Trollberget barnehage - Årsplan 2013

Trollberget barnehage - Årsplan 2013

Innholdsfortegnelse
1.0 Lover og retningslinjer for arbeidet vårt;
2.0 Barnehagens kultur;
2.1 Barnehagens visjon
2.2 Pedagogisk plattform
2.3 Personalets kjennetegn
2.4 Mål for arbeidet vårt
2.5 Arbeid med enkeltbarn og grupper av barn
3.0 Rammeplan for barnehagen;
3.1 De 7 fagområdene
3.2 Årsplansmal og periodeplansmal for barnehagene i Frogn
4.0 Forutsetninger for vårt arbeid;
4.1 Menneskelige forutsetninger
4.2 Praktiske forutsetninger
5.0 Barnehagens satsningsområde
5.1 Danning gjennom omsorg, lek og læring
5.2 Likeverd og likestilling
5.3 Antall, rom og form
5.4 Dokumentasjon
6.0 Arbeidet med fagområdene
7.0 Foreldresamarbeid
8.0 Barnehagens utviklingsområde
9.0 Vurderingsarbeid;
Evaluering av fjoråret
10.0 Viktige datoer

4.0. Forutsetninger for arbeidet vårt;
4.1 Menneskelige forutsetninger:
Barnehagen tar ordinært imot 45 barn i alderen 1-5/6 år fordelt på 32 plasser for store barn og 13 plasser for småbarn.
Antallet små barn vil kunne variere fra år til år, avhengig av alderssammensetningen på barna som allerede går i barnehagen.
Bemanning:
Administrasjon: Styrer i 100%. stilling
Avdelingenes grunnbemanning:
En pedagogisk leder (førskolelærer) i 100% stilling og to assistenter/fagarbeidere i 100% stilling.
I tillegg har vi ansatte som jobber som styrket bemanning i enkelte barnegrupper.
Personalet er i aldersgruppen 20- 66 år, med hovedtyngden på 40+. En god spredning i alder som gir oss et rikt og spennende arbeidsmiljø.
Vi har, i perioder ,praksiselever fra videregående skole, NAV og voksenopplæringen. Antallet varierer fra år til år.
En flerkulturell barnehage.
Vi har barn og personale med minoritetsspråklig bakgrunn. Det er alltid spennende å bli kjent med andre kulturer og tradisjoner.
Vi har etter hvert blitt et flerkulturelt samfunn, og det er viktig at dette gjenspeiles i barnehagens hverdag og i fest.
Foreldrene.
Foreldrene er viktige ressurser i barnehagen.
Foreldrerådet arrangerer egne møter og familieaktiviteter. I tillegg arbeider foreldre og personale sammen om faste arrangementer.
Foreldrene har valgt å ha et arbeidsutvalg med 2 faste og to varamedlemmer fra hver avdeling- FAU har jevnlige møter.
Foreldrerådets leder er også leder for Samarbeidsutvalget og har et nært samarbeid med styrer-
Se ellers barnehagens informasjonshefte som beskriver samarbeidet mellom hjem og barnehage mer detaljert.
4.2 Praktiske forutsetninger:
Huset
Barnehagen er delt i tre avdelinger, p.t. har vi en separat småbarnsavdeling og to avdelinger med barn fra 2-3 år og oppover. Dette kan det bli aktuelt å endre på
kommende barnehageår. (Se p.2.5)
Vi ser at de aller yngste har spesielt behov for ro og skjermet lek. Dette må vi ivareta uansett hvordan vi organiserer avdelingene,
Barnehagen er bygget slik at det er stellemuligheter for små barn på alle avdelinger.
Økonomien
Barnehagen eies og drives av Frogn kommune. Vi har eget lønns- og driftsbudsjett. Driftsbudsjettet dekker de daglige utgiftene og utstyr til alt fra printerfarge til
barnas leker. Posten Inventar flyttes fra budsjettåret 2013 til en fellespost for de kommunale barnehagene. Vi gjør større prioriteringer i samarbeid med SU.
Teknisk drift og forvaltning (TDF) har ansvar for vedlikehold av hus, innvendig og utvendig, tomt og alle faste uteleker. De vurderer barnehagens behov for
vedlikehold og nyinnkjøp og prioriterer innen sitt budsjett.

5.VÅRE SATSINGSOMRÅDER
Frem for kvinnelige sjørøvere
1. DANNINGSBEGREPET
Danningsbegrepet er et mye videre begrep enn begrepet oppdragelse. Vi fortsetter også dette året med å tydeliggjøre danningsbegrepet
med særlig vekt på samhandling og etablering av vennskap..
Barnehagelovens formålsparagraf 1 ledd sier:
-Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som
grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt
for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike
religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene-
2. LIKEVERD OG LIKESTILLING
Likeverd og likestilling har vært satsingsområde tidligere, men vi har ikke fått fulgt opp som planlagt. Vi vil derfor fortsetter å sette fokus på hvordan
barnehagens ansatte behandler gutter og jenter. Blir de behandlet likt? Får de like muligheter til deltakelse i aktiviteter og leker, og blir jentene og guttene
snakket til og lyttet til på samme måte?
Rammeplanen sier i punkt 1.3 om barnehagens verdigrunnlag:
-Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for omsorg, oppdragelse, lek og læring
i barnehagen. Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn
Barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn. Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og
oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen-
3. ANTALL, ROM OG FORM
Fagområdet Antall, rom og form er så viktig at vi viderefører planene fra 2012 med samme hovedmål, men med nye tiltak i periode og månedsplaner på den
enkelte avdeling. Kommunens egen plan ” Med mattebriller” som omhandler opplæring og undervisning av barn i barnehage og skole er et nyttig verktøy i arbeidet.
Frogn kommunes Virksomhetsplan for barnehagene 2012-2015 sier: I perioden videreføres kommunal satsing for å høyne kvaliteten på
matematikkundervisningen hvor målet er bedre resultater i matematikk
4. DOKUMENTASJON
Det snakkes mye om omdømmebygging. Et godt omdømme er viktig. Variert dokumentasjon av hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen kan gi foreldrene,
lokalmiljøet og barnehagemyndighetene informasjon og innsyn som bidrar til felles forståelse av hva kvalitet i barns oppvekstkår innebærer.
Kommende år vil vi lage en egen plan for dokumentasjon med tanke at ulike målgrupper skal få bedre innsikt i barnehagens mange lærings arenaer.
Rammeplanen 4.2 sier om dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring:
-Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling-

5.1 Danning gjennom omsorg, lek og læring
Rammeplanen sier:” Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gode danningsprosesser er viktig fordi det gir barnet mulighet til å
være i stand til å utvikle evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større
fellesskap.”
Hovedmål: Barna settes i stand til å håndtere livet gjennom gode danningsprosesser og ser seg selv som
verdifulle medlemmer av et større fellesskap.
Danning skjer i samspill med omgivelsene og mennesker rundt en.
Danning rommer utvikling, læring, omsorg, oppdragelse og sosialisering
Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger..
Omsorg danning, lek og læring former barnas holdninger, verdier og tillit til seg selv.
Læring skal foregå i det daglige samspillet med andre mennesker og miljøet
rundt.
Delmål:
For å arbeide i retning av dette målet må personalet:
- legge til rette for allsidige lek- og aktivitetsmuligheter
- legge til rette for utvikling av vennskap og gode samhandlingsprosesser
- lede og veilede barna i oppdragelsesprosessen og formidle samfunnets
verdier og normer til barna
- være lydhøre for foresattes ønsker og verdier
- gi barna omsorg og nærhet
- gi barna tilbakemelding på atferd og handlinger (ønsket /uønsket)
- stimulere barnas nysgjerrighet og utforskertrang
Delmål for barna: Se avdelingenes periodeplaner.
Metoder vi bruker/ Aktuell litteratur: Kari Lahmer, Kari Pape, Merethe Holmsen, Barnelitteratur, sanger, regler og drama.
Dokumentasjon: Observasjoner, Billedmateriell, Praksishistorier.

5.2 Likeverd og likestilling
Rammeplanen sier:
I punkt 1.3 om Barnehagens verdigrunnlag: ”Menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet og toleranse er sentrale samfunnsverdier som skal legges til grunn for
omsorg, oppdragelse, lek og læring i barnehagen.
Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles i barnehagens pedagogikk. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn. Barnehagen skal bygge
sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom de to kjønn.
Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen.
Personalet må reflektere over sine egne holdninger til og samfunnets forventninger til gutter og jenter”.
Hovedmål: Barnehagen bidrar til et likestilt samfunn der alle får utnyttet evner og interesser uavhengig av kjønn.
Likeverd og likestilling mellom kjønn skal ligge til grunn for all læring og pedagogisk virksomhet.
Likestillingspedagogikk har som utgangspunkt at alle barna skal få tilgang til et bredt register av roller og ferdigheter. Det grunnleggende er at hvert enkelt barn
får en positivt bekreftet jeg følelse og opplever at det tilhører fellesskapet på en god måte.
Personalet må ha et aktivt og bevisst forhold til tema likestilling mellom gutter og jenter og reflektere over sine egne holdninger til samfunnets forventninger til
tema.
Gjennom emner og aktiviteter som velges bør vi være åpen for forskjeller i leke- og atferds mønster som finnes mellom de to kjønnene.
Personalet må arbeide aktivt for at gutter og jenter skal få en mer variert erfaringsbakgrunn via de tilgjengelige leker og aktiviteter enn de tradisjonelt har fått.
Dette er viktig for å fremme toleranse og likeverd mellom kjønnene.

For å arbeide i retning av dette målet må personalet:
- være bevisst på om vi forskjellsbehandler gutter og jenter og motvirke dette
- diskutere og reflektere over likestillingsbegreper og ulike problem stillinger knyttet til dette området
- legge til rette for at barn kan opparbeide mot og selvtillit til å være seg selv og velge fritt ut fra hvem de er, mer enn de forventninger som ligger i
kjønnsrollene
- skape betingelser for lek og aktivitet der det brytes med tradisjonelle kjønnsrollemønstre slik at jenter og gutter på en likeverdig måte
kan delta i alle aktivitetsformer
- møte barna på en kjønnsnøytral måte , støtte barna i deres valg av aktiviteter og samtidig lansere valgmuligheter
- unngå å benevne aktiviteter som spesielle gutte- eller jente aktiviteter
være gode rollemodeller
Delmål for barna: Se avdelingenes periodeplaner.
Metoder vi bruker: Temadrøfting på personalmøter.
Skolering/Kurs
Aktuell litteratur:
Temahefter til Rammeplan: ”Om likestilling i det
pedagogiske arbeidet”–” Handlingsplan for Likestilling for
barnehage og grunnopplæring Kunnskapsdepartementet)
Handlingsplan for likestilling i barnehage og
grunnopplæring 2008-2010
(videreført i 2011/12)
Dokumentasjon:
Observasjoner, praksisfortellinger, fotodokumentasjon

MATTE FORTSATT:
For å arbeide i retning av disse målene må personalet
være lyttende og oppmerksomme
resonnere og undre seg sammen med barna om likheter, ulikheter, størrelser og antall og stimulere barnas evne til å bruke språket som redskap for logisk
tenkning
sørge for at barna har tilgang til og tar i bruk ulike typer spill, teknologi, forhold til den matematikken barn uttrykker gjennom lek, samtaler og
hverdagsaktiviteter
støtte barnets matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksformer
være bevisst egen begrepsbruk om matematiske fenomener, styrke barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske
sammenhenger, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell og tilby materiell som gir barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og
sammenligning
gi barna impulser og erfaringer med design ved å utforske, oppdage og skape ulike former og mønstre
legge til rette for at barna i lek og hverdagsaktiviteter får erfaringer med ulike typer mål, målenheter og måleredskaper og stimulere barna til å fundere
rundt avstander, vekt, volum og tid.
Metoder vi bruker/ Aktuell litteratur :
Matteposer t (Etter ide fra språkposemetodikk)
Veileder for arbeidet med 5 åringene (Felles for alle bhg. i Frogn kommune)
Frognbarnehagenes idehefte for arbeidet med fagområdene.
«Kuleramma» Mattematikkplan for bhg. og skoler i Frogn.
Kjersti Ridar; ”Med mattebriller i barnehagen.”
Dokumentasjon
Fagområdet synliggjøres i årsplan og periodeplaner.
Fagområdet vektlegges særskilt i Maxiklubben.
Vi samler praksisfortellinger fra fagområdet som deles med øvrig personale i møter.
(Obs. fra barns lek og tilrettelagte aktiviteter)
Vi dokumenterer arbeidet skriftlig i evalueringer av planer.
Vi dokumenterer praksis gjennom jevnlig info til foreldrene .
Antall, rom og form skal være med som eget punkt i foreldresamtalen for
femåringene.
Hvor mange Tusser går oppi en kasse?

5.4. DOKUMENTASJON
Rammeplanen sier:
Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns læring og personalets
arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling.
Begrunnelse for valg av nettopp dette satsingsområdet: Kvalitet i barnehagen er et svært aktuelt i tema,
Vi opplever ofte at foreldrene sier: -Skulle ønske vi kunne vært her en dag. Barna opplever så mye spennende! –
I årets brukerundersøkelse ser vi at noen foreldre svarer -vet ikke - på spørsmål om de er fornøyde med hvordan personalet i barnehagen legger til
rette for f.eks. skoleforberedende aktiviteter eller barnas språkutvikling. Dette er områder vi personale mener å ha prioritert, både gjennom
hverdagsaktiviteter, prosjekter og særskilte gruppeaktiviteter. Vi ser et behov for økt vektlegging av variert dokumentasjon av hva barna erfarer,
lærer og tar del i gjennom året i barnehagen. Ofte har vi fokus på sluttproduktet mer enn læring og prosesser under vegs. Dette vil vi endre.
Vi velger å starte med arbeidsområdet «Barnehagen som kulturformidler». Vi vil synliggjøre hvordan barn og voksne gis mulighet til godt samspill,
mestrings opplevelser og variert læring ved å sette fokus på fire av prosjektperiodene våre:
Internasjonale uker i oktober/november
Dramauker i januar februar
Leseuker i mars
Kunstprosjekt i april/mai
Målgrupper:
Personalet selv
Foreldre/familien rundt det enkelte barn
Eier/ Barnehageadministrasjon
Folk flest
Aktuelle tiltak: Presentasjon av prosjektene i avisene. Økt fokus på prosessbeskrivelser. Økt bevisstgjøring på hva prosjektene gir av varierte
erfaringer og læring. Økt bruk av foto/video dokumentasjon. Presentasjoner på ITL.
Dette temaet kom opp som aktuelt satsningsområdet da vi fikk resultatet av brukerundersøkelsen like før jul .Vi har ikke fått
gjennomdiskutert klare målformuleringer og tiltak gjennom året.
Vi ser på dette satsingsområdet som et utviklingsarbeid der veien blir til mens vi går. Se periodeplanene for den enkelte avdeling der vi
legger inn tiltak og vurderer tiltakene fra periode til periode !

PEDAGOGISKE METODER SOM FREMMER LÆRING
Du og jeg og vi to/ Truls og Trine
.(Kari Lamer,) Målsettingen med rammeprogrammet er å ivareta og fremme barns
sosiale kompetanse, samt å forebygge mobbing og atferdsvansker.
”Du og jeg og vi to! Et rammeprogram for sosial kompetanseutvikling” klargjør
rammene for personalets praktisk-pedagogiske arbeid for å fremme barnas sosiale
kompetanse.
Løft/ Vi kan. Ivar Haug m.fl ¸”Løft for barn i barnehagen, Løsningsfokusert
tilnærming, fokus på det positive.
”Snakkepakken” - Et verktøy som kan synliggjøre språket.
”Snakkepakken” er utarbeidet av pedagoger og er et gjennomarbeidet metodisk
opplegg som består av metodehefter og en samling bøker, spill og gjenstander som gir
barna mulighet til språkforståelse ved hjelp av konkreter. Den er et verktøy for alle
ansatte uavhengig av bakgrunn og utdannelse. Flere av personalet er kurset i
”snakkepakken” på Østlandske lærerstevne. Alle Frogns kommunale barnehager har ”snakkepakken” som en del av sitt pedagogiske materiell.
”Snakkepakken” har til hensikt å hjelpe alle barn, uansett språkferdigheter og morsmål, med å tilegne seg språk. (www.snakkepakken.no)
Språkposer/ Matteposer
Ideen til ”Språkposene” kommer fra den svenske språkpedagogen Marie-Louise Nyberg .( ”Den magiske Språkposen, Språkstimulans i førskolan.” fra 1996.)
Hennes språkmetode tar utgangspunkt i en amerikansk metode: TPR-system, Total Physical Response, som kan oversettes med ” å svare med kroppen”.
Språkposene er i ulikt stoff og i ulike farger. De bør være slik at barna tiltrekkes av dem.
Språkposen er et godt hjelpemiddel til å presentere en og en gjenstand. Gjenstanden ligger i posen og tydeliggjør ordet/begrepet som skal læres. Barna følger den
voksnes håndbevegelse når gjenstanden tas ut av posen idet den voksne sier ordet. Samtidig får barna fokus på den samme gjenstanden, det samme begrepet/ordet
.I følge Marie-Louise Nyberg virker språkposen ”magisk” på barna samtidig som den bidrar til å skape spenning og motivasjon i læresituasjonen.
Trollberget har videreutviklet begrepet ”språkposer” til å omfatte konkreter som trengs til et bestemt eventyr, skape et bestemt miljø etc. For eksempel: En
språkpose merket ”Gullhår og de 3 bjørnene” inneholder de konkreter som trengs for å dramatisere dette eventyret. En språkpose merket ”bondegården” inneholder
konkreter til å skape et gårdsmiljø. Barna opplever posene som spennende, og for personale er de et godt og lett tilgjengelig pedagogisk verktøy.
Matteposene nyttes på samme måte med fokus på antall. Rom og form.
Språksprell
Språksprell er et metodisk opplegg som er konstruert med tanke på øving av språklig/fonologisk bevissthet hos barn fra 4-6 år.
Formålet er å stimulere barnas språklige og spesielt fonologiske bevissthet, da dette er med på å gi barna en felles plattform der de
stiller med like forutsetninger. Dette bidrar til at barna er bedre rustet til å ta fatt på veien mot skriftspråkets verden ved skolestart.
Forfatterne sier at selv om opplegget er strukturert og har et opplæringsformål, skal dette først og fremst være lek. (Forf. Lise L.Elsbak og Anne Marit Valle.)

VEDRØRENDE BRUK AV METODER TIL SPRÅKSTIMULERING; En liten advarsel vi tar på alvor.
Sitat fra sentrale skriv: ”Det er grunn til et lite varsku: Slik metoder må ikke ta overhånd og gjøre den voksne blind for barnets interesser og initiativ. Heller ikke
må den bli en sovepute for personalet– "vi jobber med språk vi, for vi har jo språkposer!" Det er riktig som Unni Bleken advarer i artikkelen "Tanker rundt en
snakkepakke": "Det er den meningsfulle bruken av språk i tilknytning til barnets hverdagserfaringer som må være basis for språkarbeid med førskolebarn. Ferdige
"språkpakker" og sentraliserte språkprogrammer er til liten nytte" (Bleken 2002).
Vi mener vi ikke bruker disse ”ferdige oppleggene” som en lettvint løsning men som motivasjon og inspirasjon i arbeidet med å nå målene vi har satt. Vi er
lydhøre for barnas innspill og tar utgangspunkt i interessene deres.
TRAS: (Tidlig registrering av språk i førskolealder)
TRAS er et skjema der personalet registrerer observasjoner og kartlegger hvert barn innenfor områdene språklig forståelse, språklig bevissthet, uttale,
ordproduksjon, setningsproduksjon, samspill, kommunikasjon og oppmerksomhet.
Dette er ingen test, men en metode som hjelper oss til å systematisere informasjonen vi allerede sitter med, og som hjelper oss til å se helheten av barnets
språkutvikling. Dette er viktig fordi språk dreier seg om mye mer enn det vi hører uttalt aV ord. I førskolealder er det og klare å ta kontakt og samspill med andre
det viktigste. TRAS- skjemaet hjelper oss å se de ulike områdene som er viktig for god språkutvikling. Ved hjelp av dette skjemaet kan vi se hvor vi trenger å sette
inn tiltak for å styrke hvert barn.
TRAS- skjemaet vil bli sendt over til skolen ved behov /er hensiktsmessig (forutsatt samtykke fra foresatte).
Kartlegging av barnets trivsel, lek og generelle fungering i gruppa:
Utfylling skjer med utgangspunkt i personalets observasjoner. Skjemaene brukes blant annet som et hjelpemiddel for personale og foreldre når de sammen vurderer
barnets utvikling og setter mål for videre oppfølging.

6. ARBEIDET MED FAGOMRÅDENE
6.1 KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST
Område Mål Tiltak Når
Språket i
hverdagsaktivitet
er
Se periodeplanene for de ulike
områdene
Samtalen i fokus ved:
Ankomst og avskjed
Måltidet
Stelling
Av- og påkledning
Samlingsstunder
Sang, musikk, rim og regler
Varierende på den enkelte
avdeling.
Se periodeplanene
Språket i sosialt
samspill
Barna har språkferdigheter som gjør at de kan etablere og opprettholde lek med
andre barn og gjennom dette utvikle vennskap.
Barna har språkferdigheter som gjør dem i stand til å håndtere konflikter.
Barna kan sette ord på egne behov og følelser.
Barna har et ordforråd som gjør dem i stand til å være vennlige og høflige.
Barna bruker ikke språket for å utestenge andre barn i leken.
Barna bruker språket for å inkludere andre barn i leken.
Se også her delmål for den enkelte avdeling.
Se tiltak i periodeplanene
Varierende på den enkelte
avdeling.
Se periodeplanene
Språket i leken
Barna dramatiserer og spiller teater for hverandre
Barna viser erfaringer fra temaarbeid i rolleleken
Se forøvrig fagområdene:
Estetiske fag og delmål for avdelingene
Dramagrupper med ulike prosjekter
Temaarbeid som stimulerer barnas
fantasi.
Tilrettelegging av det fysiske miljøet
Leseuker
Gjennomgående
Spesielt fokus i jan-mars og i
forb. med drama- og leseukene
Nye tema hver periode
Gjennomgående
Vår
Område Mål Tiltak Når
Språk i utvikling
Barna skal få begreper knyttet til gamle tradisjoner, eventyr og sagn
Barna lærer bruk av preposisjoner
Barna får varierte tidsbegrep
Barna får et variert ordforråd
Smågrupper med mulighet for samtaler,
spill og høytlesning
Skoggruppe
Temaarbeid
Gjennomgående
Ukentlig for barn med særskilt
behov
Vekslende gjennom året

Tekst
Barna opplever glede ved å bli lest for.
Barna lager enkle historier og kjenner
oppbygningen i eventyr
Barna lærer sangtekster, rim og regler.
Personalet er oppdatert i hva som finnes av barnelitteratur
Høytlesning i små og store grupper etter
periodens tema.
Leseuker
Tekstskaping med førskolebarna
Samlinger i ulike sammenheng
Høytlesning under måltider
Gjennomgående
Vår
Gjennomgående
Gjennomgående
Kommunikasjon
Barna har erfaringer med å motta, tolke og sende ulike
budskaper
Barna bruker kommunikasjonskunnskaper for å støtte
og hjelpe andre
Videreføring av Kari Lamers og Berit
Baes metodikk for utvikling av sosial
kompetanse
Barnesamtaler (et eget samtaleverktøy)
Gjennomgående
Barn bruker kommunikasjonskunnskaper når de løser
konflikter
Minoritetsspråklige
barn
Barn med norsk som
annet språk utvikler
funksjonell
tospråklighet.
Forsterket norskopplæring
Spill- og lesegrupper
”Skoggruppe”
Gjennomgående
Gjennomgående
Gjennomgående

6.2 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE
Område Mål Tiltak Når
Bevegelseslek og
fysiske
aktiviteter inne
Barna utvikler fysiske ferdigheter; fin- og grovmotorik
Barna føler glede ved å bruke kroppen sin
Bevegelseslek og gym på Midtstua
Sang, dans og bevegelse knyttet til tema
Veiledning/og trening av enkeltbarn
eller barn i gruppe
Ukentlig, daglig i frilek
Daglig
Gjennomgående
Bevegelseslek og
fysiske
aktiviteter ute
Barnehagen har et lekeområde som er utfordrende både for store og små.
Barna utvikler positive holdninger til friluftsliv og fysiske utfordringer.
Barnehagen bruker nærområdet til fysiske aktiviteter, turer og lignende.
Daglig utelek med periodisk temaarbeid
Faste turdager
Utegym i grupper
Familiedag
Natursti/ ”Idrettsdag”
Skoggrupper,
Spontane skogsturer, turer til
fotballbanen ol i grupper,
Ski og akeaktiviteter
Gjennomgående
Ukentlig
Ukentlig høst/vår
Vår/sommer
Vår
Gjennomgående
Gjennomgående
Januar-mars
Helse og
ernæring
Barna har gode holdninger, vaner og kunnskaper når det gjelder kosthold.
Barna har sunne og nærende fellesmåltider
Se den enkelte avdelings periodeplaner.
Matsmøring og varme måltider der barna
så langt det er mulig deltar i
forberedelsene.
Se periodeplanene for den
enkelte avdeling.

6.3 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET
Område Mål Tiltak Når
Musikk, sang og
bevegelse
Barna viser sang og musikkglede
Barna synger tradisjonelle norske barnesanger
Barna leker tradisjonelle sangleker
Barna kjenner tradisjonell musikk og barnesanger fra de minoritetsspråklige
barnas hjemland.
Sangleker og dans
Sang og musikk
Avslapping, bruk av klassisk musikk
Mai juni
Daglig: i samlingsstund
Daglig
I prosjektperioder
Drama
Barna dramatiserer og
spiller teater for
hverandre
Barna leker rollelek
Dramagrupper
Jevnlige ”teaterframføringer”
Se planer for den enkelte avdeling og
spesielle prosjekter
Stimulering i frilek og
oppmuntring ved tilrettelegging av
varierende temaarbeid.
Forestillinger framføres for
alle avd. i Fellessamlinger på
Midtstua
Gjennomgående.
Spesiell fokus rundt leseuker
og karneval
Forming
Barna opplever å mestre ulike formingsteknikker
Barna opplever gleden ved å samarbeide om formingsoppgaver
Barnas selvfølelse styrkes gjennom presentasjon av egne kunstverk
”Kunstprosjekt”
Tema presenteres i egne prosjektplaner
Se over
Barnas kunst presenteres i Galleriet
Vår
Vår/sommer
Barna viser fantasi og skaperglede gjennom prosjektarbeid
knyttet til tema, som for eksempel ”gamle dager”
”Her og nå”.
Foreldrene har innsikt i prosess og arbeidsmåter
Barna bruker digitalt utstyr som nye verktøy i formingen
Formingsaktiviteter, bearbeiding av
naturmaterialer.
Presentasjoner/utstillinger.
Digitale verktøy som fotoapparat,
billedbehandling, skanning og kopiering
introduseres for barna
Jevnlige prosjekter knyttet
til tema og i forbindelse
med jul, karneval, påske
Sommerfest og FN-dag.
Daglig og knyttet til
prosjekter.

6.4 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK
Område Mål Tiltak Når
Naturfenomener
og prosesser
Barna har kunnskaper om årstidene og årstidens variasjoner
Prosjektarbeid i grupper
Fast turdag for alle
Gjennomgående
Gjennomgående
Miljøvern
Barna kjenner enkle måter de selv
kan bidra til å ta vare på naturen
på- og viser det de har lært
gjennom aktiviteter i barnehagen.
Turer i skog og mark
Dyrking av bær og grønsaker
Gjennomgående
Årstidsavhengig
Barna lærer å bli glad i naturen.
Sortering av avfall på avdelingene.
Besøk på miljøstasjoner.
Gjennomgående.
Ved behov.
Barna får et forhold til
resirkulering.
Mennesker, dyr
og vekster
Barna har grunnleggende kunnskaper om insekter, dyr og
vekster
Barna kjenner eventyr og sagn om dyr og vekster
Barna nytter skogens materialer i skapende prosesser
(Foto, forming, drama, rollelek)
Prosjekt: Kjøkkenhage
Tema: Husdyr
Tema: Fuglene
Tema: Småkryp
Prosjekt ”Det vokser og gror”
Fra bær til syltetøy.
Dyrking av poteter og andre grønnsaker.
Hagestell.
Fra april
Vinter/Vår
Vinter/Vår
Vår/Sommer/høst
Vår/høst
Sept/oktober
Vår/sommer/høst

6.5 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI
Både etikk, religion og filosofi er tett forbundet og er med på å forme vår måte å oppfatte mennesker og verden på. De preger
våre verdier og holdninger. Det handler om at voksne og barn i felleskap dveler over spørsmål, og at samtalen blir til underveis.
I daglig samhandling med barna er samtalen et sentralt anliggende. Vi tilrettelegger uavbrutt for ro og mindre grupper, i alt
fra lek til måltider og turer. Da er det lettere for oss voksne å veilede barna på hva som er rett og galt. Samtidig er det
enklere for barna å sette ord på tankene sine.
Mobbing er et tema også i barnehagen. Frogn kommunes barnehager har en felles plan med klart formulerte definisjoner og
tiltak for oppfølging av mobbing. (Se årsplanens innledning) Vi tar i bruk ulikt pedagogisk materiell for å gi barna forskjellige
strategier for håndtering av konflikter Kari Lamers materiell er mye brukt også i denne delen av arbeidet med barna.
Barns opplevelser rundt konflikter er viktig, og vi vil derfor fokusere på dette. De trenger å lære hvordan de kan sette ord på
følelsene sine.
Vi bruker også en metode som heter ”Samtalebilder” av Merete Holmsen. Den inneholder tegninger av konkrete hverdagssituasjoner som barna kjenner igjen og er
relevante å snakke om. Disse bildene skal blant annet hjelpe barna å bli mer bevisste på egne følelser og opplevelser og øke sin sosiale kompetanse.
De kristne grunnverdiene er forankret i det aller meste vi foretar oss. I adventstiden tar vi spesielt fram tradisjoner fra kristendommen. Andre kulturer og
religioner er representert i barnehagen, og vi markerer også noen av deres høytider. Samenes liv og kultur har fått et eget kapittel i rammeplanen. Det er blitt
naturlig for oss å ha fokus på dette i forbindelse med feiring av Samefolkets Dag 6.februar. Vi vil bruke kunst og samtalebilder som metoder der filosoferingen står
i fokus. Gjennom å betrakte andres og egne kunstverk, får vi frem at alle ser og føler forskjellig. Barna lærer aksept for ulikheter.
Område Mål Tiltak Når
Oppdragelse og
verdiformidling
”Vi forebygger
mobbing”
Barna har grunnleggende normer og verdier.
”Nulltoleranse for mobbing”
Barna viser empati og utestenger ikke andre barn fra leken.
Personale og foreldre er sammen om barneoppdragelsen
Barna viser omsorg for hverandre.
Barna lærer gamle sanger og regler som omhandler ”oppdragelse” sett i historisk
perspektiv
Barna lærer ”vanlig høflighet”.
Temaet utdypes ved hjelp litteratur,
rollespill og annen dramatisering.
Regler/normer i bhg-hjem samordnes.
Oppfølging av fadderskap for
femåringene.
Skikk og bruk i gamle dager
Gjennomgående
Prosjekter.
Gjennomgående
Foreldresamtaler
Høsten/tilvenning av nye barn
samt når det er aktuelt
Museet i juni
Religion
Barna kjenner tradisjoner knyttet til kristne høytider
Barna kjenner tradisjoner knyttet til andre aktuelle religioner (Jfr. barn i bhg.)
Barna får anledning og ro til undring og samtaler.
Barna tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier.
Barna utvikler toleranse og respekt for hverandres ulike bakgrunner, kultur og
religion.
Besøk av presten
Markering i samarbeid med foreldre
Samtaler med enkelt barn og i liten
gruppe.
Samlingsstund og høytlesing.
Se avdelingenes periodeplaner.
Jul og påske
Se kalender/periodeplaner.
Filosofi
Gjennomgående
I hverdagssituasjoner.
I rutinesituasjoner; ”gylne
øyeblikk”.
Se planene.

6.6 NÆRMILJØ OG SAMFUNN
Område Mål Tiltak Når
Nærmiljøet
Barna er kjent med viktige kulturinstitusjoner i nærmiljøet.
Barna er kjent med barnehagens nærmiljø.
Kunstgalleribesøk
Museumsbesøk, kinobesøk, vandring i
Drøbak/studere skulpturer.
Besøk i /av andre barnehager.
Faste turer i barnehagens
nærmiljø/bruk av skogsområder
Vår
Jul/Sommer
Når aktuelt
Våren
Ukentlig
Samfunnet
Barnehagen som
flerkulturelt miljø
Barna er stolte av sin egen identitet og opprinnelse
Barna i barnehagen kjenner tradisjoner, musikk og eventyr fra land som er
representert barnehagen
Barna viser interesse for hvordan barn i andre land har det.
Barna får et innblikk i samenes liv og kultur.
Presentasjon av høytider (når barna selv
ønsker det).
Temaarbeid rundt FN-dagen.
Bruk av Foruts materiell som setter
fokus på levekårene til barn i u-land.
Temauke og feiring av Samefolkets dag.
Avklares med foreldrene
I løpet av høsten
Oktober
Februar
6.7 ANTALL, ROM OG FORM, se satsingsområde 5.3

7.Foreldresamarbeid:
I barnehagelovens § 1, formålsparagrafen, står det: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnets behov for omsorg og
lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.
Oppsummering av siste brukerundersøkelse (høsten 2012)
Undersøkelsen var omfattende og resultatet var svært positivt. Vi scoret topp på de fleste områder og kan rose oss av å ha et sammenlagt resultat blant de høyeste
i landet. Det er vi stolte av! Resultatene var drøftet i SU 23.01.13. Vi ble enige om å konsentrere oss om to forbedringsområder i årsplanen. Om videre diskusjoner i
foreldreråd og personalgruppa kommer opp med flere problemstillinger, orienteres det om dette på Itl og tiltak vil synliggjøres i avdelingenes periodeplaner.
Forbedringsområder iflg. brukerundersøkelsen:
1. Informasjon om arbeidet med å forberede de eldste barna til skolestart.
Her ser vi at vi ikke har gjort arbeidet vårt med de eldste barna nok kjent for foreldrene. Vi vet vi har gode planer og prioriterer skoleforberedende
aktiviteter. Vi vet også at mye av det vi gjør med alle barna tilpasses enkeltbarn og ulike aldersgrupper .
Utfordringen vår er å dokumentere dette bedre. (Se satsingsområde Dokumentasjon !)
2. Foreldremedvirkning.
Selv om vi opplever et nært og godt samarbeid med foreldrene er det aktuelt å finne ut hvordan vi kan styrke foreldrenes medvirkning og definere hva som
legges i dette begrepet.
Viktig å tydeliggjøre Sus og Foreldrerådets arbeid og gi foreldrene større mulighet til innspill til tema og formuleringer i årsplanen.
Mål for arbeidet: Foreldre og personale er sammen om å
skape en god barnehage.
Delmål.
Foreldrene opplever at de får tilstrekkelig informasjon.
Foreldrene opplever å ha medvirkning i barnehagen.
Foreldre og personale utviser gjensidig respekt og anerkjennelse for
hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet.

For å arbeide i retning av dette målet må vi:
- enes om arbeidsmåte som sikrer medvirkning.
- bruke mulighetene i Its learning aktivt.
- ivareta informasjonsbehovet til foreldre som ikke kan motta meldinger, planer og
lignende digitalt.
- finne gode kommunikasjonsmåter for samarbeidet med minoritetsspråklige foreldre .
- dele gode praksishistorier.
- ha økt fokus på dokumentasjon av barnehagens innhold.
Metoder vi bruker: Det pedagogiske arbeidet synliggjøres i årsplan og utdypes i periodeplanene. Barnehagen har et eget informasjonshefte.
Arbeidet i SU og Foreldreråd/Foreldrerådets arbeidsutvalg tydeliggjøres gjennom utsending av saklister med mulighet for innspill og fyldige referater ..
” Its learning” brukes for effektiv kommunikasjon mellom barnehage og hjem.
Foreldresamtaler, uformelle og formelle der bl.a. ulike barneobservasjoner gjort av personalet presenteres for foreldrene.
I foreldresamtalene gis foreldrene mulighet til å påvirke planer og gi tilbakemeldinger på arbeidet vårt .
Infotavler .. Video og storytelling .
Foreldremøter (Infomøte for nye foreldre i juni - Oppstartsmøte for alle i september. Nytt av året: Tema møte i vårhalvåret og infomøte for foreldrene til de som
skal begynne på skolen (tidspunkt ikke avklart når planen skrives)
Brukerundersøkelser
Dokumentasjon: Billeddokumentasjon og utstillinger som illustrerer dagligliv og prosjekter. Årsplaner og periodeplaner og brukerundersøkelser. (Se eget
satsingsområde.

8.Barnehagens skoleringsområder
8.1 IKT i barnehagen.( IKT står for informasjons- og kommunikasjonsteknologi.) Temaet videreføres.
Begrunnelse for valg av nettopp dette satsingsområdet:
Digitale verktøy blir en ny måte å ”formidle verdier og kultur på, de gir rom for barns egen kulturskaping og bidrar til at alle barn får oppleve glede og mestring i et
sosialt og kulturelt fellesskap.”
Barnehagen kan ikke velge bort de digitale verktøyene som er en del av samfunnet barna lever i, men sørge for at barna får støtte for nysgjerrighet, vitebegjær og
lærelyst på det digitale området.
Personalet trenger mer kunnskap og inspirasjon for å kunne skape et kreativt digitalt læringsmiljø for barna.
Effektiv og sikker kommunikasjon mellom barnehage og hjem krever økte kunnskaper om bruk av digitale verktøy! Det forventes at en stadig større del av
informasjon og kommunikasjon mellom barnehage og hjem foregår via nettet.
Kravene til pedagogisk dokumentasjon er stadig økende og har blitt en viktig del av personalets arbeidsform. Her er bruk av ulike digitale verktøy viktige
arbeidsredskaper. Her er det behov for opplæring og jevnlig oppdatering. Området er i rask utvikling.
Rammeplanen sier:
I følge ”Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver”(2006) bør barna i barnehagen ”få oppleve at digitale verktøy kan være kilde til lek, kommunikasjon og
innhenting av kunnskap.”
Det er viktig å understreke at det ikke er de digitale verktøyene i seg selv som er interessante, men måten personalet i barnehagen bruker dem i sitt pedagogiske
arbeid.
Personalet har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon om og begrunnelser for barnehagens virksomhet og invitere foreldrene til medvirkning.
Mål 1: Personalet har kunnskaper nok til å forberede barna på en digital hverdag.
Delmål:
Voksne og barn opplever glede ved å utforske og bli kjent med digitale verktøy.
Voksne og barn kjenner ord og begreper knyttet til bruk av digitale verktøy.
Personalet oppmuntrer og stimulerer barna i bruken av digitale verktøy.
For å arbeide i retning av disse målene må personalet:.
Deltar i ekstern og intern IKT-opplæring.
Skape et kreativt digitalt læringsmiljø for barna.
Være kjent med bruk av digitale kamera og billedbehandling.
Kunne bruke enkle digitale tegneprogram og formidle kunnskapen til barna.

Metoder vi bruker:
Photo story for små og store.
Digital fotografering/videoopptak/ Billedbehandling.
Barn og voksne ar tilgang til kameraer.
Dokumentasjon:
Presentasjon av fotohistorier og video av hverdagen i barnehagen..
Presentasjon av barnehagelivet videreformidlet som oppslag og via Its learning .
Presentasjon av prosesser og prosjektavslutninger i aviser
8.2 OPPFØLGING AV KVELLO PROSJEKTET.
Kommunestyret i Frogn vedtok i 2010 en rus politisk handlingsplan (RUSH). Et av tiltakene i handlingsplanen var gjennomføring av kompetansetiltak for å avdekke
risikogrupper så tidlig som mulig. Målet er å oppdage barn som har behov for særskilt hjelp og støtte, og kunne sette inn hjelpetiltak så tidlig som mulig. Dette for
å ungå at barnet får problemer videre i skolen. Alle førskolelærere i vår barnehage deltok i et eget opplæringsprogram i januar 2012. Kvello modellen er basert på et
tverrfaglig samarbeid hvor barnevern, familieteam, helsestasjon og andre fagpersoner bisto barnehagens pedagoger i observasjoner anonymt av alle barna i
barnehagen høsten 2012. Det er for tidlig og konkludere med om tiltaket gir forventet effekt. Opplegget evalueres i løpet av våren 2013. Etter planen vil vi
videreføre samarbeidet med de aktuelle fagpersonene høsten 2013.
9.VURDERINGSARBEID:
Arbeidet vårt gjennomgås og evalueres jevnlig på personalmøter. Dette for å sikre at vi til enhver tid jobber mot oppsatte mål. Samt at vi sikrer at vi alle jobber ut
fra et felles grunnsyn. For å synliggjøre hva hver enkelt avdeling gjør i forhold til denne planen, skriver de egne periodeplaner. Periodeplanene evalueres på
avdelingsmøte før ny periode starter.
Vurdering av arbeidet jobbes det kontinuerlig med. Dette er en prosess som vi hele tiden må
fokusere på for å se hvilke tiltak vi trenger for å sikre kvalitet i barnehagen, i alle ledd.
9.1 Evaluering av Årsplanen for 2012;
Årsplanen vår følges og utdypes i periodeplaner og detaljplaner for den enkelte avdeling.
Vi drøfter jevnlig resultater opp mot satte mål på plandager og personalmøter i løpet av året. Det
kan til tider være riktig å justere kursen.
Evaluering av hver periode på den enkelte avdelingen viser resultatet av arbeidet der.
Fellesprosjekter evalueres særskilt.
Satsningsområdene i denne perioden har vært ”Danning ”, ”Likeverd og Likestilling ” og ” Antall, form
og rom ”

DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING
Kort ummering:
En av barnehagens viktige oppgaver er å bidra til at barna tilegner seg de sosiale koder som er nødvendige for å fungere godt i samspill med andre.
Vi har hatt fokus på enkle men viktige ting som å vise «vanlig folkeskikk» og kunne løse konflikter .. Ved å ha dette fokuset over tid og bearbeide det i lek,
litteratur og drama observerer personalet at barna stadig tilegner seg nye ferdigheter .
Samarbeid med foreldrene om barnets ev. utfordringer og personalets bevisste rolle som forbilder, har gitt gode resultater . Vi har fått felle sosiale koder som er
blitt en naturlig del av praksisen vår. Vi ser det naturlig at arbeidet videreføres med fokus på vennskap og god samhandling.
LIKEVERD OG LIKESTILLING Vi har ikke hatt fokus på dette temaet i den grad vi ønsker. Videreføres kommende år.
ANTALL, ROM OG FORM Vi er godt i gang med å la temaet prege hverdagen i barnehagen. Vi får stadig ideer til nye aktiviteter og vil derfor fortsette å ha et
særskilt fokus på antall, rom og form også kommende år. Dette samsvarer med fellessatsing i alle kommunens barnehager.
ARBEIDSMÅTER:
Vi har gode erfaringer med å dele barna i mindre grupper så ofte det er mulig, men ser også verdien av å være samlet og få felles opplevelser.
Her opplever vi å ha en god praksis som skal videreføres.
ERFARINGER FRA PROSJEKTER:
Vi har meget gode erfaringer fra å lage felles prosjekt faste perioder hvert
år. Internasjonale uker, juleverksted. dramauker i forkant av karneval,
leseuker og kunstuker er eksempler på dette. Vi justerer noe på praksis fra år
til år, men ellers er dette en arbeidsform som styrker fellesskapet, gir glede
og opplevelse av mestring både for små og store.
ERFARINGER FRA ARRANGEMENTER: Vi opplever godt oppmøte og
stort engasjement på alle familiearrangementer i barnehagen, Gjennom året
har vi også en rekke arrangementer for barna i løpet av barnehage dagen.
Alle disse arrangementene vurderes fortløpende i periodeplanene.
Konklusjon: Vi fortsetter som før, med en åpenhet for nye innspill og ideer.
FORELDRESAMARBEID: Foreldrerådet har et eget arbeidsutvalg som har
jevnlige møter.
Med utgangspunkt i brukerundersøkelsen velger vi å ha fokus på informasjon
mellom barnehage og hjem, dokumentasjon og foreldremedvirkning i planene
for 2013.

AKTUELLE SKOLERINGSOMRÅDE FOR PERSONALET KOMMENDE ÅR;
IKT FOR SMÅ OG STORE
LIKEVERD OG LIKESTILLING
SAMSPILL/ DET GODE PSYKOSOSIALE MILJØ
AKTUELT UTVIKLINGSOMRÅDE FOR PERSONALET KOMMENDE ÅR;
FORDYPNING I KOMMUNENS VERDI: RAUSHET
Dette fordi en bevisstgjøring i forold til hva den enkelte legger i begrepet er
av stor interesse for samspillet ansatte i mellom, mellom ansatte og foreldre/ foresatte
og ikke minst mellom personale og barn.
10. VIKTIGE DATOER 2013. 1-halvår
PLANDAG 01. 02 BHG.STENGT
06.02. Samefolkets dag .
Jan/Februar: Fokus på eventyr og dramatisering
Fredag 15.02. Karneval
Uke 10 og 11. Leseuker
Torsdag 21.03. Gul frokost
Fra onsdag 27.03. Kl.12 til og med
Mandag 01. 04. Påskeferie
Uke 16, 17 og 18. Kunstuker
Fredag 03.05. Galleriåpning
Fredag 10.05 Plandag. Bhg.STENGT!
Mandag 13. 05. Dugnad
Torsdag 16.05 Vi øver på 17.mai tog med Lindebakken..
Fredag 07. 06. ”Familiedag»
Onsdag 12.06. Sommerfest
Torsdag 20 Juni. Besøk på Follo Museum.
UKE 28 OG 29 BHG. FERIESTENGT!
Torsdag 15.08. Plandag. Bhg.STENGT!
Fredag 16.08. Plandag. Bhg.STENGT!
Mandag 20.08. Oppstart nye barn