ÅRSPLAN FOR DYRLØKKEÅSEN BARNEHAGE 1

ÅRSPLAN FOR DYRLØKKEÅSEN BARNEHAGE 

1


Innholdsfortegnelse; 

1. Lover og retningslinjer for arbeidet vårt 

1.1 Lov om barnehager http://www.lovdata.no/all/nl-20050617-064.html 

1.2 Ny Rammeplan for barnehager http://www.odin.dep.no/bfd/norsk/familie og 

barnehager/barnehager/004005-990084/index-dok000-b-n-a.html 

1.3 Stortingsmelding nr. 41. Kvalitet i barnehagen 

1.4 Felles satsningsområder for kommunale og private barnehager i Frogn 

1.4.1 Handlingsplan mot mobbing – ”Akka bakka bunka rakka” 

1.4.2 Plan for språkstimulering og lese-/skriveopplæring i barnehager og skoler 

http://www.frogn.kommune.no/skole/skriveopplæring.pdf 

1.4.3 Systematisk kvalitets og vurderingsarbeid 

1.4.4 Samarbeid barnehage- skole 

1.4.5 Egen veileder for arbeidet med 5- åringene i Frogn kommunes barnehager 

1.4.6 Ny årsplansmal og periodeplansoppsett fra januar 2009 

1.4.7 Felles verdier for ansatte i Frogn kommune. Verdier som skal synliggjøre 

arbeidet vårt. Frogn kommunes verdier; Engasjement- Respekt- Profesjonalitet - 

Raushet 

1.4.8 Handlingsprogrammet 2011-2014 for Frogn kommune. Satsning på 

matematikk 

2. Barnehagens kultur: Barnehagens visjon og pedagogiske plattform 

2.1 Barnehagens visjon: ”Her utvikles røtter og vinger” 

2.2 Vi ønsker å være et personale som kjennetegnes ved at vi er: 

2.3 Mål for arbeidet vårt: 

2.4 Arbeid med enkeltbarn og grupper av barn: 

2.5 Språklig kompetanse 

2.6 Handlingsplanen mot mobbing for Frogn kommune: 

2.7 Observasjonsmetoder vi bruker: 

2.8”Alle med”- et observasjonsskjema som vi bruker i forkant av foreldresamtaler. 

3.0 Rammeplan for barnehagen; 

3.1 Barns medvirkning; 

3.2 Periodeplanene for de ulike avdelingene; 

3.3 De syv fagområdene som vi skal arbeide ut ifra når vi legger planer for barna er: 

3.4 Hvordan vi jobber med mål og læring i barnehagen 

4.0. Forutsetninger for vårt arbeid; 

4.1 Menneskelige forutsetninger; 

4.2 Praktiske forutsetninger: 

4.3 Samfunnsmessige forutsetninger: 

4.3.1 Ny Rammeplan for barnehager, trådde i kraft 15.8-06. Endret 15.08.11 

4.3.2 11 temahefter i tilknytning til rammeplanen 

4.4 Overgang fra barnehage til skole 

4.5 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen- Sosial og helsedirektoratet- 

01.09.07 

4.6 Foreldresamarbeid 

4.7 Markering av høytider 

5. Barnehagens satsningsområde(for barna)er Lek og læring gjennom leken 

5.1 Rammeplanen om lek; 

5.2 Etikk, religion og filosofi 

5.3 Antall, rom og form som satsning; 

6. Barnehagens skoleringsområde for voksne: 

Vurderingsarbeid: 

2


7. Årsplanen for Dyrløkkeåsen barnehage 2012 

8. Viktige datoer dere bør notere i kalenderen i 2013; 

1. Lover og retningslinjer for arbeidet vårt 

1.1 Lov om barnehager 

1.2 Ny Rammeplan for barnehager 2011 

1.3 Stortingsmelding nr. 41. Kvalitet i barnehagen 

1.4 Felles satsningsområder for kommunale og private barnehager i Frogn 

1.4 Handlingsplan mot mobbing – ”Akka bakka bunka rakka” 

1.4.2 Plan for språkstimulering og lese-/skriveopplæring i barnehager og skoler 

1.4.3 Systematisk kvalitets og vurderingsarbeid 

1.4.4 Samarbeid barnehage- skole 

1.4.5 Egen veileder for arbeidet med 5- åringene i Frogn kommunes barnehager 

1.4.6 Felles verdier for ansatte i Frogn kommune. Verdier som skal synliggjøres 

arbeidet vårt; Engasjement- Respekt- Profesjonalitet - Raushet 

1.4.7 Handlingsprogrammet 2011-2014 for Frogn kommune. Satsning på 

matematikk 

2. Barnehagens kultur: Barnehagens visjon og pedagogiske plattform 

2.1 Barnehagens visjon: ”Her utvikles røtter og vinger” 

Vi ønsker å gi barna det de trenger av ballast for og ”fly” ut i verden. 

Med det mener vi: Vi ønsker å gi barna næring til sine ” røtter” 

Barna skal få oppleve trygghet, få tilhørighet, motta kunnskap og lære sosiale ferdigheter i 

barnehagen 

Vi ønsker å gi dem ”Vinger”: Med det mener vi: Barna skal oppleve frihet til å ta valg og 

oppleve mestring på ulike arenaer i barnehagen, lære å se muligheter og utvikle egen 

kreativitet. Vi ønsker at de skal bli så trygge på seg selv at de senere vil være styrket til å 

realisere sine egne visjoner og drømmer. 

I bunn for arbeidet vårt ligger hvilket syn vi har på mennesker. Alle i vår barnehage skal bli 

møtt med en anerkjennende grunnholdning. Det betyr for oss et personale som møter barn, 

foreldre og hverandre med respekt, en likeverdig holdning, og som viser evne til å se og lytte 

til hver enkelt. 

Det er viktig at vi i barnehagen tilpasser vårt arbeid til det enkelte barns mestringsnivå, sosiale 

og kulturelle bakgrunn. Vi er en barnehage med stort mangfold. Det vil si at vi har mange 

ulike nasjonaliteter og kulturer som er en naturlig del av vår barnehage. Vi vil synliggjøre 

dette på avdelingene ved at dette skal synes billedlig og som en naturlig del av barnehagens 

innhold. Vi vil også markere ulike tradisjoner og høytider fra ulike kulturer i vår barnehage. 

Barna er i en læringsprosess hvor de lærer mye om det å være menneske. Barna ser på 

hvordan vi behandler hverandre og måten vi snakker til hverandre på. Dette være seg verbal 

eller nonverbal kommunikasjon. Alt dette tar barna til seg og gjør til en del av sin identitet. 

3


2.2 Vi ønsker å være et personale som kjennetegnes ved at vi er: 

Imøtekommende, viser godt humør, har humor, er tilgjengelige og lette å snakke med, 

fleksible, har et godt samarbeid mellom personale, foreldre og barn i barnehagen, et godt 

arbeidsmiljø, og samtidig være et personale i en barnehage som hele tiden er i utvikling 

2.3 Mål for arbeidet vårt: 

Å sørge for at barnehagen innfrir krav til de ulike forskrifter: Barnehageloven, 

rammeplanen og kommunens satsningsområder. 

Å imøtekomme barnas og de foresattes behov, interesser og forventninger. 

Å jobbe kontinuerlig med kvalitet og vurderingsarbeid. Dette ved å lage gode konkrete 

planer som er lette å evaluere, og som synliggjør barnas medvirkning. 

Sørge for å opprettholde motivasjon, glede og trivsel blant voksne og barn. 

2.4 Arbeid med enkeltbarn og grupper av barn: 

Alle barn skal bli møtt av voksne som ser dem og tar dem på alvor. 

Barnet skal bli sett og hørt som enkeltindivid, men også som en del av fellesskapet i 

barnegruppa. Ved siden av det å bli møtt som enkeltindivid, er det viktig å lære seg å 

samarbeide og ta hensyn til andre. 

Det er nødvendig å fokusere på å lære barna og tilpasse seg de andre barna i gruppa. I 

barnehagen har vi erfart at det økende fokuset på enkeltindividet i samfunnet generelt, har 

gjort at mange barn ser ut til å streve med den selvsentrerte rollen de har fått, og deres ego er 

så stort at de sliter med å ta hensyn til andre og deres behov. Forskning viser at barn i 

førskolealder er egosentriske, og opptatt av seg og sitt eget behov. Derfor må vi være bevisste 

på hvordan vi møter dette slik at barnet får en god utvikling som balanserer mellom det å se 

seg selv og de andre rundt seg. 

2.6 Språklig kompetanse 

Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk, sier rammeplanen. 

Den sier videre at samtaler, høytlesning og ulike aktiviteter knyttet til språk er viktige sider 

ved barnehagens innhold. Rammeplanen.s.29 

En god språkutvikling er viktig for barn både på kort og lang sikt. Evnen til å bruke språket er 

avgjørende for hvordan barn kan kommunisere med voksne og med andre barn, hvordan de 

kan sette ord på erfaringer, fortelle om noe viktig, diskutere og reflektere sammen med andre. 

Språk er avgjørende for læring, sosiale relasjoner og vennskap. På lengre sikt er 

språkutviklingen avgjørende for å kunne være en deltaker i et moderne demokrati og i et 

4


kunnskaps- og utdanningssamfunn. Språkutviklingen er både muntlig og skriftlig – vi snakker 

og lytter, vi leser og skriver. Den grunnleggende utviklingen skjer i barnehagealderen. 

De voksne er språkmodeller for barna. Dette må vi være bevisste på, og vi må utnytte de 

mulighetene vi har for gode samtaler i her og nå situasjoner gjennom hele barnehagedagen. 

2.6 Handlingsplanen mot mobbing for Frogn kommune: 

Det ble i 2005 laget en handlingsplan mot mobbing for Frogns barnehager. Planen inneholder 

teori om hva mobbing er, hvordan det kan forebygges, og tiltak hvis det oppstår. 

Som et forebyggende arbeid har vi i Dyrløkkeåsen barnehage laget en handlingsplan for 

konfliktløsning. Den inneholder en strategi for håndtering av konflikter. Det er mye viktig 

læring gjennom konflikter hvis de blir løst på en god måte. 

Vi vil fortsette å jobbe med konfliktløsning, og handlingsplanen tas jevnlig opp til diskusjon. I 

året som kommer vil vi jobbe mye med praksisfortellinger. Da vil vi snakke om situasjoner 

som har oppstått. Konflikter mellom barna og konflikter mellom barn og voksne. Fokuset blir 

hva kan vi lære av dette, hvordan kan vi hjelpe barna, bli bedre som voksne og gi barna gode 

holdninger som de kan ta med seg videre i livet. 

2.6 Observasjonsmetoder vi bruker: 

TRAS ( tidlig registrering av språk i førskolealder)- observasjonsskjema. 

Dette er et skjema hvor personalet observerer og kartlegger hvert barn innenfor områdene 

språklig forståelse, språklig bevissthet, uttale, ordproduksjon, setningsproduksjon, samspill, 

kommunikasjon og oppmerksomhet. 

Dette er ingen test, men en metode som hjelper oss til å systematisere informasjonen vi 

allerede sitter med, og som hjelper oss til å se helheten av barnets språkutvikling. Dette er 

viktig fordi språk dreier seg om mye mer enn det vi hører uttalt av ord. I førskolealder er det å 

klare og ta kontakt og samspill med andre det viktigste. 

TRAS skjemaet hjelper oss å se de ulike områdene som er viktig for god språkutvikling. Ved 

hjelp av dette skjemaet kan vi se hvor vi trenger å sette inn tiltak for å styrke hvert barn. 

TRAS skjemaet vil bli sendt over til skolen ved godkjenning av foreldre hvis det er et behov, 

og er hensiktsmessig for barnet. 

2.7 ”Alle med”- et observasjonsskjema som vi bruker i forkant av foreldresamtaler. 

Observasjonsskjemaet omhandler barnets sosial trivsel og utvikling. Gjennom bruk av dette 

skjemaet kan vi se hvordan barnet har det i barnehagen og hvor vi eventuelt trenger å styrke 

barnet for at det skal oppleve mestring. Områdene som blir kartlagt er: 

Lek, trivsel, hverdagsaktiviteter, sansing/motorikk, språk og sosio/emosjonell utvikling. 

3.0 Rammeplan for barnehagen; 

Rammeplanen stiller krav til et kompetent personale som er bevisste i sin oppdragerrolle, som 

jobber med læring og kvalitet på ulike plan. 

Barns rett til medvirkning krever at vi tar hensyn og synliggjør barns meninger og innflytelse 

i hverdagen. 

3.1 Barns medvirkning; 

Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige innhold. 

( Rammeplanen, s.13) 

Barns rett til medvirkning har nå fått en lovbestemt plass i barnehagens innhold. Barna må tas 

med i planleggingen, og har fått lovmessig rett til å si sin mening. 

5


Det betyr at barnas ønsker og interesser må tas på alvor, og deres deltakelse må synliggjøres i 

hverdagen. Planer som ivaretar dette må lages. Samtidig er det de voksne som legger 

føringene og må legge planene på avdelingene. Planene som lages må gi rom for barns 

innspill, og samtidig være så fleksible at de må kunne endres ved barns behov eller 

manglende interesse. Det blir viktig med lydhøre og observante voksne som snakker med 

barna og griper tak i deres innspill gjennom hverdagen. Å observere barna i samspill er også 

viktig fordi mange barn sier ingen ting, vi må derfor forsøke å tolke deres kroppsspråk. 

Barna må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk 

for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. 

Barns rett til medvirkning betyr ikke at hvert barn kan få gjøre og bestemme det de vil. Barna 

er en del av et fellesskap, hvor de må lære at fellesskapet er et hensyn som råder sterkt. Dette 

er en balansegang som er vanskelig for både barn og voksne. Vi må jobbe med dette over tid, 

og finne metoder som hjelper oss på veien. 

Barns medvirkning dreier seg i stor grad om hvordan barn blir møtt av voksne. Om de voksne 

ser dem, lytter til dem og tar barna på alvor. 

Barn skal være med på å bestemme utfra sine forutsetninger, og de skal også medvirke til 

innhold i aktiviteter. 

3.2 Periodeplanene for de ulike avdelingene; 

Inneholder mål og tiltak innenfor; Lek og fagområdet filosofi, religion og etikk og antall, rom 

og form. I hver periode velges det tema som avdelingene skal jobbe med og et 

utviklingsområde innenfor leken 

Periodeplanene gjelder for en 3- månedsperiode. 

I barnehagen lærer og utvikler barna seg i samspill med hverandre, og med voksne som 

modeller. Læring foregår gjennom alt vi gjør i hverdagen, og derfor er det viktig at vi blir 

bevisste på det vi gjør. Leken er lystbetont og er nær beslektet med læring i forhold til at barn 

lærer når de er motiverte, og fordi lek er motiverende for barn. Lek og læring hører sammen i 

barnehagen. Ved å ha leken som satsning i kommende år, ønsker vi at barna skal tilegne seg 

ferdigheter og lære viktige ting som de tar med seg videre fremover i livet. 

Om leken sier barnehageloven §2 : 

Barnehagen skal gi barna muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte aktiviteter i 

trygge og samtidig utfordrende omgivelser. ( Barnehageloven, Rammeplanen s, 25) 

Rammeplanen sier; Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har 

egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken har mange uttrykksformer og kan føre 

til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap 

legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. ( Rammeplanen, s, 25) 

Satsningsområder fra årsplanen for barn, tema og fagområder 

som er i fokus for perioden, blir konkretisert i periodeplanen. 

Det lages konkrete mål og tiltak, hvor også kvalitetskriterier sier 

hva som skal til for å oppnå målene. Dette gjør at mål og tiltak 

6


blir lett å vurdere, og det blir enklere å finne arbeidsmetoder for videre arbeid. 

3.3 De syv fagområdene som vi skal arbeide ut ifra når vi legger planer for barna er: 

1. Kommunikasjon, språk og tekst 

Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill 

mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender av et budskap. Både den nonverbale og den verbale 

kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for 

å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker og følelser er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Tekst 

omfatter både skriftlige og muntlige fortellinger, poesi, dikt, rim, regler og sanger. Viktige sider ved 

kulturoverføringen er knyttet til kommunikasjon, språk og tekst. Rammeplanen, s.35 

2. Kropp, bevegelse og helse 

I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske 

egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Barn er kroppslig aktive, og de 

uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved 

sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns 

kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av 

sosial kompetanse. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en 

sunn kropp. Rammeplanen, s.35 

3. Kunst, kultur og kreativitet 

Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen 

om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut 

fra egne opplevelser. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barn få et mangfold av 

muligheter for sansing, opplevelse, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. 

Rammeplanen. S.36 og dyr, landskap, årstider og vær. Rammeplanen.s 37 

4. Natur, miljø og teknikk 

Naturen gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Naturen er en 

kilde til skjønnhetsopplevelser og gir inspirasjon til estetiske uttrykk. Fagområdet skal bidra til at barn blir kjent 

med og får forståelse for planter Rammeplanen. S.38 

5. Etikk, religion og filosofi 

Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og 

holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon har sammen med 

humanistiske verdier gjennom århundrer preget norsk og europeisk kultur. Norge er i dag et multireligiøst og 

flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen, 

samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven. Rammeplanen.s.39 

6. Nærmiljø og samfunn. 

Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse 

i et demokratisk samfunn. Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og 

nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og 

kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Barn skal medvirke i å utforske og oppdage nærmiljøet sitt. 

Rammeplanen.s 40 

7. Antall rom og form: 

Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter 

sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske 

kompetanse. Barnehagen har et ansvar for å oppmuntre barns egen utforskning og legge til rette for tidlig og god 

stimulering. Rammeplanen. S.41 

Hvordan vi jobber med fagområdene vil bli beskrevet i periodeplanene til de ulike avdelingene. 

Fagområdene Etikk, religion og filosofi og Antall, rom og form er fagområder vi vil jobbe ekstra 

med. Etikk, religion og filosofi har vi valgt selv, mens Antall, rom og form er en kommunal føring 

som er ett satsningsområde for alle barnehager i Frogn. 

7


3.4 Hvordan vi jobber med mål og læring i barnehagen 

Synet på at barnet er ressurssterk, kompetent, og aktivt står sentralt i dagens barnehage. 

Barnehagen bygger på et helhetssyn på læring og den vektlegger læring gjennom opplevelser 

og lek. I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er det formulert prosessmål som 

beskriver hvordan barnehagen skal bidra til å gi barna opplevelser og erfaringer. Det er selve 

læringsområdet og arbeidsmåtene barna skal bli kjent med. Rammeplanen inneholder ikke 

mål for hva barna skal mestre eller kunne når de forlater barnehagen. Barnehagen skal legge 

til rette for at barna får ulike opplevelser og gi dem erfaringer innenfor de ulike fagområdene. 

4.0. Forutsetninger for vårt arbeid; 

4.1 Menneskelige forutsetninger; 

Vi har 88 plasser fordelt på 5 hus. Det jobber 23 ansatte i vår barnehage. 

Styrer i 100%.Grunnbemanningen er 14 barn og 5voksne på Veslefrikk. 18 barn på 

Tommeliten og 4 voksne.18 barn og 3 voksne på Nattergalen. 20 barn og 3 voksne på 

Kvitebjørn, 18 barn og 5 voksne på Soria Moria. 

Enkelte avdelinger har ekstra personale. Dette er personale som er sammensatt av styrket 

bemanning på grunn av barns behov og enkelte avdelinger har praksisplasser. 

Vi har personale som jobber i redusert stilling. 

Vi er en personalgruppe bestående av personale i en aldersgruppe fra 20- 57 år. En god 

spredning i alder som gir oss et rikt og spennende arbeidsmiljø. Vi har også personale med 

annen nasjonalitet og kultur enn norsk. Dette er berikende for vår barnehage. 

4.1.1 Mangfold 

Vår barnehage har etter hvert blitt stadig mer flerkulturell. Det vil at det de siste årene har det 

vært en økning av barn fra andre nasjonaliteter som har begynt i vår barnehage. Dette er vi 

veldig glad for, fordi det gir alle våre unike 88 barn til sammen viktige felles opplevelser som 

er med på å bygge vennskap på tvers av ulike kulturer. Dette er det berikende for barna å være 

deltakende i. Gjennom å bli kjent med andre kulturer og tradisjoner vil man kunne skape en 

felles forståelse for hverandre. 

Vi har etter hvert blitt et flerkulturelt samfunn, og det er derfor viktig å ta del i hverandres 

kultur og tradisjoner allerede fra barnehagen av. For oss er det viktig å jobbe for å unngå 

fremmedfrykt og heller jobbe mot at forskjellighet er verdifullt. Formålsparagrafen til 

barnehage og skole nevner blant annet verdiene nestekjærlighet og solidaritet som verdier 

man kan finne felles i alle religioner og kulturer. Barnehagen har valgt å ha ekstra fokus på 

fagområdet etikk, religion og filosofi til dette arbeidet. 

4.2 Praktiske forutsetninger: 

Barnehagen består av 5 avdelinger, fordelt på et tun med 5 separate hus. Barnehagen ligger 

tett inntil et lite skogholt, og med Dyrløkkeåsen skole som nærmeste nabo. Dette gir oss 

tilgang til lån av rom til førskolegrupper. Barnehagen har kort avstand til bussforbindelser. 

4.3 Samfunnsmessige forutsetninger: 

4.3.1 Ny Rammeplan for barnehager, trådde i kraft 15.8-06. Endret 15.08.11 

4.3.2 11 temahefter i tilknytning til rammeplanen 

4.3.3 Ny formålsparagraf for barnehagen trådde i kraft 01.08.10 

8


4.4 Overgang fra barnehage til skole 

Vi låner klasserom eller Labyrinten på Dyrløkkeåsen skole 1 gang i uka til førskolegrupper. 

Der jobber vi med skoleforberedende aktiviteter. Dette gjør at barna blir godt kjent med 

skolens område. 

Vi bruker Jørgen Frost, materiell om språkstimulering blant annet i førskolen. Ved siden av 

dette har vi en veileder for 5 åringer som vi følger for å forberede barna på viktige sider som 

bør stimuleres i forhold til fag de senere vil møte i skolen. 

Har vi barn som skal til andre skoler, tar vi kontakt med en barnehage hvor det er barn som 

skal til samme skole slik at de blir litt kjent med disse barna. Vi vil også ta disse barna med på 

et ekstra besøk på den skolen de begynner på. 

Kommunen har laget egen handlingsplan med prosedyrer for en god overgang til skolen for 

førskolebarna som vi følger. 

I mai blir førskolebarna invitert til 2 dager på skolen for å bli kjent med den skolen hvor de 

skal begynne. 

I juni måned overleverer vi informasjon om barna som er skolestartere til skolen. Dette skjer 

etter samtykke fra foreldrene. 

Vi ønsker å ha et godt samarbeid med skolene, og opplever at det er gjensidig fra skolenes 

side. Vi vet at dette er viktig for barna som skal begynne på skolen. 

Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen- Sosial og helsedirektoratet- 01.09.07 

Barnehagen skal bidra til at barna tilegner seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det 

gjelder kosthold, hygiene, aktivitet og hvile. 

Vi har sluttet med kaker og mat i forbindelse med bursdagsfeiringer. 

Vi prøver å tenke sunt og fornuftig når vi tilbereder og serverer mat i barnehagen. Vi ønsker 

også at dere foreldre gjør det med tanke på sunn mat i matboksene til barna. Send gjerne med 

barna litt middagsrester og grønnsaker i matboksen som de kan spise kaldt. 

4.37 Foreldresamarbeid 

For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et 

samarbeidsutvalg står det i barnehageloven. 

Foreldrerådet består av representanter fra foreldrene. SU er et utvalg bestående av foreldre og 

ansatte. Der skal det være like mange representert fra hver. Dette for å sørge for likeverd. 

Vi har et SU i barnehagen som består av 5 foreldre og 3 ansatte. Vi har valgt å ha med en 

forelder fra hver avdeling siden vi har 5 hus. I SU er en av foreldrene leder og styrer er 

sekretær. To personale og to ansatte har stemmerett. I SU går vi gjennom årsplan og ulike 

arrangementer som vi har i løpet av året. Vi bruker også tid på å drøfte saker som foreldre og 

personale er opptatt av. Foreldrerepresentanten er en kontaktperson for foreldrene på 

avdelingene. Hun/ han kan ta ting videre til SU og til styrer 

Det er et mål for oss å ha et så godt samarbeid med foreldrene som mulig! Barns utvikling og 

trivsel i barnehagen blir påvirket av om samarbeidet er godt eller ikke. For at dette 

samarbeidet skal bli optimalt, er det viktig at vi tar tak i ting som er sentrale for at barna skal 

trives best mulig. 

4.38 Markering av høytider 

9


Vi markerer den kristne høytiden. Vi forkynner ikke kristen tro, men snakker om hvorfor vi 

feirer jul. Flere av våre høytider markeres fordi de følger kristen tradisjon, og det blir derfor 

naturlig å snakke om dette. Vi går i kirken i forbindelse med julen. Det er frivillig å gå i 

kirken, slik at vi har et alternativ for de barna som ikke skal dit. Foreldre gir beskjed om dette. 

Vi vil også markere andre nasjonale høytider hvis dette er et ønske fra foreldre. 

Vi markerer nasjonaldagen 17. mai i forkant av denne. Det er en tradisjon at foreldre som 

ønsker det tar med sine barn og går i 17. mai tog i Drøbak. 

5. Barnehagens satsningsområde(for barna)er Lek og læring gjennom leken 

5.1 Rammeplanen om lek; 

Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og 

aktiviteter for (Barnehageloven § 2 i Forskrift om rammeplan for barnehager 2011: 31) 

Barn utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late som, går barn inn i sin 

egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. 

Leken er en del av barnekulturen og gjenspeiler forhold i oppvekstkulturen og i samfunnet 

generelt.( Forskrift om rammeplan 2011: 32) 

Gjennom dette fagområdet vil vi blant annet jobbe med; 

Lek som satsning; 

Mål og hensikt 

med arbeidet 

Leken har 

egenverdi 

Innebærer at barna 

leker fordi det er 

lystbetont og er 

motiverende for 

barn. Gjennom 

leken bearbeider de 

ting og prøver ut 

ulike ting. 

Barna prøver ut 

ting og lærer ulike 

ferdigheter som er 

viktig i forhold til å 

ta kontakt og 

opprettholde 

kontakt med andre. 

Gjennom samspill i 

lek med andre barn 

og voksne får de 

nyttige erfaringer 

som de tar med seg 

videre i livet 

Pedagogiske 

handlinger, HVA 

GJØR VI 

Går igjennom 

dagstrukturen og 

sørger for at det er tid 

og plass for at god lek 

kan få tid, rom og 

mulighet til å utvikle 

seg. 

Mindre planlagte 

aktiviteter på 

avdelingene 

Skjerming av lek 

Tilrettelegge for lek 

ved at rekvisitter er 

tilgjengelig 

Observere lek 

Praksisfortellinger om 

lek og refleksjoner 

rundt disse 

Hvordan dokumenterer 

og vurderer vi arbeidet 

Ukeplaner/Mnd planer 

Refeksjoner over 

praksisfortellinger 

Samtaler med barna 

Når 

Avdelingsmøter, 

personalmøter, 

plandager, 

assistentmøter og 

ledermøter 

Periodeplaner. 

I leken prøves det 

10


ut ulike roller og 

erfaringene fra 

disse er viktige for 

barna. 

5.2 Etikk, religion og filosofi 


med arbeidet 

Etikk; kunnskap og 

erfaringer om rett 

og galt. Den 

gyldne regel. 

Hvordan skal vi 

være med 

hverandre? 

Religion; Bli litt 

kjent med de ulike 

religionene vi har i 

vår barnehage. Få 

erfaringer med 

hvordan ulike 

kulturer markerer 

sine høytider 

Pedagogiske 

handlinger, HVA 

GJØR VI 

Samlingsstund 

Hverdagsaktiviteter 

Samtaler med barna 

Refleksjonsarbeid med 

barn 

Refleksjonsarbeid på 

ulike møter i 

barnehagen 

Hvordan 

dokumenterer og 

vurderer vi arbeidet 

Ukeplaner/Mnd planer 

Periodeplaner 

Når 

Gjennomgående 

og noe belyses i 

periodeplan. 

Filosofi; Bli bedre 

til å undre oss 

sammen med 

barna. Få større 

erfaring med hva 

barna er opptatt av 

å bli bedre til å 

samtale med barna. 

5.3 Antall, rom og form som satsning; 

ANTALL, ROM OG FORM 


med arbeidet 

Pedagogisk handling, 

HVA GJØR VI 

Hvordan 

dokumenterer og 

Når 

11


Oppleve glede 

over å utforske og 

leke med tall og 

former 

Tilegne seg gode 

og brukende 

matetatiske 

begreper 

Erfare, utforske 

og leke med 

former og 

mønstre 

Spill 

Bruk av tellematerialer, 

leker og formingsmatriell 

Telling i 

hverdagssitasjoner 

(dekke bord, matlaging, 

påkledning) 

Samlingsstund 

Lokalisering: finne frem, 

orientere seg i rommet, 

plassering 

vurderer vi arbeidet 

Ukeplaner/Mnd 

planer 

Periodeplaner 

Tras-skjema 

Fotografier 

Utstillinger på avd. 

Noe er 

gjennomgående og 

noe belyses i 

periodeplan. 

Varierer på den 

enkelte avdeling 

Erfare ulike typer 

størrelser, former, 

mål gjennom å 

sortere og 

sammenligne 

Erfare plassering 

og orientering 

Samspill leker (gjemsel 

og lignende) 

Design: former, figurer, 

kunst, tall 

Temaarbeid på hver 

avdeling som belyses i 

periodeplan 

Planverk vi bruker; 

*Veilederen for 5 

åringene 

*Kuleramma. Plan for 

matematikk i barnehage 

og skole 

*Temahefte til 

rammeplanen 

*Rammeplan for 

barnehager 

6. Barnehagens skoleringsområde for voksne: 

Lek: 

Ulike former for lek utfra ulike kategorier. Funksjonslek, konstruksjonslek, illusjonslek/ 

fiksjonslek, resepsjonslek, sosiallek. Lære å se sosiale koder og kunne bistå barn som strever i 

leken. 

Deltakelse i lek på barns premisser 

Hvordan tilrettelegge og opprettholde leken 

Skape lekearenaer/ utvikle lekemiljøet 

Utvikle forståelse for hvordan lekekompetanse kan oppøves ved å lære om ulike ferdigheter 

som lekekompetanse består i. 

12


Antall rom og form; Temaheftet til rammeplanen for barnehager om antall, rom og form 

Kuleramma. Bli kjent med dens innhold og ta det i bruk. 

Frogn kommmunes 4 verdier. Hva innebærer verdiene for oss i vårt møte med brukerne våre; 

Engasjement- Raushet- Respekt- Profesjonell 

Innføring i Kvellomodellen. Lære å observere tegn og signaler for god tilknytning og 

samspill. Få innsikt og forståelse til å utvikle gode relasjoner og samspill. Verktøy til å sette i 

gang tiltak for enkelt barn som strever med samspill. 

Plan for gjennomføring: 

Personalmøter, avdelingsmøter, assistentmøter, planleggingsdager. 

Vurderingsarbeid: 

Arbeidet vårt gjennomgås og evalueres jevnlig på personalmøter. Dette for å sikre at vi til 

enhver tid jobber mot det vi her har bestemt. Samt at vi sikrer at vi alle jobber ut fra et felles 

grunnsyn. 

For å synliggjøre hva hver enkelt avdeling gjør i forhold til denne planen, skriver de 

periodeplaner for sin avdeling. Periodeplanene evalueres på avdelingsmøte før ny periode 

starter. 

Vurdering av arbeidet jobbes det kontinuerlig med. Det er en prosess som vi hele tiden må 

fokusere på for å se hvilke tiltak vi trenger for å sikre kvalitet i barnehagen, i alle ledd. 

7.2 Årsplanen for Dyrløkkeåsen barnehage 2012 

I 2012 hadde vi lek, fagområdet etikk, religion og filosofi og fagområdet antall, rom og form 

som satsning. Vi fortsetter med samme satsningsområdene i 2013. 

Lek er et stort og viktig område å jobbe med fordi det er gjennom god lek barn tilegner seg 

sosiale ferdigheter. Gjennom leken prøver barna ut ulike ting som de lærer og erfarer, som de 

tar med seg videre i livet. 

Vi vil jobbe med å utvikle lekemiljøet for barna i å tilrettelegge utstyr, ordne rom og gi tid og 

plass til leken. De voksne skal jobbe mot å bli bedre til å bidra i leken og til å stimulere leken 

videre for barna. Dette vil vi gjøre ved å lære om den ulike sammensatte kompetanse som 

barna trenger for å delta i lek, og også for å kunne se hvilke ferdigheter som hvert barn trenger 

å øve på for å utvikle egen lekeevne. 

Vi hadde et filosofikurs i 2012 hvor vi lærte ulike teknikker og metoder for hvordan vi kan 

filosofere med barn. Dette vil vi jobbe mer med i 2013. Se periodeplanene for videre arbeid 

med dette. 

Matematikk er en kommunal satsning, og fagområdet vårt som dekker dette er antall, rom og 

form. Vi vil jobbe bevisst med dette fagområdet også i 2013 innenfor de tre områdene som 

fagområdet dekker. Se periodeplanene for videre arbeid avdelingsvis. 

Vi har jobbet i 2012 med aldersrenegrupper på tvers av avdelingene. Dette opplever vi som 

positivt for barna. Vi har erfart at vi ikke må lage for mye opplegg for barna i disse gruppene, 

13


da vi ser at barna trenger tid til å bli kjent på tvers, og at de ser ut til å like og bruke litt tid på 

å iaktta nye leker og få tid til å leke der. Vi fortsetter med aldersrene grupper en dag i uken 

også i 2013. 

8. Viktige datoer dere bør notere i kalenderen i 2013; 

Fredag 1. februar 2013- Planleggingsdag- barnehagen er stengt 

Vi markerer Samenes dag 6. februar 

Karneval 14.02.13 

Skolens vinterferie- uke 8 (18.02-22.02) 

Påskeferie- barnehagen stenger kl. 12. Den 27.03 

Barnehagen er stengt 28.03- tom 01.04 

01.05.12 Offentlig fridag. Barnehagen er stengt! 

16. mai fest. Barna går i tog og vi har fest for barna med leker, pølser og 

is. Barnehagen markerer 17. mai på denne dagen. 

20.05. Andre. pinsedag. Barnehagen er stengt! 

10.05. Planleggingsdag. Barnehagen er stengt! 

Sommerfest 11. juni - Fest med foreldre fra 16.00- 18.00 

Sommerferie- barnehagen er stengt uke 28 og 29 (08.07 tom.19.07) 

15.08 og 16.08 Planleggingsdager barnehagen er stengt! 

Skolens høstferie- uke 40. (30.09-05.10) 

Planleggingsdag 01.11. Barnehagen er stengt! 

Lucia 13. desember. Avdelingene har ulikt opplegg for dagen, se nærmere 

info om dagen fra hver avdeling. 

Nissefest onsdag 18.desember 

Juleferie- barnehagen er stengt 24-26. desember og 31. desember 

1.januar 2014 Offentlig fridag. Barnehagen er stengt! 

Plandag 31.01.2014. Barnehagen er stengt! 

14

ÅRSPLAN FOR DYRLØKKEÅSEN BARNEHAGE 1

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?