Handelshøyskolen

More documents

Recommendations

Info

FORSKNINGSNYTT Et verdiskapende Norge - også i årene som kommer? For at Norge skal fortsette å være ett av de mest verdiskapende land i verden, må betydelige endringer skje i norsk næringsliv. Dette er hovedkonklusjonen i prosjektet "Et verdiskapende Norge - agenda for norsk konkurransedyktighet". De ferske resultatene er hentet fra prosjektets hoveddel som ble fremlagt på et seminar 4. april. Tekst: Førsteamanuensis Erik Jakobsen Foto: Eldøy/Sandvika Formålet med prosjektet er å bidra til økt verdiskaping i landet. Vekst i verdiskapingen krever at det foregår stadig mer næringsvirksomhet i landet og at produktiviteten til disse virksomhetene fortsetter å stige. Disse to kravene henger sammen og er gjensidig forsterkende, for jo høyere norske innsatsfaktorers produktivitet er, desto flere bedrifter vil ønske å plassere sin virksomhet i Norge, og desto bedre vil grunnlaget for innovasjoner og ytterligere produktivitetsvekst være. Slike oppgraderingsmekanismer er både resultatet av og årsaken til klyngedannelser, og i prosjektet har vi studert i hvilken grad forutsetningene for innovasjon og vekst er til stede i fem sentrale norske klynger. Tilrettelegg for etablering i Norge Norge konkurrerer med andre land om å tiltrekke seg næringsvirksomhet. Det er svært viktig å gjøre det godt i denne konkurransen, fordi lokalisering av næringsvirksomhet styrker verdiskapingen og dermed den økonomiske velferden til innbyggerne i Norge. Myndighetene bør derfor fortsette å være opptatt av at bedrifter skal være lokalisert i Norge, men vi bør gå fra en defensiv til en offensiv strategi: I stedet for å være bekymret for at bedriftene skal forsvinne ut av landet når de blir kjøpt opp, bør vi stimulere til at bedriftseiere - uansett hvor de kommer fra - ser på Norge som det mest interessante området i verden å drive virksomheten fra. Globale konsern vil ikke legge hovedkontoret til Norge, men det er langt fra umulig at de kan plassere et globalt kompetansesenter innenfor deler av konsernets virksomhet i Norge. ABB er et eksempel på det. Deres globale olje- og gassenter ligger i Norge. Vi bør godta at globaliseringen fører til stadig større spesialisering mellom land, og innse at hvis vi forsøker å ta vare på bredden i det konkurranseutsatte næringslivet, kan vi risikere at ingen næringer vil være internasjonalt konkurransedyktige. Norge må bli best i noe Beskatningen av næringslivet må anses som en pris på den totale offentlige infrastruktur som bedriftene nyter godt av. Likevel bør vi ikke satse på å vinne skattekonkurransen. I stedet for å konkurrere på pris, bør vi imidlertid satse på kvalitet; differensiere innsatsfaktorene slik at Norge oppfattes som best i verden innenfor noen områder. Vi bør utvikle så avanserte kompetansemiljøer, så effektive kapitalmarkeder og så gode kommunikasjonsmuligheter at bedriftene som har sin virksomhet i Norge, blir mer konkurransedyktige og dermed har råd til å betale mer skatt enn selskapene de konkurrerer med fra andre land. Problemet er at dette ikke er tilfellet i dag. Michael Porter har utviklet en indeks over kvaliteten på de ERIK JAKOBSEN Prosjektleder for “Et verdiskapende Norgeagenda for norsk konkurransedyktighet" totale omgivelsesfaktorene for næringslivet i landet. På denne indeksen over landenes konkurransedyktighet, blir Norge vurdert som nr. 18 i verden, mens Finland, Sverige og Danmark er henholdsvis nummer 2, 4 og 7. Dette er alarmerende, for det betyr at Norge er omkranset av land som har langt mer fordelaktige omgivelser for næringsvirksomhet. Sagt på en annen måte kan vi forvente at bedrifter, både norske og utenlandsk eide, vil foretrekke å plassere virksomheten i Sverige, Finland eller Danmark - selv for å betjene det norske markedet. Det bør ikke være myndighetenes oppgave å "plukke vinnerbransjer" og gi disse bransjene gunstige rammevilkår, men virkemidlene bør rettes inn mot kompetanse- og teknologiområder hvor norsk næringsliv allerede er sterkt, for eksempel ved å stimulere til 20 BI Forum Nr. 1 2000
FORSKNINGSNYTT spesialisert forskning og utvikling, utdanning og infrastrukturutbygging innenfor disse områdene. Hils internasjonale eiere velkommen Det er viktig å skille mellom eierskap og lokalisering: Ovenfor har vi poengtert hvor viktig tilstedeværelse i landet er for verdiskapingen, men det er ingen nødvendig sammenheng mellom hvem som eier en bedrift og hvor den er lokalisert. De siste 50 årene har direkteinvesteringer mellom land vokst dobbelt så raskt som handel mellom land, noe som betyr at sammenhengen mellom eierskap og lokalisering blir mindre og mindre. Myndighetene bør derfor hilse internasjonale eiere velkommen og ta det som et tegn på at næringsmiljøene i Norge er tilstrekkelig attraktive til at utenlandsk kapital vil inn i dem. Satt litt på spissen kan man få inntrykk av at man i Norge har en oppfatning om at vi er med i en internasjonal konkurranse hvor vi vinner når norske selskaper kjøper opp utenlandske bedrifter og at vi taper når utlendinger kjøper bedrifter i Norge. Denne oppfatningen er uheldig, for en internasjonalt eid bedrift i Norge bidrar sannsynligvis mer til verdiskapingen i landet enn en norskeid bedrift i utlandet gjør. Våre undersøkelser viser at norske bedriftsledere i all hovedsak er positive til internasjonalt eierskap, men at de er skeptiske til statlig eierskap. Internasjonalt eierskap i norske bedrifter ses på som en verdifull kilde til kompetanse, relasjoner og internasjonale markedskanaler. Oljesektoren må løsrive seg fra norsk sokkel Det har lenge vært en bekymring blant økonomer og politikere at Norge er svært oljeavhengig. Bekymringen skydes dels at oljeprisene svinger kratig, slik at både lønnsomheten og aktivitetsnivået til selskapene også svinger, men hovedbegrunnelsen er at feltene før eller senere vil bli tomme, og da står vi overfor et gigantisk omstillingsproblem. Fra et klyngeperspektiv er ikke dette problemet nødvendigvis så alvorlig. I en global økonomi vil de fleste land bli gradvis mer spesialiserte, og spesialiseringen gjør det mulig for et lite land å utvikle et næringsmiljø som er globalt ledende, i det minste innenfor smale kompetanseområder. Problemet med den norske olje- og gassklyngen er imidlertid at selskapene i altfor stor grad er avhengig av aktiviteten på Norsk sokkel. For at kompetansemiljøene skal bli bevart og videreutviklet i Norge når investeringene i Nordsjøen og Norskehavet faller, må klyngen etter vår vurdering håndtere to sentrale utfordringer. For det første må både operatører og leverandører redusere avhengigheten av norsk sokkel. Det har skjedd en dreining mot større internasjonalt engasjement gjennom 90-årene, men fremdeles er for mye aktivitet rettet mot sokkelen. Dessuten må klyngen vris fra å være ressurs- til kompetansebasert. Petroleumsressursene går før eller senere tomme, men kompetanse og teknologi kan kontinuerlig videreutvikles og finne nye anvendelsesområder. Sjømatklyngen – en potensiell vinner Sjømatklyngen er fremdeles liten og har med kun 8 milliarder i total verdiskaping i 1998 begrenset betydning, selv om klyngen er av kritisk betydning for mange kystsamfunn. Sjømat har imidlertid et enormt markedspotensiale, og vi tror at den norske klyngen har potensiale til å bli globalt ledende. Det vil imidlertid kreve at myndighetene stimulerer til nyetableringer, konkurranse, FoU og kompetanseoppbygging. Utenlandske selskaper bør slippe til i alle deler av klyngen, og det bør utvikles kunnskapskoblinger til sjømatklynger andre steder i verden - både på ressurs- og markedssiden. Innovasjon og nyskapning Norge som innovasjonsnasjon er Petter Smart, men vi har aldri klart å bli Walt Disney. Det mangler ikke på gode idéer i Norge, men evnen til å kommersialisere idéene og bringe dem ut i internasjonale markeder, er svak. Imidlertid ser vi tegn til at dette kan bedres. Kapitalmarkedene i Norge har blitt større og mer differensierte, og det har vokst frem et betydelig antall ventureog investeringsselskaper - hvor bransje-, markeds- og finanskunnskap kombineres på en fruktbar måte. Vi må imidlertid regne med at innovasjonsbedrifter som vokser frem utenfor de sterke næringsklyngene, vil flytte hele eller deler av virksomheten til de store markedene eller til de beste kompetansemiljøene. Dette er en type dynamikk som er naturlig i en global økonomi. I stedet for å bekymre oss over at spenende innovasjonsbedrifter forlater Norge, anbefaler vi å stimulere til at innovasjonsbedrifter fra andre land lokaliserer seg i Norge innenfor kompetanseområder hvor vi er blant de ledende i verden. Kort om prosjektet Et verdiskapende Norge er gjennomført som et samarbeid mellom <strong>Handelshøyskolen</strong> BI, Monitor Company og Norscan Partners. For å bli best mulig i stand til å vurdere hvordan verdiskapingen i Norge kan styrkes, har vi inkludert tre akser i prosjektet: Hovedaksen er studiene av fem norske næringsklynger, hvordan disse har utviklet seg gjennom 90-årene, hvilke mekanismer som har drevet frem utviklingen og hvilke fremtidsutsikter næringsklyngene har fremover. De fem næringene er olje og gass, maritim, sjømat, handel og tele og IT. Den neste aksen består i å sammenligne egenskaper og utvikling i de norske klyngene med tilsvarende næringsklynger i andre land. For eksempel studerer vi forskjeller og likheter mellom olje- og gassklyngen i Norge og Storbritannia, mens sjømatklyngen i Norge holdes opp mot tilsvarende næring i Chile. Den tredje aksen i prosjektet skjærer på tvers av næringene. Denne aksen består i å studere ledelse, innovasjon og økonomisk politikk i hver av klyngene, både for å identifisere likheter og forskjeller klyngene i mellom, og for å undersøke om sterke næringsklynger skiller seg fra andre næringer - for eksempel med en annen ledelseskultur eller med høyere innovasjonsgrad. Hovedprosjektet ble avsluttet med et stort seminar på Kongsberg 4. og 5. april. På seminaret ble prosjektresultatene lagt frem, og sammen med sentrale representanter for næringsliv og politikk diskuterte vi utfordringer og konkrete tiltak for å styrke verdiskapingsevnen. BI Forum Nr. 1 2000 21
Page 1 and 2: 1 • 2000 • 18.Årgang • Et ma
Page 3 and 4: T TEMA: STUDIER OG VIDEREUTDANNING
Page 5 and 6: Å LEDE I KUNNSKAPØ KONOMIEN smart
Page 7 and 8: Å LEDE I KUNNSKAPØ KONOMIEN godt
Page 9 and 10: Moro på jobben Et team av gjennoms
Page 11 and 12: mennesker som også vil ha del i mo
Page 13 and 14: Å LEDE I KUNNSKAPØ KONOMIEN De no
Page 15 and 16: Å LEDE I KUNNSKAPØ KONOMIEN Kunns
Page 17 and 18: IKT driver også frem nye arbeidsfo
Page 19 and 20: tekstiler, sko, briller, møbler og
Page 21: EN DAG VIL LEDELSEN OPPDAGE DEG. GL
Page 25 and 26: FORSKNINGSNYTT Arne Nygaard fikk Fo
Page 27 and 28: BI NYTT BI har fått internasjonal
Page 29 and 30: BI satser på Alumni Handelshøysko
Page 31 and 32: Spesialisert utdanning gir spesiell

Handelshøyskolen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?