Handelshøyskolen

More documents

Recommendations

Info

FORSKNINGSNYTT Doktorgrader Utdanningsbakgrunn har betydning for lederes verdigrunnlag I arbeidet med sin doktoravhandling har høyskolelektor Tor Grenness kommet frem til at type utdannelse har innflytelse på lederverdier. Det ser også ut til at det går et skille mellom ledere med typisk lederutdanning, for eksempel siviløkonom, og ledere med mer atypisk utdanning. Tor Grenness forsvarte 31. januar i år sin avhandling for graden Doctor of Business Administration (DBA) ved Brunel University. I doktorgradsavhandlingen "Perceptions of values and commitment of Norwegian managers" har han sett på om det kan konstateres noen endring av grunnleggende verdier og holdninger blant norske ledere i løpet av de siste 25 årene. Skandinavene drøfter for og imot, mens amerikanerne posisjonerer sine argumenter. Dette påviser førsteamanuensis Maria Isaksson i sin doktoravhandling "Negotiated and Committed Argumentation. A Cross-Cultural Study of American and Finland- Swedish Writing". Isaksson som for øvrig er instituttleder ved Institutt for kommunikasjon, kultur og språk, har undersøkt forskjellen i argumentasjonsstrategier som benyttes i amerikanske og skandinaviske studentoppgaver. Hun fant en tendens til at skandinaviske studenter bruker det hun kaller en "resonnerende" argumentasjon hvor både for- og motargument presenteres, mens amerikanske studenter benytter en "forbindende" argumentasjon med enkel posisjonering av sine argumenter. Norske lederes verdier har endret seg lite Funnene gir ikke grunnlag for å hevde at det har funnet sted noe grunnleggende skifte av verdier blant norske ledere. Grenness fant ingen betydelige forskjeller mellom kvinnelige og mannlige ledere med hensyn til verdier. Heller ikke alder eller hvorvidt man jobbet i offentlig eller privat virksomhet synes å ha særlig betydning. - Resultatene kan muligens oppfattes som overraskende sammenlignet med hva som synes å være generelle oppfatninger, ikke minst i den løpende mediedebatten, om verdier og holdninger blant norske ledere. Resultatene er imidlertid ikke like overraskende sammenliknet med mer forskningsbasert teori om lederverdier, sier Grennes. Doktorgrad i argumentasjon Begge former representert i Skandinavia og USA Resultatet av disse ulike argumentasjonstradisjonene er at skandinaver ofte vil oppfatte amerikanere som kategoriske og unyanserte, mens amerikanere gjerne oppfatter skandinaver som vage og diffuse i sin argumentasjon. Som følge av en sterkere tverrkulturell kommunikasjon de siste årene, er begge argumentasjonsformer nå representert i både Skandinavia og USA. Bakgrunnen for problemstillingen er Isakssons egen erfaring med å undervise i oppgaveskriving først i USA og senere i Finland. Hun erfarte at det ikke var mulig å benytte samme argumentasjonsmodell eller evalueringsopplegg fordi skandinaviske studenter argumenterer på en annen måte enn amerikanske studenter. Isaksson har analysert 120 studentoppgaver fra tre skoler i Finland og tre skoler i USA for å undersøke forskjellen i argumentasjonsbruk. Tekst: Nina Kristin Amdahl Samme metode Han har benyttet samme undersøkelsesmetode som Geert Hofstede gjorde i en tilsvarende undersøkelse for 25 år siden. Dette har gjort det mulig å sammenligne resultatene i de to undersøkelsene. Resultatene i Grenness` undersøkelse avviker i liten grad fra hva Hofstede fant for 25 år siden. Tor Grenness er Høyskolelektor ved Handelshøyskolen BI TOR GRENNESS Utviklet ny modell Avhandlingen demonstrerer også behovet for å identifisere og beskrive mangfoldet av standpunkter som en vesentlig del av en argumentasjon. Isaksson har derfor utviklet en ny modell som hun har kalt "multi-position argument model". Modellen ivaretar både amerikansk og skandinavisk teori og omfatter flere standpunkter. Ved bruk av denne modellen nyanseres saken det argumenteres rundt, ved at man inkluderer flere argumentasjonsposisjoner med påstander som både kvalifiserer, gir støtte og innrømmelser til saken. Isaksson disputerte ved Åbo Akademi i Finland i januar i år. Førsteamanuensis Maria Isaksson er instituttleder ved Institutt for kommunikasjon, kultur og språk. MARIA ISAKSSON 24 BI Forum Nr. 1 2000
BI NYTT BI har fått internasjonal kvalitetsgodkjenning Som første norske utdanningsinstitusjon har Handelshøyskolen BI oppnådd europeisk akkreditering (EQUIS). - Kvalitetsstempelet har stor betydning for nåværende og tidligere studenter, særlig når de søker jobber internasjonalt, sier rektor Torger Reve. Tekst: Nina Kristin Amdahl På bakgrunn av en gjennomgang og evaluering av innhold og leveranse av studieprogrammene, skolens forskning, næringslivskontakt og internasjonale fokus fikk Handelshøyskolen BI tildelt den internasjonale kvalitetsgodkjenningen EQUIS i desember -99. - For Handelshøyskolen BI var det viktig å få en internasjonal godkjenning gjennom European Quality Improvement System (EQUIS) for å plassere skolen på kartet blant utenlandske utdanningsinstitusjoner og bli en del av et internasjonalt nettverk, sier prorektor Jan Grund. Akkrediteringen vil gjøre BI mer attraktiv som studiested for utenlandske studenter og som samarbeidspartner med andre utdanningsinstitusjoner. Akkrediteringsprosessen fungerer dessuten bevisstgjørende i forhold til BIs styrker og svakheter. BI scorer på forskningens kvalitet og omfang. I konklusjonen fra evalueringskomitéens rapport står det at Handelshøyskolen BI "is clearly above the standards of quality of not one but many other European business schools which have been granted accreditation". Rapporten fremhever forskningsvirksomheten som Handelshøyskolen BIs sterkeste konkurransefortrinn sammenlignet med andre handelshøyskoler i Europa. – En meget gledelig tilbakemelding ettersom nettopp forskning har vært et prioritert satsingsområde de siste ti årene, sier Reve. Først i Norge BI er den første norske handelshøyskolen som har gjennomgått den europeiske kvalitetsevalueringen og blitt godkjent. Det er imidlertid økende interesse for å gjennomføre lignende kvalitetsvurderinger av nasjonale utdanningsinstitusjoner. Flere offentlige organer har kontaktet BI for å høste av BIs erfaring med akkrediteringssystemet EQUIS. Til nå har 26 europeiske handelshøyskoler oppnådd akkreditering, blant annet INSEAD, IMD og London Business School. For mer informasjon om EFMD/EQUIS, se www.efmd.be Håkan Håkansson til BI Professor Håkan Håkansson ble ansatt ved Handelshøyskolen BI i januar i år. Han kom fra Uppsala Universitet. Tekst: Nina Kristin Amdahl Håkan Håkansson er mest kjent for anvendelsen av interaksjons- og nettverksmodeller på industrielle marked. Interaksjonsmodellen ble utviklet i hans doktoravhandling i 1975. Modellen som brukes for å analysere relasjonene mellom kjøper og selger, ble blant annet benyttet som et av de mest grunnleggende verktøy i et stort Europeisk prosjekt hvor mer enn 1000 forretningsrelasjoner ble dokumentert og analysert. Prosjektet ble starten på en helt ny forskningstradisjon. Nettverksmodellen som ble formulert på 80-tallet, blir benyttet både innenfor markedsførings- og teknikkutviklingsfaget. Professoren har gjennomført mye av sin forskning i samarbeid med organisasjoner som ABB, Eriksson, NCC og Volvo. Håkansson har dessuten skrevet en rekke bøker samt flere artikler som er blitt publisert i internasjonalt anerkjente tidsskrifter som Journal of Marketing Research, Journal of Marketing, Journal of Business-to- Business Marketing og Industrial Marketing Management. Han har også mottatt en rekke internasjonale priser og belønninger for sin forskning. BI Forum Nr. 1 2000 25
Page 1 and 2: 1 • 2000 • 18.Årgang • Et ma
Page 3 and 4: T TEMA: STUDIER OG VIDEREUTDANNING
Page 5 and 6: Å LEDE I KUNNSKAPØ KONOMIEN smart
Page 7 and 8: Å LEDE I KUNNSKAPØ KONOMIEN godt
Page 9 and 10: Moro på jobben Et team av gjennoms
Page 11 and 12: mennesker som også vil ha del i mo
Page 13 and 14: Å LEDE I KUNNSKAPØ KONOMIEN De no
Page 15 and 16: Å LEDE I KUNNSKAPØ KONOMIEN Kunns
Page 17 and 18: IKT driver også frem nye arbeidsfo
Page 19 and 20: tekstiler, sko, briller, møbler og
Page 21 and 22: EN DAG VIL LEDELSEN OPPDAGE DEG. GL
Page 23 and 24: FORSKNINGSNYTT spesialisert forskni
Page 25: FORSKNINGSNYTT Arne Nygaard fikk Fo
Page 29 and 30: BI satser på Alumni Handelshøysko
Page 31 and 32: Spesialisert utdanning gir spesiell

Handelshøyskolen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?