Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
FORSKNINGSNYTT<br />
spesialisert forskning og utvikling,<br />
utdanning og infrastrukturutbygging<br />
innenfor disse områdene.<br />
Hils internasjonale eiere velkommen<br />
Det er viktig å skille mellom eierskap<br />
og lokalisering: Ovenfor har vi poengtert<br />
hvor viktig tilstedeværelse i landet<br />
er for verdiskapingen, men det er ingen<br />
nødvendig sammenheng mellom hvem<br />
som eier en bedrift og hvor den er<br />
lokalisert. De siste 50 årene har direkteinvesteringer<br />
mellom land vokst<br />
dobbelt så raskt som handel mellom<br />
land, noe som betyr at sammenhengen<br />
mellom eierskap og lokalisering blir<br />
mindre og mindre. Myndighetene bør<br />
derfor hilse internasjonale eiere<br />
velkommen og ta det som et tegn på at<br />
næringsmiljøene i Norge er tilstrekkelig<br />
attraktive til at utenlandsk kapital vil<br />
inn i dem.<br />
Satt litt på spissen kan man få<br />
inntrykk av at man i Norge har en<br />
oppfatning om at vi er med i en internasjonal<br />
konkurranse hvor vi vinner<br />
når norske selskaper kjøper opp utenlandske<br />
bedrifter og at vi taper når<br />
utlendinger kjøper bedrifter i Norge.<br />
Denne oppfatningen er uheldig, for en<br />
internasjonalt eid bedrift i Norge bidrar<br />
sannsynligvis mer til verdiskapingen i<br />
landet enn en norskeid bedrift i utlandet<br />
gjør.<br />
Våre undersøkelser viser at norske<br />
bedriftsledere i all hovedsak er positive<br />
til internasjonalt eierskap, men at de er<br />
skeptiske til statlig eierskap.<br />
Internasjonalt eierskap i norske bedrifter<br />
ses på som en verdifull kilde til<br />
kompetanse, relasjoner og internasjonale<br />
markedskanaler.<br />
Oljesektoren må løsrive seg fra<br />
norsk sokkel<br />
Det har lenge vært en bekymring blant<br />
økonomer og politikere at Norge er<br />
svært oljeavhengig. Bekymringen<br />
skydes dels at oljeprisene svinger<br />
kratig, slik at både lønnsomheten og<br />
aktivitetsnivået til selskapene også<br />
svinger, men hovedbegrunnelsen er at<br />
feltene før eller senere vil bli tomme,<br />
og da står vi overfor et gigantisk<br />
omstillingsproblem. Fra et klyngeperspektiv<br />
er ikke dette problemet nødvendigvis<br />
så alvorlig. I en global økonomi<br />
vil de fleste land bli gradvis mer spesialiserte,<br />
og spesialiseringen gjør det<br />
mulig for et lite land å utvikle et<br />
næringsmiljø som er globalt ledende, i<br />
det minste innenfor smale kompetanseområder.<br />
Problemet med den norske<br />
olje- og gassklyngen er imidlertid at<br />
selskapene i altfor stor grad er<br />
avhengig av aktiviteten på Norsk<br />
sokkel. For at kompetansemiljøene skal<br />
bli bevart og videreutviklet i Norge når<br />
investeringene i Nordsjøen og<br />
Norskehavet faller, må klyngen etter<br />
vår vurdering håndtere to sentrale<br />
utfordringer. For det første må både<br />
operatører og leverandører redusere<br />
avhengigheten av norsk sokkel. Det har<br />
skjedd en dreining mot større internasjonalt<br />
engasjement gjennom 90-årene,<br />
men fremdeles er for mye aktivitet<br />
rettet mot sokkelen. Dessuten må<br />
klyngen vris fra å være ressurs- til<br />
kompetansebasert. Petroleumsressursene<br />
går før eller senere tomme,<br />
men kompetanse og teknologi kan<br />
kontinuerlig videreutvikles og finne<br />
nye anvendelsesområder.<br />
Sjømatklyngen – en potensiell vinner<br />
Sjømatklyngen er fremdeles liten og<br />
har med kun 8 milliarder i total verdiskaping<br />
i 1998 begrenset betydning,<br />
selv om klyngen er av kritisk betydning<br />
for mange kystsamfunn. Sjømat<br />
har imidlertid et enormt markedspotensiale,<br />
og vi tror at den norske klyngen<br />
har potensiale til å bli globalt ledende.<br />
Det vil imidlertid kreve at myndighetene<br />
stimulerer til nyetableringer,<br />
konkurranse, FoU og kompetanseoppbygging.<br />
Utenlandske selskaper bør<br />
slippe til i alle deler av klyngen, og det<br />
bør utvikles kunnskapskoblinger til<br />
sjømatklynger andre steder i verden -<br />
både på ressurs- og markedssiden.<br />
Innovasjon og nyskapning<br />
Norge som innovasjonsnasjon er Petter<br />
Smart, men vi har aldri klart å bli Walt<br />
Disney. Det mangler ikke på gode idéer<br />
i Norge, men evnen til å kommersialisere<br />
idéene og bringe dem ut i internasjonale<br />
markeder, er svak. Imidlertid ser<br />
vi tegn til at dette kan bedres.<br />
Kapitalmarkedene i Norge har blitt<br />
større og mer differensierte, og det har<br />
vokst frem et betydelig antall ventureog<br />
investeringsselskaper - hvor bransje-,<br />
markeds- og finanskunnskap kombineres<br />
på en fruktbar måte. Vi må imidlertid<br />
regne med at innovasjonsbedrifter<br />
som vokser frem utenfor de sterke<br />
næringsklyngene, vil flytte hele eller<br />
deler av virksomheten til de store<br />
markedene eller til de beste kompetansemiljøene.<br />
Dette er en type dynamikk<br />
som er naturlig i en global økonomi. I<br />
stedet for å bekymre oss over at<br />
spenende innovasjonsbedrifter forlater<br />
Norge, anbefaler vi å stimulere til at<br />
innovasjonsbedrifter fra andre land<br />
lokaliserer seg i Norge innenfor<br />
kompetanseområder hvor vi er blant<br />
de ledende i verden.<br />
Kort om prosjektet<br />
Et verdiskapende Norge er gjennomført som et samarbeid mellom <strong>Handelshøyskolen</strong> BI, Monitor Company og Norscan Partners. For å bli best<br />
mulig i stand til å vurdere hvordan verdiskapingen i Norge kan styrkes, har vi inkludert tre akser i prosjektet: Hovedaksen er studiene av fem<br />
norske næringsklynger, hvordan disse har utviklet seg gjennom 90-årene, hvilke mekanismer som har drevet frem utviklingen og hvilke fremtidsutsikter<br />
næringsklyngene har fremover. De fem næringene er olje og gass, maritim, sjømat, handel og tele og IT. Den neste aksen består i å<br />
sammenligne egenskaper og utvikling i de norske klyngene med tilsvarende næringsklynger i andre land. For eksempel studerer vi forskjeller og<br />
likheter mellom olje- og gassklyngen i Norge og Storbritannia, mens sjømatklyngen i Norge holdes opp mot tilsvarende næring i Chile. Den<br />
tredje aksen i prosjektet skjærer på tvers av næringene. Denne aksen består i å studere ledelse, innovasjon og økonomisk politikk i hver av<br />
klyngene, både for å identifisere likheter og forskjeller klyngene i mellom, og for å undersøke om sterke næringsklynger skiller seg fra andre<br />
næringer - for eksempel med en annen ledelseskultur eller med høyere innovasjonsgrad.<br />
Hovedprosjektet ble avsluttet med et stort seminar på Kongsberg 4. og 5. april. På seminaret ble prosjektresultatene lagt frem, og sammen med<br />
sentrale representanter for næringsliv og politikk diskuterte vi utfordringer og konkrete tiltak for å styrke verdiskapingsevnen.<br />
BI Forum Nr. 1 2000<br />
21