Innholdsfortegnelse

More documents

Recommendations

Info

konflikter prøver å skjule spor av mobbing og forteller ikke om den opplevelse av skam Det provoserende mobbeofferet kan være: urolig og rastløs umoden og klossete har atferd som kan provosere kan selv mobbe svakere bar Dette viser hvor betydningsfull den voksnes rolle er i å sikre barn trygg tilknytning. I alle mobbesituasjoner utløses en rekke følelser i enkeltindividet. Det er følelser som: Mobbeadferd: Dominerer, stenger andre utvalgte ute i leken, kommer ofte med negative kommentarer, håner, truer og herser med, undertrykker, latterliggjør, krenker og manipulerer. 3.1.3 Barn med utrygg/ambivalent tilknytning: ”Søker intens nærhet og de kan intenst skyve tilknytningspersonen vekk. Barn med utrygg/ambivalent tilknytning blir oftere enn andre mobbeofre.” Mobbeofferets natur kan være: det svakeste ledd blir ikke beskyttet overses, blir ikke valgt ser på seg selv som mindreverdig han/hun er så rar gråter for ingenting blir etter hvert en del av den kollektive illusjon bor i kroppen har ingen kalender har ingen direkte forbindelser til fornuft. Jo yngre barnet er, jo mindre erfaring med å finne strategier for å ta i bruk fornuft er individets egen eiendom. For å kunne håndtere egne følelser som glede, sinne, lyst, sorg og redsel må omgivelsene rundt sørge for at barnet blir: sett hørt tatt i mot forstått respektert Eneste måten å ”helbrede” følelser på er å få delt dem med noen som lytter og forstår. Ved anerkjennelse deles følelsen opp og smuldres bort. (Marit Egeberg/John Berglund) Det passive eller underdanige mobbeofferet kan være: stille, forsiktig, usikker og følsom liten selvtillit tar lett til tårene og liker ikke 6
4. Hvordan oppdages mobbing? Man kan skille mellom direkte mobbing og indirekte mobbing. 4.1. Direkte mobbing er forholdsvis synlige, åpne angrep på mobbeofferet. Dette kan for eksempel være: fysisk former for mobbing som dytting slag, kloring etc. verbal mobbing som at barn blir terget, latterliggjort eller ydmykhet klar aggresjon mot ting som tilhører offeret handlinger som ødelegger for offeret dog uten at noe blir fysisk ødelagt barn som stadig blir usatt for skremsel og blir forfulgt samtidig som de har vansker med å forsvare seg 4.2. Indirekte mobbing er mer skjult og innebærer ofte at mobbeofferet blir sosialt ekskludert og utestengt fra gruppen. Indirekte mobbing er altså plaging uten synlige og åpne angrep på offeret og kan også kalles psykisk mobbing. Dette kan for eksempel være: handlinger som er karakterisert av tvang og formynderi barn som stadig avvises i lek ord, erting, gester, grimaser og utestenging Mobbing kan være vanskelig å oppdage. Det er ingen sikre og klare tegn på at mobbing foregår. Plutselige og store forandringer i barnets atferd er imidlertid et viktig tegn: vil ikke gå i barnehagen nekter å fortelle hva som er galt blir lett oppfarende, sint eller aggressiv plager yngre barn eller søsken mister selvtillit gråter seg i søvn eller har mareritt endrer sove- eller spise vaner Observasjon som virkemiddel for å oppdage mobbing er nødvendig. De voksne i barnehagen må ha en observerende væremåte ved å være aktivt tilstede med alle sanser, legge merke til de små ting og være der barnet er! 5. Hvordan bekjempes mobbing? I barnehagen er forebyggende arbeid den viktigste måten å bekjempe mobbing på. Gjennom tidlig og systematisk styrking av barns sosiale kompetanse får barna viktig kunnskap om seg selv, hvordan de knytter kontakter på en positiv måte og hvordan de skal forholde seg til andre. Rammeplanen: Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet på og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Barn blir utfordret gjennom samhandling til å kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. Sosial kompetanse er vesentlig for å mot-virke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området For å kunne gi barnet gode og nødvendige kunnskaper og ferdigheter i sosial kompetanse, er barnehagen avhengig av å ha modne, kompetente voksne. Det vil si voksne som er trygge på seg selv, bevisste på sine egne kvaliteter, og som selv er sosial kompetente. Et barn som har problemer i relasjoner til andre mennesker, kan aldri gis ansvar for dette selv. Det er de voksne rundt barnet som ikke makter å gi barnet god nok oppfølging og veiledning i forhold til barnets kompetanse. Dette betyr at voksne som arbeider med barn, i tillegg til modenhet, må ha gode kunnskaper om barns utvikling og hva en selv må gjøre for å hjelpe og støtte barna underveis i den utviklingen. 7
Page 2 and 3: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2
Page 4 and 5: 2. Definisjon på mobbing: Den inte
Page 8 and 9: 5.1. Den kompetente voksne: Rammepl
Page 10 and 11: 5.2.2 Relevant teori Ralph Stenbä
Page 12 and 13: ”To begrep i loven, forståelse o
Page 14 and 15: 8.1 Litteraturliste Bae, Berit, 198
Page 16 and 17: Berit Bae: Anerkjennende kommunikas
Page 18 and 19: Kari Lamer ”DU OG JEG OG VI TO”

Innholdsfortegnelse

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?