Innholdsfortegnelse

Innholdsfortegnelse
1. Innledning
2. Definisjon på mobbing
3. Status
s. 1
s. 2
s. 2
3.1 Forskning viser
s. 3
3.1.1 Barn med trygg
tilknytning
3.1.2 Barn med utrygg/
unngående tilknytning
3.1.3 Barn med
utrygg/ambivalent tilknytning
s. 4
4. Hvordan oppdages mobbing?
4.1 Direkte mobbing
4.2 Indirekte mobbing
s. 5
7. Tiltak når mobbing oppdages
s.10
7.1 Involverte barn
7.2 Alle andre barn i barnehagen
7.3 Voksne i barnehagen
7.4 Foreldre til involverte barn
7.5 Foreldre til andre barn i
barnehagen
8. Litteratur
9.Vedlegg
8.1 Litteraturliste
8.2 Barnelitteratur
8.3 Skjønnlitteratur
8.4 Anbefalt litteratur
Ralph Stenbäcker
Berit Bae
Kari Pape
Kari Lamer
Jesper Juul
s.12
5. Hvordan bekjempes mobbing?
s. 5
5.1 Forebyggende arbeid
5.2 Den kompetente voksne
s. 6
5.2.1 For å mestre dette må
den voksne jobbe fram mot
å være
s. 6
5.2.2 Relevant teori
s. 8
6. Forebyggende tiltak mot mobbing
s.9
6.1 Obligatoriske tiltak
6.1.1 Den enkelte
styrer/enhetsleder for bhg
6.1.2 Lederteamet/den
enkelte styrer
6.1.3 Hele personalet
6.1.4 Familiesamarbeid

1. Innledning:
De siste årene har det vært økt fokus på
mobbing som et betydelig
samfunnsproblem i Norge. Fra mange hold
påpekes de negative konsekvensene av
mobbing både på kort og på lang sikt. På
kort sikt kan mobbing føre til redusert
livskvalitet og krenkelse av grunnleggende
rettigheter for mobbeofferet. På lang sikt
kan mobbing føre til alvorlige psykiske og
sosiale problemer for de involverte.
Mobbing er et samfunnsproblem som har
blitt satt på dagsorden av regjeringen,
Kongehuset og Barneombudet. I 2002 kom
regjering Bondevik med det første
manifestet, 2009 kom Regjeringen
Stoltenberg med nytt manifest som gjelder
for 2009-2011.
Gjennom Manifest mot mobbing forplikter
mange viktige parter seg til å forebygge og
bekjempe mobbing.
Siden manifestarbeidet startet i 2002, har
partene bidratt til økt bevissthet om
mobbing, fokus på et godt og inkluderende
lærings- og oppvekstmiljø
for barn og unge og tiltak mot mobbing.
Manifestet henviser til b.la FN`s
barnekonvensjon, barnehageloven og
forskrift om miljørettet helsevern i
barnehager og skoler.
Personalet må medvirke til at hvert
enkelt barns individualitet og behov
for selvutfoldelse kan skje i trygghet
og innenfor fellesskapets normer og
regler.
FNs barnekonvensjon vektlegger at
barn har rett til å si sin mening i alt
som vedrører det, og barns meninger
skal tillegges vekt. Barn har rett til å
uttrykke seg og få innflytelse på alle
sider ved sitt liv i barnehagen
Barn må både få oppleve tilknytning
og fellesskap og kjenne at de kan
utøve sin selvbestemmelse og uttrykke
egne intensjoner.
Barn må støttes til å leve seg inn i
andres situasjon og til å ta hensyn til
andre.
Barnehagens omsorgs- og
opplæringsmiljø skal fremme barns
trivsel, livsglede, mestring og følelse
av egenverd.
De kommunale og private barnehager i
Frogn Kommune har gjennom felles mal
på periode-og årsplaner fokus på dette
arbeidet Kommunens handlingsplan mot
mobbing har fått tittelen;
I Rammeplan for barnehagen 2006 står
blant annet:
Barnehagen skal styrke barns
muligheter for læring og aktiv
deltakelse i et fellesskap med
jevnaldrende
Barnehagen skal ha en
helsefremmende og en forebyggende
funksjon og bidra til å utjevne sosiale
forskjeller.
Barnehagen har en samfunnsoppgave i
tidlig forebygge diskriminering og
mobbing.
Barnehagen skal fremme positive
handlinger som motvirker avvisning,
mobbing og vold.
3

2. Definisjon på mobbing:
Den internasjonale definisjonen på
mobbing er kjent som ”Negativ, bevisst
adferd som gjentas og foregår over en viss
tid i et forhold som er preget av ubalanse i
styrkeforholdet mellom partene.”
Vi mener at barn i førskolealder ikke er
bevisst konsekvensen av denne adferden,
og velger å definere mobbing i Frogn
barnehagene som;
2.1. ”Negativ adferd som gjentas og
foregår over en viss tid i et forhold som er
preget av ubalanse i styrkeforholdet
mellom partene.”
I barnehagen kan dette gjøre seg gjeldene i
at barn blir stengt ute av leken, ikke blir
akseptert, får negative kommentarer, blir
dominert, undertrykt, truet, herset med,
hånet, krenket, latterliggjort og manipulert.
Mobbing forutsetter et ujevnt maktforhold
hvor enkeltbarn systematisk plages og
fornedres av andre. Det er viktig å skille
mellom konflikter og enkelttilfeller av
f.eks slåssing og utestenging. Dette kan
være eksempler på et likeverdig
styrkeforhold der to fysisk eller psykisk
like sterke personer er involvert i en
konflikt. Det å skille mellom mobbing og
konflikter er viktig fordi konflikter oftest
løses ved å mekle og skape fred mellom
partene. Mobbing må derimot løses ved å
vise at handlingen er uakseptabel. Dette
kalles:
3. Status:
Forskning viser at disiplinproblemene er
blitt signifikant mindre fra 2001 til 2004.
Fra 01 til 04 ble mobbing av medelever og
det å bli mobbet også signifikant redusert.
(Senter for atferdsforskning, Universitetet i
Stavanger, 2005 )
Våren 2009 ble det foretatt evaluering av
Handlingsplan mot mobbing i Frogn
kommunes barnehager (2005). Da kom det
b.la frem at personalet opplevde at planen
bidro til mer fokus på temaet;
- inkludering er noe som ligger i
bunnen av det meste jeg gjør og
formidler til barna
- kanskje det viktigste er at den er
forebyggende og setter fokus på
voksenrollen
-
4

- hjelper oss til å ha fokus på dette
alvorlige tema og handle dersom
det forekommer.
- er bevisst på egne holdninger og
hva vi videreformidler til barna, vi
oppfordrer til lek på tvers av alder,
og lærer barna å akseptere
forskjeller og mangfoldet i blant
oss
- en er mer oppmerksom på
situasjoner hvis man kommer borti
dem i hverdagen. Ser etter signaler
og griper raskere inn i konflikter
som ser låst ut.
- en snakker med barna om ulike
følelser og måter å løse uenigheter
på.
Det er dokumentert at det foregår mye og
grundig arbeid med barn i norske
barnehager. Dette er tuftet på et grunnsyn
der enkeltbarnets mestring, selvhevdelse
og utvikling av sosial kompetanse av
anerkjennende voksne står sentralt. Dette
er grunnpilarene i ”den gode barnehagen”,
og følgelig har det lenge vært jobbet med
forebygging av mobbing. Bevisstgjøring av
dette arbeidet må fortsette.
3.1.
Forskning viser: (Kari Killèn)
3.1.1. Barn med trygg tilknytning:
”Søker nærhet når det føler seg truet,
men går så tilbake til sin utforskning av
miljøet. Barn som blir vurdert som trygt
tilknyttede, er mer kompetente i samvær
med jevnaldrende, mer positive, mer
empatiske og har lettere for å utvikle
vennskap. Barn som har en
utviklingshistorie med trygg tilknytning,
verken mobber eller blir mobbet.”
3.1.2. Barn med utrygg/unngående
tilknytning:
”Viser liten grad av bekymring ved
atskillelse og forholder seg nøytralt eller
overser mor når hun kommer tilbake.
Barn med utrygg/unngående tilknytning
blir, med stor sannsynlighet, det barnet
som senere mobber eller plager andre.”
Mobberens natur kan være:relativt
selvsikker og pågående
ofte populære
liten aggresjonshemning
bra fysikk
sosial usikkerhet
leker med yngre barn
snakker seg ut av vanskelige
situasjoner
flere gutter enn jenter
5

konflikter
prøver å skjule spor av mobbing og
forteller ikke om den
opplevelse av skam
Det provoserende mobbeofferet kan
være:
urolig og rastløs
umoden og klossete
har atferd som kan provosere
kan selv mobbe svakere bar
Dette viser hvor betydningsfull den
voksnes rolle er i å sikre barn trygg
tilknytning.
I alle mobbesituasjoner utløses en rekke
følelser i enkeltindividet. Det er følelser
som:
Mobbeadferd:
Dominerer, stenger andre utvalgte ute i
leken, kommer ofte med negative
kommentarer, håner, truer og herser med,
undertrykker, latterliggjør, krenker og
manipulerer.
3.1.3 Barn med utrygg/ambivalent
tilknytning:
”Søker intens nærhet og de kan intenst
skyve tilknytningspersonen vekk. Barn
med utrygg/ambivalent tilknytning blir
oftere enn andre mobbeofre.”
Mobbeofferets natur kan være:
det svakeste ledd
blir ikke beskyttet
overses, blir ikke valgt
ser på seg selv som mindreverdig
han/hun er så rar
gråter for ingenting
blir etter hvert en del av den
kollektive illusjon
bor i kroppen
har ingen kalender
har ingen direkte forbindelser til
fornuft. Jo yngre barnet er, jo
mindre erfaring med å finne
strategier for å ta i bruk fornuft
er individets egen eiendom.
For å kunne håndtere egne følelser som
glede, sinne, lyst, sorg og redsel må
omgivelsene rundt sørge for at barnet blir:
sett
hørt
tatt i mot
forstått
respektert
Eneste måten å ”helbrede” følelser på er å
få delt dem med noen som lytter og forstår.
Ved anerkjennelse deles følelsen opp og
smuldres bort. (Marit Egeberg/John
Berglund)
Det passive eller underdanige
mobbeofferet kan være:
stille, forsiktig, usikker og følsom
liten selvtillit
tar lett til tårene og liker ikke
6

4. Hvordan oppdages mobbing?
Man kan skille mellom direkte mobbing og
indirekte mobbing.
4.1. Direkte mobbing er forholdsvis
synlige, åpne angrep på mobbeofferet.
Dette kan for eksempel være:
fysisk former for mobbing som
dytting slag, kloring etc.
verbal mobbing som at barn blir
terget, latterliggjort eller
ydmykhet
klar aggresjon mot ting som
tilhører offeret
handlinger som ødelegger for
offeret dog uten at noe blir fysisk
ødelagt
barn som stadig blir usatt for
skremsel og blir forfulgt samtidig
som de har vansker med å
forsvare seg
4.2. Indirekte mobbing er mer skjult og
innebærer ofte at mobbeofferet blir sosialt
ekskludert og utestengt fra gruppen.
Indirekte mobbing er altså plaging uten
synlige og åpne angrep på offeret og kan
også kalles psykisk mobbing. Dette kan for
eksempel være:
handlinger som er karakterisert
av tvang og formynderi
barn som stadig avvises i lek
ord, erting, gester, grimaser og
utestenging
Mobbing kan være vanskelig å oppdage.
Det er ingen sikre og klare tegn på at
mobbing foregår. Plutselige og store
forandringer i barnets atferd er imidlertid
et viktig tegn:
vil ikke gå i barnehagen
nekter å fortelle hva som er
galt
blir lett oppfarende, sint eller
aggressiv
plager yngre barn eller
søsken
mister selvtillit
gråter seg i søvn eller har
mareritt
endrer sove- eller spise vaner
Observasjon som virkemiddel for å
oppdage mobbing er nødvendig. De
voksne i barnehagen må ha en
observerende væremåte ved å være aktivt
tilstede med alle sanser, legge merke til de
små ting og være der barnet er!
5. Hvordan bekjempes mobbing?
I barnehagen er forebyggende arbeid den
viktigste måten å bekjempe mobbing på.
Gjennom tidlig og systematisk styrking av
barns sosiale kompetanse får barna viktig
kunnskap om seg selv, hvordan de knytter
kontakter på en positiv måte og hvordan de
skal forholde seg til andre.
Rammeplanen:
Barnehagen skal bidra til at barn utvikler
trygghet på og stolthet over egen
tilhørighet og respekt for andres kulturelle
verdier og ytringer. Barn blir utfordret
gjennom samhandling til å kunne mestre
balansen mellom selvhevdelse og å se
andres behov. Sosial kompetanse er
vesentlig for å mot-virke utvikling av
problematferd som diskriminering og
mobbing. Barnehagen har en
samfunnsoppgave i tidlig forebygging på
dette området
For å kunne gi barnet gode og nødvendige
kunnskaper og ferdigheter i sosial
kompetanse, er barnehagen avhengig av å
ha modne, kompetente voksne. Det vil si
voksne som er trygge på seg selv, bevisste
på sine egne kvaliteter, og som selv er
sosial kompetente. Et barn som har
problemer i relasjoner til andre mennesker,
kan aldri gis ansvar for dette selv. Det er
de voksne rundt barnet som ikke makter å
gi barnet god nok oppfølging og veiledning
i forhold til barnets kompetanse. Dette
betyr at voksne som arbeider med barn, i
tillegg til modenhet, må ha gode
kunnskaper om barns utvikling og hva en
selv må gjøre for å hjelpe og støtte barna
underveis i den utviklingen.
7

5.1. Den kompetente voksne:
Rammeplanen:
” Personalet har som rollemodeller et
særlig ansvar for at barnehagens
verdigrunnlag etterleves i praksis.
Refleksjoner over egne verdier og
handlinger bør inngå i personalets
pedagogiske drøftinger. Barnehagen må
systematisk vurdere om egen praksis og
barnehagens kultur bidrar til å fremme
verdiene som skal ligge til grunn for
barnehagens virksomhet.”
Jesper Juul:
”Når den voksne har hørt på barnet, og
den voksne har forstått hvordan barnet er
til sinns og hvilke lyster, hvilken ulyst,
hvilke behov, drømmer, mål og så videre,
barnet har, er den voksnes ansvar å
inkludere dette i barnets og den voksnes
felles framtid i den grad det er mulig og
forsvarlig.”
8

5.2.1. For å mestre dette må den
voksne jobbe fram mot å
være:
Moden - en som:
tar personlig ansvar
er trygg på seg selv, og bevisst
sine egne kvaliteter
har evne til å kanalisere og
kontrollere egne følelser
er bevisst og kan forholde seg til
egen og andres sosiale arv
villig til å motta veiledning og
evner å endre praksis
Tydelig - en som:
bruker JEG- budskap
er bevisst sitt ansiktsuttrykk,
tonefall, stemmebruk og
kroppsholdning
gir personlige tilbakemeldinger
er konsekvent og forutsigbar
Bevisst - en som:
har kunnskap, innsikt og
refleksjon nok til å følge opp de
barna som trenger ”det lille
ekstra”
legger til rette for mestringsopplevelser
for hvert enkelt barn
har evnen til å lytte
reflekterer over egen praksis og
på hvordan egne valg påvirker
arbeidet med barna
velger å innta en positiv
innstilling
Aktiv observerende - en som:
benytter systematisk observasjon
er bevisst enkelt barn, foreldre og
personalets forutsetninger, ønsker
og behov
fremhever hvert enkelt barns
sterke sider
vet at barns reaksjoner og sosiale
ferdigheter alltid er kompetente
og meningsfulle ut fra barnets
synsvinkel
vet å skille mellom selvfølelse og
selvtillitt
Samhandlingsvillig - en som:
er samarbeidsvillig
har evnen til å omgå andre
mennesker og bidrar til trivsel
undrer seg sammen med barnet
har humor og viser glede
slipper andre til
Omsorgsfull - en som:
handler omsorgsfullt ovenfor alle
barn en er betrodd
viser omsorg overfor familier og
medarbeidere
Forståelsesfull - en som:
forlenger og forsterker barnets
ytringer
er ydmyk i forhold til hvordan
familier velger å leve sine liv
Rettferdig - en som:
behandler hvert enkelt barn
individuelt ut fra behov og ståsted
Anerkjennende - en som:
ser, bekrefter og ivaretar barnas
behov
er klar over og aksepterer at alle har
rett til sin egen oppfatning
gir barn rett til medbestemmelse
ser det unike i hvert enkelt barn og
løfter det frem
veileder i stedet for å kritisere
setter grenser
Kunnskapsrik - en som:
kjenner til hva som forventes av
barn på ulike alderstrinn
holder seg faglig oppdatert
9

5.2.2 Relevant teori
Ralph Stenbäcker :
Han omtaler nødvendigheten av at
den voksne som arbeider med barn
er moden, det vil si trygg på seg
selv og bevisst sine egne kvaliteter
- personlig og profesjonelt.
Berit Bae:
Hun bruker teorien til Løvlie
Schibbye for å analysere om barns
tanker, opplevelser og følelser blir
ivaretatt av voksne. Anerkjennende
kommunikasjon er sentral i hennes
teori.
Kari Pape:
Med utgangspunkt i Rammeplan
for barnehagen og st.meld.nr.27
”Barnehage til beste for barn og
foreldre” setter boka rammeplanen
inn i virkeligheten – og
virkeligheten inn i rammeplanen.
En rekke eksempler og
praksisfortellinger belyser teorien
gjennom hele boka.
Kari Lamer:
Hun har utarbeidet
rammeprogrammet ” Du og jeg og
vi to”. Metoden gir personalet et
felles teoretisk grunnlag for
arbeidet, viser hvordan personalet
kan fremme sosial kompetanse hos
barna gjennom planlagte
læringssituasjoner og ustrukturerte
situasjoner
Jesper Juul:
Han har bl.a. skrevet boken ”Ditt
kompetente barn”, der han viser
hvordan barns reaksjoner og sosiale
ferdigheter alltid er kompetente og
meningsfylte ut fra barnets
synsvinkel.
Se vedlegg til planen.
10

6. Forbyggende tiltak mot
mobbing:
Den kanskje aller viktigste innsatsen for å
motvirke mobbing, er det generelle
arbeidet med å skape et godt og trygt miljø.
Mobbing kan forebygges ved at
kompetente voksne legger til rette for
utvikling av gode sosiale ferdigheter, og
skaper et aksepterende miljø med et godt
og åpent foreldresamarbeid. Barnehagen
må ha en tydelig holdning til at mobbing
ikke er akseptabel atferd, det vil si
nulltoleranse for mobbing.
6.1. Obligatoriske tiltak:
6.1.1 Den enkelte kommunale og private
styrer/enhetsleder:
Årlig gjennomgang av
handlingsplanen i styrergruppen
Tiltaksplanen evalueres hvert fjerde
år
Jevnlig fokus på ledelse og
pedagogisk grunnsyn i den enkelte
virksomhet i henhold til
Rammeplanen (2006)
6.1.2. Lederteamet/den enkelte
Styrer i kommunale og private
barnehager:
Årlig gjennomgang av
handlingsplanen i
lederteamet/barnehagen
Handlingsplanen skal presenteres
på det første møtet i SU om høsten
Sikre at handlingsplanen
implementeres i virksomheten
gjennom periodeplaner/ årsplaner
Gjennomføre en foreldre
brukerundersøkelse årlig
Sikre nødvendig kompetanse
gjennom eksterne kurs og intern
personalutvikling
Temaarbeid i barnegruppene om
vennskap, empati, sosial
kompetanse
Styrer deltar på avdelingsmøter
Medarbeidersamtaler 1gang årlig
med en plan for den enkelte
Systematisk veiledning på alle
nivåer
6.1.3. Hele personalet:
Temaet mobbing tas årlig opp på
foreldremøter og i foreldresamtaler
Bidra til aktiv voksen deltagelse i
utetiden tuftet på den gode dialogen
og ”den lekende voksne”
Bruk av tilknytningspersoner/
primærkontakter
Systematisk observasjon ved f.eks
bruk av TRAS/OBS/Alle med/
skjema holdninger til enkeltbarn
(Kari Pape) el.
Gjennom denne type tiltak og gode
voksenmodeller mener vi mobbing kan
forebygges allerede i barnehagen.
6.1.4. Familiesamarbeid:
Foreldre har et personlig ansvar for sine
barns adferd og trivsel, og de er
medansvarlige for hvordan barna oppfører
seg i barnehagen.
Rammeplanen:
”Det er foreldrene som har ansvaret for
barnets oppdragelse. Dette prinsippet er
nedfelt i barnekonvensjonen og i
barneloven 8.april nr 7. Barnehagen
representerer et kompletterende miljø i
forhold til hjemmet. Barnehagen må vise
respekt for ulike familieformer”
11

”To begrep i loven, forståelse og
samarbeid, dekker ulike sider ved
kontakten mellom barnehagene og
foreldrene. Med forståelse medes
gjensidig respekt og anerkjennelse for
hverandres ansvar og oppgaver i forhold
til barnet. Med samarbeid menes
regelmessig kontakt der informasjon og
begrunnelser utveksles.”
Jesper Juul sier at hvis du ønsker å vite noe
om hva slags person ditt barn blir som
voksen, kan du ta en god titt på deg selv. I
dette ligger det at de holdninger og verdier
foreldre har bevisst eller ubevisst, og den
atferd vi møter omverdenen vår med,
"adopteres" av våre barn.
SU utarbeider/evaluerer årlig
kriterier for å øke trivsel for alle
barn i barnehagen. Viktig å tenke
gjennom:
o Hvordan ville du likt at ditt
barn er det eneste som ikke
blir bedt i bursdag - aldri?
o Hvordan ville du likt at ditt
barn overses/omtales
negativt av andres foreldre?
o Hvordan ville du likt at ditt
barn diskuteres rundt andres
middagsbord?
o Hvordan ville du likt at ditt
barn blir kommentert
negativt i garderoben mens
det hører på?
7. Tiltak når mobbing oppdages
7.1. Involverte barn:
Reformuler hendelsen og sett ord
på at dette er helt uakseptabelt.
Hvis voksne ikke reagerer,
legaliserer vi mobbing
Bekreft barnet positivt når det sier
fra om at andre eller det selv blir
plaget.
Styrk det barnet er og ta avstand fra
det det gjør jmf. anerkjennende
kommunikasjon
Barnets oppmerksomhet rettes mot
hvordan den andre har det. Den
voksne forklarer, dersom det ikke
er tydelig for barnet
Den voksne understreker at det er
det barnet har gjort, som er grunnen
til at den andre er lei seg
Man skal i tillegg forvente at barnet
snur den negative handlingen, for
eksempel ved å gå tilbake til den
andre og utføre en positiv handling
Ved bruk av dette siste punktet får man
snudd den voksnes oppmerksomhet mot
formidling av pro-sosial adferd og
lekeferdigheter, og barnet lærer nye
handlinger innenfor disse områdene.
o Hvordan ville du likt at ditt
barn blir ”syndebukk” selv
om det ikke er tilstede?
o Hvordan ville du likt at ditt
barn aldri blir bedt med
andre hjem?
12

7.1.2 Alle barn i
barnehagen:
Lær barn til å reagere når andre blir
plaget.
Nulltoleranse på uakseptabel adferd
– klart og entydig uttalt av den
voksne
Bruk av litteratur og drama/teater:
o kjenne seg igjen i
mobbesituasjonene
o få satt i gang egen
tankevirksomhet rundt
mobbing
o avklarer hva som skal
gjøres videre
o skriver referat og en
tiltaksplan
o avtaler eventuelt nytt
møtetidspunkt
o tar kontakt med PPT ved
behov for ekstra hjelp og
støtte
7.1.5. Foreldre til andre barn i
barnehagen:
informasjon
o bearbeide disse tankene og
følelsene gjennom
dramatisk lek, tegninger
osv.
o identifisere seg med
positive rollefigurer
7.1.3. Voksne i barnehagen:
informerer/drøfter enkeltepisoder i
barnehagens ulike møter
tema på foreldremøte
nærmeste leder veileder den/de
voksne som er direkte involvert
evaluerer situasjonen
7.1.4. Foreldre til involverte barn:
Separate samtaler med foreldre til
involverte barn hvor personalet:
o forklarer grunnen til møtet
o spør om hvordan foreldrene
oppfatter den aktuelle
situasjonen, og finner ut
hvor mye foreldrene vet
o markerer at barnehagen og
foreldrene har et felles
ansvar
13

8.1 Litteraturliste
Bae, Berit, 1985
Hvor er opplevelsen?
Barnevernsakademiets skriftserie nr 4
Bae, Berit og Vaastad, J.E., 1992
Erkjennelse og anerkjennelse
Andersen, HC
Den stygge andungen
Brødrene Grimm
Askepott, Snøhvit
Mathisen, Mathis, 1983
Sally Vally
Juul, Jesper, 1995
Ditt kompetente barn
Killèn, Kari 1993
Sveket
Kunnskapsdepartementet 2006:
Rammeplan for barnehagen.
Lamer, Kari, 1997
Du og jeg og vi to! Et rammeprogram for
sosial kompetanseutvikling
Pape, Kari, 2001
Fra ord til handlig – fra handling til ord
Pettersen, Reidar, 1997
Mobbing i barnehagen
Regjeringen Stoltenberg m.fl 2009
Manifest mot mobbing 2009-2010
Søbstad, Frode mf, 2004
Tiltak mot mobbing starter i barnehagen
8.2 Barnelitteratur
Bringsværd, Tor Åge, 1981:
Ruffen – sjøormen som ikke kunne
svømme.
8.3 Skjønnlitteratur:
Zwilgmeyer, Dikken, 1891
Margrethe Kind fra Karsten og jeg,
barndom
Scott, Gabriel, 1938
De vergeløse.
8.4 Anbefalt litteratur:
Holmsen, Merete, 2004
Samtalebilder og tegninger
- en vei til kommunikasjon
med barn i vanskelige
livssituasjoner
-
Bourgeois Poulette / Clark Brenda:
Bøkene om Franklin.
Guido van Genechten, 2000/03:
Rikki, Rikki og vennene hans.
14

9 Vedlegg
Ralph Stenbäcker: Moden voksen.
Stenbäcker er en svensk psykolog som har brukt Sigmund Freuds teori om identitetsutvikling
som sin basis. Stenbäcker sier at en ”moden voksen” må ha en balansert oppfatning av sitt
eget jeg. Dette jeg`et skal hindre at det impulsive i vår væremåte tar overhånd samtidig som at
en overdrevet samvittighet ikke skal hemme livsutfoldelsen.
Vi vil bruke begrepet modenhet som en teoretisk ramme rundt voksenrollen i
barnehagen og som det viktigste redskapet for å utvikle barns sosiale
kompetanse og for forebygging av mobbing.
En moden voksen må være trygg på seg selv og bevisst sine egne kvaliteter - både
personlig og profesjonelt.
En moden voksen må ha evne til å kontrollere og kanalisere egne følelser. Slik vil
personalet bli gode modeller overfor barn og kollegaer.
En moden voksen har evne til å bedømme seg selv og andre på en realistisk måte og evner
å skille fantasi og virkelighet.
En moden voksen kan iaktta seg selv med andres øyne og har i tillegg evne til å bibeholde
sitt eget jeg i varierende situasjoner.
En moden voksen bruker ikke bare anerkjennende kommunikasjon som metode, men er
anerkjennende i sin væremåte. Det vil i praksis si at de voksne i barnehagen må ha evne til
å lytte, være tydelig og forutsigbare. God innlevelsesevne, (empati) ansvarsbevissthet og
forståelse som sammen med samhandlings- og samarbeidsevne sikrer at personalet hele
tiden er i utvikling. Dette sammen med omsorg og ydmykhet sikrer kvalitet i det tilbudet
som gis.
15

Berit Bae: Anerkjennende kommunikasjon.
Berit Bae bruker teorien til Løvlie Schibbye for å analysere om barns tanker,
opplevelse og følelser blir ivaretatt av voksne. Berit Bae sier at barns opplevelse
ligger i det nonverbale; ansiktsuttrykk, stemme, tonefall og kroppsholdning. Når barn
ikke møtes på sin opplevelse, faller kroppen sammen, barnet mister sin iver og
forventning, blir flau og brydd. Anerkjennende kommunikasjon skjer via voksnes
væremåte. I det daglige arbeidet med barna er følgende viktig:
Fange inn hva som skjer – mens det skjer. I barnehagene foregår det ulike
aktiviteter gjennom hele barnehagedagen. Aktiviteter som dagsrytmen og smågrupper,
er voksenstyrte. I frilek pulserer det på mange arenaer samtidig. Noen barn trenger
mer voksenbistand til å kunne fungere godt, mens andre klarer seg med noen
sekunders blikkontakt. Det er viktig at personalet utnytter disse situasjonene og
forsterker der det er mest nødvendig til enhver tid. Berit Bae sier at detter ikke er jobb
for ”sløve typer”. Her gjelder det å henge med. Hun mener videre at det er i samspillet
med barn at kvaliteten i barnehagearbeidet ligger.
Skifte oppmerksomhet raskt. Dette handler om å være sammen med barna på deres
premisser Dette handler om å:
Være tilstede med alle sanser ved å se, observere, lytte til samtidig som det trøstes,
oppmuntres og tydelighet ved uakseptabel adferd. Det indre livet i barnehagen er
logisk bygget opp på barnas behov og trivsel gjennom hverdagen.
Vår påstand er at ansatte må ha en stor grad av modenhet i sin personlighet
for å møte barn på en anerkjennende måte!
Anerkjennende kommunikasjon i praksis
En bevisst, kompetent barnehagearbeider er tydelig i sin måte å kommunisere på og bruker
«jeg-budskap.»
En moden voksen er tålmodig i den forstand at barns ulike behov til ulike tider ivaretas.
Rettferdighet fra voksne betyr ikke det samme som at alle barn håndteres likt bestandig.
Anerkjennelse betyr å gi aksept til andres oppfatninger enten det gjelder barn eller voksne;
selv om en er uenig. Alle mennesker har rett til sin egen oppfatning.
Observasjon og refleksjon sikrer at personalet til tider må endre praksis. Gode
gjennomtenkte rutiner i hverdagen og enkelte nødvendige endringer, er med på hindre
impulsstyring som kan skape uforutsigbarhet og dermed utrygghet for barn.
I hverdagen vil en anerkjennende holdning overfor barna komme tydeligst fram ved at de
voksne er konsekvente og at de står for det de sier.
Tilværelsen gjøres forutsigbar og oversiktlig for barna når de gis de reelle valg alt etter
alder og modning. Jo yngre de er, jo færre muligheter får de.
16

Kari Pape, voksnes holdninger til enkelt barnet
Det er veldig viktig hvordan den voksne forholder seg til enkeltbarn. I personalets møte med
barn gis muligheten til å oppdage og hindre mobbing – både fra den voksne og barnets side.
Kari Pape sier noe om at ”barns møte med barnehagen henger ofte sammen med deres evne
til å omgås andre mennesker. Noen barn tar barnehagen med storm, de griper deg på en slik
måte at du bærer dem med deg resten av livet. Andre barn kan være en høststorm; de spiser
deg med hud og hår, og du bærer dem med deg resten av livet. Så har vi de barna som
kommer inn i barnehagen uten at vi merker det. De er nærmest usynlige.” (Folkmann 1999)
Den sosiale arven overføres fra generasjon til generasjon. I barnhagen har vi en mulighet å
bryte dette mønsteret. Det krever kunnskap, innsikt og refleksjon fra den voksnes side for å
klare å følge opp de barna som trenger ”det lille ekstra”. Det er helt grunnleggende viktig at vi
kan gi barn en følelse av å være en som andre vil ha. Dette kan være vanskelig å ta i mot for et
barn som ikke er vant til å være ønsket eller elsket.
Fordi barn i utgangspunktet er ulike, blir omsorgspersonene tvunget til å behandle dem ulikt.
Barnet er med andre ord med på å bestemme hva slags relasjoner de mottar fra omgivelsene.
De er med andre ord indriekte med å påvirke sin egen utvikling fra første levedag. (Smith,
Ulvund ibid, s13)
Kari Pape skriver om at dersom vi skal klare å skape positive holdninger hos barn, må vi vite
at vi selv har disse holdningene. Vi må jobbe med de voksnes væremåte og holdninger for så
å se resultater hos barna. Det er helt nødvendig å kartlegge forutsetninger, ønskene og
behovene til enkeltbarn, foreldre og personalet samt holde denne kunnskapen oppdatert. Hun
trekker også frem det at det er viktig å se barnet slik det er og ikke slik vi forventer det skal
være utfra alder. Alder er ikke avgjørende for hvem de er og hvilke behov de har.
Hva kan vi gjøre i barnehagen for å løfte fram hvert enkelt barn og for å sikre oss at alle barn i
barnehagen for like god omsorg? Når vi får inn nye barn, trenger vi to viktige opplysninger
for å gjøre en god jobb; Hva er det ved dette barnet som gjør at jeg liker det? Hva er det dette
barnet kan? Etter en stund kan vi legge til; hva er det som gjør at jeg er så glad i dette barnet?
For å gi god omsorg og kjærlighet til et barn er vi avhengige av å ha de gode følelsene for
barnet. Let etter det positive, grav det frem og SKRIV DET NED. Gode mestringsopplevelser
fremmer barns selvtillitt, og det er derfor svært viktig at de voksne legger til rette for slike
opplevelser.
Brodin og Hylander 1999; jo mer selskap, oppmuntring og veiledning barnet får i sitt strev,
desto mer utvikles selvtilliten og tillitten til egne evner. Det at noen ser hva jeg kan, at de
deler min glede over å kunne, styrker min egen opplevelse over å være ”en av dem som kan”.
Det å få kompetanse handler ikke om å få ros, men om stoltheten over å vise hva man kan.
Alle kan ikke klare alt, men alle skal oppleve den gode følelsen av å kunne dele gleden over å
mestre noe med en annen!
17

Kari Lamer ”DU OG JEG OG VI TO”
”Du og jeg og vi to” er et rammeprogram som skal hjelpe personalet til å arbeide med
rammeplanens overordnede mål om å fremme sosial kompetanse (basiskompetanse) på den
ene siden, og den enkelte kommunens og barnehagens arbeid med egne planer og konkret
praktisk-pedagogiske virksomhet på den annen side. Den gir personalgruppa et felles teoretisk
grunnlag for arbeidet, viser hvordan personalet kan fremme sosial kompetanse hos barna
gjennom planlagte læringssituasjoner og gir ei rekke forslag til tiltak og metoder for å fremme
sosial kompetanse hos barn i ustrukturerte situasjoner.
Rammeverktøyet består av 3 deler: Temaheftet, Her og nå-heftet, Basisheftet
Kari Lamer deler inn sosial kompetanse i fem områder:
Empati og rolletaking
Definert som innlevelse i andre menneskers følelser og evne til å trekke slutninger om andres
synspunkt, intensjoner, ønsker, motiver og informasjonsbehov i den hensikt å oppføre seg
passende overfor andre. Det dreier seg om å gjenkjenne andres følelser, og til å forstå dem ut
fra den andres situasjon. Det dreier seg om å sette seg inn i en annens rolle eller perspektiv
Prososial atferd
Definert som positive sosiale holdninger og handlinger, for eksempel å hjelpe, dele, støtte,
anerkjenne, oppmuntre, inkludere, vise omsorg for osv. Prososiale handlinger er frivillige og
synes å ha til hensikt å være til nytte for andre.
Selvkontroll
Definert som å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking,
kompromisser og felles avgjørelser, og å takle mellommenneskelige konflikter. Det handler
også om å planlegge og vurdere egen atferd, samt å utsette umiddelbar belønning når det er
mer lønnsomt på sikt.
Selvhevdelse
Definert som å ta initiativ i forhold til andre, for eksempel til deltakelse i samtaler, lek og
felles aktiviteter. Det handler samtidig om å hevde sine egne meninger, ønsker og behov og
kunne stå imot vennepress. Det dreier seg også om å vise en positiv selvoppfattning gjennom
en generell optimisme i forhold til handlingene man tar initiativ til, skal falle heldig ut.
Lek, glede og humor
Definert som å føle glede og kunne slappe av, spøke og ha det moro, og å kunne tre inn og ut
av lekerammen, forstå lekesignalene, følge lekens skjulte regler om enighet, gjensidighet og
turtaking og å involvere seg fullt og helt i lek.
18

Jesper Juul
har skrevet boka ”Ditt kompetente barn”, der han viser gjennom mange eksempler hvordan
barns reaksjoner og sosiale ferdigheter alltid er kompetente og meningsfulle ut fra barnets
synsvinkel. Han hevder at ”Når barnet slutter å samarbeide, er det enten fordi de har
samarbeidet for mye for lenge, eller fordi deres integritet lider overlast. Det er aldri fordi de
ikke er samarbeidsvillige.”
Å styrke barnets selvfølelse forhindrer at barnet får psykiske og sosiale problemer. Selvfølelse
er vår viten om og opplevelse av hvem vi er. Vi kjenner den sunne, velutviklede selvfølelsen
på fornemmelsen av å hvile i seg selv, å være tilpass med seg selv. I motsetning til dårlig
selvfølelse som preges av en konstant følelse av usikkerhet. Når minst en betydningsfull
voksen ”ser” og anerkjenner oss som vi er, og vi opplever oss som verdifulle for oss selv og
andre vil det utvikles en positiv selvfølelse. Jesper Juul mener det er viktig å skille mellom
selvfølelse og selvtillit. Selvtillit handler om hva vi kan. Det vi er gode eller dårlige til, det vi
kan prestere. Mens selvfølelsen kan beskrives som en indre søyle, senter eller kjerne. ”Jeg er i
orden og har verdi, bare fordi jeg er!”
”Jo mer utviklet selvfølelsen er,
desto mindre sårbare blir vi,
og desto større livskvalitet får vi.”
Det sosiale ansvar: ansvar vi har overfor hverandre i familien, gruppa og samfunnet og
verden
Det personlige ansvar: ansvar for eget liv - vår fysiske, psykiske, mentale og åndelige
sunnhet og utvikling.
De to overnevnte former for ansvar henger sammen. I oppdragelse med vekt på det sosiale
ansvaret, kan dette gi frustrasjon i forhold til andre mennesker, og helt eller delvis gi fravær
av personlig ansvar. Når barnet støttes i utviklingen av sitt personlige ansvar, utvikler de også
i høy grad sosial ansvarlighet i samme prosess.
Forutsetningen for å kunne ta ansvar for seg selv og andre er at en må bruke et personlig
språk. Grunnstammen i det personlige språk er:
Jeg vil, jeg kan
Jeg liker/ liker ikke
Jeg vil ha/vil ikke ha
Barn trenger voksne som er åpne og tro mot seg selv og i tillegg er rede til å anerkjenne at
mennesker opplever virkeligheten forskjellig. Personlige tilbakemeldinger er den eneste
kommunikasjon som sikrer utvikling av barns personlige ansvar. Ved personlige
tilbakemeldinger utvikles barnets sosiale ansvarlighet i tillegg til den personlige.
Forutsetninger for at barn skal utvikle sin sosiale ansvarlighet:
At foreldre ser og anerkjenner deres trang til å samarbeide.
At foreldres atferd, overfor hverandre, barna og andre mennesker er ansvarlig.
19