Med ønsker om en velsignet julehøytid

More documents

Recommendations

Info

ts «Du, mamma – kan vi kjøre til senteret å shoppe i dag? Jeg ønsker meg en slik Justin-Bieber-genser Olaug har.» Mamma til Sofie ristet oppgitt på hodet. «Men Sofie, vi shoppet jo på lørdag og da kjøpte vi klær til 800 kroner til deg. Vi har ikke råd til å kjøpe nye klær hver uke.» Sofie så irritert bort på mammaen sin. «Genseren koster jo bare 399 kroner. Det har dere råd til. Dere er vel ikke så fattige?» Sint gikk Sofie opp på rommet sitt. Hva skulle hun skrive på bloggen sin nå? Hun hadde jo ikke noe nytt å skrive om. Nei, hun fikk spørre pappa når han kom hjem fra jobben sin. i Pappa kom plystrende inn døren. Det hadde vært en god dag på jobben, han hadde fått en ekstra bonus for en ekstra jobb han hadde gjort. «Pappa, verdens beste pappa!» Sofie løp faren i møte og kastet seg rundt halsen hans. «Jeg har savnet deg. Er du nødt til å jobbe så mye?» Faren forstod tegningen med engang. «He, he – du kunne jo ha skrevet en sms til meg hvis du virkelig savnet meg. Det er noe du vil ha? Siden du smisker slik?» Sofie smilte til faren og viste fram et stort bilde av Justin Bieber. «Pappa, kan jeg få genser med denne kosebamsen på? Alle på skolen har den.» De nærmet seg kjøpesenteret. «Du Sofie, jeg er veldig trøtt, har vært mye jobbing og lite søvn de siste dagene. Kan du prate med meg, holde meg våken.» Sofie satt i sin egen drømmeverden, og tenkte bare på Justin, hennes store helt. «Hva? Ja.» Plutselig merket Sofie at bilen deres svingte utover, mot lastebilen som kom imot. Pappa lå over rattet, han sov. «Hjelp! Pappa – våkne!» Mer fikk ikke Sofie sagt før det store krasjet. Sofie klarte ikke å tenke helt klart, var så tung i hodet. Hvor var hun? I himmelen? På sykehuset? I bilen? Endelig kunne hun skimte noen som stod rundt henne. Mange barn, de smilte til henne. «Hvor er jeg?» Barna rundt henne mumlet til henne på et rart språk. Hvor var sykepleierne? Sofie så spørrende på barna, da hun plutselig la merke til at en dame kom inn på sykerommet. «Endelig våken! Så fint. Vi trodde kanskje at du ikke ville overleve dette. Ikke så mange har overlevd et så høyt fall og overlevd?» Sofie så spørrende på damen og spurte: «Hvor er pappa?» «Vi fant deg nedenfor et stort stup like i nærheten av misjonsstasjonen her. Savner du pappaen din? Vi har lett i hele området uten å finne noen. Men hva gjør du egentlig her ute i ødemarken i Kenya?» «Kenya?» Sofie klarte ikke mer og sovnet igjen. Neste morgen da hun våknet satt den samme damen ved sengen sin. «Jeg er fra Norge. Hva gjør jeg her?» Sofie så bedende på damen. «Nei, si det. Jeg tror kanskje Jesus har sendt deg til oss. For å hjelpe til på barnehjemmet her, vise de foreldreløse ekte kjærlighet?» Sofie forstod ingenting. «Jeg er fra Norge. Er jeg ikke i Norge?» «Stakkars deg, har du mistet hukommelsen?» Misjonærdamen, som het Kristine, syntes skikkelig synd på den unge jenta. Sakte og sikkert ble Sofie bedre, og selv om hun ikke forstod så mye, ble hun veldig glad i de små barna på hjemmet. De klemte henne hele tiden og hun klemte tilbake. Hun spiste sammen med dem, lekte med dem og ja, fikk høre om Jesus sammen med dem. Sofie følte at ukene fløy avgårde. Selv om hun hadde mange spørsmål, trivdes hun med arbeidet ved misjonsstasjonen. Ja, aldri før hadde hun vært så lykkelig. Det var kjedelig å være med å vaske gulver og maten var ikke spesielt god. Nesten hver dag var det ris og noe kjøtt. Men når Sofie så hvordan de små barna, 20 julen 2011
full av glede og jubel spiste maten, kunne hun ikke klage. «Hvem vil tro på Jesus», spurte misjonæren alle barna. Med jubel tok alle imot Frelseren, og etterpå danset de til sangen i møtet. Sofie forstod ingenting. Jesus? Selvsagt trodde hun på Jesus. Hun var jo kristen. Men aldri hadde hun vært så glad over å kjenne Ham. Nei, Sofie ble flau når hun tenkte på hvordan hun levde. Den kvelden når hun la seg på rommet sitt, inne i huset til misjonæren Kristine, bestemte hun seg for å skjerpe seg. Fra nå ville hun ikke bare tenke på seg selv, men heller hjelpe fattige barn. Og hun ville bli en bedre kristen. «Sofie?» Langt borte hørte Sofie stemmen til mamma. Hun åpnet øynene, og der stod jo mamma. Uten å vite hva hun sa spurte Sofie: «Hvor er pappa?» Pappa har det bra, han har bare brukket foten. Han kommer om noen timer. Mamma tørket tårene som rant nedover ansiktet. Sofie tittet nysgjerrig rundt i rommet. Sykehus? «Hvor er jeg?» «Hadde du ikke brukt bilbelte, ville du blitt drept momentant. Men heldigvis overlevde du. Men du har ligget i koma i nesten to måneder. Du skulle kjøpe Justin Bieber genser. Husker du ikke?» «Justin Bieber?» Nei, Sofie husket nesten ingenting. «Mamma, hvor er misjonæren Kristine?» «Misjonæren Kristine? Nei, henne har jeg aldri hørt om. Men legen din heter Kristine. Hun kommer snart på sykebesøk.» Sofie var lykkelig. Men fra den dagen fant hun ut at hun ikke trengte å shoppe så mye. Men på internett fant hun ut at det i Kenya var en norsk misjonær som het Kristine, som drev et stort barnehjem. Nå ville heller Sofie spare pengene sine, for å hjelpe disse nydelige barna. kan vi k jøp e gaver for dessert der lages mat musikkinstrument det pynt er vi gut t e- navn har nissen kline før st e bokstav 52 i året 22. bokstav liker barn å gjøre passer på sauene ble født julaften drikker bar n padler den gir oss varme spis treet fugl klokke kirst en tangen slit er , strever smile krukke gutt enavn når t r afikken stopper er oft e i skiløypene lit e tall 365 dager erik larsen legemsdel preposisjon to like ærfuglhunn NR 12 2011 21
Page 1 and 2: årgang 107 # 12 | julen 2011 De Fr
Page 3 and 4: Fri i fengselet Gjest Bårdsen er e
Page 5 and 6: Hos ham er det rom for alle «Hans
Page 7 and 8: gjorde at jeg gikk på møtet den f
Page 9 and 10: Du kan lese mer om Keith Green på
Page 11 and 12: Kongens tale I 1939 holdt Kong Geor
Page 13 and 14: Livet i hæren var slett ikke behag
Page 15 and 16: Han kom … Jul Julen er håpet og
Page 17 and 18: Navnet over alle navn er Jesus «Jo
Page 19: Julefester peker på Tore Johanness
Page 23 and 24: En mors inderlige bønner skal ikke
Page 25 and 26: skulle hensukke i lang tid innen di
Page 27 and 28: Fakta Operasjon Mobilisering har 4
Page 29 and 30: Det verste vi har sett Misjonærene
Page 31 and 32: Fra mange hold meldes det om en ny
Page 33 and 34: le president kan som en lysende stj
Page 35 and 36: Misjonær Vidar Aronsen (i midten)

Med ønsker om en velsignet julehøytid

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?