Med ønsker om en velsignet julehøytid
Med ønsker om en velsignet julehøytid - Den Frie Evangeliske ...
Med ønsker om en velsignet julehøytid - Den Frie Evangeliske ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
årgang 107<br />
# 12 | jul<strong>en</strong> 2011<br />
De Frie Evangeliske<br />
Forsamlinger<br />
i Norge<br />
<strong>Med</strong> <strong>ønsker</strong><br />
<strong>om</strong> <strong>en</strong> <strong>velsignet</strong><br />
<strong>julehøytid</strong><br />
Ære være Gud i det høyeste og fred på jord<strong>en</strong> blant m<strong>en</strong>nesker s<strong>om</strong> har Guds velbehag! lukas 2, 14<br />
NR 10 2011 1
#12<br />
2 jul<strong>en</strong> 2011<br />
#12 – jul<strong>en</strong> 2011<br />
8<br />
Keith Gre<strong>en</strong> er kanskje<br />
ukj<strong>en</strong>t for mange, spesielt yngre<br />
g<strong>en</strong>erasjoner. M<strong>en</strong> mange av<br />
hans sanger lever videre, til rik<br />
velsignelse. Les <strong>om</strong> d<strong>en</strong> unge<br />
gutt<strong>en</strong> s<strong>om</strong> ville bli <strong>en</strong> stjerne, m<strong>en</strong><br />
<strong>en</strong>dte opp med å finne livets stjerne<br />
Hjernevasket?<br />
Ali fra Kristiansand syntes først de kristne så<br />
ut s<strong>om</strong> hjernevaskede tullinger. M<strong>en</strong> forandret<br />
– Jesus Kristus.<br />
Det fortelles<br />
Side 8–9<br />
m<strong>en</strong>ing etter møte med d<strong>en</strong> lev<strong>en</strong>de Guds Sønn<br />
– Jesus Kristus. Side 6–7<br />
En jødepike<br />
D<strong>en</strong>ne jul<strong>en</strong>s novelle handler <strong>om</strong> <strong>en</strong> jødepike,<br />
og h<strong>en</strong>nes opplevelser under andre verd<strong>en</strong>skrig.<br />
Midt i krig<strong>en</strong>s grus<strong>om</strong>heter fant d<strong>en</strong>ne pik<strong>en</strong> <strong>en</strong><br />
ann<strong>en</strong> vei <strong>en</strong>n hat og hevn. Side 12–15<br />
Unådd folkeslag<br />
Tore Johanness<strong>en</strong> virker s<strong>om</strong> misjonær blant<br />
flyktninger nord i Thailand. Mange fra det<br />
unådde Shanfolket flykter fra diktaturet i Burma.<br />
… <strong>om</strong> <strong>en</strong> rik godseier at han holdt husandakt for<br />
famili<strong>en</strong> sin. Til slutt i andakt<strong>en</strong> ba han <strong>en</strong> br<strong>en</strong>n<strong>en</strong>de<br />
bønn for <strong>en</strong> av de fattige arbeiderne sine. Da han var<br />
ferdig, k<strong>om</strong> d<strong>en</strong> 5-årige datter<strong>en</strong> til ham og sa med <strong>en</strong><br />
I Thailand har disse flyktning<strong>en</strong>e ing<strong>en</strong> rettigheter<br />
og ofte <strong>en</strong> håpløs framtid. Gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong> koselige<br />
julefester sprer Tore og hans medarbeidere<br />
evangeliet blant disse. Side 18–19<br />
uskyldig barnemine: «Far, hvorfor skal du bry Gud med<br />
slikt? Kan ikke du hjelpe ham?»<br />
Ukj<strong>en</strong>t<br />
Juleportrettet<br />
18
Fri i f<strong>en</strong>gselet<br />
Gjest Bårds<strong>en</strong> er <strong>en</strong> kj<strong>en</strong>t personlighet i<br />
Norges historie, takket være <strong>en</strong> biografi<br />
han skrev <strong>om</strong> sitt liv under soning av <strong>en</strong><br />
l<strong>en</strong>gre d<strong>om</strong> i Akershus Festning. Side 23–25<br />
Novelle, kryssord<br />
& Finn 5 feil!<br />
I kjølvannet av katastrof<strong>en</strong><br />
Det store jordskjelvet med påfølg<strong>en</strong>de<br />
tsunami har satt sine merker på Japan.<br />
Nå er katastrof<strong>en</strong> ute av nyhetsbildet her hjemme.<br />
M<strong>en</strong> hvordan opplever de norske misjonær<strong>en</strong>e<br />
Inga og Roald Lidal situasjon<strong>en</strong>? Side 29–31<br />
20<br />
Opprørsleder<strong>en</strong><br />
Samm<strong>en</strong> med sine soldater lå han i skjul ikke<br />
langt fra <strong>en</strong> idrettstadion, hvor Arild Edvards<strong>en</strong><br />
hadde <strong>en</strong> større kampanje. D<strong>en</strong> hardbarkede<br />
soldat<strong>en</strong> fikk høre evangeliet på d<strong>en</strong>ne måt<strong>en</strong>, og<br />
det var start<strong>en</strong> på hans vei til Kristus … Side 32–33<br />
– <strong>ønsker</strong> deg og dine<br />
<strong>en</strong> gledelig <strong>julehøytid</strong>!<br />
En annerledes bedrift<br />
I Jakarta er det et bokbinderi s<strong>om</strong> får tils<strong>en</strong>dt<br />
de fleste Bibl<strong>en</strong>e fra Nytt Livs Lys i Japan. Her er<br />
det <strong>en</strong> flott bedriftsfilosofi s<strong>om</strong> styrer det s<strong>om</strong><br />
skjer. Ja, leder<strong>en</strong> for bedrift<strong>en</strong> ser på seg selv <strong>om</strong><br />
<strong>en</strong> pastor, og arbeiderne – ja, de er under hans<br />
<strong>om</strong>sorg. Side 34–35<br />
Byd inn!<br />
Når hjemmets lys nå t<strong>en</strong>nes<br />
til fest for Ham i Betlehem,<br />
til fest med dine kjære<br />
ei nød<strong>en</strong>s barn da glem!<br />
Byd inn, <strong>om</strong> no<strong>en</strong> hjemløs<br />
er nære dør<strong>en</strong> din i kveld.<br />
Til hver <strong>en</strong> sjel der ute<br />
vi alle står i gjeld<br />
Hans liv det var å glede<br />
og gjøre alle vel.<br />
Husk nød<strong>en</strong>s barn i kveld,<br />
da blir hans ånd til stede.<br />
Sigurd Førde<br />
NR 10 12 2011 3
En invitasjon fra Himmel<strong>en</strong><br />
Mer <strong>en</strong>n noe annet handler <strong>julehøytid</strong><strong>en</strong> <strong>om</strong><br />
relasjoner. Endelig får vi møte de m<strong>en</strong>nesk<strong>en</strong>e<br />
s<strong>om</strong> når alt k<strong>om</strong>mer til alt, betyr aller mest for<br />
oss. Guttepjokk<strong>en</strong> s<strong>om</strong> er blitt stor og studerer<br />
langt borte er k<strong>om</strong>met hjem for å spise godt og<br />
le høflig av pappas tørre vitser.<br />
Julestemning – det handler <strong>om</strong> å glede seg samm<strong>en</strong> med våre<br />
nærmeste – familie og v<strong>en</strong>ner.<br />
Eksperter på m<strong>en</strong>nesk<strong>en</strong>es innerste peker på at <strong>julehøytid</strong><strong>en</strong><br />
kan være d<strong>en</strong> aller vanskeligste for m<strong>en</strong>nesker s<strong>om</strong> er <strong>en</strong>s<strong>om</strong>me<br />
eller sliter med psykiske lidelser. D<strong>en</strong> triste sang<strong>en</strong> «D<strong>en</strong> store<br />
dag<strong>en</strong>», gjort udødelig ved Vikingarna får frem noe av tristhet<strong>en</strong><br />
mange bærer på i disse juletider. Om mor s<strong>om</strong> sitter al<strong>en</strong>e,<br />
glemt av alle sine.<br />
«Nei – det gjør ing<strong>en</strong>ting, for jeg er jo her hver dag.»<br />
Fra min barnd<strong>om</strong> har jeg no<strong>en</strong> nydelige juleminner, <strong>om</strong> <strong>en</strong> god<br />
bestefar og <strong>en</strong> alkoholisert, snill onkel av pappa. Onkel Oluf,<br />
eller Loff<strong>en</strong> s<strong>om</strong> han ble kalt. På julaft<strong>en</strong> dukket han no<strong>en</strong><br />
ganger opp hos oss. Pappa hadde invitert ham, og Loff<strong>en</strong> k<strong>om</strong><br />
i sin fineste stas. Han var glad i barn – og visste hvordan man<br />
skapte julestemning. Selv <strong>om</strong> vi sjeld<strong>en</strong> så ham rest<strong>en</strong> av året,<br />
var han <strong>en</strong> naturlig del av famili<strong>en</strong> på julaft<strong>en</strong>. Det var varme og<br />
raushet nok til å slippe Loff<strong>en</strong> inn i hjemmet vårt. Og det har<br />
gjort juleminn<strong>en</strong>e ekstra rike.<br />
Jeg har lyst til å dele et vers fra Bibel<strong>en</strong> med deg. Det er oversatt<br />
direkte fra <strong>en</strong> amerikansk bibeloversettelse, og har <strong>en</strong> ann<strong>en</strong><br />
ordlyd <strong>en</strong>n de norske utgav<strong>en</strong>e.<br />
«For Han er <strong>en</strong> Gud s<strong>om</strong> br<strong>en</strong>ner av l<strong>en</strong>gsel etter fellesskap med<br />
deg.» 2. Mosebok 34, 14 (fra NLT – amerikansk oversettelse)<br />
Vi er veldig flinke til å fokusere på at Jesus har åpnet <strong>en</strong> vei<br />
for oss m<strong>en</strong>nesker til Gud. Jesus sier jo selv: «Jeg er vei<strong>en</strong>,<br />
sannhet<strong>en</strong> og livet, d<strong>en</strong> <strong>en</strong>este vei<strong>en</strong> til Gud.» (Joh 14, 6) M<strong>en</strong><br />
kjære v<strong>en</strong>n: Jesus åpnet ikke bare <strong>en</strong> vei for deg og meg til Gud.<br />
Jesus åpnet <strong>en</strong> vei fra Gud til oss. Endelig kunne Gud åp<strong>en</strong>bare<br />
sin kjærlighet, sin sannhet og alle sine rikd<strong>om</strong>mer til sine barn.<br />
Vi må forstå at når Jesus roper ut: Det er fullbrakt. Ved sin død<br />
skapte han <strong>en</strong> himmelsk eksplosjon; <strong>en</strong> vei var åpnet hvor Gud<br />
kunne åp<strong>en</strong>bare sin gudd<strong>om</strong>melige kjærlighet. I lignels<strong>en</strong> Jesus<br />
forteller <strong>om</strong> d<strong>en</strong> fortapte sønn, viser Han oss et bilde av <strong>en</strong> god<br />
far, s<strong>om</strong> speider etter sine barn. Og når han <strong>en</strong>delig får øye på<br />
sønn<strong>en</strong> sin langt borte, løper han mot gutt<strong>en</strong> sin, <strong>om</strong>favner<br />
han. Ja, han vet ikke hva<br />
godt han skal gjøre for d<strong>en</strong>ne<br />
gutt<strong>en</strong> sin, s<strong>om</strong> var fortapt,<br />
m<strong>en</strong> nå var funnet.<br />
For et flott bilde av Gud i<br />
himmel<strong>en</strong> s<strong>om</strong> vår far. Han<br />
l<strong>en</strong>gter etter fellesskap med<br />
deg. Han <strong>ønsker</strong> å være gjest ved ditt julebord.<br />
For Han er <strong>en</strong> Gud s<strong>om</strong><br />
br<strong>en</strong>ner av l<strong>en</strong>gsel etter<br />
fellesskap med deg …<br />
Kanskje du er al<strong>en</strong>e d<strong>en</strong>ne <strong>julehøytid</strong><strong>en</strong>? Ens<strong>om</strong>hetsfølels<strong>en</strong><br />
har begynt å gnage på innsid<strong>en</strong>? Det er <strong>en</strong> s<strong>om</strong> l<strong>en</strong>gter<br />
etter deg. En kjærlig Far, s<strong>om</strong> vil <strong>om</strong>favne deg med sin<br />
gudd<strong>om</strong>melige kjærlighet. S<strong>om</strong> vil ha fellesskap med deg.<br />
S<strong>om</strong> vil være din v<strong>en</strong>n.<br />
Eg<strong>en</strong>tlig tr<strong>en</strong>ger ing<strong>en</strong> av oss å være<br />
al<strong>en</strong>e l<strong>en</strong>ger. Det er <strong>en</strong> gjest s<strong>om</strong><br />
v<strong>en</strong>ter på invitasjon<strong>en</strong>. For Bibel<strong>en</strong><br />
er klar: «For alle dem s<strong>om</strong> tok imot<br />
Ham, dem gav Ham rett<strong>en</strong> til å bli<br />
Guds barn, de s<strong>om</strong> tror på Hans<br />
navn.» (Joh 1, 12) Du vet, Jesus<br />
tvinger seg ikke på no<strong>en</strong>. Selv<br />
<strong>om</strong> han l<strong>en</strong>gter etter deg, vil<br />
han vise deg respekt og ikke<br />
tvinge seg på.<br />
«Se, jeg står for dør<strong>en</strong> og<br />
banker. Om no<strong>en</strong> hører<br />
Min røst og åpner dør<strong>en</strong>,<br />
da vil Jeg gå inn til ham og<br />
holde måltid med ham,<br />
og Han med meg.»<br />
(Joh Åp 3, 20)<br />
Leif Frode Sv<strong>en</strong>ds<strong>en</strong><br />
redaktør<br />
4 jul<strong>en</strong> 2011
Hos ham er det<br />
r<strong>om</strong> for alle<br />
«Hans egne tok ikke i mot Ham.» «Det var ikke r<strong>om</strong> for dem i herberget …» I disse få ord, sier Olfert<br />
Richard, er m<strong>en</strong>neskehjertet hele fordervelse og m<strong>en</strong>neskeslekt<strong>en</strong>s hele el<strong>en</strong>dighet uttrykt.<br />
Juleprek<strong>en</strong><strong>en</strong> / Predikant<br />
Yngvar Petters<strong>en</strong><br />
Israels folk hadde verk<strong>en</strong> husr<strong>om</strong> eller<br />
hjerter<strong>om</strong> for sin Frelser og Konge, Jesus<br />
Kristus. Ikke r<strong>om</strong> for Ham da Han ble<br />
født, ikke r<strong>om</strong> da Han vandret her nede,<br />
ikke for r<strong>om</strong> for Ham da Han døde. Han<br />
ble født i <strong>en</strong> stall – og døde på et kors. Det<br />
var ikke r<strong>om</strong> for Jesus.<br />
M<strong>en</strong> er det bedre r<strong>om</strong> for Jesus i dag? I<br />
hjemm<strong>en</strong>e, i samfunnet, i litteratur<strong>en</strong>?<br />
Det er nok bare å spørre. Verd<strong>en</strong>s Frelser<br />
st<strong>en</strong>ger man ute. Av forskjellige årsaker.<br />
En av dem er at man t<strong>en</strong>ker Jesus Kristus<br />
krever så mye av oss, så mye Han ber oss<br />
<strong>om</strong> å gi slipp på. Det ville kostet for mye å<br />
gi ham plass i sitt liv. Ja, slik t<strong>en</strong>ker mange i<br />
dag. Å, du min v<strong>en</strong>n, ders<strong>om</strong> du visste hvor<br />
langt dette er fra sannhet<strong>en</strong>. Jesus Kristus<br />
krever ikke først og fremst. Nei, Han gir.<br />
Engl<strong>en</strong>e sang <strong>om</strong> gled<strong>en</strong>, <strong>om</strong> lyset og<br />
livet. Ja, nettopp det er det Jesus tilbyr oss<br />
m<strong>en</strong>nesker. Du opplever det når du åpner<br />
ditt hjerte og ditt liv for ham. Bare da.<br />
Andre føler i sitt hjerte hvor mørkt det er.<br />
Og derfor er man redd for å lukke opp for<br />
Jesus. De må v<strong>en</strong>te til de har ordnet dette.<br />
Det jo feies og gjøres r<strong>en</strong>t før man kan be<br />
<strong>en</strong> så stor gjest velk<strong>om</strong>m<strong>en</strong>. Min v<strong>en</strong>n,<br />
skal du v<strong>en</strong>te med å åpne ditt liv for Jesus<br />
til du selv har r<strong>en</strong>set ditt hjerte, vil du aldri<br />
k<strong>om</strong>me til å ønske ham velk<strong>om</strong>m<strong>en</strong>.<br />
Det er jo nettopp det s<strong>om</strong> er det strål<strong>en</strong>de<br />
og store med Jesus. Han vil så gjerne inn<br />
i vårt mørke hjerte med sitt eget lys. Inn<br />
i vårt ur<strong>en</strong>e hjerte med sin r<strong>en</strong>het. Og<br />
det er først da vi begynner å leve i ordets<br />
eg<strong>en</strong>tlige m<strong>en</strong>ing. Når Jesus Kristus,<br />
ær<strong>en</strong>s konge får plass på hjertets trone,<br />
og begynner å herske med sin makt og<br />
kjærlighet. Han gjør alle ting nye.<br />
M<strong>en</strong> hvor det samme gj<strong>en</strong>tar seg i dag.<br />
M<strong>en</strong>nesk<strong>en</strong>e er lik seg selv. De «mange»<br />
st<strong>en</strong>ger ham ute. Det er ikke r<strong>om</strong> for dem<br />
hos Jesus. Det er det karakteristiske for<br />
m<strong>en</strong>nesk<strong>en</strong>e. M<strong>en</strong> også i dette møter vi<br />
Jesu storhet.<br />
«Hos Ham er det r<strong>om</strong> for alle». Da Han<br />
vandret her nede på jord<strong>en</strong>, fikk alle s<strong>om</strong><br />
søkte ham oppleve, det var r<strong>om</strong> hos Jesus.<br />
R<strong>om</strong> for alle. Og slik er han også i dag. Jeg<br />
vil så gjerne hilse deg med dette: «Det er<br />
r<strong>om</strong> for deg hos Jesus», Ja, Guds ord sier<br />
oss: «Det er <strong>en</strong>nå r<strong>om</strong>».<br />
«Da han vandret her<br />
nede på jord<strong>en</strong>, fikk alle<br />
s<strong>om</strong> søkte han oppleve, det<br />
var r<strong>om</strong> hos Jesus.»<br />
Måtte d<strong>en</strong>ne <strong>julehøytid</strong> bli d<strong>en</strong> tid da du<br />
s<strong>om</strong> <strong>en</strong>nå ikke har åpnet ditt hjerte for<br />
Jesus, ga Han r<strong>om</strong>, og oppleve at det r<strong>om</strong><br />
for deg hos Ham.<br />
«Se, jeg står for dør<strong>en</strong> og banker, <strong>om</strong> no<strong>en</strong><br />
hører min røst og åpner dør<strong>en</strong>, da vil jeg gå<br />
inn til ham og holde måltid med ham, og<br />
han med meg.» Johannes Åp<strong>en</strong>baring 3,20!<br />
NR 12 2011 5
hjernevasket<br />
Ali Al-Gashamy syntes først de kristne så ut s<strong>om</strong><br />
hjernevaskede tullinger. M<strong>en</strong> forandret m<strong>en</strong>ing etter<br />
møte med d<strong>en</strong> lev<strong>en</strong>de Guds sønn – Jesus Kristus.<br />
tulling?<br />
Vitnesbyrdet – Alis møte med Jesus<br />
Tekst og foto: H<strong>en</strong>rik P. Goverts<strong>en</strong><br />
Det er søndag formiddag, og Det<br />
Gode Budskaps uts<strong>en</strong>dte medarbeider<br />
befinner seg i <strong>en</strong> bolig på Hånes ut<strong>en</strong>for<br />
Kristiansand, for å møte Ali Al-Gashamy.<br />
Det er nå tre år sid<strong>en</strong> 22-åring<strong>en</strong> valgte å<br />
bli <strong>en</strong> krist<strong>en</strong>, og vi ville gjerne høre hans<br />
historie. En historie han forteller med glede.<br />
Kan du fortelle oss litt <strong>om</strong> din bakgrunn?<br />
Spør vi innledningsvis. Ett sted må vi<br />
jo starte, og Ali nikker der han sitter<br />
tilbakel<strong>en</strong>t i l<strong>en</strong>estol<strong>en</strong> med d<strong>en</strong> ryk<strong>en</strong>de<br />
kaffekopp<strong>en</strong> sin.<br />
– Jeg er opprinnelig fra <strong>en</strong> by s<strong>om</strong> heter<br />
Samawa i Irak, m<strong>en</strong> k<strong>om</strong> til Norge i 1992,<br />
da jeg var to år, forteller han.<br />
– Min far ble dødsdømt i Irak, så famili<strong>en</strong><br />
vår måtte flykte. Vi havnet først i <strong>en</strong><br />
flyktningsleir i Saudi-Arabia, m<strong>en</strong> fikk<br />
etter hvert tilbud <strong>om</strong> å dra til Norge.<br />
Og det gjorde vi, og slo oss først ned i<br />
nærhet<strong>en</strong> av Sandnes. Der ble vi godt<br />
integrert, lærte språket og fikk god<br />
innføring i d<strong>en</strong> norske kultur<strong>en</strong>.<br />
Og når k<strong>om</strong> dere til Sørlandet?<br />
– Vi flyttet til Kristiansand i 1996 –<br />
samme år s<strong>om</strong> jeg skulle begynne<br />
på skol<strong>en</strong>.<br />
Hvordan var skoletid<strong>en</strong> for deg?<br />
– Jeg startet tidlig et liv s<strong>om</strong> pøbel.<br />
Gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong> hele barneskol<strong>en</strong> var jeg<br />
høylydt, aggressiv og voldelig. I perioder<br />
havnet jeg i slåsskamp hver dag. Det var<br />
så ille at jeg i slutt<strong>en</strong> av 7. klasse ble truet<br />
med å måtte ta det siste skoleåret på nytt,<br />
m<strong>en</strong> det klarte <strong>en</strong> lærer å redde meg fra.<br />
Og på ungd<strong>om</strong>sskol<strong>en</strong> fortsatte du med<br />
pøbelstrek<strong>en</strong>e?<br />
– Jeg forandret meg i løpet av<br />
ungd<strong>om</strong>sskol<strong>en</strong>. M<strong>en</strong> bare i d<strong>en</strong> forstand<br />
at jeg i mindre grad var fysisk volds<strong>om</strong>,<br />
og mer opptatt av å være tøff i trynet.<br />
Jeg hadde et behov for respekt, og jeg<br />
følte jeg måtte fremstå s<strong>om</strong> <strong>en</strong> person<br />
folk skulle frykte. Jeg skapte respekt<br />
gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong> arroganse, og hadde veldig stor<br />
tro på meg selv. Slik var jeg gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong><br />
hele ungd<strong>om</strong>sskol<strong>en</strong>, og hele miljøet jeg<br />
vanket i var preget av disse ting<strong>en</strong>e; man<br />
måtte være tøffe, vise seg fram.<br />
Drev du med no<strong>en</strong> aktiviteter på fritid<strong>en</strong>,<br />
eller var du bare opptatt av å vise deg<br />
fram og være tøff?<br />
– Nei, parallelt med alt dette så drev jeg<br />
med fotball. Og i etterkant så har jeg<br />
innsett at det på mange måter ble <strong>en</strong><br />
redning for meg, i d<strong>en</strong> forstand at det<br />
holdt meg tilbake på no<strong>en</strong> <strong>om</strong>råder. Jeg<br />
begynte for eksempel ikke like tidlig s<strong>om</strong><br />
alle andre å feste og drikke alkohol – selv<br />
<strong>om</strong> det k<strong>om</strong> etter hvert det også.»<br />
Følte du et behov på d<strong>en</strong> tid<strong>en</strong> for <strong>en</strong><br />
frelser?<br />
Ali rister på hodet.<br />
– Jeg så ikke selv at jeg sleit, eller at jeg<br />
tr<strong>en</strong>gte <strong>en</strong> frelser, sier han og fortsetter.<br />
– Jeg var oppvokst i <strong>en</strong> muslimsk familie,<br />
og d<strong>en</strong> gud<strong>en</strong> jeg var vokst opp med var<br />
ikke <strong>en</strong> gud man kunne ha kontakt med.<br />
Han var <strong>en</strong> fjern gud kan man si. Og<br />
derfor kj<strong>en</strong>te jeg aldri noe behov for <strong>en</strong><br />
lev<strong>en</strong>de gud, ganske <strong>en</strong>kelt av d<strong>en</strong> grunn<br />
at jeg aldri hadde erfart no<strong>en</strong> lev<strong>en</strong>de gud.<br />
Ali smiler før han fortsetter.<br />
– Man kan samm<strong>en</strong>ligne det litt med<br />
<strong>en</strong> godtepose. Hvis man aldri har smakt<br />
godteriet så føler man ing<strong>en</strong> behov for det<br />
heller. M<strong>en</strong> når man smaker det <strong>en</strong> gang<br />
så får man lyst på mer.<br />
Samtal<strong>en</strong> dreier seg igj<strong>en</strong> til fotball<strong>en</strong>.<br />
– Fotballban<strong>en</strong> fungerte s<strong>om</strong> et fristed<br />
for meg. Det var mulig<strong>en</strong>s det <strong>en</strong>este<br />
stedet hvor jeg faktisk samarbeidet med<br />
andre m<strong>en</strong>nesker. Og det gikk veldig<br />
bra! Jeg utviklet meg, og hadde plutselig<br />
skrevet kontrakt med IK Start. Jeg fikk<br />
betalt for å spille fotball. Det var jo <strong>en</strong><br />
drømmetilværelse! Laget mitt vant junior<br />
Norgesmesterskapet i fotball, jeg hadde<br />
alt jeg tr<strong>en</strong>gte.<br />
M<strong>en</strong> <strong>en</strong> januardag i 2008 tok livet til Ali<br />
<strong>en</strong> ny v<strong>en</strong>ding.<br />
– Det var <strong>en</strong> fredag kveld, og jeg satt<br />
hjemme og så på TV. Så var det <strong>en</strong> tanke<br />
s<strong>om</strong> slo meg: «Er dette topp<strong>en</strong> av livet?»<br />
Jeg var profesjonell fotballspiller, gikk på<br />
idrettslinja og hadde vært med på å vinne<br />
NM i fotball. Jeg hadde status<strong>en</strong> jeg følte<br />
jeg tr<strong>en</strong>gte. M<strong>en</strong> var det alt?<br />
Ali forteller oss at han av <strong>en</strong> eller ann<strong>en</strong><br />
grunn tok opp telefon<strong>en</strong> og ringte til <strong>en</strong><br />
kamerat.<br />
– Jeg traff ham daglig på buss<strong>en</strong>, og<br />
nest<strong>en</strong> hver dag spurte han <strong>om</strong> jeg ville bli<br />
med på ungd<strong>om</strong>smøte i pinsem<strong>en</strong>ighet<strong>en</strong><br />
i by<strong>en</strong>. Og jeg hadde ledd og til tider også<br />
blitt irritert og lei av «masinga» hans.<br />
M<strong>en</strong> nå ringte jeg ham og spurte når<br />
neste ungd<strong>om</strong>smøte var. Jeg måtte bruke<br />
<strong>om</strong>tr<strong>en</strong>t <strong>en</strong> halvtime på å overbevise ham<br />
<strong>om</strong> at det faktisk var jeg s<strong>om</strong> snakket, og<br />
at jeg m<strong>en</strong>te alvor, smiler Ali.<br />
– Han sa at neste ungd<strong>om</strong>smøte var<br />
fredag uk<strong>en</strong> etter, m<strong>en</strong> at det var<br />
fellesmøter d<strong>en</strong> uka og at det derfor var i<br />
Kristiansand D<strong>om</strong>kirke. Jeg hadde alltid<br />
hatt <strong>en</strong> frykt og et nærmest anstr<strong>en</strong>gt<br />
forhold til kirker. M<strong>en</strong> noe av det s<strong>om</strong><br />
6<br />
november 2011
gjorde at jeg gikk på møtet d<strong>en</strong> fredag<strong>en</strong><br />
var at jeg nylig hadde hørt at <strong>en</strong> god<br />
k<strong>om</strong>pis av meg – med temmelig lik<br />
bakgrunn s<strong>om</strong> meg – hadde blitt krist<strong>en</strong>,<br />
og det syns jeg hørtes veldig rart ut.<br />
M<strong>en</strong> det gjorde meg også interessert.<br />
Jeg spurte de kristne kamerat<strong>en</strong>e mine<br />
hva jeg måtte ha på meg, og sa at jeg ikke<br />
hadde no<strong>en</strong> p<strong>en</strong> dress. M<strong>en</strong> de ba meg<br />
k<strong>om</strong>me s<strong>om</strong> jeg var. Jeg prøvde allikevel å<br />
pynte meg, og tok på d<strong>en</strong> fineste skjort<strong>en</strong><br />
jeg fant, ler Ali.<br />
– Og jeg k<strong>om</strong> ett kvarter for seint, for<br />
jeg var oppvokst med at det var uhøflig å<br />
k<strong>om</strong>me før tid<strong>en</strong>.<br />
Hva var ditt første inntrykk når du k<strong>om</strong><br />
inn i kirk<strong>en</strong>?<br />
– Jeg fikk totalt sjokk, sier Ali.<br />
– Jeg hadde aldri sett så mange kristne<br />
på ett sted før. Kirk<strong>en</strong> var full av<br />
ungd<strong>om</strong>mer. Og når møtet begynte sang<br />
de og løftet h<strong>en</strong>d<strong>en</strong>e.<br />
Hva t<strong>en</strong>kte du da?<br />
– For no<strong>en</strong> hjernevaska tullinger, t<strong>en</strong>kte<br />
jeg. Jeg spurte meg selv hva i alle dager de<br />
prøvde å oppnå kontakt med, og lo faktisk<br />
der jeg satt, sier han.<br />
Samtidig sitter <strong>en</strong> av Alis kamerater ved<br />
sid<strong>en</strong> av ham og ber høyt for seg selv<br />
under lovsang<strong>en</strong>, noe s<strong>om</strong> gjør inntrykk<br />
på ham.<br />
– Når tal<strong>en</strong> begynte sa jeg til meg selv:<br />
«For kamerat<strong>en</strong>e mine sin skyld, Gud,<br />
hvis du virkelig eksisterer, og hvis du<br />
virkelig er <strong>en</strong> Frelser! Hvis det er sant<br />
at du er <strong>en</strong> lev<strong>en</strong>de Gud, s<strong>om</strong> jeg kan<br />
ha kontakt med og kan være v<strong>en</strong>n med,<br />
så skal jeg gi deg <strong>en</strong> sjanse til å k<strong>om</strong>me<br />
i mitt liv!». Derfor begynte jeg å følge<br />
med på tal<strong>en</strong>, og åpnet faktisk hjertet for<br />
aller første gang. Og i samme øyeblikk<br />
k<strong>om</strong> Jesus. Og der og da møtte jeg<br />
<strong>en</strong> h<strong>en</strong>giv<strong>en</strong>het og <strong>en</strong> kjærlighet jeg<br />
aldri hadde møtt før. Jeg begynte å få<br />
samvittighet, og ble sitt<strong>en</strong>de å beklage<br />
meg overfor Gud. Når frelsesinnbydels<strong>en</strong><br />
da k<strong>om</strong>, så rakk jeg opp hånda for å ta<br />
imot Jesus. Vi ble invitert fram, og jeg<br />
gikk ut av b<strong>en</strong>kerada og opp til alteret<br />
foran <strong>en</strong> fullstappet kirke. Og m<strong>en</strong>s jeg<br />
knelte ved alteret kj<strong>en</strong>te jeg bare Gud<br />
sa til meg; «Jeg elsker deg». På vei ut<br />
av D<strong>om</strong>kirk<strong>en</strong> d<strong>en</strong> kveld<strong>en</strong> var det satt i<br />
gang mange store prosesser i livet mitt.<br />
Jeg ble et nytt m<strong>en</strong>neske d<strong>en</strong> kveld<strong>en</strong>.<br />
Etter å ha hørt d<strong>en</strong> sterke histori<strong>en</strong> må vi jo<br />
nest<strong>en</strong> spørre hvordan Alis liv ser ut i dag.<br />
– Jeg har blitt tatt godt imot i Betania<br />
Kristiansand, så der føler jeg meg<br />
hjemme. Og jeg spiller fortsatt fotball,<br />
for et lag fra V<strong>en</strong>nesla, samtidig s<strong>om</strong> jeg<br />
jobber s<strong>om</strong> butikksjef.<br />
Du ble frelst i D<strong>om</strong>kirk<strong>en</strong>, så hvordan<br />
havnet du i Betania?<br />
– Hans Martin Skagestad,<br />
ungd<strong>om</strong>spastor<strong>en</strong>, spurte meg ganske<br />
tidlig etter jeg hadde tatt imot Jesus <strong>om</strong><br />
jeg ville k<strong>om</strong>me i Betania og fortelle<br />
vitnesbyrdet mitt. Det ville jeg jo gjerne,<br />
og jeg likte meg veldig godt der. Derfor<br />
ble det naturlig å gå på møt<strong>en</strong>e der.<br />
Har du <strong>en</strong> oppfordring til slutt?<br />
Ali smiler igj<strong>en</strong>.<br />
– Jeg vil bare oppfordre alle kristne til å<br />
virkelig be for v<strong>en</strong>n<strong>en</strong>e sine. Jeg vet at mine<br />
kristne v<strong>en</strong>ner ba for meg, og i dag er jeg<br />
veldig takknemlig for det, avslutter Ali.<br />
NR 10 2011 7
Intet<br />
k<strong>om</strong>pr<strong>om</strong>iss<br />
Du har kanskje aldri hørt <strong>om</strong> Keith Gordon<br />
Julebiografi<strong>en</strong> /<br />
Gre<strong>en</strong>? M<strong>en</strong> faktisk har han, samm<strong>en</strong> med<br />
Keith Gordon Gre<strong>en</strong> sin kone Melody, skrevet kj<strong>en</strong>te salmer s<strong>om</strong>:<br />
(1953-1982)<br />
«O Lord, You´re beautiful» og «There is<br />
a Redeemer». D<strong>en</strong> tal<strong>en</strong>tfulle låtskriver<strong>en</strong>,<br />
musiker<strong>en</strong> og sanger<strong>en</strong> døde så altfor tidlig, i<br />
Keith Gordon<br />
<strong>en</strong> tragisk flyulykke samm<strong>en</strong> med blant annet<br />
Gre<strong>en</strong> døde 28<br />
sine to barn, Hosea (3 år) og Bethany (2 år).<br />
år gammel i <strong>en</strong><br />
Han etterlot seg kon<strong>en</strong> Melody og to døtre,<br />
tragisk flyulykke. hvor d<strong>en</strong> yngste ble født etter far<strong>en</strong>s bortgang.<br />
M<strong>en</strong> før han døde<br />
Histori<strong>en</strong> <strong>om</strong> Keith begynte i New York, i<br />
fikk han påvirke<br />
nærhet<strong>en</strong> av Brooklyn. Hans mor var tidligere<br />
utrolig mange<br />
sanger i bandet Big Bands, m<strong>en</strong>s far<strong>en</strong> var<br />
m<strong>en</strong>neskers liv.<br />
skolelærer. Mor<strong>en</strong> hans oppdaget tidlig<br />
sangtal<strong>en</strong>tet til sønn og oppmuntret han til å<br />
spille forskjellige instrum<strong>en</strong>ter. Tre gammel<br />
flyttet han samm<strong>en</strong> med famili<strong>en</strong> til California<br />
og bosatte seg i San Fernando Valley, et kort<br />
stykke fra mer kj<strong>en</strong>te Hollywood.<br />
Før han begynte på skol<strong>en</strong> hadde han lært seg<br />
å spille piano og gitar. Han gikk lei av spille de<br />
lange, klassiske stykk<strong>en</strong>e. I stedet for å lære seg<br />
noter, lærte han seg musikkstykk<strong>en</strong>e ut<strong>en</strong>at<br />
og bare lot s<strong>om</strong> han spilte etter noteheft<strong>en</strong>e.<br />
Tidlig k<strong>om</strong>ponerte han egne sanger, og var<br />
med i et skuespill kalt: «The Time of the<br />
8 november 2011<br />
Cuckoo». Dette stykket ble anmeldt av Los<br />
Angeles Times og de skrev: «D<strong>en</strong> skøyeraktig<br />
utse<strong>en</strong>de, åtte år gamle Keith Gre<strong>en</strong> ga et<br />
vinn<strong>en</strong>de portrett (karakter) s<strong>om</strong> det lille<br />
itali<strong>en</strong>ske gatebarnet Mauro.»<br />
T<strong>en</strong>åringsstjerne?<br />
11 år gammel, i 1965, med førti egne skrevne<br />
sanger undertegnet han og hans far Harvey<br />
<strong>en</strong> fem-års kontrakt med plateselskapet<br />
Decca Records. D<strong>en</strong> første sang<strong>en</strong> s<strong>om</strong><br />
ble utgitt var «The way it used to be» i mai<br />
samme år. Ut<strong>en</strong><strong>om</strong> d<strong>en</strong>ne sang<strong>en</strong> ble Gre<strong>en</strong><br />
d<strong>en</strong> yngste person<strong>en</strong> s<strong>om</strong> no<strong>en</strong> gang hadde<br />
undertegnet kontrakt med bransjefor<strong>en</strong>ing<strong>en</strong><br />
American Society of C<strong>om</strong>posers, Authors, and<br />
Publishers (ASCAP).<br />
Alt tydet på at Keith ville bli <strong>en</strong> berømt<br />
t<strong>en</strong>åringsstjerne, og var med i populære TVserier<br />
s<strong>om</strong> The Steve All<strong>en</strong> Show. M<strong>en</strong> til tross<br />
for tøff satsing, slo ikke Keith igj<strong>en</strong>n<strong>om</strong> blant<br />
småpik<strong>en</strong>e og t<strong>en</strong>åring<strong>en</strong>e. Og ble glemt.<br />
Keith hadde jødisk bakgrunn, m<strong>en</strong> vokste opp<br />
i Christian Sci<strong>en</strong>ce, <strong>en</strong> krist<strong>en</strong> sekt s<strong>om</strong> ble<br />
grunnlagt av Mary Baker Eddy i 1879. Det
Du kan lese mer <strong>om</strong> Keith Gre<strong>en</strong> på<br />
følg<strong>en</strong>de nettsider:<br />
www.lastdaysministries.c<strong>om</strong><br />
no.wikipedia.org/wiki/Keith_Gre<strong>en</strong><br />
(søk på Keith Gre<strong>en</strong> på youtube.c<strong>om</strong>, og du<br />
finner flere av hans sanger)<br />
Sønn<strong>en</strong> deres, Josiah våknet av oppstyret. Det var fortsatt mørkt<br />
ute og det var ikke rart at Melody var overrasket over mann<strong>en</strong> sin.<br />
Keith løp ut av r<strong>om</strong>met, m<strong>en</strong>s han ropte ut: Jeg må vekke de andre<br />
stud<strong>en</strong>t<strong>en</strong>e s<strong>om</strong> bor her. Han vekket d<strong>en</strong> <strong>en</strong>e etter d<strong>en</strong> andre, og<br />
ropte ut: Vi må ha et møte. Jeg har vært våk<strong>en</strong> i hele natt, har bedt.<br />
Og jeg har blitt frelst! Nær 70 m<strong>en</strong>nesker samlet seg i <strong>en</strong> lit<strong>en</strong><br />
skolestue, titt<strong>en</strong>de spørr<strong>en</strong>de på hverandre. Hva var dette?<br />
var <strong>en</strong> spesiell lære, med et spesielt syn på helbredelse og dette med<br />
synd, død og d<strong>en</strong> materielle verd<strong>en</strong>. Faktisk hadde hans foreldre<br />
holdt hans jødiske bakgrunn skjult for ham, noe s<strong>om</strong> skapte stor<br />
frustrasjon hos d<strong>en</strong> unge mann<strong>en</strong>. Selv <strong>om</strong> han hadde lest mye <strong>om</strong><br />
Jesus, klarte han ikke å gripe evangeliet. 15 år gammel rømte han<br />
for første gang hjemmefra.<br />
Alle la merke til at noe var skjedd med Keith. Øy<strong>en</strong>e var klare og<br />
lys<strong>en</strong>de – noe hadde skjedd med ham.<br />
Hippi<strong>en</strong>es frie kjærlighet<br />
S<strong>om</strong> mange andre på 1960-tallet begynte han med narkotika og ble<br />
interessert i østlig estoteriske mystikk og hippi<strong>en</strong>es frie kjærlighet.<br />
M<strong>en</strong> etter det han selv kaller <strong>en</strong> «dårlig tripp», sluttet han med dop<br />
og begynte heller å studere filosofi, s<strong>om</strong> førte han over på teologi.<br />
19 år gammel snudde livet til Keith, i det han møtte Melody. Et år<br />
giftet de seg. De hadde musikk<strong>en</strong> felles, m<strong>en</strong> også <strong>en</strong> søk<strong>en</strong> etter<br />
sannhet<strong>en</strong> og m<strong>en</strong>ing<strong>en</strong> etter livet.<br />
Livet hans ble radikalt forvandlet . Keith hadde <strong>en</strong> gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong>gang<br />
av bokhyll<strong>en</strong> sin. Han likte å lese, tok ut <strong>en</strong> bok, tittet overfladisk<br />
i d<strong>en</strong> og puttet d<strong>en</strong> tilbake. Flere bøker led samme skjebne. M<strong>en</strong><br />
så var det <strong>en</strong> bok s<strong>om</strong> fanget hans interesse, <strong>en</strong> tykk bok. Han tok<br />
d<strong>en</strong> med seg til sin «fem-dollars» yndlingsstol.<br />
Etter å lest litt ropte han bort sin kone Melody og spurte <strong>om</strong> hun<br />
huset d<strong>en</strong>ne bok<strong>en</strong>. D<strong>en</strong> handlet <strong>om</strong> vekkelser – ekte vekkelser.<br />
Bok<strong>en</strong> het: Vekkelseshistorier, av Charles Finney. D<strong>en</strong>ne bok<strong>en</strong><br />
hadde han fått tak i året i forvei<strong>en</strong>, og hadde begynt å lese flere<br />
bøker av Finney.<br />
Melody la merke til at mann<strong>en</strong> h<strong>en</strong>nes var helt oppslukt av bok<strong>en</strong><br />
og knapt la merke til at hun sa god natt og gikk og la seg. M<strong>en</strong><br />
hun fikk ikke sove l<strong>en</strong>ge før Keith vekket h<strong>en</strong>ne.<br />
– Mel, du må stå opp!<br />
– Hvorfor?<br />
– Det har skjedd! Vi må få til et spesielt møte akkurat nå!<br />
NR 10 2011 9
«Dere vet at jeg har slitt med masse spørsmål rundt min tj<strong>en</strong>este<br />
og Herr<strong>en</strong> vilje for mitt liv. Jeg ønsket virkelig at Gud skulle bli mer<br />
virkelig for meg. Vel, jeg var oppe i hele natt og Gud åp<strong>en</strong>barte så<br />
mye fra livet mitt at jeg har nærmest grått til Herr<strong>en</strong> hele natt<strong>en</strong>.<br />
Jeg fortalte Gud at jeg ikke ville forlate Gud inntil jeg opplevde et<br />
gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong>brudd, uansett hvor lang tid det tok. Til slutt h<strong>en</strong>dte det,<br />
jeg opplevde <strong>en</strong> berøring fra Herr<strong>en</strong> s<strong>om</strong> aldri før, i hele mitt liv. Og<br />
nå vet jeg: Jeg ble frelst i natt.»<br />
Alle så forbauset på Keith. Frelst? M<strong>en</strong> Keith fortsatte å vitne <strong>om</strong><br />
sitt møte med Jesus.<br />
«I natt leste jeg Finney, og jeg kunne ikke k<strong>om</strong>me meg videre fra<br />
et kapittel kalt: «Oppbrudd fra brakkmark», og Gud åp<strong>en</strong>barte<br />
for meg masse brakkmark i mitt eget liv – <strong>en</strong> mark s<strong>om</strong> var hard<br />
og ugj<strong>en</strong>n<strong>om</strong>tr<strong>en</strong>gelig og s<strong>om</strong> tr<strong>en</strong>gte å bli brutt opp for ham.»<br />
Gled<strong>en</strong> i Keiths øyne ble nå forstyrret av no<strong>en</strong> tårer. Modig tok<br />
han fram <strong>en</strong> lapp fra Bibel<strong>en</strong> sin og ba <strong>om</strong> tilgivelse for synder han<br />
m<strong>en</strong>te kunne hatt innvirkning på v<strong>en</strong>n<strong>en</strong>es liv. Han ba dem <strong>om</strong><br />
tilgivelse. «Herr<strong>en</strong> har også vist meg <strong>om</strong>råder av stolhet og vantro<br />
i mitt liv. Jeg har ikke bedt nok heller. Jeg er ikke disiplinert nok.<br />
Jeg har vært et dårlig eksempel for dere alle. Jeg har ikke no<strong>en</strong><br />
unnskyldning <strong>en</strong>n at jeg har vært lat og elsket meg selv mer <strong>en</strong>n jeg<br />
har elsket Gud …»<br />
Han tok opp <strong>en</strong> Bibel og leste fra Hoseas 10, 12: «Så rettferds sæd,<br />
og høst troskaps frukt, bryt dere nytt land! For nå er det tid til å<br />
søke Herr<strong>en</strong>, for han k<strong>om</strong>mer og lar rettferd regne over dere.» Så<br />
leste han fra bok<strong>en</strong> til Finney, og mange av tilhørerne ble mer og<br />
mer grepet av det han sa. Hans kone Melody sier selv at dette var<br />
start<strong>en</strong> på h<strong>en</strong>nes <strong>om</strong>v<strong>en</strong>delse. Hvor hun ransaket seg selv i forhold<br />
til det mann<strong>en</strong> fortalte.<br />
gratis til de fattigste. Over 200 000 album ble s<strong>en</strong>dt inn i f<strong>en</strong>gsler<br />
og til fattige – ut<strong>en</strong> kostnad for mottaker<strong>en</strong>. Etter <strong>en</strong> tid ble alle<br />
konsert<strong>en</strong>e også gratis. Og i løpet av konsert<strong>en</strong>e gav Keith alltid <strong>en</strong><br />
innbydelse til frelse.<br />
Han sa: «Jeg <strong>ønsker</strong> kun å bygge Guds rike og se det vokse,<br />
ikke mitt eget. Hvis no<strong>en</strong> skrev et flott dikt ville ing<strong>en</strong> prise d<strong>en</strong><br />
blyant<strong>en</strong> de brukte, de ville prise d<strong>en</strong> s<strong>om</strong> skapte diktet. Vel, jeg er<br />
kun <strong>en</strong> blyant i Herr<strong>en</strong>s hånd. Ikke pris meg, m<strong>en</strong> pris Ham!»<br />
Keith vokste i tro<strong>en</strong> og kunnskap i Guds ord – og fikk også på<br />
slutt<strong>en</strong> av sitt liv <strong>en</strong> stor nød for misjon<strong>en</strong>s sak.<br />
28. juli 1982 skulle Keith ut på <strong>en</strong> flytur i et innleid Cessna 414,<br />
samm<strong>en</strong> med flere misjonærer og sine to barn Josiah og Bethany.<br />
Flere <strong>om</strong>st<strong>en</strong>digheter, s<strong>om</strong> <strong>en</strong> uerfar<strong>en</strong> pilot og farlig overlast<br />
gjorde at flyet krasjet og alle <strong>om</strong>bord <strong>om</strong>k<strong>om</strong>. Keith og hans to barn<br />
ble begravet bak baptistkirk<strong>en</strong> i Gard<strong>en</strong> Valley.<br />
Selv <strong>om</strong> Keith nå er hjemme hos Jesus, gjør hans liv og tj<strong>en</strong>este <strong>en</strong><br />
dyptgrip<strong>en</strong>de påvirkning rundt <strong>om</strong> i verd<strong>en</strong>. Hans sanger og sterke<br />
budskap forvandler fortsatt liv. Hans sanger og budskap er oversatt<br />
til mange språk. Selv sa Keith: «Når jeg dør vil jeg kun ønske å bli<br />
husket s<strong>om</strong> <strong>en</strong> krist<strong>en</strong>.»<br />
Han avsluttet med <strong>en</strong> bønn, og alle bøyde hod<strong>en</strong>e sine. En spesiell<br />
kraft fylte r<strong>om</strong>met, og <strong>en</strong> kvinne brøt ut i gråt. Flere fulgte på og til<br />
slutt lå alle på sine knær, i bønn til Gud <strong>om</strong> nåde. Dette møtet ble<br />
start<strong>en</strong> på flere møter og mange fikk oppleve Guds r<strong>en</strong>s<strong>en</strong>de kraft<br />
og kjærlighet – og vitnet <strong>om</strong> dette til de andre. En etter <strong>en</strong> k<strong>om</strong> de<br />
alle samm<strong>en</strong> til Jesus.<br />
Rockestjerne?<br />
Keith hadde <strong>en</strong> radikal opplevelse av Jesus. Og livet ble aldri det<br />
samme. Drømm<strong>en</strong> <strong>om</strong> å bli <strong>en</strong> berømt rockestjerne ble lagt til sides<br />
– og alt handlet nå <strong>om</strong> å behage Jesus gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong> alt han gjorde.<br />
Han og Melody begynte å forkynne ute på gater og streder, og i<br />
begynnels<strong>en</strong> hadde han <strong>en</strong> tj<strong>en</strong>este s<strong>om</strong> Johannes døper<strong>en</strong>, hvor<br />
han utfordret folk til å våkne opp, <strong>om</strong>v<strong>en</strong>de seg og leve liv<strong>en</strong>e sine<br />
i akkord med d<strong>en</strong> tro<strong>en</strong> de bekj<strong>en</strong>te. Hvis folk ikke hadde levd et<br />
dobbeltliv, m<strong>en</strong>te han at andre igj<strong>en</strong> raskere ville møtt Frelser<strong>en</strong>,<br />
Jesus. På no<strong>en</strong> av sine konserter proklamerte han: «Hvis du<br />
priser og lovsynger Jesus med din munn, og ditt liv ikke priser og<br />
lovsynger ham, er det noe galt.»<br />
Han stilte ikke bare krav til andre, m<strong>en</strong> var veldig opptatt av sin<br />
eg<strong>en</strong> stilling inn<strong>en</strong>for Herr<strong>en</strong>. Det var tøffe tak, og i disse kamp<strong>en</strong>e<br />
skrev han no<strong>en</strong> av sine beste og ærligste sanger.<br />
I forhold til sangtj<strong>en</strong>est<strong>en</strong>, ønsket han ikke å t<strong>en</strong>ke profitt, til<br />
plateselskap<strong>en</strong>e sin store fortvilelse. Han bestemte seg for å selge<br />
sine plater til det s<strong>om</strong> folk hadde råd til å betale, og gav også bort<br />
10<br />
jul<strong>en</strong> 2011
Kong<strong>en</strong>s tale<br />
I 1939 holdt Kong Georg d<strong>en</strong> fjerde sin mest<br />
berømte tale. Andre verd<strong>en</strong>skrig var i startgrop<strong>en</strong><br />
og kong<strong>en</strong> skulle tale til folket. Kong<strong>en</strong> hadde<br />
blant annet gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong> <strong>en</strong> del traumatiske opplever<br />
i barnd<strong>om</strong>m<strong>en</strong> utviklet et stort problem i<br />
forhold til stamming. Han hadde utrolig dårlig<br />
selvtillit i forhold til det å tale, og forskjellige<br />
behandlingsformer gjaldt dårlig. M<strong>en</strong> hans<br />
kjærlige kone hadde nød for sin mann, og<br />
finner talepedago<strong>en</strong> Lionel Louge. <strong>Med</strong> sine<br />
utradisjonelle metoder klarer han å lære kong<strong>en</strong><br />
å mestre sin største frykt og problem<strong>en</strong>e med<br />
stamming. Ja, han avholder <strong>en</strong> tale s<strong>om</strong> har fått sin<br />
fortj<strong>en</strong>te plass i historiebøk<strong>en</strong>e. En tale s<strong>om</strong> traff<br />
hjert<strong>en</strong>e til <strong>en</strong>gelskm<strong>en</strong>n<strong>en</strong>e.<br />
I d<strong>en</strong>ne tal<strong>en</strong> bruker kong<strong>en</strong> et nydelig, kort dikt av<br />
Minnie Louise Harkins (1875 – 1957). Her gj<strong>en</strong>gitt<br />
på <strong>en</strong>gelsk – og norsk.<br />
At the Gate of the Year<br />
I said to the man who stood at the gate of the year<br />
Give me a light that I may tread<br />
safely into the unknown.<br />
And he replied,<br />
Go into the darkness and put your hand into the hand of God<br />
That shall be to you better than light and safer than a known way!<br />
So I w<strong>en</strong>t forth and finding the Hand of God<br />
Trod gladly into the night<br />
He led me towards the hills<br />
And the breaking of day in the lone east.<br />
So heart be still! What need our human life to know<br />
If God hath c<strong>om</strong>preh<strong>en</strong>sion?<br />
In all the dizzy strife of things<br />
Both high and low,<br />
God hideth his int<strong>en</strong>tion.»<br />
På norsk:<br />
«Jeg sa til mann<strong>en</strong> s<strong>om</strong> stod ved port<strong>en</strong> til det nye år:<br />
Gi meg et lys slik at jeg kan gå trygt inn i det ukj<strong>en</strong>te.<br />
Og han svarte:<br />
Gå inn i mørket og legg din hånd i Guds hånd.<br />
Det vil være bedre <strong>en</strong>n lys og tryggere <strong>en</strong>n <strong>en</strong> kj<strong>en</strong>t veg.»<br />
– <strong>ønsker</strong> deg og dine<br />
<strong>en</strong> gledelig <strong>julehøytid</strong>!<br />
NR 12 2011 11
En jødepike i<br />
G<strong>en</strong>eral Eis<strong>en</strong>howers<br />
Hovedkvarter<br />
Fra virkelighet<strong>en</strong> / Esther Dorothea Stalsbrat<strong>en</strong><br />
(Fra Julestjern<strong>en</strong> 1947)<br />
Estelle satt al<strong>en</strong>e i sin fars dagligstue. Snø<strong>en</strong> falt langs<strong>om</strong>t s<strong>om</strong><br />
<strong>om</strong> d<strong>en</strong> ville kvele uro<strong>en</strong> over jord<strong>en</strong>. Det var søndag syv<strong>en</strong>de<br />
desember 1941. Fra vinduet i sjette etasje på Broadway, New<br />
York , satt d<strong>en</strong> unge pik<strong>en</strong> og betraktet folket s<strong>om</strong> gikk sin jevne<br />
vei til kirk<strong>en</strong>. Nyhet<strong>en</strong> <strong>om</strong> angrepet på Pearl Harbour var blitt<br />
kringkastet verd<strong>en</strong> over for <strong>en</strong> time sid<strong>en</strong>.<br />
S<strong>om</strong> vanlig gjorde h<strong>en</strong>nes far sin beste forretning på søndag.<br />
Hun kunne aldri bli helt fortrolig med det. Når hun tr<strong>en</strong>gte ham<br />
så sårt, var han ikke tilstede. Hun vred h<strong>en</strong>d<strong>en</strong>e i fortvilelse.<br />
Krig! Amerika var til slutt k<strong>om</strong>met med. Dette landet s<strong>om</strong> hadde<br />
behandlet h<strong>en</strong>nes far så v<strong>en</strong>nlig d<strong>en</strong> gang<strong>en</strong> han utvandret fra<br />
Pol<strong>en</strong> i 90-år<strong>en</strong>e. Dette land s<strong>om</strong> hadde gjort ham rik m<strong>en</strong> ikke<br />
rik nok til å tilfredstille hans datter. Nei, hun følte seg så urolig,<br />
så unyttig, og s<strong>om</strong> oftest sett ned på av sine skolekamerater. De<br />
kalte seg jo for kristne.<br />
Hva var dette å være <strong>en</strong> krist<strong>en</strong>? Det var noe Estelle gjerne ville<br />
få rede på. Det var bare fjort<strong>en</strong> dager sid<strong>en</strong> far hadde fått brev<br />
fra sin <strong>en</strong>este søster, s<strong>om</strong> bodde i England. Hun var gift med <strong>en</strong><br />
berømt musikant i Berlin, og nå k<strong>om</strong> d<strong>en</strong>ne forferdelige nyhet at<br />
han ikke var til mer. Da han skulle ha sin siste konsert, var dør<strong>en</strong><br />
til konserthall<strong>en</strong> st<strong>en</strong>gt. På plakat<strong>en</strong> var det skrevet: «Adgang<br />
forbudt for ariere gift med jøder.» For å redde livet hadde tante<br />
Marie rømt i all hemmelighet med sin datter og svigersønn. Nå<br />
var de i <strong>en</strong> lit<strong>en</strong> <strong>en</strong>gelsk by, hvor no<strong>en</strong> kristne v<strong>en</strong>ner hadde tatt<br />
imot dem. «Å, Gud skje lov», skrev hun, «mine øyne er blitt<br />
åpnet. Nå forstår jeg Skrift<strong>en</strong>e. Ja, jeg er blitt <strong>en</strong> tro<strong>en</strong>de. Jeg har<br />
tatt imot Jesus s<strong>om</strong> min Frelser og Messias.»<br />
Estelle merket hvordan fars ansikt mørknet av vrede, m<strong>en</strong><br />
plutselig ble det mildt igj<strong>en</strong>. Hans søster Marie i live. Gud være<br />
takk! En tåre trillet nedover kinnet. «M<strong>en</strong> krist<strong>en</strong>! Fy!»Slik tull<br />
kunne han ikke tåle.<br />
To måneder gikk og <strong>en</strong> tredje. Estelles unge pikehjerte begynte<br />
å bevege seg med <strong>en</strong> ny forv<strong>en</strong>tning og nytt håp. Amerika, landet<br />
med så mange nasjonaliteter var plutselig preget av <strong>en</strong>ighet. Alle<br />
ford<strong>om</strong>mer forsvant! Nå skulle det kjempes. Endog kvinn<strong>en</strong>e<br />
kunne hjelpe. Det var jo det kvinnelige armekorps. Der ville<br />
Estelle h<strong>en</strong>v<strong>en</strong>de seg. Verveoffiser<strong>en</strong> smilte til h<strong>en</strong>ne: «Du er<br />
for ung.»<br />
«Å nei, sa hun, jeg er <strong>en</strong> og tjue og blir snart to og tjue. Min far<br />
har lært meg språk. Jeg kan tysk, fransk og litt polsk. La meg få<br />
lov til å gjøre noe. Til sin forbauselse ble hun godtatt. Fra d<strong>en</strong><br />
stund ble <strong>en</strong> ny flamme t<strong>en</strong>t i h<strong>en</strong>ne. Nå skulle hun <strong>en</strong>delig få<br />
tj<strong>en</strong>e det land s<strong>om</strong> hadde brakt glede til så mange av h<strong>en</strong>nes<br />
slekt og v<strong>en</strong>ner. Nå kunne hun kjempe mot dem s<strong>om</strong> hadde pint<br />
og drept tus<strong>en</strong>er av h<strong>en</strong>nes eget folk.<br />
12<br />
jul<strong>en</strong> 2011
Livet i hær<strong>en</strong> var slett ikke behagelig. Militærstøvl<strong>en</strong>e var for<br />
store for små dameføtter, og marsjering<strong>en</strong> gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong> skog og<br />
myrer var mer <strong>en</strong>n <strong>en</strong> by-pike kunne tåle. M<strong>en</strong> samm<strong>en</strong> med de<br />
andre ble hun gradvis herdet.<br />
Far, s<strong>om</strong> først var i mot at hun lot seg verve, hadde forandret<br />
m<strong>en</strong>ing. Nå så han på h<strong>en</strong>ne s<strong>om</strong> <strong>en</strong> helt. Han oppmuntret<br />
h<strong>en</strong>ne i sine brev. I det siste var innlagt d<strong>en</strong> gule stjern<strong>en</strong> s<strong>om</strong><br />
tante Marie hadde s<strong>en</strong>dt hjem. Da hun var i Tyskland hadde<br />
hun vært tvunget til å bære d<strong>en</strong> på grunn av sin avstamming.<br />
Far skrev nå: «Min tapre datter, behold d<strong>en</strong>ne inntil seier<strong>en</strong> er<br />
vunnet. Du skal <strong>en</strong>nå se at fi<strong>en</strong>d<strong>en</strong> må bite i gresset.»<br />
Estelle smilte til seg selv over far<strong>en</strong>s heftige ord. Hun gjemte<br />
forsiktig stjern<strong>en</strong> i sin bønnebok. Lite ante hun at hun <strong>en</strong> vakker<br />
dag skulle stå ansikt til ansikt med dem s<strong>om</strong> hadde ydmyket<br />
tante på d<strong>en</strong>ne måte.<br />
På grunn av sin kj<strong>en</strong>nskap til språk ble hun utvalgt til å gjøre<br />
tj<strong>en</strong>este i <strong>en</strong> bataljon s<strong>om</strong> skulle s<strong>en</strong>des til Europa. H<strong>en</strong>ns far<br />
følte seg meget stolt da hun skrev kort tid etter invasjonsdag<strong>en</strong><br />
(D-dag): «Jeg er blitt overført til g<strong>en</strong>eral Eis<strong>en</strong>howers<br />
hovedkvarter. Her er i alt tre hundre damer s<strong>om</strong> har sine<br />
forskjellige verv. De gjør alt mulig, fra å kjøre lastebiler til å være<br />
sekretærer. Mitt verv er å tj<strong>en</strong>e s<strong>om</strong> vertinne i hovedkvarterets<br />
gjestgiveri. Her møtes g<strong>en</strong>eraler for å holde konferanser<br />
angå<strong>en</strong>de krig<strong>en</strong>s gang. Jeg er sikker på at du er begeistret over<br />
d<strong>en</strong> lykkelige landgang s<strong>om</strong> våre allierte tropper har gjort i<br />
Normandie. De forteller meg at selv g<strong>en</strong>eral Eis<strong>en</strong>hower knelte<br />
og ba før d<strong>en</strong> store invasjon<strong>en</strong>. Det var nok fordi han følte<br />
ansvaret for disse millioner av m<strong>en</strong>n s<strong>om</strong> nå satte livet på spill, at<br />
han knelte og ba <strong>om</strong> d<strong>en</strong> allmektiges hjelp.<br />
Høydepunktet var da far mottok et brev fra Reims, Franrike,<br />
datert ått<strong>en</strong>de mai 1945.<br />
«Kjære far», skrev datter<strong>en</strong>, «jeg kan ikke beskrive hvilk<strong>en</strong><br />
sp<strong>en</strong>ning vi lever under i disse dager. T<strong>en</strong>k, krig<strong>en</strong> er over. Ny<br />
historie skrives. De tyske g<strong>en</strong>eraler k<strong>om</strong> her til Reims forled<strong>en</strong><br />
kveld. Far, kan du tro, det var jeg, din eg<strong>en</strong> datter, s<strong>om</strong> åpnet<br />
gjestgiveriet for dem. Du husker vel tante Maries gule stjerne?<br />
Jeg tok d<strong>en</strong> fra bønnebok<strong>en</strong> og bar d<strong>en</strong> i min l<strong>om</strong>me. Mine<br />
fingre klødde etter å kaste d<strong>en</strong> like i ansiktet på dem. M<strong>en</strong> så<br />
måtte jeg t<strong>en</strong>ke på at jeg bare var <strong>en</strong> tj<strong>en</strong>erinne i <strong>en</strong> stor g<strong>en</strong>erals<br />
hær. Alle mine egne impulser måtte jeg kvele. I stedet var jeg<br />
høflig og viste dem deres soveværelser. Mitt hjerte banker så<br />
fort at jeg nest<strong>en</strong> ikke kan skrive. Huset <strong>om</strong>hyggelig bevoktet<br />
av soldater. Ja, vi opplever mye hver time. T<strong>en</strong>k, jeg har også <strong>en</strong><br />
lit<strong>en</strong> del i dette. Kjære Far, takk for kjeks<strong>en</strong>e du s<strong>en</strong>dte meg. Du<br />
vil aldri tilgi meg; det var ikke kaker i huset da våre fi<strong>en</strong>der k<strong>om</strong>,<br />
og i min forleg<strong>en</strong>het satte jeg fram det jeg fikk fra deg. Far, vil du<br />
tilgi meg? I går k<strong>om</strong> de tyske g<strong>en</strong>eraler hjem langt over midnatt,<br />
slitt, nervøse og helt ydmyket. De hadde kapitulert og skrevet<br />
under fredstraktat<strong>en</strong>. Hurra! Hurra! Hele hovedkvarteret ble<br />
oppfordret til å holde takksigelsesmøte. Eis<strong>en</strong>hower med hele<br />
sitt råd var tilstede. Intet m<strong>en</strong>neske ble æret. All ros og ære ble<br />
gitt til Gud. Gud? Ja, var det Abrahams, Isaks og Jakobs Gud<br />
mon tro? Er han d<strong>en</strong> samme Gud s<strong>om</strong> de kristne tilber?<br />
Neste uke reiser jeg til England på ferie. Da skal jeg gjøre mitt<br />
beste for å oppsøke tante Marie. Kanskje hun kan gi svar?<br />
«Unnskyld, m<strong>en</strong> jeg skulle besøke min tante, fru William<br />
Brandt. Dør<strong>en</strong> var åp<strong>en</strong> og Estelle k<strong>om</strong> inn. Dam<strong>en</strong> var gammel<br />
og skrukket i ansiktet, m<strong>en</strong> under <strong>en</strong> høy panne lyste to skarpe,<br />
mørkebrune øyne. Hun gransket militærpik<strong>en</strong> og sa:<br />
«Ja vel, fru William Brandt. De vil besøke h<strong>en</strong>ne, i hvilk<strong>en</strong><br />
anledning, <strong>om</strong> jeg tør spørre?» Det var nest<strong>en</strong> s<strong>om</strong> Estelle skalv.<br />
«… jeg kan ikke beskrive<br />
hvilk<strong>en</strong> sp<strong>en</strong>ning vi lever under i<br />
disse dager …»<br />
Hun gj<strong>en</strong>kj<strong>en</strong>te likhet i stemm<strong>en</strong> med sin far. Frimodighet<strong>en</strong><br />
vokste. «Fru William Brandt er min tante. Jeg er datter til Jacob<br />
Gre<strong>en</strong>baum.»<br />
«Jacob, Jacob – min bror.» D<strong>en</strong> gamle dam<strong>en</strong> sank i kne. «Gud<br />
har hørt mine bønner. Takk, Jesus, min Gud og Frelser!»<br />
Tår<strong>en</strong>e rant uhindret, idet hun k<strong>om</strong> seg på føtt<strong>en</strong>e igj<strong>en</strong>.<br />
«Og du, min lille <strong>en</strong>gel, min søte budbærer, hvem er du?»<br />
«Jeg er Jacobs datter Estelle. Jeg er ansatt i g<strong>en</strong>eral Eis<strong>en</strong>howers<br />
hovedkvarter. Jeg er k<strong>om</strong>met for å hevne mitt folk og for å finne<br />
deg, tante.»<br />
Omfavnels<strong>en</strong> var lang og varm. Estelles syv dagers ferie var<br />
alt for kort. De hadde begge så mye å fortelle hverandre. Ikke<br />
minst tante. De bitre, grus<strong>om</strong>me dag<strong>en</strong>e i Tyskland, <strong>om</strong> h<strong>en</strong>nes<br />
mann s<strong>om</strong> var k<strong>om</strong>met bort, og så til slutt d<strong>en</strong>ne ei<strong>en</strong>d<strong>om</strong>melige<br />
opplevels<strong>en</strong>, frels<strong>en</strong> i Jesus Kristus. Tår<strong>en</strong>e rant igj<strong>en</strong> fritt m<strong>en</strong>s<br />
d<strong>en</strong> gamle jødinne satt ved sid<strong>en</strong> av d<strong>en</strong> unge og fortalte alt s<strong>om</strong><br />
hadde skjedd. Hun skammet seg ikke ved å bekj<strong>en</strong>ne tro<strong>en</strong> på<br />
Jesus s<strong>om</strong> sin Frelser.<br />
«Min kjære niese, sa hun, nå forstår jeg litt av det vårt folk har<br />
gått gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong>. Nå først er Esaias 55 blitt klart for meg. Det er<br />
Jesus profeter <strong>om</strong> der. Jeg har tatt imot Ham s<strong>om</strong> min Messias,<br />
s<strong>om</strong> Guds Sønn s<strong>om</strong> var lovet til Abraham, vår far.<br />
Endelig fikk Estelle se lyset.<br />
Nå fikk hun svar på sine mange spørsmål. «T<strong>en</strong>k, din Gud er<br />
de kristnes Gud – og min Gud, ikke sant?» Det siste føyde hun<br />
til stille og forsiktig, m<strong>en</strong>s ansiktet strålte av <strong>en</strong> usigelig og<br />
herliggjort glede.<br />
Lykkelig og glad reiste hun tilbake til hovedkvarteret. Sid<strong>en</strong><br />
hun var blitt <strong>en</strong> tro<strong>en</strong>de, hadde hun bare <strong>en</strong> l<strong>en</strong>gsel, og det var<br />
å fortelle det til far. M<strong>en</strong> hvordan skulle hun greie det? Han var<br />
jo imot alt s<strong>om</strong> kaltes krist<strong>en</strong>d<strong>om</strong>. T<strong>en</strong>k <strong>om</strong> han ville forakte<br />
h<strong>en</strong>ne? Engstels<strong>en</strong> k<strong>om</strong>. Hun hadde jo stått ansikt til ansikt med<br />
disse morske, tyske g<strong>en</strong>eraler, m<strong>en</strong> det var intet i samm<strong>en</strong>ligning<br />
NR 12 2011 13
med må møte far. M<strong>en</strong> hun var jo blitt et nytt m<strong>en</strong>neske og var<br />
k<strong>om</strong>met i besittelse av <strong>en</strong> ny kraft.<br />
«Jeg formår alt i ham s<strong>om</strong> gjør meg sterk», sier Paulus. Ved hans<br />
kraft skulle hun bringe nyhet<strong>en</strong> til far.<br />
Estelle ble dimittert fra tj<strong>en</strong>est<strong>en</strong> i august og reiste samm<strong>en</strong> med<br />
50 andre piker hjem. Hun telegraferte til sin far med følg<strong>en</strong>de<br />
underskrift: «Din datter s<strong>om</strong> er blitt tro<strong>en</strong>de.»<br />
Han k<strong>om</strong>mer sikkert til flyplass<strong>en</strong> for å ta imot meg, t<strong>en</strong>kte<br />
hun. En skare av foreldre, slekt og v<strong>en</strong>ner var møtt fram for å by<br />
sønner og døtre velk<strong>om</strong>m<strong>en</strong> hjem. M<strong>en</strong> ing<strong>en</strong> var tilstede for å<br />
ønske Estelle velk<strong>om</strong>m<strong>en</strong>. Hun følte seg helt syk, ville gråte og<br />
hjertet snørte seg til i brystet på h<strong>en</strong>ne. Plutselig huske hun; det<br />
var søndag, han var sikkert i forretning<strong>en</strong>.<br />
« Frykt ikke – du er min, sier<br />
Herr<strong>en</strong> s<strong>om</strong> skapte deg.»<br />
M<strong>en</strong>s hun stod al<strong>en</strong>e tilbake, var det s<strong>om</strong> <strong>en</strong> stemme sa: «Frykt<br />
ikke, for jeg har gj<strong>en</strong>løst deg, kalt deg ved navn, du er min.» Det<br />
gav ny glede og pågangsmot. Bare han fikk se h<strong>en</strong>ne, ville han<br />
nok tilgi h<strong>en</strong>ne. Jo, det var deilig å være hjemme igj<strong>en</strong>.<br />
Drosjebil<strong>en</strong> stoppet ut<strong>en</strong>for Gre<strong>en</strong>baum Tailors. Hun hoppet ut<br />
av bil<strong>en</strong>, m<strong>en</strong> hva var dette? Dør<strong>en</strong> var st<strong>en</strong>gt. Hva kunne dette<br />
bety?<br />
«Hva ser du etter?» sa <strong>en</strong> stemme<br />
«Herr Gre<strong>en</strong>baum», svarte hun.<br />
«Han fikk slag i dag og ligger på sykehuset, rett opp gat<strong>en</strong> til<br />
v<strong>en</strong>stre i d<strong>en</strong> store, hvite bygning<strong>en</strong>», forklarte mann<strong>en</strong>.<br />
Soldat<strong>en</strong> i h<strong>en</strong>ne forsvant, og gråtkvalt løp hun mot sykehuset.<br />
«Jacob Gre<strong>en</strong>baum?»<br />
«Jo, han er på privatklinikk<strong>en</strong> i sjette etasje. Visittid<strong>en</strong> er fra fire<br />
til seks», sa <strong>en</strong> sykepleier str<strong>en</strong>gt.<br />
«Om forlatelse, m<strong>en</strong> jeg er hans datter og har nettopp k<strong>om</strong>met<br />
hjem fra Europa. Jeg må se han med <strong>en</strong>gang».<br />
«Hans datter? Å ja, han spør etter dem stadig. Skynd dem inn.<br />
Vi hadde aldri trodd han skulle ha greid det så l<strong>en</strong>ge.»<br />
På <strong>en</strong> høy, hvit s<strong>en</strong>g lå d<strong>en</strong> syke. Han snudde seg ikke da dør<strong>en</strong><br />
ble åpnet. Han lå stiv og hvit. Estelle gikk stille bort til s<strong>en</strong>g<strong>en</strong>.<br />
«Far, far», hvisket hun. «Det er din datter.»<br />
En svak stemme mumlet: «Estelle, er du k<strong>om</strong>met? Din Gud<br />
har svar på min bønn. Jeg – jeg – jeg begynte å tilbe ham i dag.<br />
Abrahams Gud svarte meg ikke.»<br />
«Å far, min eg<strong>en</strong> far, han er d<strong>en</strong> samme Gud – Abrahams Gud<br />
og min.»<br />
«Om jeg kunne forstå det, min datter. Jeg, jeg går nå – tilgi meg<br />
barnet mitt. P<strong>en</strong>g<strong>en</strong>e, p<strong>en</strong>g<strong>en</strong>e er dine og tante Maries. Du må<br />
s<strong>en</strong>de bud etter h<strong>en</strong>ne – jeg skulle …»<br />
Det falt så vanskelig å puste. Hjertet var så svakt. D<strong>en</strong> gamle<br />
jøde lukket øyn<strong>en</strong>e. M<strong>en</strong>s Estelle lå på kne og ba, hørte hun<br />
det siste sukket, øyn<strong>en</strong>e lyste opp hos<br />
d<strong>en</strong> gamle, så smilte han:<br />
«Tilgitt, tilgitt …»<br />
Så var han borte.<br />
I stillhet<strong>en</strong> k<strong>om</strong> ordet<br />
igj<strong>en</strong>: «Og nå, sier<br />
Herr<strong>en</strong> s<strong>om</strong> skapte deg,<br />
Jacob, og s<strong>om</strong> dannet deg<br />
Israel: Frykt ikke – du er<br />
min.»<br />
Nå hadde Estelle ing<strong>en</strong> å gå hjem<br />
til. M<strong>en</strong> Gud hadde gjort store ting<br />
mot h<strong>en</strong>ne. H<strong>en</strong>nes sjel var frelst. Han<br />
hjalp h<strong>en</strong>ne å finne tante Marie. Alt var<br />
tilgitt, og nå var far gått hjem. Hun var så<br />
glad og takknemlig. Nå ville hun melde seg til<br />
tj<strong>en</strong>este igj<strong>en</strong>, m<strong>en</strong> d<strong>en</strong>ne gang<strong>en</strong> skulle det bli<br />
hos Kong<strong>en</strong>es Konge og Herr<strong>en</strong>es Herre.<br />
14<br />
jul<strong>en</strong> 2011
Han k<strong>om</strong> …<br />
Jul<br />
Jul<strong>en</strong> er håpet og fred<br />
Jesus s<strong>om</strong> k<strong>om</strong><br />
til alle m<strong>en</strong>nesker ned.<br />
Han gav oss det beste<br />
Livet, s<strong>om</strong> <strong>en</strong> dyrebar skatt<br />
Velsignet jul<strong>en</strong>att.<br />
Marit Hobbesland, Kristiansand<br />
(Mel: Her k<strong>om</strong>mer dine arme små)<br />
Han k<strong>om</strong> s<strong>om</strong> lovet var av Gud,<br />
vi budskap fikk ved <strong>en</strong>gle bud.<br />
I dag er født i Davids stad,<br />
<strong>en</strong> Frelser kjær, vær fri og glad.<br />
Han var så rik, han var så stor.<br />
Han skapte himmel, hav og jord,<br />
M<strong>en</strong> han ble født i stall, på strå,<br />
i fattig svøp så ringe lå.<br />
Han hadde ei et hjem på jord,<br />
han spiste ei ved eget bord.<br />
Forlatt av m<strong>en</strong>n vår Frelser var,<br />
ja, <strong>en</strong>dog av sin Gud og Far.<br />
Til synd for oss det ble han gjort,<br />
til hån og spott ham føres bort.<br />
Han ga sitt liv i korsets død,<br />
og friet oss av evig nød.<br />
Nå sonet er all verd<strong>en</strong>s synd.<br />
det budskap for <strong>en</strong>hver forkynn.<br />
Her det dype nåd<strong>en</strong>s hav,<br />
hvor våre synder fant sin grav.<br />
Så feirer vi vår julefest,<br />
velk<strong>om</strong>m<strong>en</strong> du vår høye gjest<br />
Vi priser deg på barnevis,<br />
inntil vi står i paradis.<br />
Michael Kristians<strong>en</strong><br />
ill: bodil - designprint.no<br />
NR 12 2011 15
Julekryss<br />
Vinn gavekort<br />
Tradisjon<strong>en</strong> tro trekker vi ut<br />
to vinnere s<strong>om</strong> får tils<strong>en</strong>dt<br />
gavekort på 250 kroner.<br />
Vi trekker to vinnere inn<strong>en</strong> 20. desember.<br />
S<strong>en</strong>d svaret til:<br />
Tina Celand<br />
Skinn<strong>en</strong>evei<strong>en</strong> 234<br />
3178 VÅLE<br />
16 jul<strong>en</strong> 2011<br />
høyt<br />
rop<br />
bl<strong>om</strong>st<strong>en</strong>e<br />
leketøyselskap<br />
(<strong>om</strong>v.)<br />
stall<br />
fra kuleramm<strong>en</strong><br />
kains kreps-<br />
israel<br />
bror dyr<br />
varsle<br />
sikkerhet<br />
sskap<br />
meddelelse<br />
fjell i<br />
wales<br />
m<strong>en</strong>neskelyd<br />
– – –<br />
lanka<br />
flat e-<br />
prefiks<br />
(gud)<br />
mål<br />
mine<br />
1 milliarddel<br />
bibeldel<br />
d<strong>en</strong> onde<br />
mor<strong>en</strong><strong>en</strong><br />
med forbehold<br />
av feil<br />
treet<br />
tresort<br />
kapitt el<br />
i<br />
koran<strong>en</strong><br />
land<br />
<strong>en</strong><br />
stat s-<br />
minist<br />
er<br />
viktig<br />
i samfunnet<br />
<strong>en</strong> av<br />
evangelist<br />
<strong>en</strong>e<br />
r<strong>om</strong>ertall<br />
1000<br />
5590<br />
høytidspunktet<br />
r<strong>om</strong>ertall<br />
50<br />
pusse<br />
aur<br />
skipsbet<br />
egnelse<br />
kj<strong>en</strong>net<br />
egn<br />
gull<br />
månefase<br />
for<strong>en</strong>e<br />
elv<br />
bilkj.<br />
t egn<br />
øst er<br />
rike<br />
del<strong>en</strong>e<br />
fa r<br />
til sem,<br />
k a m ,<br />
jafet<br />
rekke<br />
bilkj.<br />
tegn<br />
slovakia
Navnet over alle<br />
navn er<br />
Jesus<br />
«Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta din hustru Maria til deg,<br />
for det s<strong>om</strong> er avlet i h<strong>en</strong>ne, er av D<strong>en</strong> Hellige Ånd; og hun skal<br />
føde <strong>en</strong> sønn, og du skal kalle ham Jesus; for han skal frelse<br />
sitt folk fra deres synder.» Slik lød <strong>en</strong>gel<strong>en</strong>s budskap til Josef i<br />
drømm<strong>en</strong>.<br />
Julehils<strong>en</strong> / Predikant Edvin Andreass<strong>en</strong><br />
(fra DGB 1972)<br />
JULEHILSEN: Vei<strong>en</strong> Guds Sønn<br />
skulle vandre, var bestemt før verd<strong>en</strong>s<br />
grunnvoll ble lagt. Villig gav han<br />
avkall på Guds skikkelse og tok <strong>en</strong><br />
tj<strong>en</strong>ers skikkelse på seg, idet Han k<strong>om</strong><br />
i m<strong>en</strong>neskers lignelse. I fullk<strong>om</strong>m<strong>en</strong><br />
lydighet mot Guds vilje, vandret Jesus<br />
fram s<strong>om</strong> Gud og m<strong>en</strong>neskers tj<strong>en</strong>er,<br />
mot lidelse og død, og målet ble nådd på<br />
korsets tre, da alt det s<strong>om</strong> var skrevet <strong>om</strong><br />
Ham var full<strong>en</strong>dt. Og derfor lyder et av<br />
Skrift<strong>en</strong>s mest triumfer<strong>en</strong>de ord:<br />
«Derfor har Gud høyt opphøyet Ham og<br />
gitt Ham det navn s<strong>om</strong> er over alle navn, så<br />
at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres<br />
s<strong>om</strong> er i himmel<strong>en</strong> og på jord<strong>en</strong> og under<br />
jord<strong>en</strong>, og hver tunge bekj<strong>en</strong>ne at Jesus<br />
Kristus er Herre, til Gud Faders ære.»<br />
I himmel<strong>en</strong> er Kristus godgjort å være<br />
Guds veldige Sønn ved oppstandels<strong>en</strong><br />
fra de døde. På jord<strong>en</strong> er det ikke noe<br />
annet navn gitt blant m<strong>en</strong>nesker, ved<br />
hvilket vi kan bli frelst. Og fordi Han<br />
var død, og er lev<strong>en</strong>de i all evighet, har<br />
Kristus nøkl<strong>en</strong>e til død<strong>en</strong> og dødsriket.<br />
I verd<strong>en</strong> er navnet Jesus hatet og fryktet<br />
av mange m<strong>en</strong>nesker, s<strong>om</strong> i gudløst<br />
hovmod holder sannhet<strong>en</strong> nede i<br />
urettferdighet<strong>en</strong>. Ved sin hardhet og<br />
sitt ubotferdige hjerte opphoper de seg<br />
vrede på vred<strong>en</strong>s dag, d<strong>en</strong> dag da Gud<br />
rettferdige d<strong>om</strong> skal åp<strong>en</strong>bares, han s<strong>om</strong><br />
skal betale <strong>en</strong>hver etter hans gjerninger.<br />
M<strong>en</strong> navnet Jesus er også elsket av de<br />
mange s<strong>om</strong> har funnet frelse i dette<br />
navnet. S<strong>om</strong> syndere har de k<strong>om</strong>met til<br />
Jesus og påkalt Hans navn og opplevd<br />
Skrift<strong>en</strong>s ord:<br />
«Navnet Jesus må jeg elske,<br />
det har satt min sjel i brann.<br />
I det navnet fant jeg frelse.<br />
Intet annet frelse kan.»<br />
– <strong>ønsker</strong> deg og dine<br />
<strong>en</strong> gledelig <strong>julehøytid</strong>!<br />
NR 12 2011 17
GAVER: Ing<strong>en</strong> julefest ut<strong>en</strong> at<br />
barna får <strong>en</strong> pakke hver.<br />
18 november jul<strong>en</strong> 2011 2011<br />
EVANGELIET:<br />
Tore tolkes<br />
her av <strong>en</strong><br />
medarbeider,<br />
og forkynner<br />
evangeliet<br />
<strong>om</strong> Jesus.<br />
GLEDE: Misjonær Tore Johanness<strong>en</strong> (mot høyre,<br />
helt bakerst i bildet) har et kall <strong>om</strong> å hjelpe<br />
flyktninger i Nord-Thailand. Alle disse herlige<br />
barna får undervisning ved <strong>en</strong> krist<strong>en</strong> skole.<br />
TAKKNEMLIG: Kanskje er dette d<strong>en</strong> <strong>en</strong>este<br />
julegav<strong>en</strong> d<strong>en</strong>ne j<strong>en</strong>ta får d<strong>en</strong>ne jul<strong>en</strong>?
Julefester peker på<br />
Tore Johanness<strong>en</strong> deler juleevangeliet<br />
med Shanfolket, hvor mange aldri tidligere<br />
har hørt <strong>om</strong> Jesus.<br />
Julefeiring blant Shanfolket<br />
Tekst: Leif Frode Sv<strong>en</strong>ds<strong>en</strong><br />
Foto: www.shanoc.c<strong>om</strong><br />
Thailand forbindes for de fleste av oss s<strong>om</strong> et eksotisk ferieland.<br />
M<strong>en</strong> nord i landet har flyktninger fra Burma det vanskelig. De<br />
fleste flyktning<strong>en</strong>e s<strong>om</strong> rømmer fra diktaturet i nabolandet er fra<br />
Shanfolket. Thailandske myndigheter gir ikke mestepart<strong>en</strong> av Shan<br />
flyktningstatus, noe s<strong>om</strong> skaper stor nød og håpløshet. D<strong>en</strong> <strong>en</strong>este<br />
måt<strong>en</strong> å overleve på er å ta krev<strong>en</strong>de, m<strong>en</strong> dårlig betalte jobber. Mange<br />
j<strong>en</strong>ter <strong>en</strong>der opp med prostituere seg.<br />
Midt oppi d<strong>en</strong>ne nød<strong>en</strong> arbeider misjonær<strong>en</strong> Tore Johannesss<strong>en</strong> fra<br />
Oslo. På gudd<strong>om</strong>melig vis fikk han et konkret kall <strong>om</strong> å jobbe blant<br />
dette folket, s<strong>om</strong> blir sett på s<strong>om</strong> et unådd folkeslag for evangeliet.<br />
Jesus<br />
I førjulstid<strong>en</strong> satser Tore og hans medarbeidere på å spre evangeliet,<br />
glede og håp i Fang<strong>om</strong>rådet, hvor det bor mange flyktninger. Det er<br />
litt spesielt å arrangere julefester i <strong>om</strong>råder hvor folk ikke har hørt<br />
julebudskapet. Fantastisk er det at Tore og teammedarbeiderne<br />
opplever at mange tar imot Jesus gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong> disse fest<strong>en</strong>e.<br />
D<strong>en</strong> største fest<strong>en</strong> har de på <strong>en</strong> skole s<strong>om</strong> misjon<strong>en</strong> driver, og her har<br />
det tidligere år k<strong>om</strong>met over 400 Shan.<br />
DRAMATISK: Evangeliet blir forkynt gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong><br />
dramatisering, sang og tale. Akkurat drama gjør<br />
inntrykk på mange av tilhørerne, s<strong>om</strong> aldri har<br />
hørt evangeliet tidligere.<br />
MYK PAKKE:<br />
Her tas alle<br />
pakker imot<br />
med stor<br />
takknemlighet.<br />
Mange av<br />
barna bor<br />
under veldige<br />
fattige kår.<br />
NR 12 2011 19
ts<br />
«Du, mamma – kan vi kjøre til s<strong>en</strong>teret å shoppe i dag? Jeg<br />
<strong>ønsker</strong> meg <strong>en</strong> slik Justin-Bieber-g<strong>en</strong>ser Olaug har.»<br />
Mamma til Sofie ristet oppgitt på hodet.<br />
«M<strong>en</strong> Sofie, vi shoppet jo på lørdag og da kjøpte vi klær til 800<br />
kroner til deg. Vi har ikke råd til å kjøpe nye klær hver uke.»<br />
Sofie så irritert bort på mamma<strong>en</strong> sin.<br />
«G<strong>en</strong>ser<strong>en</strong> koster jo bare 399 kroner. Det har dere råd til. Dere<br />
er vel ikke så fattige?»<br />
Sint gikk Sofie opp på r<strong>om</strong>met sitt. Hva skulle hun skrive på<br />
blogg<strong>en</strong> sin nå? Hun hadde jo ikke noe nytt å skrive <strong>om</strong>. Nei,<br />
hun fikk spørre pappa når han k<strong>om</strong> hjem fra jobb<strong>en</strong> sin.<br />
<br />
i<br />
Pappa k<strong>om</strong> plystr<strong>en</strong>de inn dør<strong>en</strong>. Det hadde vært <strong>en</strong> god dag på<br />
jobb<strong>en</strong>, han hadde fått <strong>en</strong> ekstra bonus for <strong>en</strong> ekstra jobb han<br />
hadde gjort.<br />
«Pappa, verd<strong>en</strong>s beste pappa!» Sofie løp far<strong>en</strong> i møte og kastet<br />
seg rundt hals<strong>en</strong> hans.<br />
«Jeg har savnet deg. Er du nødt til å jobbe så mye?»<br />
Far<strong>en</strong> forstod tegning<strong>en</strong> med <strong>en</strong>gang.<br />
«He, he – du kunne jo ha skrevet <strong>en</strong> sms til meg hvis du virkelig<br />
savnet meg. Det er noe du vil ha? Sid<strong>en</strong> du smisker slik?»<br />
Sofie smilte til far<strong>en</strong> og viste fram et stort bilde av Justin Bieber.<br />
«Pappa, kan jeg få g<strong>en</strong>ser med d<strong>en</strong>ne kosebams<strong>en</strong> på? Alle på<br />
skol<strong>en</strong> har d<strong>en</strong>.»<br />
<br />
De nærmet seg kjøpes<strong>en</strong>teret.<br />
«Du Sofie, jeg er veldig trøtt, har vært mye jobbing og lite søvn<br />
de siste dag<strong>en</strong>e. Kan du prate med meg, holde meg våk<strong>en</strong>.»<br />
Sofie satt i sin eg<strong>en</strong> drømmeverd<strong>en</strong>, og t<strong>en</strong>kte bare på Justin,<br />
h<strong>en</strong>nes store helt.<br />
«Hva? Ja.»<br />
Plutselig merket Sofie at bil<strong>en</strong> deres svingte utover, mot<br />
lastebil<strong>en</strong> s<strong>om</strong> k<strong>om</strong> imot. Pappa lå over rattet, han sov.<br />
«Hjelp! Pappa – våkne!»<br />
Mer fikk ikke Sofie sagt før det store krasjet.<br />
Sofie klarte ikke å t<strong>en</strong>ke helt klart, var så tung i hodet. Hvor<br />
var hun? I himmel<strong>en</strong>? På sykehuset? I bil<strong>en</strong>? Endelig kunne<br />
hun skimte no<strong>en</strong> s<strong>om</strong> stod rundt h<strong>en</strong>ne. Mange barn, de smilte<br />
til h<strong>en</strong>ne.<br />
«Hvor er jeg?»<br />
Barna rundt h<strong>en</strong>ne mumlet til h<strong>en</strong>ne på et rart språk. Hvor<br />
var sykepleierne?<br />
Sofie så spørr<strong>en</strong>de på barna, da hun plutselig la merke til at <strong>en</strong><br />
dame k<strong>om</strong> inn på syker<strong>om</strong>met.<br />
«Endelig våk<strong>en</strong>! Så fint. Vi trodde kanskje at du ikke ville<br />
overleve dette. Ikke så mange har overlevd et så høyt fall<br />
og overlevd?»<br />
Sofie så spørr<strong>en</strong>de på dam<strong>en</strong> og spurte:<br />
«Hvor er pappa?»<br />
«Vi fant deg ned<strong>en</strong>for et stort stup like i nærhet<strong>en</strong> av<br />
misjonsstasjon<strong>en</strong> her. Savner du pappa<strong>en</strong> din? Vi har lett i hele<br />
<strong>om</strong>rådet ut<strong>en</strong> å finne no<strong>en</strong>. M<strong>en</strong> hva gjør du eg<strong>en</strong>tlig her ute i<br />
ødemark<strong>en</strong> i K<strong>en</strong>ya?»<br />
«K<strong>en</strong>ya?» Sofie klarte ikke mer og sovnet igj<strong>en</strong>.<br />
Neste morg<strong>en</strong> da hun våknet satt d<strong>en</strong> samme dam<strong>en</strong> ved<br />
s<strong>en</strong>g<strong>en</strong> sin.<br />
«Jeg er fra Norge. Hva gjør jeg her?» Sofie så bed<strong>en</strong>de<br />
på dam<strong>en</strong>.<br />
«Nei, si det. Jeg tror kanskje Jesus har s<strong>en</strong>dt deg til oss. For<br />
å hjelpe til på barnehjemmet her, vise de foreldreløse ekte<br />
kjærlighet?»<br />
Sofie forstod ing<strong>en</strong>ting.<br />
«Jeg er fra Norge. Er jeg ikke i Norge?»<br />
«Stakkars deg, har du mistet huk<strong>om</strong>mels<strong>en</strong>?» Misjonærdam<strong>en</strong>,<br />
s<strong>om</strong> het Kristine, syntes skikkelig synd på d<strong>en</strong> unge j<strong>en</strong>ta.<br />
<br />
Sakte og sikkert ble Sofie bedre, og selv <strong>om</strong> hun ikke forstod så<br />
mye, ble hun veldig glad i de små barna på hjemmet. De klemte<br />
h<strong>en</strong>ne hele tid<strong>en</strong> og hun klemte tilbake. Hun spiste samm<strong>en</strong><br />
med dem, lekte med dem og ja, fikk høre <strong>om</strong> Jesus samm<strong>en</strong> med<br />
dem. Sofie følte at uk<strong>en</strong>e fløy avgårde. Selv <strong>om</strong> hun hadde mange<br />
spørsmål, trivdes hun med arbeidet ved misjonsstasjon<strong>en</strong>. Ja,<br />
aldri før hadde hun vært så lykkelig. Det var kjedelig å være med<br />
å vaske gulver og mat<strong>en</strong> var ikke spesielt god. Nest<strong>en</strong> hver dag<br />
var det ris og noe kjøtt. M<strong>en</strong> når Sofie så hvordan de små barna,<br />
20<br />
jul<strong>en</strong> 2011
full av glede og jubel spiste mat<strong>en</strong>, kunne hun ikke klage.<br />
«Hvem vil tro på Jesus», spurte misjonær<strong>en</strong> alle barna.<br />
<strong>Med</strong> jubel tok alle imot Frelser<strong>en</strong>, og etterpå danset de til sang<strong>en</strong><br />
i møtet. Sofie forstod ing<strong>en</strong>ting. Jesus? Selvsagt trodde hun på<br />
Jesus. Hun var jo krist<strong>en</strong>. M<strong>en</strong> aldri hadde hun vært så glad over<br />
å kj<strong>en</strong>ne Ham. Nei, Sofie ble flau når hun t<strong>en</strong>kte på hvordan hun<br />
levde. D<strong>en</strong> kveld<strong>en</strong> når hun la seg på r<strong>om</strong>met sitt, inne i huset<br />
til misjonær<strong>en</strong> Kristine, bestemte hun seg for å skjerpe seg. Fra<br />
nå ville hun ikke bare t<strong>en</strong>ke på seg selv, m<strong>en</strong> heller hjelpe fattige<br />
barn. Og hun ville bli <strong>en</strong> bedre krist<strong>en</strong>.<br />
<br />
«Sofie?»<br />
Langt borte hørte Sofie stemm<strong>en</strong> til mamma. Hun åpnet øyn<strong>en</strong>e,<br />
og der stod jo mamma. Ut<strong>en</strong> å vite hva hun sa spurte Sofie:<br />
«Hvor er pappa?»<br />
Pappa har det bra, han har bare brukket fot<strong>en</strong>. Han k<strong>om</strong>mer <strong>om</strong><br />
no<strong>en</strong> timer. Mamma tørket tår<strong>en</strong>e s<strong>om</strong> rant nedover ansiktet.<br />
Sofie tittet nysgjerrig rundt i r<strong>om</strong>met. Sykehus?<br />
«Hvor er jeg?»<br />
«Hadde du ikke brukt bilbelte, ville du blitt drept m<strong>om</strong><strong>en</strong>tant.<br />
M<strong>en</strong> heldigvis overlevde du. M<strong>en</strong> du har ligget i k<strong>om</strong>a i<br />
nest<strong>en</strong> to måneder. Du skulle kjøpe Justin Bieber g<strong>en</strong>ser.<br />
Husker du ikke?»<br />
«Justin Bieber?» Nei, Sofie husket nest<strong>en</strong> ing<strong>en</strong>ting.<br />
«Mamma, hvor er misjonær<strong>en</strong> Kristine?»<br />
«Misjonær<strong>en</strong> Kristine? Nei,<br />
h<strong>en</strong>ne har jeg aldri hørt <strong>om</strong>. M<strong>en</strong><br />
leg<strong>en</strong> din heter Kristine. Hun<br />
k<strong>om</strong>mer snart på sykebesøk.»<br />
Sofie var lykkelig. M<strong>en</strong> fra d<strong>en</strong><br />
dag<strong>en</strong> fant hun ut at hun ikke<br />
tr<strong>en</strong>gte å shoppe så mye. M<strong>en</strong><br />
på internett fant hun ut at det i<br />
K<strong>en</strong>ya var <strong>en</strong> norsk misjonær<br />
s<strong>om</strong> het Kristine, s<strong>om</strong> drev<br />
et stort barnehjem. Nå ville<br />
heller Sofie spare p<strong>en</strong>g<strong>en</strong>e<br />
sine, for å hjelpe disse<br />
nydelige barna.<br />
kan vi<br />
k jøp e<br />
gaver for<br />
dessert<br />
der<br />
lages<br />
mat<br />
musikkinstrum<strong>en</strong>t<br />
det pynt<br />
er vi<br />
gut t e-<br />
navn<br />
har<br />
niss<strong>en</strong><br />
kline<br />
før st e<br />
bokstav<br />
52<br />
i året<br />
22.<br />
bokstav<br />
liker barn<br />
å gjøre<br />
passer<br />
på<br />
sau<strong>en</strong>e<br />
ble<br />
født<br />
julaft<strong>en</strong><br />
drikker<br />
bar n<br />
padler<br />
d<strong>en</strong> gir<br />
oss varme<br />
spis<br />
treet<br />
fugl<br />
klokke<br />
kirst <strong>en</strong><br />
tang<strong>en</strong><br />
slit er ,<br />
strever<br />
smile<br />
krukke<br />
gutt <strong>en</strong>avn<br />
når<br />
t r afikk<strong>en</strong><br />
stopper<br />
er oft e<br />
i skiløyp<strong>en</strong>e<br />
lit e tall<br />
365 dager<br />
erik<br />
lars<strong>en</strong><br />
legemsdel<br />
preposisjon<br />
to<br />
like<br />
ærfuglhunn<br />
NR 12 2011 21
Forbryter<strong>en</strong><br />
Gjest Bårds<strong>en</strong>:<br />
D<strong>en</strong>ne illustrasjon<strong>en</strong><br />
er fra 1877-utgav<strong>en</strong><br />
av hans selvbiografi.<br />
22<br />
jul<strong>en</strong> 2011
En mors inderlige bønner skal ikke<br />
undervurderes. Noe Gjest Bårds<strong>en</strong>s liv<br />
virkelig er et vitnesbyrd <strong>om</strong>.<br />
Gjest Bårds<strong>en</strong>s møte med Jesus<br />
Tekst: Evangelist O. Hushovd (DGB 1958)<br />
Finn<br />
5 feil!<br />
Gjest Bårds<strong>en</strong>s<br />
jul i f<strong>en</strong>gselet<br />
JULENØTT<br />
Kan du finne<br />
5 feil med<br />
dette bildet?<br />
Samm<strong>en</strong>lignet<br />
med det store?<br />
Gjest Bårds<strong>en</strong> – hans navn er, s<strong>om</strong> <strong>en</strong><br />
sier, nest<strong>en</strong> blitt udødelig, m<strong>en</strong> mange<br />
aner ikke at også d<strong>en</strong>ne mann<strong>en</strong> ble <strong>en</strong><br />
krist<strong>en</strong>. D<strong>en</strong> botferdige røver ved Jesu<br />
side på korset er et bevis på at Jesus frelser<br />
syndere av alle slag, og på samme måte<br />
må <strong>en</strong> også betrakte d<strong>en</strong>ne mann. Hvis<br />
han hadde tatt imot sin Frelser, da han i<br />
sin barnd<strong>om</strong> hørte Hans Nils<strong>en</strong> Hauge<br />
i Berg<strong>en</strong>, kunne nok hans liv formet seg<br />
annerledes. Ut<strong>en</strong> tvil hadde vi da hatt<br />
i ham <strong>en</strong> predikant og <strong>en</strong> fremrag<strong>en</strong>de<br />
krist<strong>en</strong> forfatter.<br />
Gjest Bårds<strong>en</strong> ble født i 1791 i<br />
Sogndalsfjær<strong>en</strong>. Ved to årsalder<strong>en</strong> ble<br />
han farløs, m<strong>en</strong> hans gode og strevs<strong>om</strong>me<br />
mor, s<strong>om</strong> også var stedets jordmor, klarte<br />
ved slit og oppofrelse å underholde ham<br />
og bror<strong>en</strong>. De manglet ing<strong>en</strong>ting. Hans<br />
yngste søster døde s<strong>om</strong> lit<strong>en</strong> og <strong>en</strong> eldre<br />
søster ble oppfostret hos sin onkel. Det<br />
at han allerede i ni årsalder<strong>en</strong> ikke lunne<br />
læres mer på skol<strong>en</strong>, og ble brukt s<strong>om</strong><br />
medhjelper, lar oss ane noe av hans store<br />
begavelse. Sin selvbiografi, <strong>en</strong> bok på<br />
over 500 sider har han skrevet kun etter<br />
huk<strong>om</strong>mels<strong>en</strong>.<br />
Hjertesorg<br />
13 år gammel k<strong>om</strong> han til Berg<strong>en</strong> og var<br />
<strong>en</strong> tid i bødkerlære. Sid<strong>en</strong> var han <strong>en</strong> tur<br />
til sjøs, før han var med no<strong>en</strong> turer til<br />
Lofot<strong>en</strong> på fiske. Han fikk deretter hyre<br />
på et frakteskip s<strong>om</strong> gikk langs kyst<strong>en</strong>. På<br />
<strong>en</strong> av disse reiser k<strong>om</strong> de inn på <strong>en</strong> havn i<br />
nærhet<strong>en</strong> av Kristiansand, hvor de lå no<strong>en</strong><br />
uker på grunn av motvind og reparasjon.<br />
Han var da knapt 19 år gammel. Her traff<br />
han Konstanse, <strong>en</strong> 17 år gammel j<strong>en</strong>te,<br />
og forlovet seg med h<strong>en</strong>ne. M<strong>en</strong> h<strong>en</strong>nes<br />
mor var imot forholdet og fikk stoppet<br />
d<strong>en</strong> hemmelige brevveksling<strong>en</strong>. Ja, hun<br />
fikk forfattet et falsk brev til datter<strong>en</strong><br />
s<strong>om</strong> fortalte at Gjest var <strong>om</strong>k<strong>om</strong>met på<br />
havet. Sid<strong>en</strong> ble hun, etter mor<strong>en</strong>s ønske,<br />
gift med <strong>en</strong> eldre <strong>en</strong>kemann. Hun fikk<br />
sid<strong>en</strong> tale med Gjest, og fikk erfare at<br />
alt var oppspinn. H<strong>en</strong>nes hjertesorg var<br />
ubeskrivelig, og i ung alder døde hun fra<br />
sine to barn.<br />
Gjest på sin side, ble også fortvilet, og<br />
selv <strong>om</strong> hans mor gjorde alt for å trøste<br />
gutt<strong>en</strong> sin, var skad<strong>en</strong> gjort. D<strong>en</strong>ne kris<strong>en</strong><br />
i livet hans førte han til fortvilels<strong>en</strong>s rand<br />
og sid<strong>en</strong> til forbryterban<strong>en</strong>. Han fikk<br />
selskap med no<strong>en</strong> drikkebrødre i Berg<strong>en</strong><br />
og var snart ribbet for p<strong>en</strong>ger og andre<br />
verdigj<strong>en</strong>stander.<br />
21 år gammel, i mai 1812, begikk han det<br />
første tyveri hvis følger, sier han, jeg<br />
tus<strong>en</strong>er ganger har angret på. De neste<br />
14 år<strong>en</strong>e gikk han ut og inn av f<strong>en</strong>gsl<strong>en</strong>e.<br />
De fleste av de 57 gang<strong>en</strong>e han klarte å<br />
rømme, innebar det høyst anstr<strong>en</strong>g<strong>en</strong>de<br />
arbeid og slit med å få av seg jernl<strong>en</strong>ker og<br />
ved å bryte på mur<strong>en</strong>e. På sine selvlagde<br />
papirer k<strong>om</strong> han seg til sjøs med <strong>en</strong><br />
sv<strong>en</strong>sk jakteskipper og var ute i ett år, m<strong>en</strong><br />
ble gj<strong>en</strong>kj<strong>en</strong>t i Gøteborg og måtte igj<strong>en</strong><br />
rømme. Det var et under at han ble bevart<br />
i de mange dødsfarer han var oppi, m<strong>en</strong><br />
årsak<strong>en</strong> er nok å finne i hans gudfryktige<br />
mors inderlige bønner for sin sønn. Når<br />
han var i nærhet<strong>en</strong> besøkte han h<strong>en</strong>ne.<br />
Han sier blant annet: «Ved ank<strong>om</strong>st<strong>en</strong> til<br />
mitt kjære fødested ilte jeg dit hvor min<br />
mor bodde … Nærmet meg vinduet og<br />
så min gode, strevs<strong>om</strong>me mor sitte med<br />
sin spinnerokk. Mitt hjerte banket heftig,<br />
vemodige tanker og smertelige følelser<br />
presset anger<strong>en</strong>s tårer av meg. Akk, kjære<br />
mor – t<strong>en</strong>kte jeg, du håpet d<strong>en</strong> gang i<br />
meg å finne glede og takknemlighet til<br />
lønn, m<strong>en</strong> akk – hvordan har jeg lønnet<br />
deg? – Bekymring, skuffet håp, sorg og<br />
bedrøvelse har jeg rakt deg, dypt har jeg<br />
såret ditt hjerte du bar meg under, og<br />
gjort dine alderd<strong>om</strong>s dager mørke.»<br />
Sin selvbiografi skrev han etter at han<br />
var k<strong>om</strong>met til <strong>om</strong>v<strong>en</strong>delse på Akershus<br />
Festning. Det var, sier han, på <strong>en</strong><br />
anmodning fra flere dannede m<strong>en</strong>n. Han<br />
sier at det var hans ønske og håp, at det<br />
kunne være et avskrekk<strong>en</strong>de eksempel<br />
for andre. «Hvilk<strong>en</strong> fryd for mitt hjerte<br />
<strong>om</strong> no<strong>en</strong> sa til meg: Vi hadde feilet og<br />
ble refset, vi ville kanskje ha feilet på ny,<br />
NR 12 2011 23
m<strong>en</strong> ved å lese <strong>om</strong> dine lidelser, og ved å<br />
overveie dine advarsler til oss og andre,<br />
fulgte vi ditt velm<strong>en</strong>te råd og er frie og<br />
lykkelige.»<br />
Slaveri på livstid<br />
I 1827, 11. august fikk han <strong>en</strong> <strong>en</strong>delig d<strong>om</strong><br />
i høyesterett – slaveri på livstid. Da han<br />
s<strong>en</strong>ere k<strong>om</strong> fra smed<strong>en</strong> med nye, store<br />
jern s<strong>om</strong> veide seks bismerpund og<br />
bestod av hals-, liv- og fot-jern var hele<br />
Skostredet fullt av folk fra alle aldre og<br />
kjønn. Fra alle kanter lød det: «Akk – det<br />
arme m<strong>en</strong>neske, stakkars Gjest osv.» De<br />
kastet p<strong>en</strong>ger til ham fra alle kanter og<br />
ynket ham helt til de nådde Triangel<strong>en</strong>,<br />
<strong>en</strong> brygge ved torvet, hvor de gikk i båt<strong>en</strong>.<br />
«Dette var ikke første gang jeg hadde<br />
sett berg<strong>en</strong>sernes milde t<strong>en</strong>kemåte og<br />
ømtføl<strong>en</strong>de hjerter for de ulykkeliges<br />
skjebne.»<br />
14. oktober, 36 år gammel ble Gjest kjørt<br />
gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong> Berg<strong>en</strong> by til Kristiania, hvor<br />
de ank<strong>om</strong> 29. oktober. Ved ank<strong>om</strong>st<strong>en</strong><br />
til Vossevang<strong>en</strong> ble han syk på grunn av<br />
de tunge l<strong>en</strong>k<strong>en</strong>e og all kjøring<strong>en</strong>. Fra<br />
Gudvang<strong>en</strong> til Lærdaløyra kunne han se<br />
til høyd<strong>en</strong>e ved Sogndal.<br />
«Mitt hjerte slo vemodig ved disse kjære<br />
minner. Kjære mor. I d<strong>en</strong>ne fredelige dal<br />
fødtes din ulykkelige sønn. Du skj<strong>en</strong>ket<br />
ham livet og ammet ham opp ved ditt<br />
kjære bryst! Hvilk<strong>en</strong> lønn er deg blitt<br />
tildelt: Bekymringer, nag<strong>en</strong>de kr<strong>en</strong>kelse<br />
har hans lastefulle vandel tildelt deg i<br />
stort mål. Å mor! Hva ville du si, <strong>om</strong><br />
du så meg i disse fryktelige l<strong>en</strong>ker s<strong>om</strong><br />
får hver tilskuer til å gyse, måtte ikke<br />
ditt ømme morshjerte briste ved dette<br />
skrekksynet. Det var det s<strong>om</strong> krysset<br />
gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong> tankekraft<strong>en</strong>, da jeg fra det<br />
fjerne med tårefylte øyne så fjell<strong>en</strong>e, der<br />
jeg hadde sett dag<strong>en</strong>s lys, mitt tunge og<br />
formod<strong>en</strong>tlige siste farvel.»<br />
Han hadde t<strong>en</strong>kt å rømme, ved ank<strong>om</strong>st<br />
Akershus. M<strong>en</strong> d<strong>en</strong> øverste befaling<br />
der, Wedel Jarlsbergs, formaningstale<br />
til ham ved ank<strong>om</strong>st<strong>en</strong> s<strong>om</strong> innebar<br />
forhåpning <strong>om</strong> b<strong>en</strong>ådning, og minnet<br />
<strong>om</strong> pastor Welhav<strong>en</strong>, da d<strong>en</strong>ne med<br />
tårefylte øyne, i Berg<strong>en</strong>, formante ham<br />
til <strong>om</strong>v<strong>en</strong>delse. Ja, alt dette gjorde at<br />
han ikke l<strong>en</strong>ger vurderte å rømme. Han<br />
var <strong>en</strong>da ikke <strong>om</strong>v<strong>en</strong>dt, så fristels<strong>en</strong> til å<br />
unnvike var stor, m<strong>en</strong> han holdt sitt løfte<br />
og hans l<strong>en</strong>ker ble lettere etter hvert. Til<br />
yrke valgte han malerfaget, og ble s<strong>en</strong>ere<br />
formann og lærte andre fanger opp i<br />
samme yrke.<br />
Julefeiring i fang<strong>en</strong>skap<br />
Om sin første jul i fang<strong>en</strong>skapet, skrev<br />
han følg<strong>en</strong>de:<br />
«Jul<strong>en</strong> s<strong>om</strong> alle vegne i bygd og by har<br />
det med seg, at d<strong>en</strong> hos unge og gamle,<br />
i hytte og palasset, vekker ønske <strong>om</strong> å<br />
kunne feire d<strong>en</strong> mer høytidelig <strong>en</strong>n no<strong>en</strong><br />
ann<strong>en</strong> høytid, synes heller ikke her inn<strong>en</strong><br />
disse murer å være glemt. No<strong>en</strong> uker før<br />
begynte fang<strong>en</strong>e å spare no<strong>en</strong> av sin lille<br />
lønn for å kunne ha det bedre i jul<strong>en</strong>.<br />
Tidlig julaft<strong>en</strong> begynte man å vaske<br />
og barbere seg, ta r<strong>en</strong>e skjorter og r<strong>en</strong>e<br />
strømper på, pusse sine sko og pynte seg,<br />
så godt det lot seg gjøre. De eldre fang<strong>en</strong>e<br />
tok fram no<strong>en</strong> lysekroner av tre s<strong>om</strong> var<br />
brukt fø. De var malt og dekorert med<br />
trefliser og papirstrimler. Det var over 30<br />
lys i hver. To av fang<strong>en</strong>e begynte å stryke<br />
på hver sin fiolin og det ble nå muntert.<br />
Fang<strong>en</strong>e støttet hverandre etter evne, så<br />
alle hadde bedre mat <strong>en</strong>n ellers. Fang<strong>en</strong>es<br />
pårør<strong>en</strong>de fikk lov til å k<strong>om</strong>me med mat<br />
til sine. Hver fange fikk kjøpt <strong>en</strong> halv peil<br />
br<strong>en</strong>nevin. Både julaft<strong>en</strong> og ellers moret<br />
de seg med dans. Dette syn ville visst ha<br />
vakt vemodige følelser hos <strong>en</strong>hver, s<strong>om</strong><br />
så det for første gang. En kan t<strong>en</strong>ke seg<br />
<strong>en</strong> m<strong>en</strong>gde m<strong>en</strong>nesker belagt med tunge<br />
l<strong>en</strong>ker iført fangedrakt og for størstedel<strong>en</strong><br />
dømt for livstid, virvle seg rundt på<br />
gulvet, m<strong>en</strong>s l<strong>en</strong>k<strong>en</strong>es lyd overdøvte<br />
musikk<strong>en</strong>s toner. Hvilke stoff for<br />
betraktning. Mange av disse ulykkelige<br />
24<br />
jul<strong>en</strong> 2011
skulle h<strong>en</strong>sukke i lang tid inn<strong>en</strong> disse<br />
murer, andre kanskje aldri forlate d<strong>en</strong> før<br />
<strong>en</strong>n død<strong>en</strong> lukket deres øyne.»<br />
Da plassmajor<strong>en</strong> k<strong>om</strong> inn til Gjest <strong>om</strong><br />
kveld<strong>en</strong>, spurte han hvorfor han ikke<br />
deltok i dans<strong>en</strong>.<br />
«Mine jern er for tunge, Herr Oberstløytnant,<br />
og dessut<strong>en</strong> er jeg heller ikke<br />
således stemt i aft<strong>en</strong>.»<br />
På d<strong>en</strong> måt<strong>en</strong> foregikk <strong>en</strong> julaft<strong>en</strong> på<br />
Akershus for 130 år sid<strong>en</strong>. De følg<strong>en</strong>de<br />
seks år gikk alt sin jevne gang, gj<strong>en</strong>tatte<br />
ganger fikk Gjert høre at k<strong>om</strong>mandant<strong>en</strong><br />
var tilfreds med hans oppførsel.<br />
Dø<strong>en</strong>de i kolera<br />
Høst<strong>en</strong> 1883 brøt d<strong>en</strong> fryktelige asiatiske<br />
kolera ut i f<strong>en</strong>gselet, og rev bort mange<br />
fanger og oppsynsm<strong>en</strong>n. Da d<strong>en</strong> hadde<br />
rast i cirka tre uker ble Gjest også<br />
angrepet og ført til straffeanstalt<strong>en</strong>s<br />
sykehus.<br />
«Fra d<strong>en</strong> tid jeg ble lagt inn og til jeg<br />
k<strong>om</strong> i s<strong>en</strong>g<strong>en</strong> døde her tre pasi<strong>en</strong>ter.<br />
Det lykkes meg å falle i søvn d<strong>en</strong> første<br />
natt<strong>en</strong>, m<strong>en</strong> påfølg<strong>en</strong>de dag og natt var<br />
d<strong>en</strong> mest kritiske. Min <strong>en</strong>este mat var<br />
byggsuppe, og d<strong>en</strong> k<strong>om</strong> opp igj<strong>en</strong>, hvilket<br />
var et dårlig tegn. Jeg hørte sykevokter<strong>en</strong>s<br />
hvisk<strong>en</strong> <strong>om</strong> at det ikke var noe håp for<br />
meg. Og leg<strong>en</strong>e ristet bet<strong>en</strong>kelig på<br />
hodet når de så på meg. Alt dette og<br />
smert<strong>en</strong>e tok nattesøvn<strong>en</strong> helt fra meg.<br />
Jeg t<strong>en</strong>kte at min tid snart var slutt …<br />
Jeg gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong>gikk i tank<strong>en</strong>e hele mitt<br />
livsløp, og så med forferdelse på mitt store<br />
synderegister. Jeg glemte nest<strong>en</strong> de harde<br />
legemlige smerter<br />
under vekt<strong>en</strong> av de<br />
sjelslidelser s<strong>om</strong><br />
anger<strong>en</strong>s kvasse<br />
brodd trykket mitt<br />
hjerte; m<strong>en</strong> da alle<br />
utsikter var mørke,<br />
da så jeg <strong>en</strong> evig natt<br />
full av redsel, da stod<br />
for meg <strong>en</strong> trøst<strong>en</strong>s<br />
<strong>en</strong>gel og hvisket til meg: «Ulykkelige –<br />
vil du fortvile? Har du glemt hvor frels<strong>en</strong><br />
er å finne? Jeg fikk kraft til å se død<strong>en</strong><br />
i møte med ro, et salig håp fylte mitt<br />
hjerte. Jeg foldet mine h<strong>en</strong>der og hevet<br />
mitt hjerte i inderlig bønn til Gud, m<strong>en</strong>s<br />
tår<strong>en</strong>e rant på stråput<strong>en</strong>, m<strong>en</strong> de var ikke<br />
bitre l<strong>en</strong>ger, m<strong>en</strong> milde og velgjør<strong>en</strong>de<br />
tårer. Jeg hadde s<strong>om</strong> toller<strong>en</strong> sagt: «Gud<br />
vær meg synder nådig.» Jeg var sikker på,<br />
at også jeg var <strong>en</strong> av de syndere for hvem<br />
Jesus på korset gav sitt liv.»<br />
Gjest begynte å bedres dag for dag. Etter<br />
å ha levd på byggsuppe i 11 døgn fikk an<br />
halv kost og åtte dager etter full kost.<br />
Lettet for <strong>en</strong> del av sine jern forlot han<br />
lasarettet etter syv uker. <strong>Med</strong> takk til Gud<br />
s<strong>om</strong> av nåde hadde spart hans liv, og latt<br />
han k<strong>om</strong>me til tro<strong>en</strong>, forlot jeg det sted<br />
hvor jeg hadde sett så mange ånde ut.<br />
Han tok v<strong>en</strong>nlig avskjed med de andre og<br />
formante dem til <strong>om</strong>v<strong>en</strong>delse.<br />
I 1834 ble han nest<strong>en</strong> fri alle sine l<strong>en</strong>ker<br />
og i 1841 fikk han ær<strong>en</strong>s oppreisning igj<strong>en</strong><br />
og skrev dam mange rør<strong>en</strong>de brev til sin<br />
kjære mor. Ikke minst fortalte han <strong>om</strong> sin<br />
frelsesopplevelse, hvorved hun ble høylig<br />
trøstet. Han <strong>en</strong>dte også p<strong>en</strong>gegaver til<br />
h<strong>en</strong>ne. 30. august ble han b<strong>en</strong>ådet.<br />
«Jeg følte da noe s<strong>om</strong> jeg aldri hadde<br />
kj<strong>en</strong>t, sier han. Gled<strong>en</strong> brakte meg s<strong>om</strong><br />
i <strong>en</strong> slags bedrøvelse, og jeg k<strong>om</strong> først til<br />
meg selv et par minutter etter beskjed<strong>en</strong><br />
<strong>om</strong> frihet<strong>en</strong>.»<br />
Tredje september forlot han Akershus<br />
hvor han hadde vært i 13 lange år. Sid<strong>en</strong><br />
var han i Dramm<strong>en</strong> og alle kystby<strong>en</strong>e helt<br />
til Berg<strong>en</strong>. Han hadde stor <strong>om</strong>setning<br />
på sine sanger og sin biografi. Han hørte<br />
Guds ord i kirker og hos haugianerne.<br />
I tredje kirke i Sogn var han tilstede og<br />
skrev <strong>om</strong> det i sin dagbok: ”Forunderlige<br />
ledelse, evige forsyn, her hadde jeg s<strong>om</strong><br />
barn ofte hørt det saliggjør<strong>en</strong>de ord, m<strong>en</strong><br />
hvor usannsynlig var det ikke at dette<br />
med mer ville skje, jeg var rørt til sjel<strong>en</strong>s<br />
innerste.<br />
Han kaller disse siste år<strong>en</strong>e i sitt liv, de<br />
lykkelige dager. Han ble gift, og ekteskapet<br />
var meget vellykket, <strong>om</strong> <strong>en</strong>n kortvarig.<br />
Han døde i Berg<strong>en</strong> 13. mai 1849 – 58 år<br />
gammel. «D<strong>en</strong> s<strong>om</strong> k<strong>om</strong>mer til meg, vil<br />
jeg ing<strong>en</strong>lunde støte ut.» (Joh 6,37).<br />
NR 12 2011 25
Det savnede passet<br />
Jesus er nær dem s<strong>om</strong> påkaller hans navn og tj<strong>en</strong>er ham. Og er ikke<br />
bare <strong>en</strong> «åndelig» hjelper, m<strong>en</strong> ser også til våre praktiske behov.<br />
H<strong>en</strong>tet fra bok<strong>en</strong> «The touch of the Master»<br />
(skrevet av Torleif Sørlie, og oversatt og tilrettelagt på norsk av Rose Høiland)<br />
Reis<strong>en</strong> fra Madrid til Sevilla i det sørlige Spania, hadde<br />
vært lang og slits<strong>om</strong>. Ronnie og jeg stanset ut<strong>en</strong>for «Bu<strong>en</strong><br />
dormir» (God søvn) i d<strong>en</strong> gamle del<strong>en</strong> av Sevilla. Da<br />
vi parkerte bil<strong>en</strong> ut<strong>en</strong>for d<strong>en</strong> nedslitte bygning<strong>en</strong> ble vi<br />
umiddelbart informert av <strong>en</strong> forbipasser<strong>en</strong>de at vi hadde blitt<br />
observert. Tyv<strong>en</strong>e v<strong>en</strong>tet visstnok ivrige på at vi skulle forlate<br />
vårt ut<strong>en</strong>landske og attraktive kjøretøy ut<strong>en</strong> oppsyn.<br />
D<strong>en</strong> skrekkfulle advarsel<strong>en</strong> stoppet oss ikke fra å gå inn å<br />
be <strong>om</strong> et r<strong>om</strong>. I det vi var klare til å strekke ut våre slitne<br />
rygger på s<strong>en</strong>ger i ført hullete lak<strong>en</strong>, banker eier<strong>en</strong> av<br />
vandrerhjemmet på døra. Han hadde vært snill nok til å fylle<br />
ut registreringspapir<strong>en</strong>e. Alt vi tr<strong>en</strong>gte å gjøre var å signere<br />
nederst på sid<strong>en</strong>. Jeg så raskt igj<strong>en</strong>n<strong>om</strong> mitt skjema. Til min<br />
overraskelse var det et annet navn s<strong>om</strong> stod der. Prøvde<br />
mann<strong>en</strong> å lure meg? Det var lett å mist<strong>en</strong>ke alle i d<strong>en</strong>ne<br />
bydel<strong>en</strong>. Jeg kikket bort på det røde passet. Det var rødt<br />
og det var norsk, det var sikkert. – M<strong>en</strong> det var ikke mitt.<br />
Person<strong>en</strong> på bildet var <strong>en</strong> fremmed s<strong>om</strong> jeg aldri hadde sett<br />
før. Hva var dette?<br />
Ronnie og jeg var på <strong>en</strong> kartleggingstur for Operasjon<br />
Mobiliserings skip, MV Doulos. Det var vår jobb å besøke alle<br />
havneby<strong>en</strong>e langs kyst<strong>en</strong> av Spania, for å gjøre avtaler med<br />
havnemyndighet<strong>en</strong>e, byråd og m<strong>en</strong>ighetsledere. H<strong>en</strong>sikt<strong>en</strong><br />
var å finne ut hvilke havner s<strong>om</strong> ville ønske vårt unike skip<br />
Doulos velk<strong>om</strong>m<strong>en</strong> til sin havn og hvem s<strong>om</strong> ønsket besøk.<br />
Det var satt av fem uker til d<strong>en</strong>ne kartlegging<strong>en</strong>, og det tillot<br />
kun no<strong>en</strong> få netter i hver by.<br />
Vår første hovedstans hadde vært i Barcelona. Etter litt tid<br />
der med vårt OM team hadde vi reist til Madrid for å samtale<br />
med <strong>en</strong> speditør. D<strong>en</strong>ne person<strong>en</strong> skulle ta seg av praktiske<br />
detaljer ved skipets besøk i hver havn. Sid<strong>en</strong> Ronnie ikke<br />
kunne kjøre og jeg ikke kunne spansk, var vi det perfekte<br />
paret for d<strong>en</strong>ne oppgav<strong>en</strong>.<br />
I Madrid hadde vi nytt et deilig måltid på <strong>en</strong> sveitsisk<br />
restaurant, på d<strong>en</strong>ne ag<strong>en</strong>t<strong>en</strong>s regning, så hadde vi reist til<br />
vårt billige overnatting i s<strong>en</strong>trum. Reguleringer krevde at vi<br />
leverte inn våre pass når vi sjekket inn for så å få de tilbake<br />
på morg<strong>en</strong><strong>en</strong>. Det var her histori<strong>en</strong> <strong>om</strong> det savnede passet<br />
startet. Når Ronnie fikk sitt svarte og jeg mitt røde pass i<br />
Madrid, var det ing<strong>en</strong> av oss s<strong>om</strong> k<strong>om</strong> på å sjekke dem. Det<br />
var først mange kil<strong>om</strong>eter og timer s<strong>en</strong>ere at vi oppdaget at to<br />
nordm<strong>en</strong>n hadde vært på det samme vandrerhjemmet.<br />
– Resepsjonist<strong>en</strong> hadde tatt feil av oss!<br />
Hva skulle vi gjøre? Vi skulle etter plan<strong>en</strong> reise nest<strong>en</strong><br />
umiddelbart til Portugal. Dermed tr<strong>en</strong>gte vi våre pass. Vi<br />
prøvde å se det k<strong>om</strong>iske ved dette og fikk oss <strong>en</strong> god latter. Så<br />
diskuterte vi d<strong>en</strong> beste løsning<strong>en</strong>. Vi bestemte oss for å gå til<br />
politiet for å få hjelp. Klokk<strong>en</strong> var allerede ti på kveld<strong>en</strong> da vi<br />
begynte å lete etter nærmeste politistasjon. Etter at vi fant<br />
<strong>en</strong> stasjon, ble vi bedt <strong>om</strong> å v<strong>en</strong>te i et stort kaldt r<strong>om</strong> samm<strong>en</strong><br />
med forslåtte kriminelle iført håndjern. De hadde blitt brakt<br />
inn der samme kveld. V<strong>en</strong>tetid<strong>en</strong> der viste seg være forgjeves.<br />
Politiet var ikke i stand til å finne <strong>en</strong> løsning og var motvillige<br />
til å hjelpe oss. Vi hadde nummeret til vandrerhjemmet i<br />
Madrid, m<strong>en</strong> på d<strong>en</strong> tid<strong>en</strong> var det for s<strong>en</strong>t å ringe.<br />
Morg<strong>en</strong><strong>en</strong> etter ringte jeg til Madrid. Til min lettelse fant<br />
jeg ut at d<strong>en</strong> andre nordmann<strong>en</strong> fremdeles befant seg på<br />
vandrerhjemmet. Mann<strong>en</strong> var ikke tilstede og hadde tatt med<br />
passet. Mulig han skulle veksle p<strong>en</strong>ger. Vi v<strong>en</strong>tet og ringte<br />
igj<strong>en</strong>. Endelig fikk jeg snakket med min landsmann. Avtal<strong>en</strong><br />
ble at han skulle s<strong>en</strong>de passet til vår kontaktperson i Cadiz, og<br />
jeg skulle s<strong>en</strong>de passet til vandrerhjemmet i Madrid.<br />
26<br />
jul<strong>en</strong> 2011
Fakta<br />
Operasjon Mobilisering har 4 600 misjonærer<br />
plassert over hele verd<strong>en</strong>. De har også et<br />
barmhjertighetsskip, Logos Hope, s<strong>om</strong> besøker<br />
havner over hele verd<strong>en</strong>. Logos overtok plass<strong>en</strong><br />
til «Doulos», s<strong>om</strong> var verd<strong>en</strong>s eldste passasjerskip<br />
(bygd i 1912) i 2010.<br />
Det gamle, ærverdige skipet har sid<strong>en</strong> 1977<br />
hatt 20 millioner besøk<strong>en</strong>de. Forut<strong>en</strong> <strong>en</strong> stor<br />
bokhandel, hjelper mannskap og team til med<br />
praktiske oppgaver s<strong>om</strong> å male <strong>en</strong> skole for<br />
funksjonshemmede barn, hjelper til på kristne<br />
dags<strong>en</strong>ter osv. Fra skipet drives det også<br />
helsearbeid.<br />
Torleif Sørlie, uts<strong>en</strong>dt s<strong>om</strong> misjonær fra DFEF<br />
i Norge, er personalsjef ved OMs hovedkontor<br />
i Carlisle, England. Han er gift med Santa og<br />
samm<strong>en</strong> har de tre barn. Han er uts<strong>en</strong>dt fra DFEF i<br />
Norge, Askim Frie Misjonsm<strong>en</strong>ighet.<br />
Da var d<strong>en</strong>ne del<strong>en</strong> av problemet løst. – M<strong>en</strong> hva med<br />
Portugal? Det ville ta flere dager før mitt pass ville ank<strong>om</strong>me,<br />
og vi hadde avtaler vi skulle holde. Vi bestemte oss for å reise<br />
til <strong>en</strong> by på d<strong>en</strong> spanske gr<strong>en</strong>s<strong>en</strong>. Der skulle jeg v<strong>en</strong>te på et<br />
vandrerhjem, im<strong>en</strong>s Ronnie tok ferj<strong>en</strong> til d<strong>en</strong> portugisiske<br />
sid<strong>en</strong>, og snakket med tj<strong>en</strong>estem<strong>en</strong>n<strong>en</strong>e.<br />
På hvert <strong>en</strong>este vandrerhjem vi k<strong>om</strong> til ble vi spurt <strong>om</strong><br />
å fremvise pass. Ing<strong>en</strong> ønsket å ta imot <strong>en</strong> mist<strong>en</strong>kelig<br />
utl<strong>en</strong>ding s<strong>om</strong> meg! Dermed stemte vi for plan B. Vi ringte<br />
til <strong>en</strong> pastor i <strong>om</strong>rådet og forklarte vår situasjon, og ba <strong>om</strong> de<br />
kunne ordne innkvartering for oss over natta. Pastor<strong>en</strong> skulle<br />
sjekke med sine medlemmer. Etter <strong>en</strong> halvtime skulle vi ringe<br />
tilbake. Spania har ikke så mange evangeliske m<strong>en</strong>igheter, så<br />
våre kontakter var begr<strong>en</strong>sede. Dessverre klarte ing<strong>en</strong> i d<strong>en</strong>ne<br />
m<strong>en</strong>ighet<strong>en</strong> å skaffe tilveie overnatting på så kort varsel.<br />
Igj<strong>en</strong> stod vi der ut<strong>en</strong> løsning.<br />
I vår desperate situasjon v<strong>en</strong>dte vi oss til Herr<strong>en</strong>. Etter <strong>en</strong><br />
time med bønn i bil<strong>en</strong> ut<strong>en</strong>for telefonkiosk<strong>en</strong>, diskuterte vi<br />
på nytt situasjon<strong>en</strong>. Jeg meldte meg frivillig til å tilbringe et<br />
par dager og netter i bil<strong>en</strong> im<strong>en</strong>s Ronnie reiste til Portugal,<br />
m<strong>en</strong> Ronnie kj<strong>en</strong>te ikke for det. Vi bestemte oss for å prøve<br />
å finne r<strong>om</strong> <strong>en</strong>da <strong>en</strong> gang. Vi vandret igj<strong>en</strong>n<strong>om</strong> de forsøplete<br />
gat<strong>en</strong>e i d<strong>en</strong> lite appeller<strong>en</strong>de by<strong>en</strong> Huelva, og spurte etter<br />
et r<strong>om</strong> på det aller billigste vandrerhjemmet. Selv de avviste<br />
oss! Tilslutt fant vi et sted s<strong>om</strong> bare ba <strong>om</strong> ett pass. Vi ringte<br />
til skipets hovedkvarter og forklarte hvorfor Misjon Portugal<br />
ikke var k<strong>om</strong>plett <strong>en</strong>da, og fikk <strong>en</strong> ann<strong>en</strong> overraskelse.<br />
Undersøkelser hadde k<strong>om</strong>met frem til at d<strong>en</strong> portugisiske<br />
havn<strong>en</strong> ikke var stor nok til at vårt skip kunne legge til. Å<br />
reise dit for å kartlegge ville vært sløsing med tid.<br />
Forhåp<strong>en</strong>tligvis ville vårt savnede pass v<strong>en</strong>te oss på vårt neste<br />
stopp. Vi fortsatte til Cadiz med forv<strong>en</strong>tninger. På stranda<br />
stoppet vi for å gå <strong>en</strong> tur langs d<strong>en</strong> våte stranda og nyte d<strong>en</strong><br />
friske sjølufta. Det kunne blitt <strong>en</strong> lykkelig slutt på vår historie,<br />
<strong>om</strong> det ikke var for synet s<strong>om</strong> møtte oss da vi k<strong>om</strong> tilbake<br />
til bil<strong>en</strong>. Til vår forskrekkelse hadde vinduet blitt knust og<br />
Ronnies jakke med passet hans var borte. Nå var vi begge to<br />
ut<strong>en</strong> pass.<br />
Et øyeblikk s<strong>en</strong>ere k<strong>om</strong> <strong>en</strong> politibil og parkerte ved oss.<br />
De gikk mot oss. Politim<strong>en</strong>n<strong>en</strong>e forklarte at de hadde blitt<br />
oppmerks<strong>om</strong>me tidligere da de så <strong>en</strong> mann s<strong>om</strong> k<strong>om</strong> løp<strong>en</strong>de<br />
ned gata. De tok ham med jakk<strong>en</strong> s<strong>om</strong> inneholdt passet. Nå<br />
satt han iført håndjern i politibil<strong>en</strong>.<br />
Vi ble med til politistasjon<strong>en</strong> og fylte ut rapport<strong>en</strong>. Ikke at<br />
det ville hjelpe oss stort. Vår vindu var knust og det <strong>en</strong>este<br />
vi kunne gjøre var å gå til Ford forhandler<strong>en</strong> å kjøpe et nytt.<br />
På verkstedet ble vi fortalt at vår modell var noe uvanlig. Det<br />
ikke var sikkert de kunne finne et vindu s<strong>om</strong> ville matche de<br />
andre. Etter flere telefoner fant de ett, m<strong>en</strong> det var sotet. Et<br />
sotet vindu var jo bedre <strong>en</strong>n ing<strong>en</strong> vindu, så vi takket ja.<br />
Neste morg<strong>en</strong> da vi k<strong>om</strong> for å h<strong>en</strong>te bil<strong>en</strong>, oppdaget vi at alle<br />
vindu<strong>en</strong>e var like. Det viste seg at da de skulle sette inn det<br />
sotede vinduet hadde <strong>en</strong> mann k<strong>om</strong>met med samme Ford<br />
modell s<strong>om</strong> oss. Han hørte <strong>om</strong> det s<strong>om</strong> var skjedd og tilbød<br />
seg å bytte sitt eget klare vindu mot det sotede.<br />
Vår spaniatur var <strong>en</strong>da ikke over. Herr<strong>en</strong> hadde flere<br />
leksjoner <strong>om</strong> hans trofaste provisjon videre på vei<strong>en</strong>. Da vi<br />
fortsatte langs kyst<strong>en</strong> d<strong>en</strong> dag<strong>en</strong> med begge våre savnede pass<br />
trygt plassert i våre l<strong>om</strong>mer og nytt vindu i bil<strong>en</strong>, var vi ikke i<br />
tvil <strong>om</strong> hvem s<strong>om</strong> hadde kontroll<strong>en</strong>.<br />
NR 12 2011 27
Johny Cash<br />
samm<strong>en</strong> med sin<br />
elskede June.<br />
Johnny Cash i møte med<br />
presid<strong>en</strong>t Nixon. The man<br />
i black nøt stor respekt.<br />
Hello, I am<br />
Jonny Cash<br />
Johnny Cash ble berømt i <strong>en</strong> tid hvor<br />
folk s<strong>om</strong> Elvis Presley og Jerry Lee<br />
Lewis bygde opp sine karrierer.<br />
Tekst: Leif Frode Sv<strong>en</strong>ds<strong>en</strong><br />
Foto: www.wikipedia.org<br />
Johnny Cash (1932 – 2003) er kj<strong>en</strong>t s<strong>om</strong> <strong>en</strong> amerikansk<br />
sangforfatter, skuespiller og forfatter og kalt <strong>en</strong> av de mest<br />
innflytelsesrike musikere i det 20. århundre. Selv <strong>om</strong> han<br />
kanskje er mest kj<strong>en</strong>t s<strong>om</strong> køntriartist har vært inn<strong>om</strong> rock,<br />
blues, folkemusikk og ikke minst – gospelmusikk. Han var kj<strong>en</strong>t<br />
for sin mørke stemme, og ikke minst: Han var <strong>en</strong> modig artist<br />
s<strong>om</strong> gikk nye veier. Vi tar med et utdrag fra et intervju s<strong>om</strong> Scott<br />
Ross gjorde for «The 700 Club» flere år før hans død.<br />
M<strong>en</strong> karrier<strong>en</strong> og livet hans tok nest<strong>en</strong> slutt på grunn av stort<br />
forbruk av alkohol og narkotika. Ja, livet var i ferd med å ta slutt<br />
når han møtte Jesus Kristus.<br />
– Ut<strong>en</strong> Jesus ville jeg vært død for l<strong>en</strong>ge sid<strong>en</strong>. Jeg hadde <strong>en</strong><br />
terminal sykd<strong>om</strong> kalt «chemical dep<strong>en</strong>d<strong>en</strong>cy» (kjemisk<br />
avh<strong>en</strong>gighet). Jeg kan faktisk aldri mer bruke nervemedisiner.<br />
En er for mye og 1000 for lite. Jeg skrev <strong>om</strong> det i «M<strong>en</strong> in black».<br />
Jeg kalte disse rusmidl<strong>en</strong>e «<strong>en</strong> demon kalt forførelse». Og<br />
med alle s<strong>en</strong>tere s<strong>om</strong> tilbyr alkohol/rusmidler i behandling<strong>en</strong>,<br />
m<strong>en</strong> ut<strong>en</strong> fokus på d<strong>en</strong> åndelige sid<strong>en</strong>; det å lede folk inn i et<br />
personlig forhold med Gud, er deres arbeid ing<strong>en</strong>ting verdt.<br />
Første gang, i 1967, da jeg fikk trøbbel med piller, var det Guds<br />
kjærlighet, og kjærlighet fra folk s<strong>om</strong> June, min mor og nære<br />
v<strong>en</strong>ner s<strong>om</strong> reddet meg. I <strong>en</strong> måned holdt jeg meg inn<strong>en</strong>dørs, og<br />
vant over det. I ti år hadde jeg ikke problemer med dette, m<strong>en</strong> så<br />
gav leg<strong>en</strong> min noe smertestill<strong>en</strong>de. Smert<strong>en</strong> stoppet, og du får<br />
<strong>en</strong> god følelse, m<strong>en</strong> det finnes ing<strong>en</strong> medisin s<strong>om</strong> kan <strong>om</strong>danne<br />
ditt humør. Det er <strong>en</strong> gammel demon av forførelse. Han sier at<br />
alt er OK og at følels<strong>en</strong> medisin<strong>en</strong> gir ikke er feil, m<strong>en</strong> får deg på<br />
sporet igj<strong>en</strong>. M<strong>en</strong> d<strong>en</strong>ne medisin<strong>en</strong> gjør deg til <strong>en</strong> person med et<br />
stort hull på innsid<strong>en</strong> og blød<strong>en</strong>de sår. Ved <strong>en</strong> anledning måtte<br />
jeg gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong> <strong>en</strong> operasjon, hvor jeg måtte ha sterk medisinering.<br />
I etterkant reiste jeg til Betty Fords s<strong>en</strong>ter i California for å<br />
studere meg selv, delta i gruppeterapi og personlige samtaler.<br />
For min del var det åndelige programmet s<strong>om</strong> fikk meg tilbake<br />
på sporet. De sier kanskje <strong>en</strong> «høyere kraft». Jeg liker å si Gud,<br />
og Jesus Kristus er min vei til Gud.<br />
Du startet din karriere på samme tid s<strong>om</strong> Elvis Presley<br />
gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong> Sun Records. M<strong>en</strong> Elvis døde, og fullførte ikke løpet.<br />
Hva med deg? Er din erfaring av Jesus grunn<strong>en</strong> til at du<br />
overlevde gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong> alt rusmisbruket?<br />
– Nei! Elvis hadde et sterkt forhold til Herr<strong>en</strong>, sikkert <strong>en</strong> <strong>en</strong>da<br />
tettere kobling <strong>en</strong>n meg. Gud gir oss livet og tar det tilbake. Jeg<br />
vil ikke si at Elvis døde av rusmisbruk. Jeg sier at det var hans tid<br />
for å dø, Gud tok han til seg. Jeg tror ing<strong>en</strong>ting av alt det negative<br />
s<strong>om</strong> skrives <strong>om</strong> Elvis. Gud er d<strong>en</strong> s<strong>om</strong> skal dømme Elvis Presley<br />
og Johnny Cash. Dette ligger al<strong>en</strong>e i Guds hånd.<br />
Hva er viktig for deg i livet ditt?<br />
– De ting<strong>en</strong>e s<strong>om</strong> alltid har vært viktige: Å være <strong>en</strong> god mann,<br />
å leve på d<strong>en</strong> måt<strong>en</strong> Gud vil, å leve i <strong>en</strong> overgivelse med mitt<br />
liv slik at Hans vilje kan skje, til å gjøre mitt arbeid ut<strong>en</strong> å se<br />
meg tilbake, til å gi alt jeg har, og sette min ære i å være <strong>en</strong> ærlig<br />
artist. Du vet, dette handler for meg ikke <strong>om</strong> p<strong>en</strong>ger. Selvsagt<br />
må du betale regning<strong>en</strong>e dine, m<strong>en</strong> gj<strong>en</strong>n<strong>om</strong> mine 30 år s<strong>om</strong><br />
artist, er det s<strong>om</strong> har gitt meg de beste opplevels<strong>en</strong>e og følels<strong>en</strong>e<br />
er mitt forhold til min kone, mine barn og Gud.<br />
The man in black er kanskje død, m<strong>en</strong> hans vitnesbyrd og sanger<br />
lever videre. Og i evighet<strong>en</strong> vil vi kunne møte ham, samm<strong>en</strong><br />
med Jesus.<br />
28<br />
jul<strong>en</strong> 2011
Det verste<br />
vi har sett<br />
Misjonær<strong>en</strong>e Inga og Roald Lidal<br />
tj<strong>en</strong>er Jesus ved bibeltrykkeriet Nytt<br />
Livs Lys ut<strong>en</strong>for Tokyo, Japan. De gir<br />
oss her <strong>en</strong> rapport fra jordskjelvet<br />
og tsunami<strong>en</strong> s<strong>om</strong> rammet Japan.<br />
Av Inga og Roald Lidal<br />
Vel seks måneder etter jordskjelvet/tsunami<strong>en</strong> rammet<br />
Japan, tok vi <strong>en</strong> fire dagers tur langs kyst<strong>en</strong> nordover fra Tokyo<br />
til Miyako i Iwate fylke. Vi kjørte cirka 1700 km og var inn<strong>om</strong> <strong>en</strong><br />
rekke byer. Hva vi så kan ikke beskrives med ord eller bilder. Det<br />
var <strong>en</strong> grip<strong>en</strong>de og ryst<strong>en</strong>de opplevelse å se ødeleggels<strong>en</strong>e og<br />
håpløshet<strong>en</strong> s<strong>om</strong> rår selv så lang tid etter at tragedi<strong>en</strong> inntraff.<br />
I mange mindre og større byer var oppryddingsarbeidet<br />
k<strong>om</strong>met langt, m<strong>en</strong> <strong>en</strong> blir ikke uberørt når <strong>en</strong> ser tus<strong>en</strong>vis av<br />
grunnmurer s<strong>om</strong> står igj<strong>en</strong> der det stod hus, og der barn lekte<br />
og samfunn fungerte normalt før alt ble rasert i løpet av no<strong>en</strong><br />
minutter. Bl<strong>om</strong>ster var satt ut til minne <strong>om</strong> mange av de<br />
ca. 20 000 s<strong>om</strong> mistet sine liv.<br />
NR 12 2011 29
Minami Sanriku var <strong>en</strong> by med ca. 19 000 innbyggere. Kun<br />
to bygninger ble stå<strong>en</strong>de igj<strong>en</strong> i s<strong>en</strong>trum. Alt annet ble tatt av<br />
tsunami<strong>en</strong>. Ordet ødeleggelse fikk <strong>en</strong> ny betydning for oss. By<strong>en</strong><br />
var ruinert, lagt øde. Veier og jernbane var også vasket vekk, og<br />
t<strong>om</strong>het, stillhet og håpløshet rådde grunn<strong>en</strong>.<br />
Det mest fryktelige synet møtte oss imidlertid i Kess<strong>en</strong>uma,<br />
<strong>en</strong> by s<strong>om</strong> før jordskjelvet hadde vel 74 000 innbyggere. Selv <strong>om</strong><br />
sikkert mye var ryddet vekk her også, er det vanskelig å finne<br />
ord til å forklare hvordan det så ut i bykjern<strong>en</strong>. Store deler av<br />
d<strong>en</strong> lå under vann. Samm<strong>en</strong>raste eller velta hus, skallet av større<br />
bygg og skrot og skrap av alle mulige slag kunne sees overalt.<br />
Der var biler, busser, lastebiler, båter, containere, motorsykler og<br />
alt t<strong>en</strong>kelig og ut<strong>en</strong>kelig. Vi kunne kjøre på <strong>en</strong> forhøyet grusvei<br />
s<strong>om</strong> var lagt for å kunne k<strong>om</strong>me fram. Stank<strong>en</strong> var også fæl, og<br />
at slike tilstander kunne finnes i velstand<strong>en</strong>s Japan mer <strong>en</strong>n et<br />
halvt år etter tragedi<strong>en</strong> inntraff, sier noe <strong>om</strong> <strong>om</strong>fanget<br />
av tragedi<strong>en</strong>.<br />
Selv <strong>om</strong> mange går på med nytt mot, er det nok <strong>en</strong>da flere<br />
s<strong>om</strong> ser håpløshet<strong>en</strong> i øyn<strong>en</strong>e. U<strong>en</strong>delig mange har mistet alt de<br />
hadde, inkludert <strong>en</strong> jobb å gå til. Heldigvis er det veldig få s<strong>om</strong><br />
bor i gymnastikksaler og andre evakueringss<strong>en</strong>ter nå l<strong>en</strong>ger.<br />
Myndighet<strong>en</strong>e har skaffet midlertidige, brakkelikn<strong>en</strong>de boliger<br />
til de aller fleste s<strong>om</strong> ikke har tatt tilflukt andre steder i landet.<br />
M<strong>en</strong> det kan neppe snakkes <strong>om</strong> <strong>en</strong> normalisering av situasjon<strong>en</strong><br />
på l<strong>en</strong>ge <strong>en</strong>nå.<br />
Usikkerhet, fortvilelse og håpløshet er også ord s<strong>om</strong><br />
passer godt for titus<strong>en</strong>er s<strong>om</strong> har måttet flytte fra sine hjem<br />
i <strong>en</strong> 20 km <strong>om</strong>krets rundt at<strong>om</strong>anlegget i Fukushima, ja, for<br />
mange titalls millioner i et langt større <strong>om</strong>råde fra Tokyo og<br />
nordover. Radioaktivitet oppdages i stadig nye matslag i stadig<br />
større <strong>om</strong>råder. Reaktor<strong>en</strong>e lekker fremdeles, og et anslag på 25<br />
millioner kubikkmeter med forur<strong>en</strong>sa jord, ble nylig oppgradert<br />
til å være «betydelig høyere.» Forur<strong>en</strong>sing<strong>en</strong> av havet er<br />
dessut<strong>en</strong> et fortvilels<strong>en</strong>s kapittel for seg.<br />
30<br />
jul<strong>en</strong> 2011
Fra mange hold meldes<br />
det <strong>om</strong> <strong>en</strong> ny åp<strong>en</strong>het for<br />
evangeliet.<br />
D<strong>en</strong> nye situasjon<strong>en</strong> har <strong>en</strong> positiv side. Fra mange<br />
hold meldes det <strong>om</strong> <strong>en</strong> ny åp<strong>en</strong>het for evangeliet. Vi har<br />
faktisk muligheter s<strong>om</strong> aldri før til å bringe et håpets budskap<br />
ut til folket.<br />
I samarbeid med lokale m<strong>en</strong>igheter har vi etter<br />
jordskjelvet fått dele ut cirka tre millioner hefter, nytestam<strong>en</strong>ter,<br />
mangabøker og traktater. Det er imidlertid fra nå av at<br />
mulighet<strong>en</strong>e er størst. Det første sjokket er k<strong>om</strong>met litt på<br />
avstand, og mye av det umiddelbare oppryddingsarbeidet er<br />
gjort. <strong>Med</strong> høst og vinter s<strong>om</strong> står for døra, vil folk ha mer tid,<br />
og vi kan skaffe dem det viktigste og mest nødv<strong>en</strong>dige av alt – et<br />
livets og håpets budskap. Vi har alt trykt ytterligere 2 millioner<br />
traktater og 250 000 Concise bibler (utdrag av hele Bibel<strong>en</strong>),<br />
m<strong>en</strong> <strong>ønsker</strong> også å produsere 200 000 Manga Messias, 100 000<br />
nytestam<strong>en</strong>ter og <strong>en</strong> million hefter av tre ulike slag. Om vi skal<br />
nå målet <strong>om</strong> å få delt ut alt dette i løpet av de neste 6 måned<strong>en</strong>e,<br />
tr<strong>en</strong>ger vi både forbedere og økon<strong>om</strong>iske støttespillere. Vi tror<br />
dette er Guds tid for Japan, og vi <strong>ønsker</strong> ikke å la d<strong>en</strong> gylne<br />
anledning<strong>en</strong> gå fra oss. Kan vi regne med din hjelp?<br />
NR 9 2011 31
Tidligere geriljasoldat<br />
Pierre Nkurunziza er presid<strong>en</strong>t i det østafrikanske<br />
landet Burundi. D<strong>en</strong> tidligere opprørsleder<strong>en</strong> ble<br />
forvandlet etter et møte med Jesus Kristus.<br />
Tekst: Leif Frode Sv<strong>en</strong>ds<strong>en</strong><br />
FOTO: © World Econ<strong>om</strong>ic Forum/Eric Miller<br />
Burundi har opplevd mye politisk uro på grunn av de<br />
sosiale forskjell<strong>en</strong>e mell<strong>om</strong> hutu<strong>en</strong>e og tutsi<strong>en</strong>e, noe s<strong>om</strong><br />
resulterte i borgerkrig på midt<strong>en</strong> av 1900-tallet. Landet er et<br />
av verd<strong>en</strong>s fattigste land (har lavest BNI per innbygger av alle<br />
land i verd<strong>en</strong>).<br />
Pierres far var med i Burundis nasjonalforsamling i 1965,<br />
m<strong>en</strong> ble drept i <strong>en</strong> periode med etniske uroligheter s<strong>om</strong> tok<br />
livet av 100 000 m<strong>en</strong>nesker i 1972. Pierre på sin side valgte<br />
<strong>en</strong> fredelig vei, og studerte ved universitet i Burundi, med<br />
eksam<strong>en</strong> i idrett og pedagogikk 1990. Sid<strong>en</strong> det arbeidet han<br />
s<strong>om</strong> assister<strong>en</strong>de lærer ved universitetet. M<strong>en</strong> i 1993 brøt<br />
det ut borgerkrig, og han berget så vidt livet etter et angrep<br />
på universitetet. Dette ledet han inn i opprørsbevegels<strong>en</strong><br />
CNDD-FDD. Han steg raskt i grad<strong>en</strong>e og ble <strong>en</strong> av de øverste<br />
lederne i d<strong>en</strong>ne bevegels<strong>en</strong>.<br />
I et angrep ble han alvorlig skadet og gikk i dekning. Samm<strong>en</strong><br />
med flere av sine soldater gjemte han seg i nærhet<strong>en</strong> av et<br />
elveleie ut<strong>en</strong>for <strong>en</strong> idrettsstadion i Bujumbura. Her hadde<br />
d<strong>en</strong> norske predikant<strong>en</strong> Aril Edvards<strong>en</strong> (1938 – 2008) <strong>en</strong><br />
evangeliseringskampanje, og store høytalere gjorde at hans<br />
budskap ble hørt av soldat<strong>en</strong>e. Og ved <strong>en</strong> Guds ledelse<br />
utfordret han landets ledere.<br />
– Burundis folk må velge. Landets ledere og opprørsledere<br />
må velge. Ent<strong>en</strong> så slipper vi Jesus løs i Burundi, og landet<br />
Redaktør<br />
Leif Frode Sv<strong>en</strong>ds<strong>en</strong><br />
Kvartnesvei<strong>en</strong> 20<br />
4276 Vedavåg<strong>en</strong><br />
Mobil: 480 03 520<br />
E-post: dgb@dfef.no<br />
lfs68@mac.c<strong>om</strong><br />
DGB på nett<br />
www.detgodebudskap.no<br />
Ekspedisjon<br />
Det Gode Budskap<br />
Skinn<strong>en</strong>evei<strong>en</strong> 236<br />
3178 Våle<br />
Kontakt Tina Celand<br />
Tlf. 33 06 54 54<br />
Fax: 33 06 54 55<br />
E-post:<br />
tina.celand@dfef.no<br />
Konto 3000 15 47522<br />
Trykk United Press<br />
Grafisk design<br />
www.smakogse.no<br />
Det gode budskap<br />
k<strong>om</strong>mer ut 11 ganger i året.<br />
Abonnem<strong>en</strong>tspris<strong>en</strong> er kr 600,– pr/år.<br />
Portotillegg kr 50,– til utland.<br />
Alle h<strong>en</strong>v<strong>en</strong>delser vedrør<strong>en</strong>de<br />
abonnem<strong>en</strong>t, betaling og adresseforandring<br />
skal rettes til ekspedisjon<strong>en</strong>.<br />
Inns<strong>en</strong>dt stoff til bladet må innk<strong>om</strong>me<br />
d<strong>en</strong> 20. i måned<strong>en</strong> før utgivelse (bladet<br />
k<strong>om</strong>mer ut rundt d<strong>en</strong> 15. i hver måned).
le presid<strong>en</strong>t<br />
kan s<strong>om</strong> <strong>en</strong> lys<strong>en</strong>de stjerne for hele Afrika.<br />
Ellers så går Barabbas løs i Burundi – og<br />
dere vet hva Barabbas kan gjøre, forkynte<br />
Edvards<strong>en</strong>.<br />
Budskapet gjorde noe med ham, og ikke<br />
l<strong>en</strong>ge etter oppsøkte han <strong>en</strong> lokal kirkeleder.<br />
D<strong>en</strong>ne ble livredd når Pierre samm<strong>en</strong> med<br />
no<strong>en</strong> soldater k<strong>om</strong> inn på tunet hans, tungt<br />
bevæpnet. M<strong>en</strong> Pierre ønsket fred i hjertet –<br />
og fikk ta imot Jesus Kristus s<strong>om</strong> sin Frelser.<br />
Og de fleste av hans soldater fulgte hans<br />
eksempel.<br />
Dette ble igj<strong>en</strong> årsak<strong>en</strong> til at han og<br />
opprørsbevegels<strong>en</strong> han var leder for la ned<br />
sine våp<strong>en</strong>. Hele landet var i sjokk, m<strong>en</strong><br />
jublet av glede da Pierre og hans soldater<br />
k<strong>om</strong> til hovedstad<strong>en</strong> og la ned sine våp<strong>en</strong>.<br />
De ville nå jobbe med fredelige midler,<br />
og fikk raskt sterk politisk innflytelse. I<br />
2003 ble han rådgiver for d<strong>en</strong> nåvær<strong>en</strong>de<br />
presid<strong>en</strong>t<strong>en</strong>. Etter flere gode lokalvalg ble<br />
han i 2005 n<strong>om</strong>inert s<strong>om</strong> CNDD-FDDs<br />
presid<strong>en</strong>tkandidat. 19. august samme år ble<br />
han valgt s<strong>om</strong> presid<strong>en</strong>t. Sid<strong>en</strong> har han blitt<br />
gj<strong>en</strong>valgt med nær 98 pros<strong>en</strong>t av stemm<strong>en</strong>e.<br />
Alt er ikke fryd og gamm<strong>en</strong> i landet <strong>en</strong>da,<br />
og det forek<strong>om</strong>mer lokale opptøyer. Landet<br />
står også ov<strong>en</strong>for store utfordringer. M<strong>en</strong><br />
med Jesus Kristus i hjertet på presid<strong>en</strong>t<strong>en</strong><br />
har landet fått nytt håp og drømmer <strong>om</strong> <strong>en</strong><br />
positiv framtid.<br />
Bli abonn<strong>en</strong>t – ring 33 06 54 54
Her ser vi d<strong>en</strong> lykkelige stab<strong>en</strong><br />
ved bokbinderiet. Lukido<br />
nummer to fra høyre bakerst.<br />
En fabrikk s<strong>om</strong><br />
forvandler liv …<br />
Lukito Setiabudi er like mye pastor, tr<strong>en</strong>er og rådgiver<br />
s<strong>om</strong> bedriftsdirektør. Det kristne bokbinderiet han<br />
leder er krist<strong>en</strong>t i dobbelt forstand.<br />
En annerledes bedriftsleder<br />
Tekst og foto: Leif Frode Sv<strong>en</strong>ds<strong>en</strong><br />
Ved Sehati Prima, et krist<strong>en</strong>t bokbinderi i Jakarta,<br />
Indonesia, er det et krav <strong>om</strong> at alle s<strong>om</strong> blir ansatt må være<br />
kristne. Ja, binderiet blir rett og slett drevet etter bibelske<br />
prinsipper og Lukito Setiabudi ser på seg selv like mye s<strong>om</strong><br />
<strong>en</strong> pastor, s<strong>om</strong> bedriftsleder.<br />
Indonesia er verd<strong>en</strong>s mest folkerike muslimske nasjon<br />
(237,5 millioner innbyggere). M<strong>en</strong> sid<strong>en</strong> midt<strong>en</strong> av åttitallet<br />
har landet opplevd <strong>en</strong> veldig vekkelse og i dag regner <strong>en</strong> med at<br />
så mange s<strong>om</strong> 35 pros<strong>en</strong>t av befolkning<strong>en</strong> er evangeliske kristne. På<br />
samme tid s<strong>om</strong> evangeliet går fram, er det stor motstand og det er<br />
ikke uvanlig at kirkebygg blir br<strong>en</strong>t ned til grunn<strong>en</strong>.<br />
Bedriftsleder<strong>en</strong> Lukito har fått være med å d<strong>en</strong> <strong>en</strong>orme vekkels<strong>en</strong> i landet.<br />
– Jeg var så heldig vokse opp i <strong>en</strong> krist<strong>en</strong> familie, s<strong>om</strong> var aktive m<strong>en</strong>ighetsfolk. Derfor ble<br />
jeg tidlig kj<strong>en</strong>t med Jesus, m<strong>en</strong> erfarte Herr<strong>en</strong> først etter at jeg giftet meg med Giok Lan 24<br />
år gammel, sier Lukito.<br />
En ulykke forandret livskurs<strong>en</strong> hans for alltid.<br />
I <strong>en</strong> husm<strong>en</strong>ighet<br />
ble han<br />
oppmerks<strong>om</strong> på <strong>en</strong><br />
eldre kvinne s<strong>om</strong><br />
for hånd kopierte<br />
<strong>en</strong> Bibel.<br />
– Jeg var innblandet i <strong>en</strong> ulykke<br />
og fikk bet<strong>en</strong>nelse i kropp<strong>en</strong>. Etter<br />
kinesisk kultur får vi behandling<br />
med alkohol og ild, m<strong>en</strong> det skjedde<br />
<strong>en</strong> ulykke og jeg fikk alvorlige<br />
brannskader over hele rygg<strong>en</strong>.<br />
På sykehuset ble jeg isolert<br />
og fikk kuldebehandling.<br />
Helt al<strong>en</strong>e, med famili<strong>en</strong><br />
tilstede ut<strong>en</strong>for et vindu,<br />
ba jeg <strong>om</strong> å få <strong>en</strong> Bibel.<br />
Selv <strong>om</strong> jeg så på meg selv<br />
s<strong>om</strong> <strong>en</strong> krist<strong>en</strong>, har jeg aldri<br />
lest i Bibel<strong>en</strong>. M<strong>en</strong> nå så jeg<br />
meg s<strong>om</strong> <strong>en</strong> synder og tok <strong>en</strong><br />
bestemmelse <strong>om</strong> å følge Jesus.<br />
En ulykke ble redning<strong>en</strong><br />
På d<strong>en</strong>ne tid<strong>en</strong> utdannet han seg<br />
til å bli arkitekt, på samme tid<br />
s<strong>om</strong> han hjalp far<strong>en</strong> med <strong>en</strong> lit<strong>en</strong><br />
trykkeriforretning.<br />
– <strong>Med</strong> min bakgrunn s<strong>om</strong> trykker<br />
ble jeg først involvert i opprettels<strong>en</strong><br />
av et indonesisk bibeltrykkeri. Etter<br />
34<br />
november jul<strong>en</strong> 2011 2011
Misjonær Vidar Arons<strong>en</strong> (i midt<strong>en</strong>) har god<br />
kontakt med bokbinderiet. Her ser vi han<br />
med Lukido (til høyre) og nestleder Fitri.<br />
å ha vært med å bygge opp trykkeriet, trakk<br />
Lukito seg ut av dette arbeidet.<br />
Ikke l<strong>en</strong>ge etter reiste d<strong>en</strong> kristne<br />
forretningsmann<strong>en</strong> Eddie på <strong>en</strong> tur til Kina,<br />
samm<strong>en</strong> med evangelist<strong>en</strong> Reinhard Bonnke.<br />
I <strong>en</strong> husm<strong>en</strong>ighet ble han oppmerks<strong>om</strong> på <strong>en</strong><br />
eldre kvinne s<strong>om</strong> for hånd kopierte <strong>en</strong> Bibel.<br />
Når han forstod at hun ikke hadde sin eg<strong>en</strong><br />
Bibel, gav han h<strong>en</strong>ne <strong>en</strong>. Dam<strong>en</strong> gikk med<br />
<strong>en</strong>gang bort, m<strong>en</strong> k<strong>om</strong> etter <strong>en</strong> tid tilbake,<br />
ut<strong>en</strong> Bibel<strong>en</strong>. Eddie spurte h<strong>en</strong>ne, hvor er<br />
Bibel<strong>en</strong> din? Hun unnskyldte seg litt og<br />
fortalte at hun hadde fastet og bedt <strong>om</strong> å få<br />
<strong>en</strong> Bibel i lang tid. Når hun <strong>en</strong>delig fikk tak i<br />
et eksemplar, hadde hun gitt d<strong>en</strong> til pastor<strong>en</strong><br />
sin, s<strong>om</strong> forøvrig ledet fem m<strong>en</strong>igheter. Dette<br />
gjorde et uslettelig inntrykk på Eddie, s<strong>om</strong><br />
reiste videre til Hong Kong med <strong>en</strong> byrde <strong>om</strong><br />
å skaffe Bibler til Kina.<br />
– I Hong Kong k<strong>om</strong> han i kontakt med<br />
misjonær<strong>en</strong>e Harald Elvegaard (fra DFEF i<br />
Norge) og K<strong>en</strong> Baker (oppdiktet navn) fra<br />
Nytt Livs Lys, s<strong>om</strong> var nær ved å etablere et<br />
bokbinderi på Filippin<strong>en</strong>e. Eddie så dette<br />
s<strong>om</strong> sin mulighet til å være med å skaffe<br />
Bibler til Kina og lovet å bygge opp <strong>en</strong> fabrikk<br />
gratis i Jakarta. Og han spurte meg <strong>om</strong> å<br />
drive binderiet. Fra 1993 drev vi binderiet<br />
i <strong>en</strong> fabrikk på 1 500 kvadratmeter og<br />
utvidet sakte virks<strong>om</strong>het<strong>en</strong>. I 1998 flyttet<br />
vi til et lokale på 8000 kvadratmeter.<br />
Lokal<strong>en</strong>e låner vi i dag gratis og får også<br />
støtte til service på maskinpark<strong>en</strong>.<br />
Det helt unike med binderiet i Jakarta er<br />
ansettelsesmetod<strong>en</strong>.<br />
– Vi spør selvsagt folk <strong>om</strong> hvilk<strong>en</strong><br />
bakgrunn og erfaring de har, m<strong>en</strong> dette er<br />
ikke det viktigste for oss. Nei, det viktigste<br />
er <strong>om</strong> de er villig til å være <strong>en</strong> disippel av<br />
Jesus. Er du tro<strong>en</strong>de? Det nytter ikke bare<br />
å være krist<strong>en</strong> på ID-kortet, m<strong>en</strong> de må<br />
være villige til å bli disippelgjort. For<br />
oss er det å være krist<strong>en</strong> ikke bare <strong>en</strong><br />
religion, m<strong>en</strong> <strong>en</strong> livsstil. Du er ikke<br />
krist<strong>en</strong> bare på søndager, m<strong>en</strong> alle<br />
dager – hele tid<strong>en</strong>. Faktisk tror vi at<br />
d<strong>en</strong>ne fabrikk<strong>en</strong> er det beste stedet til å<br />
disippelgjøre m<strong>en</strong>nesker, gjøre dem lik<br />
Kristus.<br />
Ansetter «ranere»<br />
I dag er 85 pros<strong>en</strong>t av de ansatte<br />
fra Batakfolket, s<strong>om</strong> har kinesisk<br />
avstamning og blir sett ned på. «De<br />
blir ranere, kan ikke disiplineres»,<br />
blir det ofte sagt <strong>om</strong> disse. M<strong>en</strong> vi er<br />
opptatt av å ansette vanlige folk, hos oss<br />
finner du han s<strong>om</strong> har vært gategutt,<br />
tidligere alkoholikere. Hver dag er<br />
det cellegrupper for alle ansatte. Det<br />
er faste bønnemøter, både i grupper<br />
og samlet. Hver søndag arrangeres<br />
det møter i fabrikkbygning<strong>en</strong>. Og<br />
alle ansatte har uniformer, dette for å<br />
bevisstgjøre oss på at vi alle er søstrer<br />
og brødre i Herr<strong>en</strong>.<br />
Lukito er bevisst på at Sehati Prima er<br />
mer <strong>en</strong>n <strong>en</strong> fabrikk.<br />
– Vi er mer <strong>en</strong>n <strong>en</strong> fabrikk, og<br />
personalavdeling<strong>en</strong> er mer s<strong>om</strong> <strong>en</strong><br />
<strong>om</strong>sorgstj<strong>en</strong>este. I motsetning til<br />
mange andre arbeidsgivere er vi<br />
bevisste på å gi våre medarbeidere<br />
alle rettigheter de har krav på. For oss<br />
er det også viktig å gi folk mulighet<br />
til å vokse i grad<strong>en</strong>e, og alle ansatte i<br />
administrasjon<strong>en</strong> er fra gulvet. De har<br />
fått tr<strong>en</strong>ing og gjør i dag <strong>en</strong> veldig god<br />
jobb. De siste år<strong>en</strong>e har vi også opplevd<br />
at mange har sluttet for å starte eg<strong>en</strong><br />
virks<strong>om</strong>het, noe vi gleder oss over. En<br />
av våre tidligere bussjåfører driver i dag<br />
sitt eget selskap hvor han har to busser.<br />
I <strong>en</strong> tid hvor utvikling<strong>en</strong> går i ras<strong>en</strong>de<br />
tempo og moderne teknologi blir gjort<br />
tilgj<strong>en</strong>gelig for bokbinderiet, holder<br />
Lukito igj<strong>en</strong>.<br />
– Vi har i dag 150 arbeidere, noe s<strong>om</strong><br />
kanskje er i meste laget. Spesielt sid<strong>en</strong><br />
vi har fått flere nye maskiner. M<strong>en</strong><br />
jeg ber for våre arbeidere, at alle s<strong>om</strong><br />
slutter, slutter på naturlig måte.<br />
Forut<strong>en</strong> at arbeiderne mottar <strong>en</strong><br />
brukbar lønn, får de gratis skyss fra<br />
og til jobb, de får servert mat, hjelper<br />
dem med lån til bolig og gir støtte til<br />
medisiner.<br />
– D<strong>en</strong>ne fabrikk<strong>en</strong>, lager ikke bare<br />
Bibler, m<strong>en</strong> forvandler liv. Jeg ser på<br />
meg selv mer s<strong>om</strong> <strong>en</strong> tr<strong>en</strong>er, rådgiver<br />
her, <strong>en</strong>n <strong>en</strong> direktør.<br />
Det er rett og slett imponer<strong>en</strong>de å være<br />
tilstede ved bokbinderiet i Jakarta. Å<br />
oppleve miljøet, gled<strong>en</strong> hos arbeiderne<br />
gjør noe med deg. Og tank<strong>en</strong> k<strong>om</strong>mer:<br />
Slik s<strong>om</strong> dette skulle alle bedrifter<br />
være. <strong>Med</strong> Jesus i s<strong>en</strong>trum.<br />
Her ser vi de fleste<br />
ansatte ved bokbinderiet.<br />
NR 12 2011 35
P. P.<br />
POSTEN NORGE<br />
P O R T O<br />
B E T A LT<br />
Returadresse: Det gode budskap, Skinn<strong>en</strong>evei<strong>en</strong> 236, 3178 Våle<br />
Etters<strong>en</strong>des ikke ved varig adresseforandring, m<strong>en</strong> etters<strong>en</strong>des med opplysning <strong>om</strong> ny adresse<br />
Juleevangeliet<br />
Kapittel 2, 1–20<br />
Evangeliet<br />
etter Lukas<br />
1 Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser<br />
Augustus <strong>om</strong> at hele verd<strong>en</strong> skulle innskrives i manntall. 2 D<strong>en</strong>ne første<br />
innskrivning ble holdt m<strong>en</strong>s Kvirinius var landshøvding i Syria. 3 Og<br />
alle drog av sted for å la seg innskrive, hver til sin by.<br />
4 Josef drog da fra by<strong>en</strong> Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by<br />
Betlehem, sid<strong>en</strong> han var av Davids hus og ætt, 5 for å la seg innskrive<br />
samm<strong>en</strong> med Maria, sin trolovede, s<strong>om</strong> v<strong>en</strong>tet barn. 6 Og m<strong>en</strong>s de<br />
var der, k<strong>om</strong> tid<strong>en</strong> da hun skulle føde, 7 og hun fødte sin sønn, d<strong>en</strong><br />
førstefødte, svøpte ham og la ham i <strong>en</strong> krybbe. For det var ikke plass til<br />
dem i herberget.<br />
8 Det var no<strong>en</strong> gjetere der i nærhet<strong>en</strong> s<strong>om</strong> var ute og holdt nattevakt<br />
over sau<strong>en</strong>e sine. 9 <strong>Med</strong> ett stod <strong>en</strong> Herr<strong>en</strong>s <strong>en</strong>gel foran dem, og<br />
Herr<strong>en</strong>s herlighet lyste <strong>om</strong> dem. De ble meget forferdet. 10 M<strong>en</strong> <strong>en</strong>gel<strong>en</strong><br />
sa til dem: «Frykt ikke! Jeg k<strong>om</strong>mer til dere med bud <strong>om</strong> <strong>en</strong> stor glede,<br />
<strong>en</strong> glede for hele folket: 11 I dag er det født dere <strong>en</strong> frelser i Davids by;<br />
han er Kristus, Herr<strong>en</strong>. 12 Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne<br />
et barn s<strong>om</strong> er svøpt og ligger i <strong>en</strong> krybbe.»<br />
13 <strong>Med</strong> ett var <strong>en</strong>gel<strong>en</strong> <strong>om</strong>gitt av <strong>en</strong> himmelsk hærskare, s<strong>om</strong> lovpriste<br />
Gud og sang:<br />
14 «Ære være Gud i det høyeste<br />
og fred på jord<strong>en</strong><br />
blant m<strong>en</strong>nesker s<strong>om</strong> har Guds velbehag!»<br />
15 Da <strong>en</strong>gl<strong>en</strong>e hadde forlatt dem og v<strong>en</strong>dt tilbake til himmel<strong>en</strong>, sa<br />
gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette s<strong>om</strong> har<br />
h<strong>en</strong>dt, og s<strong>om</strong> Herr<strong>en</strong> har kunngjort oss.» 16 Og de skyndte seg av sted<br />
og fant Maria og Josef og det lille barnet s<strong>om</strong> lå i krybb<strong>en</strong>. 17 Da de fikk<br />
se ham, fortalte de alt s<strong>om</strong> var blitt sagt dem <strong>om</strong> dette barnet. 18 Alle<br />
s<strong>om</strong> hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. 19 M<strong>en</strong> Maria gjemte<br />
alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. 20 Gjeterne drog tilbake, m<strong>en</strong>s<br />
de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik s<strong>om</strong> det<br />
var blitt sagt dem.<br />
design