Med ønsker om en velsignet julehøytid

En invitasjon fra Himmelen
Mer enn noe annet handler julehøytiden om
relasjoner. Endelig får vi møte de menneskene
som når alt kommer til alt, betyr aller mest for
oss. Guttepjokken som er blitt stor og studerer
langt borte er kommet hjem for å spise godt og
le høflig av pappas tørre vitser.
Julestemning – det handler om å glede seg sammen med våre
nærmeste – familie og venner.
Eksperter på menneskenes innerste peker på at julehøytiden
kan være den aller vanskeligste for mennesker som er ensomme
eller sliter med psykiske lidelser. Den triste sangen «Den store
dagen», gjort udødelig ved Vikingarna får frem noe av tristheten
mange bærer på i disse juletider. Om mor som sitter alene,
glemt av alle sine.
«Nei – det gjør ingenting, for jeg er jo her hver dag.»
Fra min barndom har jeg noen nydelige juleminner, om en god
bestefar og en alkoholisert, snill onkel av pappa. Onkel Oluf,
eller Loffen som han ble kalt. På julaften dukket han noen
ganger opp hos oss. Pappa hadde invitert ham, og Loffen kom
i sin fineste stas. Han var glad i barn – og visste hvordan man
skapte julestemning. Selv om vi sjelden så ham resten av året,
var han en naturlig del av familien på julaften. Det var varme og
raushet nok til å slippe Loffen inn i hjemmet vårt. Og det har
gjort juleminnene ekstra rike.
Jeg har lyst til å dele et vers fra Bibelen med deg. Det er oversatt
direkte fra en amerikansk bibeloversettelse, og har en annen
ordlyd enn de norske utgavene.
«For Han er en Gud som brenner av lengsel etter fellesskap med
deg.» 2. Mosebok 34, 14 (fra NLT – amerikansk oversettelse)
Vi er veldig flinke til å fokusere på at Jesus har åpnet en vei
for oss mennesker til Gud. Jesus sier jo selv: «Jeg er veien,
sannheten og livet, den eneste veien til Gud.» (Joh 14, 6) Men
kjære venn: Jesus åpnet ikke bare en vei for deg og meg til Gud.
Jesus åpnet en vei fra Gud til oss. Endelig kunne Gud åpenbare
sin kjærlighet, sin sannhet og alle sine rikdommer til sine barn.
Vi må forstå at når Jesus roper ut: Det er fullbrakt. Ved sin død
skapte han en himmelsk eksplosjon; en vei var åpnet hvor Gud
kunne åpenbare sin guddommelige kjærlighet. I lignelsen Jesus
forteller om den fortapte sønn, viser Han oss et bilde av en god
far, som speider etter sine barn. Og når han endelig får øye på
sønnen sin langt borte, løper han mot gutten sin, omfavner
han. Ja, han vet ikke hva
godt han skal gjøre for denne
gutten sin, som var fortapt,
men nå var funnet.
For et flott bilde av Gud i
himmelen som vår far. Han
lengter etter fellesskap med
deg. Han ønsker å være gjest ved ditt julebord.
For Han er en Gud som
brenner av lengsel etter
fellesskap med deg …
Kanskje du er alene denne julehøytiden? Ensomhetsfølelsen
har begynt å gnage på innsiden? Det er en som lengter
etter deg. En kjærlig Far, som vil omfavne deg med sin
guddommelige kjærlighet. Som vil ha fellesskap med deg.
Som vil være din venn.
Egentlig trenger ingen av oss å være
alene lenger. Det er en gjest som
venter på invitasjonen. For Bibelen
er klar: «For alle dem som tok imot
Ham, dem gav Ham retten til å bli
Guds barn, de som tror på Hans
navn.» (Joh 1, 12) Du vet, Jesus
tvinger seg ikke på noen. Selv
om han lengter etter deg, vil
han vise deg respekt og ikke
tvinge seg på.
«Se, jeg står for døren og
banker. Om noen hører
Min røst og åpner døren,
da vil Jeg gå inn til ham og
holde måltid med ham,
og Han med meg.»
(Joh Åp 3, 20)
Leif Frode Svendsen
redaktør
4 julen 2011