Med ønsker om en velsignet julehøytid

More documents

Recommendations

Info

med må møte far. Men hun var jo blitt et nytt menneske og var kommet i besittelse av en ny kraft. «Jeg formår alt i ham som gjør meg sterk», sier Paulus. Ved hans kraft skulle hun bringe nyheten til far. Estelle ble dimittert fra tjenesten i august og reiste sammen med 50 andre piker hjem. Hun telegraferte til sin far med følgende underskrift: «Din datter som er blitt troende.» Han kommer sikkert til flyplassen for å ta imot meg, tenkte hun. En skare av foreldre, slekt og venner var møtt fram for å by sønner og døtre velkommen hjem. Men ingen var tilstede for å ønske Estelle velkommen. Hun følte seg helt syk, ville gråte og hjertet snørte seg til i brystet på henne. Plutselig huske hun; det var søndag, han var sikkert i forretningen. « Frykt ikke – du er min, sier Herren som skapte deg.» Mens hun stod alene tilbake, var det som en stemme sa: «Frykt ikke, for jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min.» Det gav ny glede og pågangsmot. Bare han fikk se henne, ville han nok tilgi henne. Jo, det var deilig å være hjemme igjen. Drosjebilen stoppet utenfor Greenbaum Tailors. Hun hoppet ut av bilen, men hva var dette? Døren var stengt. Hva kunne dette bety? «Hva ser du etter?» sa en stemme «Herr Greenbaum», svarte hun. «Han fikk slag i dag og ligger på sykehuset, rett opp gaten til venstre i den store, hvite bygningen», forklarte mannen. Soldaten i henne forsvant, og gråtkvalt løp hun mot sykehuset. «Jacob Greenbaum?» «Jo, han er på privatklinikken i sjette etasje. Visittiden er fra fire til seks», sa en sykepleier strengt. «Om forlatelse, men jeg er hans datter og har nettopp kommet hjem fra Europa. Jeg må se han med engang». «Hans datter? Å ja, han spør etter dem stadig. Skynd dem inn. Vi hadde aldri trodd han skulle ha greid det så lenge.» På en høy, hvit seng lå den syke. Han snudde seg ikke da døren ble åpnet. Han lå stiv og hvit. Estelle gikk stille bort til sengen. «Far, far», hvisket hun. «Det er din datter.» En svak stemme mumlet: «Estelle, er du kommet? Din Gud har svar på min bønn. Jeg – jeg – jeg begynte å tilbe ham i dag. Abrahams Gud svarte meg ikke.» «Å far, min egen far, han er den samme Gud – Abrahams Gud og min.» «Om jeg kunne forstå det, min datter. Jeg, jeg går nå – tilgi meg barnet mitt. Pengene, pengene er dine og tante Maries. Du må sende bud etter henne – jeg skulle …» Det falt så vanskelig å puste. Hjertet var så svakt. Den gamle jøde lukket øynene. Mens Estelle lå på kne og ba, hørte hun det siste sukket, øynene lyste opp hos den gamle, så smilte han: «Tilgitt, tilgitt …» Så var han borte. I stillheten kom ordet igjen: «Og nå, sier Herren som skapte deg, Jacob, og som dannet deg Israel: Frykt ikke – du er min.» Nå hadde Estelle ingen å gå hjem til. Men Gud hadde gjort store ting mot henne. Hennes sjel var frelst. Han hjalp henne å finne tante Marie. Alt var tilgitt, og nå var far gått hjem. Hun var så glad og takknemlig. Nå ville hun melde seg til tjeneste igjen, men denne gangen skulle det bli hos Kongenes Konge og Herrenes Herre. 14 julen 2011
Han kom … Jul Julen er håpet og fred Jesus som kom til alle mennesker ned. Han gav oss det beste Livet, som en dyrebar skatt Velsignet julenatt. Marit Hobbesland, Kristiansand (Mel: Her kommer dine arme små) Han kom som lovet var av Gud, vi budskap fikk ved engle bud. I dag er født i Davids stad, en Frelser kjær, vær fri og glad. Han var så rik, han var så stor. Han skapte himmel, hav og jord, Men han ble født i stall, på strå, i fattig svøp så ringe lå. Han hadde ei et hjem på jord, han spiste ei ved eget bord. Forlatt av menn vår Frelser var, ja, endog av sin Gud og Far. Til synd for oss det ble han gjort, til hån og spott ham føres bort. Han ga sitt liv i korsets død, og friet oss av evig nød. Nå sonet er all verdens synd. det budskap for enhver forkynn. Her det dype nådens hav, hvor våre synder fant sin grav. Så feirer vi vår julefest, velkommen du vår høye gjest Vi priser deg på barnevis, inntil vi står i paradis. Michael Kristiansen ill: bodil - designprint.no NR 12 2011 15
Page 1 and 2: årgang 107 # 12 | julen 2011 De Fr
Page 3 and 4: Fri i fengselet Gjest Bårdsen er e
Page 5 and 6: Hos ham er det rom for alle «Hans
Page 7 and 8: gjorde at jeg gikk på møtet den f
Page 9 and 10: Du kan lese mer om Keith Green på
Page 11 and 12: Kongens tale I 1939 holdt Kong Geor
Page 13: Livet i hæren var slett ikke behag
Page 17 and 18: Navnet over alle navn er Jesus «Jo
Page 19 and 20: Julefester peker på Tore Johanness
Page 21 and 22: full av glede og jubel spiste maten
Page 23 and 24: En mors inderlige bønner skal ikke
Page 25 and 26: skulle hensukke i lang tid innen di
Page 27 and 28: Fakta Operasjon Mobilisering har 4
Page 29 and 30: Det verste vi har sett Misjonærene
Page 31 and 32: Fra mange hold meldes det om en ny
Page 33 and 34: le president kan som en lysende stj
Page 35 and 36: Misjonær Vidar Aronsen (i midten)

Med ønsker om en velsignet julehøytid

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?