 mnd. Pasienter med RA i hånd (funksjonsklasse I 

eller II) 

• Voksbad for hånd eller vrist + håndøvelser versus kontroll, nivå 1 (RCT): Grad A anbefaling for 

bevegelsesutslag ved 1 mnd (klinisk viktig gevinst), grad C+ for smerte og stivhet ved 1 mnd. 

(klinisk gevinst), grad C for muskelkraft og funksjon ved 1mnd. (ingen gevinst). Pasienter med RA i 

hånd (funksjonsklasse I eller II). 



”This recommendation concurs with all existing guidelines” (Ottawa Panel 2004a) 

Trening/øvelser 

Resultatene i oversikten publisert av Van den Ende CHM et al. (1998)** antyder positiv effekt av 

dynamisk treningsterapi når det gjelder fysisk kapasitet. Ingen negativ effekt når det gjaldt 

sykdomsaktivitet ble funnet (Tabell 1a). 

Ottawa Panel (2004b) har utarbeidet en kunnskapsbasert retningslinje der bruk av trening/øvelser ved 

RA inngår, og følgende anbefales (tabell 1b) 

• God dokumentasjon foreligger nivå 1 (RCT): Grad A anbefaling for smerte, funksjon og 

gripestyrke. Grad B anbefaling for sykefravær og muskelstyrke i beina. Grad C+ for hevelse i ledd 

Da RA er en inflammatorisk lidelse, fortekkes trening med lav intensitet. Trening med høy 

intensitet kan forverre den inflammatoriske prosessen og øke risiko for skade av affiserte ledd. 



“The recommendation for therapeutic exercises is in concordance with all existing guidelines 122-125 

and 2 protocols. 128,129 To our knowledge, all systematic reviews 112 and all existing descriptive 

literature 16,99,133,139-142 support this recommendation” (Ottawa Panel 2004b). 

** Van den Ende et al 1998, er en Chochrane oversikt fra 1998, men ble likevel inkludert (den er ikke 

oppdatert siden 1998. Oversikter av nyere data innfridde ikke mht inklusjonskriteriene i denne 

litteraturgjennongangen 

• de Jong Z, Vlieland TP. Safety of exercise in patients with rheumatoid arthritis. Curr Opin 

Rheumatol. 2005 Mar;17(2):177-82. 

Ikke systematisk innhenting av studier (søk og inklusjonskriterier). Ikke metodisk evaluering av 

inkluderte studier 

• Kettunen JA, Kujala UM. Exercise therapy for people with rheumatoid arthritis and osteoarthritis. 

Scand J Med Sci Sports. 2004 Jun;14(3):138-42. 

Ikke systematisk metodisk evaluering av inkluderte studier 

OPPSUMMERING (effekt av fysioterapi ved RA) 

Det foreligger god dokumentasjon (nivå 1) og sterke anbefalinger (grad A) for følgende fysioterapi 

intervensjoner har effekt ved RA: 

• LLLT gir ↓ smerte i fot og knee (Ottawa Panel 2004a) 

• TENS gir ↓ smerte i hånd / vrist (Ottawa Panel 2004a) 

• Ultralyd gir mindre ømme ledd i hånd (Ottawa Panel 2004a) 

• Voksbad gir ↑ bevehelsesutslag i hånd / vrist (Ottawa Panel 2004a) 

• Trening / øvelser gir ↓ smerte, ↑ funksjon, ↑ gripestyrke i hånd (Ottawa Panel 2004b) 

7

Artrose (osteoarthritis) 

Sju oversikter evaluerte effekt av fysioterapi for pasienter med artrose (Roddy E et al. 2005, Brosseau 

et al. 2004a, Brosseau et al. 2004b, Brosseau et al. 2003a, Brosseau et al. 2003b, Robinson VA et al. 

2002, Osiri M et al. 2000). Fire kunnskapsbaserte retningslinjer gir anbefalinger der fysioterapi inngår 

(Ottawa Panel (2005, Roddy et al 2005, Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten 2004, 

Philadelpia Panel 2001) 

Low level laser terapi (LLLT) 

Brosseau et al (2004b) finner ingen statistiske signifikante forskjeller mellom LLLT og placebo når det 

gjaldt smerte, sykdomsativitet (patient-assessed global disease activity), styrke, leddbevegelighet, 

ømme i ledd (joint tenderness). I følge forfatterne er det utilstrekkelig dokumnetasjon (få studier med 

lav kvalitet og hetrogene data) for å kunne trekke sikre konklusjoner når det gjelder LLLT og artrose 

(tabell1a). 

Finner ingen retningslinjer for behandling av artrose som omtaler LLLT 

Transcutan elektrisk nervestimulering (TENS) 

I følge Osiri et al. (2000) viser meta-resultatene at bruk av TENS og AL-TENS ved kneartrose har 

effekt som smertebehandlinh versus placebo. Imidlertid har forfatterne analysert dataende der de har 

stratifisert på behandlingstid. Det viste seg da at TENS ikke var effektivt dersom behandlingstiden var 

mindre enn fire uker. Kun en dobbel-blindet RCT med behandlingstid på seks uker viste TENS hadde 

signifikant effekt på smertelette sammenlignet med placebo (tabell 1a). 

Anbefalinger i retningslinjen utgitt av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2004) og 

Philadelpia Panel (2001) er samsvarende. Philadelpia Panel (2001) gir anbefalinger som følgende 

(tabell 1b): 

• God dokumentasjon, nivå 1 (RCT) for å inkludere TENS som intervensjon ved artrose i kne. Grad 

A anbefaling for smerte og ”patient global assessment” 

Klinikere støttet denne anbefalingen (73%) 

Verdt å merke seg at at effekten av TENS er kortvarig 

Metoden for kategorisering av dokumentasjonsnivå og gradering av styrke på anbefalingene utgitt 

av Philadelpia Panel (2001) er svært lik den som er benyttet av Ottawa Panel (2004). 

Anbefalingen utarbeidet av Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2004), legger blandt 

annet anbefalingen til Philadelpia Panel (2001) til grunn, og anbefalingen fra (2001) til (2002) er 

ikke endret av vesentlig art. 

Ultralyd 

Robinson et al. (2002) konkluderer i sin oversikt med at ultralyd ikke har nytte versus placebo eller 

kort-bølge behandling (short wave therapy) for pasienter med artrose i kne eller hofte (tabell 1a). 

I følge anbefalingen utarbeidet av Philadelpia Panel (2001) er eksisterende dokumentasjonsgrunnlag 

for å inkludere eller ekskludere ultralyd i behandlingen av arthrose for dårlig (grad C for smerte) 

8

Muskulær elektrostimulering 

Ingen systematiske oversikter over bruk av muskulær elektrostimulering ved artrosebehandling ble 

funnet. 

I følge anbefalingen utarbeidet av Philadelpia Panel (2001) er eksisterende dokumentasjonsgrunnlag 

for å inkludere eller ekskludere muskulær elektrostimulering i behandlingen av arthrose for dårlig (grad 

C for funksjon) 

Trening/øvelser 

Dokumentasjon fra to systematiske oversikter indikerer at aerob trening som gange, vannjogging o.l. 

og funksjonelle styrkeøvelser for quadriceps/hele kroppen har positiv effekt for smerte, 

quadricepsstyrke og funsksjonsstatus/uførhet for pasienter med artrose (Roddy E et al. 2005a, 

Brosseau et al. 2004a) (tabell 1a). 

I oversikten publisert av Brosseau et al. (2003b) sammenlignes effekten av høy intensiv og lav intensiv 

aerob trening. Oppsummering av resultatene viste ingen signifikant forskjell mellom høy og lav 

intensitet for hverken smerte, gange, funksjonsstatus eller aerob kapasitet (tabell 1a) 

Ottawa Panel (2005) har utarbeidet en kunnskapsbasert retningslinje der bruk av trening/øvelser ved 

artrose inngår. De konkluderer med at styrketrening og aerob trening kan redusere smerte og forbedre 

funskjonsstatus og helsesatus hos pasienter med arthrose i knær og hofter. Følgende anbefalinger 

fremgår (tabell 1b) 

• God dokumentasjon finnes, nivå 1 (RCT), for styrketrening; 

Grad A anbefaling for smerte ved hvile og ved aktivitet, bevegelsesutslag, gripestyrke og 

funksjonsstatus 

Grad C+ anbefaling for quadriceps styrke, “specific functional activities, and timed functional 

activities”. 

• God dokumentasjon finnes, nivå 1 (RCT), for Generell fysisk aktivitet / aerob trening; 

Grad A anbefaling for smerte ved fysisk aktivitet, steglengde, funksjonsstatus, energinivå, aerob 

kapasitet, medikamentbruk 

Grad C+ anbefaling for ADL funksjon 

• God dokumentasjon finnes, nivå 1 (RCT), for manuell terapi kombinert med trening/øvelser 

Grad A anbefaling for pain 

En mer detaljert beskrivelse fines på følgende web-side: 

http://www.ptjournal.org/PTJournal/Sep2005/v85n9p907.cfm 



Anbefalinger i retningslinjene utgitt av Ottawa Panel (2005) stemmer overens med anbefalingene gitt 

av Roddy et al (2005b) og Nasjonal kunnskapssenter for helsetjenesten (2004) (tabell 1). Men de 

nevner ikke manuell terapi som et tillegg til terapeutisk trening/øvelser for pasienter med artrose i 

knær og hofter. Ottawa Panel (2005) toner frem manuell terapi i kombinasjon men terapeutisk 

trening/øvelser. I denne sammenhengen må den nevnes at 26 klinisk kontrollerte studier 

(hovedsakelig RCTs) utgjorde dokumentasjonsgrunnlaget, med av disse var bare en studie som 

evaluerte effekt av trening/øvelser i kombinasjon med manuell terapi (se under*) 

* Ottawa Panel (2005): One study 55 with an acceptable research design was identified. Yet, although 

the combination of manual therapy and exercise reduces pain in patients with OA, the specific effect of 

manual therapy could not be determined in that study 

9

OPPSUMMERING (effekt av fysioterapi ved arthrose) 

Det foreligger god dokumentasjon (nivå 1) og sterke anbefalinger (grad A) for at følgende fysioterapi 

intervensjoner har effekt ved artrose: 

• TENS gir ↓ smerte forberding i ”patient global assessment” (Philadelpia Panel 2001, Nasjonalt 

kunnskapssenter for helsetjenesten 2004) 

• Trening / øvelser gir ↓ smerte v/hvile og v/aktivitet, ↑ bevegelsesutslag, forbedret funksjonsstatus, 

↑ aerob kapasitet og ↓ medikamentforbruk (Ottawa Panel 2005, Roddy et al. 2005b, Nasjonalt 

kunnskapssenter for helsetjenesten 2004). 

Bechterews sykdom (ankylosing sponylosis) 

En systematisk oversikt og en kunnskapsbaset retningslinje over fysioterapi/trening som behandling 

ved Bechterews sykdom (ankylosing sponylosis) ble funnet. 

Forfatterne i oversikten utført av Dagfinrud et al. (2004) konkluderer med at dokumentasjon av 

moderat kvalitet viser 1) gevinst av veiledet trening i gruppe versus individtilpassedt trening, og 2) 

gevinst av 3 ukers ”spa-treningsopphold” m/37 ukers påfølgende veiledet trening i gruppe (outpatient) 

versus ukentlig veiledet trening i gruppe som eneste intervensjon. 

For sammenligning 1) var gevinsten økt bevegelighet i ryggen (relativ prosentvis forskjell var 18%) og 

forbedring av ”patient global assessment” (weighted mean difference var 1.46 cm, CI 95% 1.05 to 

1.87, relativ forskjell kunne ikke kalkuleres pga utilstrekkelig rapportering av baseline data) 

For sammenligning 2) var gevinsten redusert smerte (relativ prosentvis forskjell var 18%), økt fysisk 

funksjon (relativ prosentvis forskjell var 24%) og forbedring av ”patient global assessment” (relativ 

prosentvis forskjell var 29%) 

Zochling et al. (2005) har utarbeidet en kunnskapsbasert retningslinje med anbefalinger for behandling 

av Bechterevs sykdom (ankylosing sponylosis), der trening inngår 

• Ikke medikamentell behandling for AS bør inkludere undervisning og regelmessig trening 

• God dokumentasjon finnes, nivå 1 (RCT), for ”spa-treningsopphold” m/ påfølgende veiledet trening 

i gruppe (outpatient) 

Grad A anbefaling for smerte, økt fysisk funksjon og forbedring av ”patient global assessment” 

Intervensjonen viser seg å være kostnadseffektiv 


(Shekelle et al., 1999). 

OPPSUMMERING (effekt av fysioterapi ved Bechterews sykdom) 

Det foreligger god dokumentasjon (nivå 1) og sterk anbefaling (grad A) for at følgende fysioterapi 

intervensjoner har effekt ved Bechterews sykdom 

• Trening / øvelser +Spa gir ↓ smerte, forbedret funksjonsstatus, forbedret ↑ av ”patient global 

assessment” (Zochling et al. 2005) 

10

KOSTNADSVURDERINGER 

Effekt av fysioterapi ved kneleddsartrose, begrenset til elektroterapi og øvelsesbehandling 

I følge Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2004) mangler en data for å vurdere 

fysioterapiens kostnadseffektivitet. 

Effekt av fysioterapi ved Bechterevs sykdom (ankylosing sponylosis) 

Zochling J et al (2005) rapporterer at ”spa-treningsopphold” m/påfølgende veiledet trening i gruppe vil 

være kostnadseffektivt 

Effekt av øvelseterapi ved revmatoid artritt hos voksne 

Ottawa Panel (2004b) mener god dokumentasjon foreligger nivå 1 (RCT) og anbefaler øvelsesterapi 

for RA hos voksne da det blandt annet viser seg at denne intervensjonen reduserer sykefravær. 

Styrken på anbefalingen er ”Grad B” (Shekelle et al., 1999). 

11

Tabell 1a Systematiske oversikter: Effekt av fysioterapi ved revmatoid artritt, artrose (osteoarthritis) og Bechterevs sykdom (ankylosing sponylosis) 

Author(s) / 

Title 

Brosseau L et al. 

(2005) 

Low level laser 

therapy 

(Classes I, II and 

III) 

for treating 

rheumatoid 

arthritis 

Roddy E et al. 

(2005) 

Aerobic walking 

or strengthening 

exercise for 

osteoarthritis of 

the knee? A 

systematic 

review. 


(2004) 

Efficacy of 

aerobic exercises 

for osteoarthritis 

(part II): a metaanalysis 

L Brosseau et al 

(2004) 


therapy 


III) for treating 

osteoarthritis 

Systematic review 

based onr 

5 RCTs (130 

randomized to 

laser therapy, 92 

randomized to 

placebo laser) 

Participants of 

primary studies 

Patients with a 

clinical diagnosis of 

rheumatoid arthritis 

(RA) 

13 RCTs Patients with knee 


12 RCTs involving 

1363 patients 

7 RCTs 

(184 patients 

randomized to 

laser, 161 patients 

to placebo laser) 

Patients with 

osteoarthritis (OA) 

Patients (18 years or 

older), with clinical 

and/or radiological 

confirmation of 


Intervention 

under study in 


Low level 

laser therapy 

(LLLT) 

Aerobic walking 

and home based 

quadriceps 

strengthening 

exercises 

Various forms and 

combinations of 

aerobic physical 

activities 


therapy 


III) 

Result / Conclusion Metodological quality / 

grading of evidence 

LLLT reduced pain by 1.10 points (95% CI: 1.82, 0.39) on visual 

analogue scale relative to placebo (most primary data are on 

hand and thumb) 

Reduced morning stiffness duration by 27.5 minutes (95%CI: 2.9 

to 52 minutes) (most primary data are on hand and thumb) 

Increased tip to palm flexibility by 1.3 cm (95% CI: 0.8 to 1.7). 

Functional assessment, range of motion and local swelling did 

not differ between groups 

CONCLUSIONS: LLLT could be considered for short-term 

treatment for relief of pain and morning stiffness for RA patients, 

particularly since it has few side effects. However insufficient data 

to draw firm conclusions 

Pooled effect sizes for pain were 0.52 for aerobic walking and 

0.39 for quadriceps strengthening. For self reported disability, 

pooled effect sizes were 0.46 for aerobic walking and 0.32 for 

quadriceps strengthening. CONCLUSIONS: Both aerobic walking 

and home based quadriceps strengthening exercise reduce pain 

and disability from knee osteoarthritis but no difference between 

them was found on indirect comparison 

Statistically significant effects on pain, joint tenderness, functional 

status, and respiratory capacity in favor of aerobic physical 

activity were shown. Overall results indicate that various forms of 

aerobic exercise can have significant effect for patient with OA on 

above outcomes 

Pain: there was no difference between laser and placebo (SMD 

of -0.23 (95% CI: -1.03 to +0.57) 

Patient-assessed global disease activity: 3 trials found no 

difference between laser and placebo (OR 0.96, 95%CI: 0.44 to 

2.06). 

Medicine index (amount of concomitant pain medications); 

statistically significant improvement in favour of laser (17 units 

(95% CI: 10 to 23) 

No statistically significant differences between laser treatment 

and placebo for any measures of strength, joint mobility or joint 

tenderness. 

There is insufficient evidence to draw any firm conclusions 

regarding the use of LLLT for the treatment of osteoarthritis 

Median methodological 

quality was 3, with a range 

from 1-5 on a 5 point scale 

(Jadad 1996) 

''Silver'' level of evidence 

that LLLT decreases pain 

and morning stiffness in 

patients with RA if applied 

at least 4 weeks 

6 studies scored 3 out of 5 



(5 point scale, Jadad 1996) 

The median metodological 

quality was 1.7 with a 

range from 1-3 on a 5 point 

scale 

(Jadad 1996) 

The median metodological 

quality was 3.5, with a 

range from 1-5 on a 5 point 

scale 

(Jadad 1996) 

Insufficient evidence to 

draw any firm conclusions 

regarding the use of LLLT 

for the treatment of 


Comments of 

the review 

Methodological 

quality: good 

Size of results: 

fair too good 


quality: good 


quality: good 

Evidence 

indicate 


quality: good 

12

Forts. Tabell 1a Systematiske oversikter: Effekt av fysioterapi ved revmatoid artritt, artrose (osteoarthritis) og Bechterevs sykdom (ankylosing sponylosis) 

Author(s) / 

Title 

H Dagfinrud et al 

(2004) 

Physiotherapy 

interventions for 

ankylosing 

spondylitis 


(2003) 

Intensity of 

exercise for the 

treatment of 


(Cochrane 

Review) 

L Brosseau et 

al.(2003) 

Thermotherapy for 

treatment of 


L Brosseau et al 

(2003) 

Transcutaneous 

electrical nerve 

stimulation 

(TENS) for the 

treatment of 

rheumatoid 

arthritis in the 

hand 


based onr 

6 randomised and 

quasi-randomised 

studies (total of 561 

participants) 

One RCT involving 

39 participants 

3RCTs involving 

179 patients 

3 RCTs, involving 

78 people 



Males and females 

with the diagnosis 

of ankylosing 

spondylitis (AS) 

Adults with 


in periperal joints 

In included RCT 

only patients with 

OA in knee 

Participants with 

clinical or 

radiographical 


osteoarthritis OA of 

the knee 

Patients with 


in the hand 

Intervention 



Any physiotherapy 

modality 

considered relevant 

in the management 

of AS 

Any form of 

exercise of varying 

intensities 

In the one included 

study, stationary 

cycling was used 

Interventions using 

heat or cold 

compared to 

standard treatment 

or placebo 

Transelectrical 

nerve 

Stimulation (TENS) 



Individualised home exercise programs versus no intervention: 2 

trials showed low quality evidence for effects in spinal mobility 

(relative percentage differences (RPD) 37%) and physical 

function in favour of the home exercise program. 

Supervised group physiotherapy versus individualised homeexercise 

program: 3 trials showed moderate quality evidence for 

small differences in spinal mobility (RPD 18%) and patient global 

assessment in favour of supervised group exercises 

3week inpatient spa-exercise therapy followed by 37 weeks of 

weekly outpatient group physiotherapy (without spa) versus 

weekly outpatient group given physiotherapy alone: 1 study 

showed moderate quality evidence for effects in pain (RPD 18%), 

physical function (RPD 24%) and patient global assessment 

(RPD 29%), in favour of the combined spa-exercise therapy 

CONCLUSION: Moderate evidence for benefits of supervised 

group physiotherapy compared to individualised home programs; 

and combined spa-exercises compared to supervised group 

physiotherapy in the management of patients with AS 

No significant differences between high intensity and low intensity 

aerobic exercise on participants with OA of the knee for 

functional status, gait, pain and aerobic capacity. 

CONCLUSIONS: Both high intensity and low intensity aerobic 

exercise appear to be equally effective in improving a patient`s 

functional status, gait, pain and aerobic capacity for people with 

OA of the knee 

In one trial, administration of 20 minutes of ice massage, 5 days 

per week, for 3 weeks, compared to control demonstrated a 

clinically important benefit for knee OA on increasing quadriceps 

strength (29% relative difference). There was also a statistically 

significant improvement, but no clinical benefit in improving knee 

flexion ROM (8% relative difference) and functional status (11% 

relative difference). Another trial showed that cold packs 

decreased knee edema Hot packs had no beneficial effect on 

edema compared with placebo or cold application. Ice packs did 

not affect pain significantly, compared to control 

AL-TENS: Ssignificant decrease versus placebo in rest pain 

(67% relative benefit, 45 points absolute benefit on 100 mm VAS 

scale) and a clinical beneficial improvement in muscle power 

scores with a relative difference of 55%, and an absolute benefit 

of 0.98 but not in grip pain 

C-TENS: Nosignificant difference versus placebo on decrease in 

mean scores for rest pain or grip pain, or on the number of tender 

joints. 

CONCLUSION: conflicting effects of TENS on pain outcomes in 

patients with RA. AL-TENS is beneficial for reducing pain 

intensity and improving muscle power scores over placebo while, 

conversely, C-TENS resulted in no clinical benefit on pain 

intensity compared with placebo. 

Weak evidence for 

preferring individualised 

home program compared 

to no intervention. 

Moderate evidence for 

benefits of supervised 

group physiotherapy 

compared to individualised 

home programs. 

Moderate evidence for 

combined spa-exercises 

compared to supervised 

group physiotherapy 

Rated as 3 on a 5 point 

scale 

(Jadad 1996). 

The median 

methodological quality 

was 2 on a 5 point scale 

(Jadad 1996) 

For quadriceps strength, 

ROM and functional 

status: "Silver" level of 

evidence 

Cold packs may be used 

to decrease swelling 

One study scored 4, one 

scored 3, while the third 

study scored 1 out of a 

possible maximum 

of 5 points for 

metodological 

quality(Jadad 1996) 

Comments of 

the review 


quality: good 

Evidence indicate 

/ may 

indicate?…. 

Clinical relevant 

findings 


quality: good 


quality: good 

Clinically 

important benefit 

for quadriceps 

strength 


quality: good 

Results indicate 

that AL-TENS 

helps decrease 

pain and joint 

tenderness 

compared to a 

placebo. 

13


Author(s) / 

Title 

L Casimiro et al 

(2002) 

Therapeutic 

ultrasound for the 

treatment of 


S Milne et al. (2003) 

Continuous passive 

motion following total 

knee arthroplasty 

L Pelland et al. 

(2002) 

Electrical stimulation 

for the treatment of 


VA Robinson et al 

(2002) 

Thermotherapy for 

treating rheumatoid 

arthritis 

VA Robinson et al 

(2002) 

Therapeutic 

ultrasound for 

osteoarthritis of the 

knee 

Systematic 

review based onr 

2 RCTS involving 

80 people 



Adults with classic or 

definite rheumatoid 

arthritis 

14 RCTs Patients 18 years or 

older hospitalised 

following knee 

arthroplasty 

procedures 

1 RCT involving 15 

people 

All subjects was 

classified as 

degenerative joint 

disease, OA or RA 

Patients with 


(RA) 

7 RCTs Adult patients with 

classic or definite 


2 RCTs and 1 CCT Participants aged 18 

years and over with 

clinical and/or 

radiological 

confirmation of the 

diagnosis of 


Intervention under 

study in primary 

studies 

Ultrasound 

applications 

Ccontinuous passive 

motion (CPM) in 

addition to 

physiotherapy (PT) 

nut no electrotherapy 

modalities 

Control also received 

PT 

Electrical stimulation 

to enhance muscle 

performance 

Any form of heat 

(e.g. hot packs, 

paraffin wax bath) or 

cryotherapy (e.g. ice 

packs, cold gel 

packs) 

Therapeutic 

ultrasound against 

placebo or another 

active intervention 

Result / Conclusion 

The reviewers concluded that ultrasound in combination with 

exercises, faradic current and wax bath treatment modalities is 

not supported and cannot be recommended. Ultrasound alone 

can, however, be used on the hand to increase grip strength, 

and to a lesser extent and based on borderline results, 

increase wrist dorsal flexion, decrease morning stiffness, 

reduce the number of swollen joints, and reduce the number of 

painful joints. 

CPM combined with PT was found to statistically significantly 

increase active knee flexion (WMD 4.30 degrees, 95% CI: 

1.96, 6.63) and decrease length of stay (WMD -0.69 days, 95% 

CI: -1.35, -0.03). CPM was also found to decrease the need for 

post-operative manipulation (RR 0.12, 95% CI: 0.03, 0.53). 

CPM did not significantly improve passive knee flexion and 

passive or active knee extension. CONCLUSIONS: CPM 

combined with PT, may offer beneficial results compared to PT 

alone in the short term rehabilitation following total knee 

arthroplasty 

Significant results that favoured the use of patterned ES 

derived from a fatigued motor unit from the first dorsal 

interosseous in a normal hand for all outcome measures: grip 

strength, pinch strength, and muscle function and endurance. 

Electrical stimulation whether delivered at a fixed frequency of 

10 Hz or at patterned frequency, had significant benefit when 

compared to a no treatment control group on two outcome 

measures: pinch strength and muscle endurance 

Conclusion: only one RCT of low quality met the 

methodological criteria for inclusion in our systematic review. 

Therefore, evidence for the use of ES to improve muscle 

strength and resistance to fatigue in patients with RA is limited 

No significant effects for hot and ice packs and faradic baths on 

joint swelling, pain, medication intake, range of motion (ROM), 

grip strength, hand function or patient preference compared to 

control (no treatment) or active therapy. However, there were 

positive results for paraffin wax baths alone for arthritic hands 

on objective measures of ROM, pinch function, grip strength, 

pain on non-resisted motion, stiffness compared to control (no 

treatment) CONCLUSION: thermotherapy can be used as 

needed by patients with RA, as a palliative therapy and an 

adjunct therapy combined with exercises. Conclusions are 

limited by the poor methodological quality and the large 

number of borderline values 

Only one trial (n 74), compared therapeutic ultrasound to 

placebo. This trial showed no difference in ROM, pain or gait 

velocity after 4 weeks of therapeutic ultrasound. Two trials 

compared therapeutic ultrasound to an active therapy (n 220). 

These trials showed NS difference between ultrasound, 

galvanic current or short wave diathermy for the outcomes of 

pain and participant assessed improvement. CONCLUSION: 

Ultrasound therapy appears to have no benefit over placebo or 

short wave diathermy for people with hip or knee OA.. 

14 

Metodological quality 

/ grading of evidence 

The range of the quality 

scores were from one 

to three an a 5 point 

scale 

(Jadad 1996). 

The range of the quality 

scores were from one 

to three an a 5 point 

scale 

(Jadad 1996). 

1 out of a possible 

maximum of 5 points 

for metodological 

quality(Jadad 1996) 

The median 

methodological quality 

was 2 with a range from 

one to three on a 5 

point scale (Jadad 

1996) 

One study scored four 

points. The other 

studies scored one and 

zero on a 5 point scale 

(Jadad 1996) 

Comments of 

the review 


quality: good 


quality: good 


quality: good 

Evidence is 

lacking…. 


quality: good 


quality: good


Author(s) / 

Title 

M Osiri et al.(2000) 

Transcutaneous 

electrical nerve 

stimulation for knee 


CHM Van den Ende 

et al (1998) Dynamic 

exercise therapy for 

treating rheumatoid 

arthritis. 

Systematic 

review based onr 

7 RCTs involving 

148 participants in 

the active TENS 

treatment and 146 

participants in the 

placebo groups 



People, aged 18 

years or more, with 

clinical and/or 

radiological 


osteoarthritis (OA) of 

the knee 

6 RCTs Patients with 

classical or definitive 

RA 

Intervention under 

study in primary 

studies 

All types of TENS 

Program assumed to 

be adequate to 

improve aerobic 

capacity or adequate 

to improve both 

aerobic capacity and 

muscle strength 

Result / Conclusion 

Pain: Combined efficacies of TENS and AL-TENS versus 

placebo expressed as standardized mean difference (SMD) 

showed a significant effect in favor of TENS and AL-TENS 

[SMD -0.448 VAS (95%CI: -0.703 to -0.192)]. 

Stiffness of the knee was also improved significantly in the 

combined TENS/ AL-TENS treatment group versus placebo the 

weighted mean difference (WMD) was: [WMD -5.972 cm (95% 

CI: -9.89 to -2.055)]. CONCLUSIONS: TENS and AL-TENS are 

shown to be effective in pain control in pain control over 

placebo in this review. However, when stratified by intervention 

period, TENS treatment did not show a significant efficacy in 

pain relief over placebo if the treatment duration < 4 weeks. 

Only 1 randomized, double-blind, placebo controlled trial with 

treatment duration of six weeks has shown that TENS can 

significantly improve pain relief compared to placebo 

Data suggest a positive effect of dynamic exercise therapy on 

physical capacity. No detrimental effects of short-term exercise 

therapy on disease activity were found. 

Metodological quality 

/ grading of evidence 

Median quality of the 

included studies was 3. 

One study scored 1, 

two scored 2 and four 

scored 3 on a 5 point 

scale (Jadad 1996) 

Quality of the trials was 

moderate to good. All 

trials met at least 4 out 

of 10 methodological 

criteria and 4 trials met 

7 or more criteria. 

Comments of 

the review 


quality: good 

Evidence 

indicate… 


quality: good 

15

Tabell 1b Kunnskapsbeserte retningslinjer / Medisinske metodevurderinger: 

Effekt av fysioterapi ved revmatoid artritt, artrose (osteoarthritis) og Bechterevs sykdom (ankylosing sponylosis) 

Author(s) / 

Title 

Ottawa Panel (2005) Ottawa panel 

evidence-based clinical practice 

guidelines for therapeutic exercises 

and manual therapy in the 

management of osteoarthritis (2005) 

Roddy E et al.(2005) 

Evidence-based recommendations for 

the role of exercise in the management 

of osteoarthritis of the hip or knee--the 

MOVE consensus 

Zochling J et al (2005) 

ASAS/EULAR recommendations for 

the management of ankylosing 

spondylitis. 

Nasjonalt kunnskapssenter for 

helsetjenesten. (2004) 

Effekt av fysioterapi ved 

kneleddsartrose, begrenset til 

elektroterapi og øvelsesbehandling. 

Medisinsk metodevurdering basert på 

internasjonal og egen 

litteraturgranskning 

Guideline based onr Participants 

adressed 

26 trials Adult patients 

(>18 years of 

age) with 

classical or 

definite OA 

3 systematic reviews of 

exercise for OA for the 

hipor knee, 57 

intervention trials 

relating to knee OA, 9 

intervention trials 

relating to hip OA, &# 

articles relating to 

intervention to increase 

adherence 

Reviews and clinical 

trials 

2 metodevurderinger, 

1 sett med retningslinjer, 

10 systematiske 

oversikter og 36 RCTs 

Patients with 


in hip or knee 

Patients with 

ankylosing 

spondylitis 

(AS) 

Pasienter med 

kneleddsartrose 

diagnostisert 

med 

artroskop, MR 

eller RTG 

Intervention(s) 

adressed 

Therapeutic exercises 

and manual therapy 

Exercise and exercise 

therapy 

Pharmacological 

treatment, nonpharmacological 

treatment, and 

surgery 

Fysioterapi begrenset 

til elektroterapi og 

øvelsesbehandling 

Recommendation / level of recomendation 

The Ottawa Panel concluded that good evidence exists supporting the 

inclusion of all of the following main categories of interventions in the 

management of patients with OA: strengthening exercises (grade A for 

pain at rest and during functional activities, ROM, grip force, level of 

energy, and functional status; grade C+ for quadriceps femoris muscle 

peak torque, specific functional activities, and timed functional 

activities); general physical activities, including fitness and aerobic 

exercises (grade A for pain during functional activities, stride length, 

functional status, energy level, aerobic capacity, and medication use; 

grade C+ for disability in ADL); and manual therapy combined with 

exercises (grade A for pain) The recommendations related to 

strengthening exercises and general physical activities generally 

concur with all other existing guidelines 

Strengthening and aerobic exercise can reduse pain and improve 

function and health status in patients with knee and hip OA 

• Knee: level of evidence 1B, strengt of recommendation A 

• Hip: level of evidence 4, strengt of recommendation C 

Group exercise and home exercise are equally effective 

• Level of evidence 1A, strength of recommendation A 

There are few contraindications to the prescription of strengtening or 

arobic exercise in patients with hip or Knee OA 

• Level of evidence 4, strength of recommendation C 

Strategies to improve and maintain adherence should be adopted, e.g. 

long-term monitoring/review and inclusion of spouse/family in exercise 

• Level of evidence 1B, strength of recommendation A 

Også flere anbefalinger, men de over ansees som mest relavant for 

dette dokumentet 

Non-pharmacological treatment for AS should include patient 

education and regular exercise. Individulal and group physical therapy 

should be considered. Patient associations and self help groups may 

be useful 

Physiotherapy: Level of evidence Ib+, Strength of recommendation A 

Exercise: Level of evidence IIa+. Strength of recommendation A 

Forskning viser at øvelsesbehandling reduserer smertenivå, bedrer 

funksjonsstatus og livskvalitet for pasienter med kneleddsartrose 

Forskning antyder at TENS reduserer smerte for pasienter med 

kneleddsarthrose 

Ikke sikker dokumentasjon på effekt av elektroterapi for 

kneleddsartrose 

Comments of 

the guideline 

Metodisk god 

Metodisk god 

Metodisk god 

Metodisk god 

Det mangler data for å vudere fysioterapiens kostnadseffektivitet 

16

Forts. Tabell 1b Kunnskapsbeserte retningslinjer / Medisinske metodevurderinger: 

Effekt av fysioterapi ved revmatoid artritt, artrose (osteoarthritis) og Bechterevs sykdom (ankylosing sponylosis) 

Author(s) / 

Title 

Ottawa Panel (2004a). Ottawa Panel 

Evidence-Based Clinical Practice 

Guidelines for Electrotherapy and 

Thermotherapy Interventions in the 

Management of Rheumatoid Arthritis 

in Adults 

Guideline based onr 

LLT: 5 RCTs involving 

204 patients 

Therapeutic ultrasound: 

1 RCT involving 50 

patients 

Thermotherapy: 2 RCTs 

involving 76 patients 

TENS: 3 RCTs involving 

78 patients 

Participants 

adressed 

Adult patients 

(>18 years of 

age) with a 

diagnosis of 

rheumatoid 

arthritis 


adressed 

Electrotherapy and 

thermotherapy 


LLLT: Evidence supports the inclusion of LLLT applied to the foot, 

knee, or hand as an intervention for the reduction of pain associated 

with RA (grade A recommendation for pain). Low-level laser therapy 

has not been assessed by other RA guidelines 

Theraputic ultrasound: Good evidence that therapeutic ultrasound 

alone performed on the hand in water should be included as an 

intervention for RA (grade A recommendation for tender joints, grade 

C for swollen joints and morning stiffness). To our knowledge, no 

EBCPGs in the scientific literature have dealt with therapeutic 

ultrasound 

Comments of 

the guideline 

Metodisk god 

Thermotherapy: Good evidence (grade A recommendation for ROM; 

grade C+ for pain and stiffness) that thermotherapy, especially wax 

combined with exercise for the hand and wrist, should be included as 

an intervention for patients with RA. This recommendation concurs 

with all existing guidelines 

Ottawa Panel (2004b) Ottawa Panel 

evidence-based clinical practice 

guidelines for therapeutic exercises in 

the management of rheumatoid 

arthritis in adults. 

Philadelphia Panel. (2001). 

Philadelphia Panel evidence-based 

clinical practice guidelines on selected 

rehabilitation interventions for knee 

pain 

Sixteen trials (n=661 

patients) 

Adult patients 

(>18 years of 

age) with a 

diagnosis of 

RA 

29 trials Patients with 

Patellofemoral 

pain 

syndrome, 

postsurgical 

conditions, 

osteoarthritis, 

tendinitis (all 

analysed 

separately 

Interventions related 

to therapeutic 

exercises were 

identified as specific 

functional 

strengthening 

exercises, whole-body 

functional 

strengthening 

exercises, and 

physical activity 

Selected rehabilitation 

interventions for knee 

pain 

TENS: Good evidence (grade A for pain, grade C+ for global patient 

and power) suggesting that TENS alone should be included as an 

intervention for management of RA in the hand and wrist. The Ottawa 

Panel partially agrees with The Arthritis Society, 5 which recommends 

the use of TENS for pain and joint swelling in patients with RA. The 

American Pain Society 26 gives TENS a fair recommendation for pain 

relief. 

The Ottawa Panel concluded that good evidence exists (grade A 

recommendation for pain, function, and grip force; grade B for sick 

leave and lower-limb muscle force; grade C+ for swollen joints) for 

including therapeutic exercises as an intervention for patients with 

RA. 

According to the authors The recommendation for therapeutic 

exercises is in concordance with all existing guidelines 122-125 and 2 

protocols. 128,129 To our knowledge, all systematic reviews 112 and all 

existing descriptive literature 16,99,133,139-142 support this 

recommendation. Some subtle variation exists, though, depending on 

the outcome studied (references above is from this actual guideline) 

Two positive recommendations of clinical benefit were developed: (1) 

transcutaneous electrical nerve stimulation (TENS) and therapeutic 

exercises were beneficial for knee osteoarthritis, and (2) there was 

good agreement with these recommendations from practitioners (73% 

for TENS, 98% for exercises). For several interventions and 

indications (eg, thermotherapy, therapeutic ultrasound, massage, 

electrical stimulation), there was a lack of evidence regarding efficacy. 

Metodisk god 

Metodisk god 

17

Litteraturliste (RA, OA, AS) 

L Brosseau, V Robinson, G Wells, R deBie, A Gam, K Harman, M Morin, B Shea, P Tugwell. Low level laser 

therapy (Classes I, II and III) for treating rheumatoid arthritis. The Cochrane Database of Systematic Reviews 

2005, Issue 4. Art. No.: CD002049.pub2. DOI: 10.1002/14651858.CD002049.pub2. 

a) Brosseau L, Pelland L, Wells G, Macleay L, Lamothe C, Michaud G, Lambert J, Robinson V, Tugwell P. 

Efficacy of aerobic exercises for osteoarthritis (part II): a meta-analysis. Physical Therapy Reviews 

2004;9(3):125-145 

b) L Brosseau, V Robinson, G Wells, R deBie, A Gam, K Harman, M Morin, B Shea, P Tugwell. Low level 

laser therapy (Classes I, II and III) for treating osteoarthritis. The Cochrane Database of Systematic Reviews 

2004, Issue 3. Art. No.: CD002046.pub2. DOI: 10.1002/14651858.CD002046.pub2 

L Brosseau, KA Yonge, V Robinson, S Marchand, M Judd, G Wells, P Tugwell. Thermotherapy for treatment 

of osteoarthritis. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 4. Art. No.: CD004522. DOI: 

10.1002/14651858.CD004522 

a) L Brosseau, L MacLeay, VA Robinson, P Tugwell, G Wells. Intensity of exercise for the treatment of 

osteoarthritis. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 2. Art. No.: CD004259. DOI: 

10.1002/14651858.CD004259 

b) L Brosseau, KA Yonge, V Robinson, S Marchand, M Judd, G Wells, P Tugwell. Transcutaneous electrical 

nerve stimulation (TENS) for the treatment of rheumatoid arthritis in the hand. The Cochrane Database of 

Systematic Reviews 2003, Issue 2. Art. No.: CD004377. DOI: 10.1002/14651858.CD004377. 

L Casimiro, L Brosseau, V Robinson, S Milne, M Judd, G Wells, P Tugwell, B Shea. Therapeutic ultrasound 

for the treatment of rheumatoid arthritis. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2002, Issue 3. Art. 

No.: CD003787. DOI: 10.1002/14651858.CD003787 

H Dagfinrud, KB Hagen, TK Kvien. Physiotherapy interventions for ankylosing spondylitis. The Cochrane 

Database of Systematic Reviews 2004, Issue 4. Art. No.: CD002822.pub2. DOI: 

10.1002/14651858.CD002822.pub2 

Jadad A, Moore RA, Carroll D, Jenkinson C, Reynolds DJ, Gavaghan DJ, et al. Assessing the quality of 

reports of randomized clinical trials: is blinding necessary?. Controlled Clinical Trials 1996;17:1-12. 

S Milne, L Brosseau, V Robinson, MJ Noel, J Davis, H Drouin, G Wells, P Tugwell. Continuous passive 

motion following total knee arthroplasty. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2003, Issue 2. Art. 

No.: CD004260. DOI: 10.1002/14651858.CD004260 

19

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Effekt av fysioterapi ved kneleddsartrose, begrenset til 

elektroterapi og øvelsesbehandling. Medisinsk metodevurdering basert på internasjonal og egen 

litteraturgranskning. Metodevurdering, rapport nr. 7–2004. 

http://www.kunnskapssenteret.no/index.php?artikkelid=86&back=2 

M Osiri, V Welch, L Brosseau, B Shea, J McGowan, P Tugwell, G Wells. Transcutaneous electrical nerve 

stimulation for knee osteoarthritis. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2000, Issue 4. Art. No.: 

CD002823. DOI: 10.1002/14651858.CD002823 

Ottawa Panel. Ottawa panel evidence-based clinical practice guidelines for therapeutic exercises and manual 

therapy in the management of osteoarthritis. Phys Ther. 2005 Sep;85(9):907-71. Review. 

a). Ottawa Panel Evidence-Based Clinical Practice Guidelines for Electrotherapy and Thermotherapy 

Interventions in the Management of Rheumatoid Arthritis in Adults. Phys Ther. 2004 Nov;84(11):1016-43 

b) Ottawa Panel Ottawa Panel evidence-based clinical practice guidelines for therapeutic exercises in the 

management of rheumatoid arthritis in adults. Phys Ther. 2004 Oct;84(10):934-72. 

L Pelland, L Brosseau, L Casimiro, VA Robinson, P Tugwell, G Wells. Electrical stimulation for the treatment 

of rheumatoid arthritis. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2002, Issue 2. Art. No.: CD003687. 

DOI: 10.1002/14651858.CD003687 

Philadelphia Panel. Philadelphia Panel evidence-based clinical practice guidelines on selected rehabilitation 

interventions for knee pain. Phys Ther. 2001 Oct;81(10):1675-700. Review 

VA Robinson, L Brosseau, L Casimiro, MG Judd, BJ Shea, P Tugwell, G Wells. Thermotherapy for treating 

rheumatoid arthritis. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2002, Issue 2. Art. No.: CD002826. 

DOI: 10.1002/14651858.CD002826 

VA Robinson, L Brosseau, J Peterson, BJ Shea, P Tugwell, G Wells. Therapeutic ultrasound for osteoarthritis 

of the knee. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2001, Issue 3. Art. No.: CD003132. DOI: 

10.1002/14651858.CD003132 

a) Roddy E, Zhang W, Doherty M. Aerobic walking or strengthening exercise for osteoarthritis of the knee? A 

systematic review. ACP J Club. 2005 Nov-Dec;143(3):71. 

b) Roddy E, Zhang W, Doherty M, Arden NK, Barlow J, Birrell F, Carr A, Chakravarty K, Dickson J, Hay E, 

Hosie G, Hurley M, Jordan KM, McCarthy C, McMurdo M, Mockett S, O'Reilly S, Peat G, Pendleton A, 

Richards S. Evidence-based recommendations for the role of exercise in the management of osteoarthritis of 

the hip or knee--the MOVE consensus. Rheumatology (Oxford). 2005 Jan;44(1):67-73. Epub 2004 Sep 7. 

Shekelle PG, Woolf SH, Eccles M, Grimshaw J. Clinical guidelines: developing guidelines. BMJ. 1999 Feb 

27;318(7183):593-6. 

Tugwell P, Shea B, Boers M, Brooks P, Strand V, et al. Evidence Based Rheumatology. BMJ Books, 2004 

CHM Van den Ende, TPM Vliet Vlieland, M Munneke, JMW Hazes. Dynamic exercise therapy for treating 

rheumatoid arthritis. The Cochrane Database of Systematic Reviews 1998, Issue 4. Art. No.: CD000322. 

DOI: 10.1002/14651858.CD000322 

Zochling J, van der Heijde D, Burgos-Vargas R, Collantes E, Davis JC Jr, Dijkmans B, Dougados M, Geher 

P, Inman RD, Khan MA, Kvien TK, Leirisalo-Repo M, Olivieri I, Pavelka K, Sieper J, Stucki G, Sturrock RD, 

20

van der Linden S, Wendling D, Bohm H, van Royen BJ, Braun J; 'ASsessment in AS' international working 

group; European League Against Rheumatism. ASAS/EULAR recommendations for the management of 

ankylosing spondylitis 

21

Effekt av trening / fysioterapi ved forbygging og behandling av osteoporose 

En gradvis reduksjon i beinmassen er en del av det å ble eldre. Dette kan lede til osteoporose der 

beinmassen er redusert til et nivå under en definert grenseverdi. På landsbasis regner man med at mellom 

96 000 og 225 000 norske kvinner har osteoporose (Folkeheinstituttet 2004). De fleste brudd i håndledd og 

hofte hos eldre skyldes redusert beinmasse kombinert med et fall. Folkehelseinstituttet (2004) har følgende 

tall og beregninger for brudd i Norge: 

• I Norge rammes 9000 voksne mennesker av hoftebrudd hvert år. Åtte av ti hoftebrudd rammer kvinner 

• Årlig brekker anslagsvis 15 000 voksne nordmenn håndleddet 

• Anslagsvis 140 000 kvinner og 90 000 menn over 50 år har forandringer i ryggen som kan være 

forårsaket av kompresjonsbrudd (sammenpresning av ryggvirvelen) 

Hoftebrudd kostet det norske samfunnet ca.1,5 milliarder kroner i 1995. Kostnadene går til 

sykehusbehandling, rehabilitering, sykehjemsopphold og annen hjelp til dem som rammes 

(Folkehelseinstituttet (2004) 

Effektive tiltak for å hindre eller forsinke osteoporose og ikke minst redusere risiko for fall og risiko for brudd 

ved eventuelle fall er derfor viktige 

En systematisk oversikt (Bonaiuti et al. 2002) og en kunnskapsbasert retningslinje (Mitchell et al 2001) som 

omhandler effekt av trening ved forebygging av osteoporose en inkludert. Begge innehar god metodisk 

kvalitet og er av nyere dato. Mitchell et al (2001) har også utarbeidet anbefalinger for trening/fysioterapi for to 

pasientgrupper som har fått diagnosen osteoporose 1) Osteoporose “group who have not sustained 

fractures” og 2) Uttalt osteoporose “Frailer group with severe changes who have often sustained fractures” 

Forebygging av osteoporose 

Bonaiuti et al. (2002), konkluderer i sin systematiske oversikt med at vektbærende aerob trening (rask gange, 

step-trening, arobics o.l.) og styrketrening har positiv effekt på bentettheten i ryggsøylen hos kvinner etter 

menopausen (45-70år) (tabell 2a). Weighted mean difference for bentetthetsmålingene av ryggsøylen var 

1.79 [95%CI (0.58 to 3.01)]. Analyse av primærdata med gange som intervensjon viser også effekt på 

bentetthet i hofte 0.92 [95%CI (0.21 to 1.64)] , mens primærdata fra to primærstudier som intervenerte med 

styrke- / bevegelighetstrening / ”low impact aerobic” viste gunstig effekt i håndledd 1.22 [95%CI (0.71 to 

1.74)]. 

Mitchell et al (2001) har i regi av Chartered Society of Physiotherapy and the National Osteoporosis 

Society utviklet en kunnskapsbasert retningslinje der de ser på både forebygging og behandling av 

osteoporose hos kvinner etter menopause (tabell 2a). Ved forebygging av osteoporose for de 

”middelaldrende/ eldre” gir de følgende anbefalinger: 

• God dokumentasjon, nivå 1b (RCT), for å intervenere “low to medium impact exercise”, such as “step”, 

“aerobics”, jogging 

Grad A anbefaling 

• God dokumentasjon, nivå 1b (RCT), på effekt av lav til middles belastende trening 


Kategorisering av dokumentasjonsnivå og gradering av styrke på anbefalinger er utført i henhold til US 

Department of Health and Human Services, Public Health Service, Agency for Health Care Policy and 

Research (1992). og er noe annerledes enn metodeverktøyet beskrevet av (Shekelle et al. 1999) og 

(http://www.mcw.edu/display/displayFile.asp?docid=5540&filename=/User/fvastalo/Oxford_Levels.pdf) 

22

Behandling ved osteoporose “group who have not sustained fractures” 

Mitchell et al (2001) gir følgende anbefalinger når det gjelder trening for de som har fått diagnosen 

osteoporose, men som ikke har historie med brudd som følge av denne tilstanden: 

• God dokumentasjon, nivå 1b (RCT), for effekt av trening med belastning/avlastning (høy belastning og få 

repetisjoner). Styrketreningen må være spesifikk og målrettet og prioritere øvelser for muskulatur rundt 

hofte samt øvelser for quadriseps, romboider, hånleddsekstensorer og ryggekstensorer. 


• Brukbar dokumentasjon, nivå 2 (CCT), for at vektbærende øvelser bør være rettet mot område som er 

affisert av osteoporose, f.eks. hofte, rygg, håndledd 

Grad B anbefaling 

• God dokumentasjon, nivå 1a (meta-analyse eller RCTs), for at trening bør kombineres med et adeqvat 

inntak av kalsium samt hormontilskudd 


En systematisk oversikt utført av Kelley, G. (1998) “Aerobic exercise and lumbar spine bone mineral density 

in postmenopausal women: A meta analysis. Journal of the American Geriatric Society. 1998 Feb;46(2):143– 

152” har jeg ikke greid å innhente denne i full tekst 

Behandling ved uttalt osteoporose “Frailer group with severe changes who have often 

sustained fractures” 

Mitchell et al (2001) gir følgende anbefalinger når det gjelder trening for de som har uttalt osteoporose og 

som har erfart brudd som følge av denne tilstanden: 

• All trening bør være progredierende når det gjelder belastning og intensitet. Et treningsprogram med 

svært lett belastning anbefales. 

Denne anbefalingen er basert på ikke ekperimentelle studier (nivå 3) og gitt C i styrke. 

Smertebehandling ved osteoporose 

Michell et al. (2001) anbefaler TENS som smertebehandling ved osteoporose. Anbefalingen er basert på en 

RCT (nivå 1b) og gitt grad A i styrke 

Forhindre fall ved osteoporose 

Tiltak for å bedre balanse og forhindre fall ved osteoporose er av stor viktighet. Dokumentasjon for effekt av 

slike tiltak (Parker et al. 2005, Gillespie et al. 2003) vil bli tatt opp i neste kapittel. 

OPPSUMMERING (effekt av trening/fysioterapi ved forbygging og behandling av 

osteoposose) 

Det foreligger god dokumentasjon (nivå 1) og sterke anbefalinger (grad A) for at trening/fysioterapi er gunstig 

for kvinner etter menopause, og for kvinner med osteoporose - uten historie med brudd som følge av denne 

tilstanden 

• Trening / øvelser → gunstig effekt på benstatus (Michell et al. 2001) 

• TENS gir ↓smerte (Michell et al. 2001) 

23

Tabell 2a Systematiske oversikter: Effekt av trening for å forebyggiong tap av beinmasse hos kvinner etter menopause 

Author(s) / 

Title 

Bonaiuti et al. 

(2002) 


based onr 



18 RCTs Healthy 

postmenopausal 

women aged 

between 45-70. 

Intervention 



Exercise program 

(e.g. walking, 

calisthenics, 

resisted 

strengthening) 

assumed to be 

adequate to 

improve aerobic 

capacity, or both 

aerobic capacity 

and muscle 

strength 



Aerobics, weight bearing and resistance exercises were all 

effective on the BMD of the spine. The WMD for the combined 

aerobics and weight bearing program on the spine was 

1.79[95%CI (0.58 to 3.01)]. The analyzed results showed walking 

to be effective on both BMD of the spine 1.31[95%CI (-0.03 to 

2.65) and the hip 0.92[95%CI (0.21 to 1.64). Only aerobic 

exercise was effective in increasing BMD of the wrist 1.22[95%CI 

(0.71 to 1.74)] in these studies. 

6 of 18 RCTs were 

considered of high quality: 

score 3 or 4 on a 5 point 

scale (Jadad 1996) 

1 RCT had clearly used a 

proper method of 

randomization (Lau 1992); 

the other 17 studies did not 

clearly described the 

method of randomization.. 

Comments of 

the review 

Metodisk god 

Tabell 2b Kunnskapsbeserte retningslinjer / Medisinske metodevurderinger: 

Effekt av trening for å forebyggiong tap av beinmasse hos kvinner etter menopause 

Author(s) / 

Title 

Mitchell et al (2001) [Chartered Society 

of Physiotherapy (CSP) and the 

National Osteoporosis Society (NOS)]. 

Physiotherapy guidelines for the 

management of osteoporosis 

Guideline 

based onr 

Based all types 

of studies 

evaluating effect 

of an inervention 

Participants adressed 

people with normal bone 

mass concerned with 

reducing the risk 

together with people 

with mild bone changes 

(osteopenia), people 

with with a clinical 

diagnosis of 

osteoporosis without any 

history of fractur, and 

people with a frailer 

group with advanced 

bone changes usually 

having sustained 

fractures 


adressed 

Physical activity 

and exercises 


Tailored exercise – see print 

http://www.nelh.nhs.uk/guidelinesdb/html/GLFram 

es.htm 

Comments of 

the guideline 

Metodisk god 

24

Litteraturliste (osteoporose) 

Berard A, Bravo G, Gauthier P. Meta-analysis of the effectiveness of physical activity for 

the prevention of bone loss in postmenopausal women. Osteoporos Int. 1997;7(4):331-7 

D Bonaiuti, B Shea, R Iovine, S Negrini, V Robinson, HC Kemper, G Wells, P Tugwell, A 

Cranney. Exercise for preventing and treating osteoporosis in postmenopausal women. 

The Cochrane Database of Systematic Reviews 2002, Issue 2. Art. No.: CD000333. 

DOI: 10.1002/14651858.CD000333 

Folkehelseinstituttet (2004) Osteoporose: Betydning av kosthold og fysisk aktivitet. 

http://www.fhi.no/eway/default0.asp?pid=223&oid=0&e=0&trg=ContentArea_4498&Main 

Area_4320=4498:0:15,2866:1:0:0:4320;4349;::0:0:0&ContentArea_4498=4336:45544::1 

:4370:3:4320;4498;::10:0:0 

LD Gillespie, WJ Gillespie, MC Robertson, SE Lamb, RG Cumming, BH Rowe. 

Interventions for preventing falls in elderly people. The Cochrane Database of 

Systematic Reviews 2003, Issue 4. Art. No.: CD000340. 

DOI: 10.1002/14651858.CD000340 

Jadad AR, Moore RA, Carroll D, Jenkinson C, Reynolds DJ, Gavaghan DJ, McQuay HJ. 

Assessing the quality of reports of randomized clinical trials: is blinding necessary? 

Control Clin Trials. 1996 Feb;17(1):1-12. 

Mitchell SL, Creed G, Thow M, Hunter A, Chapman J [Chartered Society of 

Physiotherapy (CSP) and the National Osteoporosis Society (NOS)]. Physiotherapy 

guidelines for the management of osteoporosis (2001). 

http://www.nelh.nhs.uk/guidelinesdb/html/GLFrames.htm 

MJ Parker, WJ Gillespie, LD Gillespie. Hip protectors for preventing hip fractures in older 

people. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue 3. Art. No.: 

CD001255.pub3. DOI: 10.1002/14651858.CD001255.pub3 

US Department of Health and Human Services, Public Health Service, Agency for 

Health Care Policy and Research. Acute pain management: operative or medical 

procedures and trauma. Rockville: The Agency; 1992. Clinical Practice Guideline No.1. 

AHCPR Pub 92–0023. 107. 

25

Forebygging av fall og hoftebrudd blandt eldre 

Over hver tredje nordmann over 67 år opplever ett eller flere fall i løpet av året. Dette er 

alvorlig, fordi fall ofte fører til skader. De mest alvorlige skadene medvirker til en sterkt 

redusert livskvalitet for de eldre og store kostnader for samfunnet (Astrid Bergland 2004, 

Gillespie 2003) 

24 % av fallene blandt eldre i Norge fører til alvorlig skade og 13% fører til brudd. Oslo 

innehar det høyeste forekomsten av hoftebrudd i Europa (Astrid Bergland 2004). Hvert 

hoftebrudd koster samfunnet 200 000 kroner det første året etter bruddet, noe som 

tilsammen utgjør en årlig utgift på 270 millioner kroner (Astrid Bergland 2004). Videre er 

det i følge Bergland (2004) slik at 20% av de eldre kvinnene som brekker hofta er døde 

ett år etter bruddet 

To systematiske oversikter (Parker et al. 2005, Gillespie et al.2003) og tre 

kunnskapsbaserte retningslinjer (Feder et al 2000, Peterson et al. 2002 og New Zealand 

Guidelines Group 2003) ble inkludert 

Tverrfagling tilnærming for kartlegging og tiltak for å redusere risikofaktorer 

I en systematisk oversikt utført av Gillespie et al. (2003) viser det seg at en tverrfaglig 

”helse/miljø” tilnærming med kartlegging og tiltak for å redusere risikofaktorer for fall, gir 

god gevinst både blandt eldre (uselektert gruppe) (relativ risiko, RR, 0.73, 95%CI 0.63 to 

0.85), eldre som tidligere har falt / har kjente risikofaktorer (RR 0.86, 95%CI 0.76 to 

0.98) og eldre på institusjon (RR 0.60, 95%CI 0.50 to 0.73 (Gillespie 2003). 

Styrke og balansetrening 

Et individuelt tilpasset treningsprogram der styrke og balansetrening inngår, vil i følge 

Gillespie et al. (2003) redusere fall frekvensen blandt eldre som har en ”fall” histore bak 

seg / ”community dwelling older people” (RR 0.80, 95% CI 0.66 to 0.98). 

Redusere risikofaktorer for fall i hjemmet 

Gillespie et al. (2003) fant også at evaluering, råd og igangsetting av modifikasjoner i 

hjemmemiljø for å redusere fysiske risikofaktorer vil redusere fallfrekvensen bland eldre 

som har en ”fall” histore bak seg / ”community dwelling older people” (RR 0.66, 95% CI 

0.54 to 0.81.) 

Hoftebesyttere (”hip protectors”) 

Parker et al. (2005) konkluderer i sin oppdaterte Cochrane oversikt med at 

hoftebesyttere ikke ga signifikant effekt når det gjaldt forekomst av hoftebrudd bland 

eldre i instutisjon og hjemmeboende eldre. 

26

New Zealand Guidelines Group, NZGG (2003) har utviklet en kunnskapsbasert 

retningslinje for forebygging av hofteleddsbrudd blandt eldre. Bruk av tverrfaglige 

sammensatte intervensjoner, risikoreduksjon, trening og bruk av hofteputer inngår i 

disse anbefalingene: 

• God dokumentasjon (level 1) for at tverrfaglige “helse/miljø” tilnærminger med 

kartlegging og tiltak vil redusere frekvensen av fall blandt eldre i ”høy-risiko” gruppe 

(”community dwelling older people”) 


• God dokumentasjon (level 1) for at evaluering, råd og igangsetting av modifikasjoner 

i hjemmemiljø for å redusere fysiske risikofaktorer vil redusere fallfrekvensen blandt 

eldre i ”høy-risiko” gruppe (”community dwelling older people”) 


• God dokumentasjon (level 1) for at et individuelt tilpasset treningsprogram der styrke 

og balansetrening inngår, vil redusere fall frekvensen blandt eldre i ”høy-risiko” 

gruppe (”community dwelling older people”) 


• God dokumentasjon (level 1) for at ”hofte beskyttere” (hip protectors) synes å 

redusere forekomst av brudd i hofteledd blandt eldre i institusjon. 

Grad A anbefaling* 

Hvis en sammenligner denne retningslinjen med tre tidligere utgitte retningslinjer på 

dette feltet (Moreland et al 2003, Feder et al. 2000, Peterson et al. 2002) så ser en at 

styrken på anbefalingene fra NZGG er et hakk sterkere (A versus B). 

*Det er verdt å merke seg at nyere dokumentasjon i den oppdaterte systematiske 

oversikten utført av Parker et al (2005), kaster tvil over effekten av ”hofte-beskyttere”. 

Inkluderte studier i denne oversikten viser til at brukere ikke følger opp bruken av disse 

putene godt nok (”adherence” problematikk) da de hevdes å være hverken gode eller 

praktiske. 

OPPSUMMERING (effekt av trening/fysioterapi ved forbygging av fall 

og hoftebrudd blandt eldre) 

Det foreligger god dokumentasjon (nivå 1) og sterke anbefalinger (grad A) for at 

følgende intervensjoner har gunstig effekt for å forebygge fall og lårhalsbrudd blandt 

eldre (eldre vurdert å være i risikogruppe for fall og brudd): 

• Tverrfaglige “helse/miljø” tilnærminger med kartlegging og tiltak gir ↓fall frekvens 

(NZGG 2003) 

• Tilrettelagt hjemmemiljø for å redusere fysiske risikofaktorer for fall gir ↓fall frekvens 

(NZGG 2003) 

• Individuelt tilpasset styrke og balansetrening gir ↓fall frekvens (NZGG 2003) 

• Bruk av ”hofte beskyttere” (hip protectors) ↓ forekomst av brudd i hofteledd (eldre 

i institusjon) (NZGG 2003). 

Den oppdaterte oversikten til Parker et al. (2005) synes å svekke anbefalingen 

vedrørende bruk av ”hofte beskyttere” 

27

Litteraturliste (fall og hoftebrudd) 

Bergland A. Fall ender ofte i dødsfall. Velkommen til HiO / Aktuelt / HiO-nytt / Arkiverte 

nyheter / 2004 / 02 / Fall ender ofte i dødsfall 

http://www.hio.no/content/view/full/20156 

Best Practice Evidence-based Guideline. Prevention of hip fracture amongst people 

aged 65 years and older. 2003 New Zealand Guidelines Group (NZGG). 

https://www.cebp.nl/media/m20.pdf 

Feder G, Cryer C, Donovan S, Carter Y. Guidelines for the prevention of falls in people 

over 65. BMJ 2000;321(7267):1007-1011 

LD Gillespie, WJ Gillespie, MC Robertson, SE Lamb, RG Cumming, BH Rowe. 

Interventions for preventing falls in elderly people. The Cochrane Database of 

Systematic Reviews 2003, Issue 4. Art. No.: CD000340. 

DOI: 10.1002/14651858.CD000340 

MJ Parker, WJ Gillespie, LD Gillespie. Hip protectors for preventing hip fractures in older 

people. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue 3. Art. No.: 

CD001255.pub3. DOI: 10.1002/14651858.CD001255.pub3 

Peterson C, Elon RD, Durso SC [American Geriatrics Society (AGS), British Geriatrics 

Society and the American Academy of Orthopaedic Surgeons]. AGS guideline for the 

prevention of falls in older persons (abstract) [quick reference guide for clinicians]. 

Clinical Geriatrics 2002;10(8): 24-27 

28

Effekt av fysioterapi i behandlingen av slagpasienter 

...innledende setninger.... 

Ni systematiske oversikter (Early Supported Discharge Trialists 2005, Moseley et al. 

2005, Langhorne et al. 2004, Pollok et al. 2004, Saunders et al. 2004, Ada et al. 2002, 

Stroke Unit Trialists’ Collaboration 2001, Moreland et al 1998 (abstract), Langhorne et al. 

1996, ) og en kunnskapsbasert retningslinje (National clinical guidelines for stroke - 

Physiotherapy-specific guidelines, 2001) ble inkludert 

Tverrfaglig behandling på sykehus og i kommune 

Slagpasienter som mottar en godt organisert tverrfaglig behandling i en slagenhet på 

sykehus har i følge oversikten publisert av Stroke Unit Trialists’ Collaboration (2001), 

større sjanse for å være i live samt kunne bo hjemme ett år etter at slaget skjedde. De 

absolutte gevinstene for behandling i slagenhet på sykehus er stor (NNN 33 for 

overlevelse, 22 for å gjenvinne selvstendighet og 20 for å kunne returnere til eget hjem). 

Fysioterapi er et viktig element i den tverrfagilge behandlingen av slagpasienter også i 

kommunehelsetjenesten. I følge Langhorne et al. (2004), viser tverrfaglig behandling av 

hjemmeboende slagpasienter god effekt når det gjelder evne til selvstendighet ved 

dagligdagse aktiviteter (ADL) og samtidig redusert risiko for forrverring mht. ADL 

aktiviteter. 

”Inpatient versus outpatient” - “Early supported discharge services” 

Slagpasientene utgjør den pasient gruppen som legger beslag på flest liggedager i 

somatiske sykehus i Norge (Statens helsetilsyn 1996), og dette koster penger. Studier er 

utført på “Early supported discharge services” for slagpasieneter. Dette innebærer at 

slagpasienten blir utskrevet fra sykehus tidligere enn normalt, men har ett godt 

tverrfaglig team rundt seg i og etter utskrivingsfasen og får rehablitering hjemme isteden 

for på sykehus. Early Supported Discharge Trialists (2005) har sammentstilt data fra 

studier på dette feltet. Resultatene viste at slagpasienten som fikk denne type 

helsetjenste versus konvensjonell tjeneste på sykehus i større grad greide å gjennvinne 

uavhengighet i dagligdagse aktiviteter og i større grad kunne greie seg hjemme på lang 

sikt. 

Ulike fysioterapitiltak – hvilket er best? 

Ulike fysioterapitiltak benyttes i behandlingen av slagpasienter. De mest vanlige er 

Bobath, PNF og ”Motor Relearning. Pollok et al. (2004) har utført en sytematisk oversikt 

der de evaluerte ulike fysioterapitiltak (deriblandt de ovenfornevnte) opp mot hverandre. 

Ut fra eksisterende dokumentasjon kan man, i følge forfatterene av denne oversikten, 

ikke konkludere med at en type fysioterapitiltak er bedre enn et annet. 

Intensitet på behandlingen 

Langhorne et al (1996) inkluderte primærstuder som i behandlingen av hjemmeboende 

slagpasienter intervenerte med innholdsmessige like fysioterapifaglige 

behandlingsregimer, men med forskjellig intensitet. Mere intensiv fysioterapi var 

assossiert med økt evne til å utføre dagligdagse akdiviteter, ADL (standardised mean 

difference 0.14 [95% CI 0.02-0.25], og redusert sjanse for forverring av sin tilstand 

(standardised mean difference 0.72 [95% CI 0.57-0.92]. 

29

Elektro-stimulering ved subluksert skulder 

I en systematisk oversikt utført av Ada et al. (2002) viste resultatene at elektrisk 

stimulering som tilleggsbehandling til konvensjonell fysioterapi for pasienter med 

subluksert skulder hindret lukseringen med gjennomsnittelig 6.5mm (95% CI 4.4 to 8.6) 

versus 1.9mm (CI -2.3 to 6.1) for konvensjonell fysioterapi alene 

EMG biofeedback ved droppfot 

Fant en oversikt publisert av Moreland er al. (1998), men har ikke fått tak i full tekst. 

Her er informasjon fra sammendraget 

Systematic review: Based on 8 RCTs 

Participants: adults after stroke 

Intervention: biofeedback alone or with conventional physical therapy. 

Outcomes: functional measures related to the lower extremity 

Result/Conclusion The mean effect sizes were: for ankle dorsiflexion muscle 

strength, 1.17 (95% CI, .50-1.85; p = .0006); for gait quality, .48 (95% CI, -.06- 

1.01; p = .08); for ankle range of motion, .07 (95% CI, -.42-0.57; p = .78); for 

ankle angle during gait, .52 (95% CI, -.18-1.21; p = .14); for stride length, .09 

(95% CI, -.56-.73; p = .80); and for gait speed, .31 (95% CI, -.16-.78; p = .20). 

CONCLUSIONS: The results indicate that EMG biofeedback is superior to 

conventional therapy alone for improving ankle dorsiflexion muscle strength. 

Quality of evidence: sjekk i full txt ’ 

Moreland JD, Thomson MA, Fuoco AR. Electromyographic biofeedback to improve 

lower extremity function after stroke: a meta-analysis. Archives of Physical Medicine & 

Rehabilitation 1998 Feb;79(2):134-140 

Bruk av tredemølle for å bedre ganfunksjon 

I følge oversikten publisert av Moseley et al. (2005) foreligger det indikasjoner på at 

trening på tredemølle med eller uten avlastning gir en bedret gangfunksjon hos 

slagpasienter (ingen statistisk signifikant forskjell for positiv effekt ble funnet) 

Fysisk trening for slagpasienter 

I følge Saunders et al. (2004) eksisterer det per i dag begrenset og mangelfull 

dokumentasjon vedrørende effekter av trening for ”fitness’ hos slagpasienter. Ut fra 

dagens studier vet en ikke om fysisk trening bl.a. vil redusere risiko for død blandt 

slagpasienter (Saunders et al. 2004). En absolutt svakhet ved treningsintervensjonene i 

denne oversiktens primærstudier var at de hadde svært kort intervensjonstid (12 uker 

eller mindre). En systematisk oversikt (Jolliffe 2002) har sett på effekt av trening for 

mennesker med angina pectoris, hjerteinfarkt eller lignende hjertelidelse, og viste at 

trening som vedvarte over år ga mindre risiko for død. Dette er interessant innen 

rehabilitering av slagpasienter, da mange av disse pasientene har hjertesykdom som 

tilleggslidelse. 

En kunnskapsbasert retningslinje ”The National Clinical Guidelines for stroke (NCGS) 

ble utarbeidet av The Intercollegiate Working Party (IWP) for Stroke (2000). Ut fra denne 

retningslinjen er er det utarbeidet en kortversjon som er spesifikk for fysoterapeuter 

30

(National clinical guidelines for stroke - Physiotherapy-specific guidelines, 2001), der 

bl.a.følgende anbefalinger inngår 

• Tjenestene fra en etablert slagenhet gitt til slagpasienter etter akutt fase, kan bli gitt 

like effektivt på sykehus som hjemme (early supported discharge). Det må her være 

gitt at pasienten kan komme seg fra seng til stol før han/hun drar hjem 

Grad A anbefaling (dokumentasjon nivå 1) 

• Opptrening for å bedre slagpasientenes funksjon bør skje ved bruk metoder utviklet 

innenfor nevrofysiologisk teori 


• Vedrørende intensitet: 

o Så lenge slagpasienter trenger behandling, bør de få så mye som kan bli gitt 

og som de kan tolerere 

o 

o 

Slagpasientene bør se en terapeut hver arbeidsdag hvis mulig 

Slagpasientene bør få så mye tid som mulig til å oppøve praktiske ferdigheter 

Alle over: Grad A anbefaling (dokumentasjon nivå 1) 

• Biofeedback bør vurderes brukt som tilleggsbehandling til konvensjonell behandling 

ved opptrening i stående posisjon 


• På individuell basis bør en vurdere bruk av ’funksjonell elektrostimulering’ eller bruk 

av ortose ved opptrening av gangfunksjon og dorsalfleksjon i anklel 


• TENS (høy intensitet) bør brukes for etablerte skuldersmerter, dersom ikke andre 

enkle tilnærminger har effekt 


OPPSUMMERING (effekt av fysioterapi i behandlingen av 

slagpasienter) 

Det foreligger god dokumentasjon (nivå 1) for effekt av en tverrfaglig tilnærming i 

behandlingen av slagpasienter både på sykehus (Stroke Unit Trialists’ Collaboration 

2001) og i kommunen (Langhorne et al. 2004). 

Resultaene viser effekt i form av 

• ↑ sjanse for overlevelse 

• ↑ sjanse for å kunne returnere til eget hjem 

• ↑ sjanse / evne til selvstendighet (ADL) 

• ↓ sjanse for forverring av funksjon (ADL) 

For oppsumering av anbefalinger, se over. 

31

Litteraturliste (slag) 

Ada L, Foongchomcheay A. Efficacy of electrical stimulation in preventing or reducing 

subluxation of the shoulder after stroke: a meta-analysis. Australian Journal of 

Physiotherapy 2002;48:257-267 

Early Supported Discharge Trialists. Services for reducing duration of hospital care for 

acute stroke patients. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue 2. 

Art. No.: CD000443.pub2. DOI:10.1002/14651858.CD000443.pub2 

Intercollegiate Working Party for Stroke. National Clinical Guidelines for Stroke. London: 

Royal College of Physicians of London, 2000. 

http://admin.csp.org.uk/admin2/uploads/16925b0-102d4918e28-- 

7fca/stroke_physio_guidelines.pdf 

JA Jolliffe, K Rees, RS Taylor, D Thompson, N Oldridge, S Ebrahim. Exercise-based 

rehabilitation for coronary heart disease. The Cochrane Database of Systematic 

Reviews 2001, Issue 1. Art. No.: CD001800. DOI: 10.1002/14651858.CD001800 

Langhorne P, Wagenaar R, Partridge C. Physiotherapy after stroke: more is better? 

Physiotherapy Research International 1996;1(2):75-88 

Moreland JD, Thomson MA, Fuoco AR. Electromyographic biofeedback to improve 

lower extremity function after stroke: a meta-analysis. Archives of Physical Medicine & 

Rehabilitation 1998 Feb;79(2):134-140. 

AM Moseley, A Stark, ID Cameron, A Pollock. Treadmill training and body weight 

support for walking after stroke. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, 

Issue 4. Art. No.: CD002840.pub2. DOI: 10.1002/14651858.CD002840.pub2. 

National clinical guidelines for stroke - Physiotherapy-specific guidelines (2001) 

Produced by the Association of Chartered Physiotherapists in Neurology (ACPIN), the 

Association of Chartered Physiotherapists interested in Older People (AGILE) and the 

CSP. By permission of the Royal College of Physicians of London. 

http://admin.csp.org.uk/admin2/uploads/16925b0-102d4918e28-- 

7fca/stroke_physio_guidelines.pdf 

A Pollock, G Baer, V Pomeroy, P Langhorne. Physiotherapy treatment approaches for 

the recovery of postural control and lower limb function following stroke. The Cochrane 

Database of Systematic Reviews 2003, Issue 2. Art. No.: CD001920. DOI: 

10.1002/14651858.CD001920 

DH Saunders, CA Greig, A Young, GE Mead. Physical fitness training for stroke 

patients. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2004, Issue 1. Art. No.: 

CD003316.pub2. DOI: 10.1002/14651858.CD003316.pub2. 

Statens helsetilsyn. Veileder i rehabilitering av slagrammede. IK-2542 – 1996. Statens 

helsetilsyns veiledningsserie 4-1996. 

http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/veiledningsserien/veileder_rehabiliterin 

g_slagrammede_ik-2542.pdf 

32

Stroke Unit Trialists' Collaboration. Organised inpatient (stroke unit) care for stroke. The 

Cochrane Database of Systematic Reviews 2001, Issue 3. Art. No.: CD000197. 

DOI: 10.1002/14651858.CD000197 

The Stroke Foundation of New Zealand and the New Zealand Guidelines Group. 

New Zealand guideline for management of stroke Best practice evidence-based 

guideline November 2003 

https://www.cebp.nl/media/m22.pdf 

33

Effekt av fysioterapi i behandlingen av Parkinson’s sykdom 

I følge Goede et al. (2001) sin oversikt fremgår det at fysioterapi som tillegg til stadard 

medisinering har en statistisk signifikant og positiv effekt når det gjelder ADL funksjon 

(effect size 0.40, CI:0.17-0.64), gang hastighet (effect size 0.49, CI:0.21-0.77) og 

skrittlengde (effect size 0.46, CI:0.12-0.82) 

Retningslinje: 

Guidelines for physiotherapy practice in Parkinson’s disease 

http://online.northumbria.ac.uk/faculties/hswe/research/Rehab/Guidelines/intro.htm 

finner ikke bruk av gradering av styrke på anbefaling her 

En NICE retningslinje for Parkinson’s disease er undreveis 

Litteraturliste (Parkinson’s sykdom) 

de Goede CJT, Keus SHJ, Kwakkel G, Wagenaar RC. The effects of physical therapy in 

Parkinson's disease: a research synthesis. Archives of Physical Medicine & 

Rehabilitation 2001 Apr;82(4):509-515. 

Effekt av fysioterapi/trening i behandlingen av KOLS 

Resultatene fra meta-analysen utført av Lacasse et al. (2001) viser at lungerehabilitering 

som inkluderer trening av minst 4 ukers varighet gir klinisk og statistisk signifikant 

forbedring i dyspnea, tretthet, mestring og fysisk kapasitet når sammenlignet med 

konvensjonell behandling alene. 

Litteraturliste (KOLS) 

Y Lacasse, L Brosseau, S Milne, S Martin, E Wong, GH Guyatt, RS Goldstein, J White. 

Pulmonary rehabilitation for chronic obstructive pulmonary disease. The Cochrane 

Database of Systematic Reviews 2001, Issue 4. Art. No.: CD003793. 

DOI: 10.1002/14651858.CD003793 

Effekt av trening ved depresjon / psykisk helse 

En systematisk oversikt av Frazer et al (2005) viser at ulike varianter av trening 

forbedrer humør og reduserer depresjon blandt eldre 

Litteraturliste (depresjon / psykisk helse) 

Frazer CJ, Christensen H, Griffiths KM. Effectiveness of treatments for depression in 

older people. Med J Aust. 2005 Jun 20;182(12):627-32. 

34

Effekt av fysioterapi/trening ved kreft 

Visovsky C, Dvorak C. Exercise and cancer recovery. Online J Issues Nurs. 2005 Mar 

28;10(2):7. 

Systematic review: intervention studies design?? har bare abstract 

Participants: intervention studies of adults with cancer 

Intervention: exercise 

Outcomes: functional capasity, nausea, depression, anxiety, sleep disturbances, 

fatigue, and emotional distress, muscle mass, and thus muscle strength etc. 

Result/Conclusion: There is evidence that exercise, such as low intensity aerobics 

walking, Tai Chi, or cycling, results in an overall decrease in fatigue levels over the 

course of cancer treatment. Additionally, there is evidence that regular physical activity 

or exercise can decrease emotional stress, blood pressure, the duration of neutropenia, 

thrombocytopenia, and pain. Exercise also has been shown to increase quality of life 

and improve the maximal oxygen uptake during exertion, sleep patterns, and cognition. 

However, the majority of studies of exercise and cancer have been conducted with 

women with early stage breast cancer, limiting the generalizability of these studies to 

other cancer populations. 

Quality of evidence: ???.... har bare abstract 

Lymfødembehandling... 

Trenining for bedret funkjon / helse 

Netz Y, Wu MJ, Becker BJ, Tenenbaum G. Physical activity and psychological wellbeing 

in advanced age: a meta-analysis of intervention studies. Psychology & Aging 

2005 Jun;20(2):272-284 

Meta-analysis: based on ???.... har bare abstract 

Participants: well-being older adults without clinical disorders 

Intervention: physical activity / exercise 

Result/Conclusion: Physical activity had the strongest effects on self-efficacy (d(C).= 

0.38), and improvements in cardiovascular status, strength, and functional capacity were 

linked to well-being improvement overall. 


Heyn P, Abreu BC, Ottenbacher KJ. The effects of exercise training on elderly persons 

with cognitive impairment and dementia: a meta-analysis. Archives of Physical Medicine 

& Rehabilitation 2004 Oct;85(10):1694-1704 

Systematic review: based on 30 RCTs 

Participants: persons 65 years of age or older with cognitive impairment 

Intervention: exercise 

Result/Conclusion: Exercise training increases fitness, physical function, cognitive 

function, and positive behavior in people with dementia and related cognitive 

impairments 


35

Rydwik E, Frandin K, Akner G. Effects of physical training on physical performance in 

institutionalised elderly patients (70+) with multiple diagnoses [with consumer summary]. 

Age and Ageing 2004 Jan;33(1):13-23 har bare abstract 

Systematic review: based on 16 RCTs 

Participants: 70 yrs or older, with multiple diagnosis and living in an institution 

Intervention: physical training 

Result/Conclusion: There is strong evidence for a positive effect of physical training on 

muscle strength and mobility; moderate evidence for an effect on range of motion; and 

contradictory evidence regarding gait, activities of daily living, balance and endurance 

Quality of evidence: mix, but evidence for each outcome is rated to no of studies and 

their quality 

36

Gunvor Hilde - Fysioterapi og eldre.pdf

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?