Fra riksveg til gate

DEL I 1 KJØLLEFJORD
tene er derfor vurdert under ett i del II kap. 5 når
det gjelder virkninger med hensyn på ulykker.
Den opplevde tryggheten i trafikken antas å være
vesentlig forbedret etter ombyggingen, særlig for fotgjengere
og syklister. Der det tidligere var åpne asfaltflater
uten noe eget areal for fotgjengere og syklister, er
det nå en klart avgrenset kjørebane og fortau på begge
sider.
Arkitektonisk uttrykk
Kjøllefjord sentrum har et forholdsvis enhetlig preg
ved at svært mye av bebyggelsen er gjenreisningsbebyggelse
eller bebyggelse med tilsvarende knapt og
nøkternt uttrykk. Innslaget av trær og busker er sparsomt
og finnes stort sett bare i enkelte private hager.
Veg- og gatenettet utenom miljøgata er enkelt opparbeidet
med asfalt eller grus, men uten kantstein. Stram
gateutforming har ingen tradisjon i Kjøllefjord.
Løsningene som er brukt har et tilsvarende enkelt
preg. Asfalt er brukt på kjørebane og fortau.
Granittkantstein er smal og grovhugget. Den nye belysningen
har grå master og en hvit klokkeformet armatur.
Fargebruken med grått og hvitt på belysningsanlegget
og på skiltstolper gir assosiasjoner til det maritime
miljøet som Kjøllefjord er en del av.
Gateutformingen harmonerer meget godt med gjenreisningsarkitekturen
på stedet. På torget som er bygd
i tilknytning til miljøgateanlegget, er det valgt en mer
påkostet materialstandard og utførelse. Dette området
ville antagelig ha tjent på en mer direkte videreføring
av løsningene fra selve gata.
Kjøllefjord har mye snø, og det ryddes med tungt
utstyr. Lyktestolpene er beskyttet med to "stabbesteiner"
i granitt. Disse er samtidig med på å prege gata
arkitektonisk. Stabbesteinene kunne nok hatt litt mer
bearbeidet detaljering, men fungerer bra i et helhetsbilde.
Søppeldunker i grønn plast er skjemmende.
Linjeføringen er fortsatt litt vegpreget og kunne
med fordel fulgt fasadelinjene mer enn den gjør.
Kantlinjeoppmerking langs fortauet er skjemmende og
neppe nødvendig.
Stedsutvikling
Kjøllefjord har gjennom flere år drevet et bredt anlagt
stedsutviklingsprosjekt. Arbeidet ble innledet i 1995,
bl.a. med støtte fra Finnmark fylkeskommune. Særlige
viktige elementer i arbeidet har vært å finne et samlet
grep for den videre utviklingen av fiskeværet og finne
en strategi for hvordan forvaltningen av gjenreisningsbebyggelsen
skulle skje.
Stedsutviklingsprosjektet har gitt resultater og
engasjement på mange områder. I tillegg til miljøgata
er det bygd nytt flytekaianlegg for mindre båter ved
moloen og det er gjennomført flere trafikksikkerhetstiltak.
Estetiske forhold og kvalitetene i gjenreisningsbebyggelsen
har fått mer fokus. To delområder er nå formelt
vernet gjennom reguleringsplan.
Fire personer i lokalmiljøet er intervjuet nærmere
om sitt syn på miljøgateprosjektet og utviklingen i tettstedet
generelt. To av informantene er ansatt i kommunen,
mens to er representanter for næringslivet og
hvorav den ene også er varaordfører. Alle er på ulike
vis engasjert i forhold til stedsutviklingsarbeidet i kommunen.
Representant for stedsutviklingsgruppen:
“Jeg synes også at man har fått orden på det trafikale i
sentrum, det har blitt ordnet opp, det forsterker også
inntrykket av bebyggelsen. Tidligere parkerte bilene rett
foran forretningen og nedover gata. Vi mistet en del av
fasaden. Man skulle gjerne kjøre inn i butikken. Det har
skjedd en revolusjon når du snakker om parkering.
Folk har blitt flinkere”.
Det er liten diskusjon i Kjøllefjord om at det gjennomførte
miljøgateprosjektet har vært vellykket. Folk trives
i sentrum på en annen måte enn tidligere.
Innvendingene mot prosjektet går på at det ikke (foreløpig)
ser ut til å bli videreført helt fram til hurtigrutekaia.
20