Last ned Vandringer i Drøbak (pdf) - Frogn kommune

RUTE NR. 2:
«Badehus og kunstnere»
Tid: 1 time
20
Fra Turistinformasjonen1 med Akvariet og Lutefiskmuseet går vi først en tur ut på den lange Molo A, for å
se den flotte Oslofjorden, og nyte synet av store passasjerbåter og cruisebåter som går mellom Oslo og det
store utland. På veien passerer vi en skulptur av tre vakre havfruer. På vei innover igjen, ser vi småhusbebyggelsen
som omkranser den gamle fiskerstranda. (1750-1850). Turen går til høyre sørover langs
Havnegata.
På den store plassen bak Turistinformasjonen har det vært virksomhet i flere hunder år. På 1700-tallet
tilhørte eiendommen Carlsenfamilien, og det var lasteplass for eksportvirksomhet av trelast til Holland,
England og andre land i Europa. Senere var det salg av trelast, kull og koks, og dette ble avløst av et stort
sandlager. Fram til 1974 sto det en stor treetasjes sjøbod på bryggekanten.
22
Videre sørover endrer gaten navn fra Havnegaten til Badehusgaten20. Badehuset til Larsen lå her i gamle
dager. Den smale maleriske gata fører forbi velholdte gamle trehus fra forrige århundre. Nr. 23 har beholdt
mye av sitt opprinnelige preg. Nr. 18 og nr. 25 er rehabiliterte uten store forandringer. Det store røde huset
nr. 28 i svingen ned mot Hamborgveien er vel verdt et studium. Dette er et svært gammelt hus med mye av
sitt opprinnelige uttrykk intakt.
På bryggeområdet til høyre har det i tidligere tider vært både lastetomt og dampskipsbrygge; Hamborgs
brygge21. Hamborg-navnet finner vi på hus og veier i strøket. Husklynga til venstre, som ligger tett sammen
vegg i vegg, og husene ellers i området innerst i bukta her, har stedsnavnet «Filisterkroken»22.
Opprinnelsen til navnet er ukjent.
Langs stranda mot syd finner vi den gamle Tollboden som i dag tilhører Universitetet i Oslo23. I gammel tid
lå tollstedet på Sand over på den andre siden av fjorden. Etter som Drøbak fikk større og større betydning
ble tollstedet flyttet over hit på begynnelsen av 1700-tallet. Drøbak tollsted var viktig ikke minst i forbudstiden
(1916-26) med smugling av sprit og mye dramatikk i fjorden. Vi dreier skarpt til venstre ved Storgata
42 og vandrer opp Tollbodbakken og tar til høyre. Her mellom nr. 8 og nr. 3 begynner byens smaleste ferdselsåre;24
Christian Krohgs vei. Her er husveggene så nær hverandre at en kan nå begge sider med hendene.
Vi er på «Bråtan» der mange kunstmalere har vandret. Anton Thoresens vei er oppkalt etter Drøbaks
egen populære lokale maler, som bodde i nr. 325. Opp for nr. 7 kneiser huset til maleren Wilhelm Otto
Peters26.Vi går ned Petersbakken og svinger til venstre i Jørnsebakken ved nr. 16, og går oppover bakken.
Ved den gamle bygrensa går Jørnsebakken over til å hete Vestbyveien, som gradvis flater ut. Vi fortsetter
bort til nr. 47, som er et restaurert hus i Sveitserstil27.
Før vi tar til høyre ned Wilhelmsbakken, kan vi vandre 200 meter lengre fram på Vestbyveien for å se på
eiendommen «Maurbakken» nr. 54 med karnapper og et lite lysthus. Knut Hamsun bygde huset i 190528.
Enda litt lenger mot syd ligger badestrender og friområder på Torkildstranda og Skiphellebukta. Men vi skal
denne gang ned Wilhelmsbakken til Johanne Dybwads vei. Det lave huset til venstre ved veikrysset tilhørte
maleren Edvard Diriks29. Opprinnelig var huset ei fiskerhytte med 2 små rom. Der bodde fisker Peder
Klausen med kone og 9 barn. Diriks bodde der halve året, resten av tiden i Paris. I 1903 satt Gunnar Heiberg
i stuen og skrev sitt mesterverk «Kjærligehetens Tragedie». Tegneren Olaf Gulbransson risset silhuetter av
familien Diriks på stueveggen. Huset er blitt påbygd de senere år.
24
28
Der Johanne Dybwads vei slutter, ligger maleren Ludvig Skramstads store eiendom30. Ved foten av
Wilhelmsbakken ligger Sprostranda, som er en fin familiestrand31. Vi vandrer videre nordover den idylliske
Strandveien, og passerer nr. 3 som før het Obstfelders hus32.
Vi er tilbake i Jørnsebakken og til venstre i krysset ligger maleren Olaf Holwechs hus og atelier33. Nedenfor
Holwechs hage ligger Los-stasjonen som i mange somre var tilholdssted for Christian Krohg. Han fant
mange gode modeller til bildene sine i Drøbak, blant annet til losen i «Grumset farvann»34. Det lange okermalte
huset i bunnen av Jørnsebakken på høyre side nr. 2, er fra 1700-tallet, og er vel verdt et studium35.
Vi er atter i Storgata. Her ligger hotellet Reenskaug36 . Ved nr. 24 dreier vi til høyre inn i Tranga, en ferdselsåre
som bærer sitt navn med rette.
Et stykke oppe i smuget passerer vi byens tidligere brannstasjon37 med et høyt tårn for tørking av slanger
(nr. 3). Den lange bygningen bak tårnet (Damveien 6) hadde i første etasje Drøbak Hjelpefengsel38.
Fengselet var kjent for ikke å være særlig utbruddsikkert. Til stor glede for hovedstadspressen og vittighetsbladene.
Tranga munner ut i Osloveien. Vi dreier til venstre og går ned mot Torget og videre ned til
Båthavna1 .
29
30
RUTE NR. 3:
«Bjerg, løkker og brygger»
Tid: 1 time
Fra Turistinformasjonen1 går vi til venstre og opp bakken ved Skipperstuen19 til torget. Der settes kursen
østover, over torget og opp Torggaten6 . I enden av gaten ligger en velholdt bygning som i mange år har
vært manufakturforretning39 . I tidligere tider holdt byens «Samlag» til her – den tids Vinmonopol.
Det var brennevinsutsalg til venstre og skjenkestue med 10-øres drammer til høyre. På motsatt side av
gaten sees en nyrestaurert bygning40 , «Tregaarden» – der kjøpmann Skancke i sin tid drev kolonialhandel
og dessuten residerte. Det sies at tegneren Olaf Gulbransson, som bl.a. illustrerte «Trangviksposten», brukte
konsul Skancke som inspirasjonskilde for figuren «Major von Knarren». I dag holder Fredrik Stabel og
Avistegnerenes hus til her, med sitt galleri.
36
Ved siden av Skancke-gården ligger en stor murbygning – Misjonshuset – som erstattet Drøbaks første
trykkeri og avishus som brant i 1901.
Ved foten av Buggebakken starter Fjellveien på venstre side av Buggebakken 4. På denne vandringen skal vi
ikke mangle bakkekontakt! Vi følger Fjellveiens mange svinger, stadig oppover, og befinner oss i det strøket
som har den poetiske betegnelse «Bjergene i Øst».
Der Fjellveien munner ut i Seimbakken dreier vi mot høyre og fortsetter oppover til veikrysset på toppen.
Det store hvite huset på bakketoppen til venstre er Prestegården41 . Vi skal fortsette bortover
Seierstenveien, men det skal nevnes at veien mot venstre leder til Barneskolen og Ungdomsskolen, til
Idrettsanleggene, til Follo Museum, til Veisvingbatteriet og til et meget stort og variert turterreng.
Seierstenveien fører oss til Osloveien, der vi dreier til høyre og vandrer nedover den anlagte gangveien.
Etter en stund kommer vi til en rød låve på høyre hånd42 . Dette er den siste av uthusene som hørte til
«Løkke-eiendommen» Bochlum-gården. Her kunne bøndene plassere sine hester mens de utførte forskjellige
gjøremål nede i byen.
Med den største forsiktighet og aktpågivenhet går vi tvers over svingen og fortsetter ned Osloveien til
Tranga – den passasje som bærer sitt navn med rette. Hele området heter «Råkeløkka». Tranga 3, med det
høye, «slangetårnet» er byens tidligere brannstasjon37 .
Noe lavere i terrenget på sydsiden, ligger en lang bygning (Damveien 6)38, som i første etasje huset Drøbak
Hjælpefængsel, kjent som en særdeles lite rømningssikker innretning. Forholdene var også ellers svært idylliske:
En tid bestod byens samlede politistyrke av 1 – én – person. Og han var ikke særlig stor av vekst heller.
Tranga fortsetter langs en rekke bjerketrær – mellom nr. 7 og nr. 8 – og omsider kommer vi ut i byens
hovedgate, Storgata, ved nr. 24, der vi dreier til venstre. Vi passerer hotellet Reenskaug36 , og restauranter,
før vi kommer til Storgata 43, som er den gamle Tollboden23 .Drøbak Tollsted var viktig, ikke minst i forbudstiden
(1916-26), men den er nå nedlagt og bygningen eies av Universitetets Biologiske stasjon.
På rekke og rad ligger noen av Drøbaks tradisjonelt viktigste brygger. Den som ligger der Storgata ender,
heter Lehmans brygge43 , oppkalt etter disponenten i Drøbak Dampskipsexpedition. Her var det ferjeleie og
buss-stasjon, og byens viktigste trafikk-knutepunkt. Det var opptil 20 skipsanløp pr. dag på bryggen, og her
passerte gods og reisende også til Frogn og deler av Vestby og Ås. En av de få adspredelser i det gamle
Drøbak var å samles på dampskipsbrygga for å se på trafikken. Siste båt fra hovedstaden ankom klokka 22,
og om sommeren gikk de skuelystne derfra til Badeparken, der det var dans til sveivegrammofon.
Vi snur på brygga og følger Storgata tilbake til Tollboden. Der svinger vi til venstre inn i Badehusgata og
oppsøker klyngen av små, hvite hus som bokstavelig talt ligger vegg i vegg22 . Dette er Filisterkroken. Om
opprinnelsen til navnet strides de lærde.
Hamborg bryggen, som tidligere har vært både lastetomt og dampskipsbrygge sees til venstre21 .Vi går
Hamborgveien og vandrer da faktisk ovenpå «Raskebekken» som tidligere brakte mangt og meget ut i
sjøen. Oppover Storgata passerer vi mange av byens butikker og handelshus.
Vi tar til venstre i første kryss, hvor vi runder hjørnet på slakter Abrahamsens gamle gård44 . Se opp for
oksen!! Så går vi ned Carlsebakken og vi er tilbake ved Akvariet og Turistinformasjonen1 .
38
39 40
37
44
Har du så vandret en eller flere av disse «Stamturene» har du ganske sikkert fått lyst til å gå «egne
veier». Og gjør gjerne det! For «Perlen ved Oslofjorden» har mye mer å vise en gjest enn det vi har
nevnt ovenfor. God tur – og god jakt!
VANDRINGER I DRØBAK
– en veiviser for gjester
1