MØTEINNKALLING

Utvalg: FORMANNSKAPET 

Møtested: Formannskapssalen 

Møtedato: 03.12.2008 Tid: 12.00 

Eventuelt forfall meldes snarest. 

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 

MØTEINNKALLING 

SAKSLISTE 

Saksnr. Arkivsaksnr. 

Tittel 

97/08 07/427 

OMSTILLINGSPROSJEKT 2008 - DELPROSJEKTENE 5 - 7, 

STRATEGISK LEDELSE OG VIRKSOMHETSSTYRING, 

NÆRINGSUTVIKLING OG PERSONALUTVIKLING 

91/08 04/2160 

RULLERING AV KOMMUNEPLAN 1998 - 2010 M/TILHØRENDE 

TEMAPLANER. NÆRINGSPLAN OG HANDLINGSPROGRAM 2007- 

2011 

98/08 08/415 

BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2009 

99/08 08/1714 

JØRGEN B JACOBSENS LEGAT - EVENTUELL OMGJØRING TIL 

STIFTELSE 

100/08 08/473 

KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2008 

101/08 08/384 

KULTURMIDLER 2008 

102/08 08/1677 

RENOVASJONSGEBYR FOR 2009 

103/08 08/1691 

SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM. GNR 

81/2,27 SØKER: TOMMY SIVERTSEN JAKOBSEN 

Eventuelt 

BUDSJETT 2009. ØKONOMIPLAN 2009-2012 

Saksframlegg deles ut i møtet 

BUDSJETTREGULERING 2008 

Saksframlegg ettersendes 

Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. 

Saksframleggene vil bli utdelt i møtet.

Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, bibliotekene på Tjøtta, Søvik og 

Sandnessjøen, samt på www.alstahaug.kommune.no 

Sandnessjøen, 26.11.2008 

Stig Sørra 

ordfører

Alstahaug kommune 

Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 

31/07 Formannskapet 28.03.2007 

26/07 Kommunestyret 11.04.2007 



26/07 Kommunestyret 





4/08 Arbeidsmiljøutvalget 13.10.2008 




Saksbehandler: Edith Holand 

Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): 

Dok. offentlig: 

Ja Nei. Hjemmel: 

Møte offentlig 

Ja Nei. Hjemmel: Komm.l § 31 

Klageadgang: 

Etter FVL: Ja Nei 

Etter Særlov: Ja Nei 

Ikke klageadgang 

Arkivsaksnr.: 07/427 Arkivnr.: 151 

SAK: OMSTILLINGSPROSJEKT 2008 – DELPROSJEKTENE 5 – 7, STRATEGISK 

LEDELSE OG VIRKSOMHETSSTYRING, NÆRINGSUTVIKLING OG 

PERSONALUTVIKLING 

I 

II 

Saksdokumenter (vedlagt): 

Forprosjektrapport – omstillingsprosjekt, Oppsummering og tilråding delprosjekt 5-7, 

datert 19.11.08 

Saksdokumenter (ikke vedlagt): 

III 

Saksutredning: 

(Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) 

Kommunestyret har i møte 30.10. 2008 vedtatt delprosjektene 1 – 4 som omhandler følgende: 

Grunnskole, SFO og barnehage, pleie-og omsorg, barnevern og sosialtjenester, samt øvrige 

tjenester. 

I denne omgang er det delprosjektene 5 -7 som skal legges frem til politisk behandling. Disse 

omhandler tre strategiske innsatsområder som vil være sentrale for å skape, vedlikeholde og 

videreutvikle kommunens fremtidige økonomiske handlefrihet. Disse innsatsområdene er: 5) 

3

Sak 97/08 

Strategisk ledelse og virksomhetsstyring, 6) Næringsutvikling og 7) Personalutvikling og 

arbeidsgiverpolitikk. 

STRATEGISK LEDELSE OG VIRKSOMHETSSTYRING 

Sammenfatning av overordnede oppgaver som bør tilligge administrasjonssjefsnivået 

Oppgavene som samlet sett bør være sentralisert til administrasjonssjefsnivået, er av 

overordnet karakter og i prinsippet ”publikumsfrie”. Disse oppgavene kan sammenfattes slik: 

- utarbeide og koordinere beslutningsgrunnlag og informasjon for folkevalgte organer 

- systematisere, analysere og følge opp resultater registrert hos brukere av kommunens 

tjenester 

- strategisk, samordnet planlegging og styring med tilhørende resultatoppfølging og 

analyser ( jfr. Kommuneplan, arealdisponering, økonomiplan, sektorenes 

virksomhetsplaner, ulike tematiske planer) 

- utøve administrative og faglige støttefunksjoner internt og interkommunalt 

- støtte og tilrettelegge for operativ utøvelse av arbeidsgiverpolitikk og sikre overordnet, 

målrettet kompetanseutvikling 

- organisasjonsutvikling, effektive / oversiktlige interne prosesser, IKT- systemer og 

ressursstyring 

- utøve kommunens informasjons- og kommunikasjonsstrategi internt og eksternt 

Strategisk ledelse og selvstendig styrte sektorer 

Innholdet i kommunens strategiske, administrative ledelse, vil kreve konkretisering av: 

- hva administrasjonssjefnivået egentlig trenger å kontrollere / følge opp og på hvilken måte 

- hvilket mangfold og hvilken detaljeringsgrad rapporteringen mot administrasjonssjefnivået 

skal ha 

- hvilke strategiske perspektiver administrasjonssjefnivået må konsentrere seg om og 

hvordan utøve strategisk ledelse i praksis ( fremtidig tidshorisont, risiko-og 

konsekvensvurderinger) 

- innføring av et felles effektivt system for strategisk og resultatorientert ledelse med 

tilhørende oppfølging av konkrete handlinger og aktiviteter 

De selvstendig styrte sektorene skal innenfor sine ansvarsområder ha fullt ut ansvar for 

sektorens økonomi, faglige standard og personell. I prinsippet skal all tjenesteyting ovenfor 

enkeltinnbyggere ytes fra sektornivået. Dersom slike tjenester helt eller delvis også krever 

publikumsnærhet, bør det vurderes å etablere servicekontor mer sentralt beliggende i 

kommunen og der folk flest vanligvis ferdes. Støtte i forbindelse med nødvendig koordinering 

og ressursstyring på tvers av sektorene, søkes dekket fra administrassjonssjefnivået. Ut fra 

dagens organisasjonsstruktur tilrås det at antall sektorer gjennomgås med sikte på en mer 

enhetlig dimensjonering av både oppgaver og bemanning. 

Med en flat struktur og selvstendige resultatenheter / sektorer kan kommuner over en viss 

minstestørrelse få en bedre utnyttelse av de ansattes kompetanse, samt en mer effektiv drift. 

(lavere kostnader) Sektorlederne får flere oppgaver og økt selvstendighet på sektornivå, samt 

at de også får krav om at de tar hensyn til hva som er best for kommunen. 

Administrasjonssjefen blir mindre kontrollør og iverksetter, men mer tilrettelegger og 

inspirator. 

Organisering av administrasjonssjefnivået – tilrådning fra PwC: 

4

Sak 97/08 

Arbeidet fordeles mellom administrasjonssjefen selv og tre kommunalsjefer hhv 

- Kommunalsjef for plan, næring og utvikling 

- Kommunalsjef for drift, tjenestekvalitet og kompetanse 

- Kommunalsjef for økonomi, styring og administrasjon 

1. Administrasjonssjefen har all den myndighet som lov og forskrifter tillater og utarbeider 

revidert delegering i lys av dette ovnfor sektorledere og overordnede stab / 

støttefunksjoner 

2. Kapasiteten hos administrasjonssjefen styrkes gjennom tydligere strategisk ledelse 

utøvet av tre kommunalsjefer. Eksisterende stillinger omgjøres og eksisterende 

bemanning disponeres til formålet. Kommunalsjefene har administrasjonssjefen som sin 

nærmeste overordnede. Kommunalsjefene skal ikke ha administrativt personalansvar, 

men på vegne av administrasjonssjefen være rådgivere og kvalitetsveiledere for resten 

av organisasjonen. Kommunalsjefene har på vegne av administrasjonssjefen et særlig 

ansvar for å følge opp de strategiske områdene og beslutningene som gjøres i 

kommunen. Kommunalsjefene har på vegne av administrasjonssjefen oppfølgingsansvar 

ovenfor sektorlederne og støttetjenestene. Dette gjøres i tråd med inngåtte 

resultatorienterte lederavtaler. 

3. Nytt styringssystem innføres og gammelt avvikles. Nytt styringssystem skal baseres på 

prinsippene for Resultatorientert ledelse og Balansert Målstyring. Styringssystemet skal 

omfatte både en strategisk satsing som er forankret i kommuneplanens langsiktige del 

og en operativ satsing forankret i kommuneplanens handlingsprogram.( økonomiplan 

og årsbudsjett ) 

4. Hver sektor skal årlig utarbeide egne virksomhetsplaner innen sine respektive 

ansvarsområder og delegert myndighet. Virksomhetene skal ha fullt ut økonomisk, 

faglig og personellmessig ansvar innen sine respektive virksomhetsområder ut fra 

prinsippet om tett og entydig kobling av ansvar og styring. 

5. Utvikling, opplæring og innføring av nytt styringssystem foretas i perioden 2009 – 

2010 i nært samvirke mellom administrasjonssjef, administrasjonssjefens underordnede 

og tillitsvalgte. 

6. Kommunens administrative og strategiske ledelse innfører en verdiplattform for god 

ledelse og samhandling i organisasjonen. Utviklingen av verdiplattformen forestås 

gjennom involvering av alle ansatte og følges opp via interne arbeidsmiljøundersøkelser 

og eksterne brukerundersøkelser. 

NÆRINGSUTVIKLING 

Alstahaug kommune deltar i dag i mange forskjellige tiltak som har som oppgave å fremme 

næringsutvikling. Dette medfører at ressurser spres over et mangfold av aktiviteter som ikke i 

alle sammenheng styrker hverandre. Det kreves stadig større ressursbruk for å oppnå 

resultater. Kommunen bør derfor konsentrere innsatsen gjennom færre kanaler og i større grad 

prioritere hvilke innsatsområder det til enhver tid skal jobbes med. 

Kommunens arbeid med næringsutvikling vil i stor grad avhenge av forholdene på 

arbeidsmarkedet, demografiske utviklingstrekk og hva som ellers skjer av investeringer i 

regionen og det lokale næringsliv. Både nasjonalt og regionalt vil det være påvirkninger av 

globale trender og hendelser, men som likevel må håndteres og styres lokalt. Kompetanse og 

kostnader vil være en nøkkelfaktor. Dette gjelder til en viss grad også kommunen som 

tilretteleggende partner for et aktivt og dynamisk næringsliv som stiller krav til kompetanse, 

kapasitet og effektive saksbehandlingsprosedyrer. 

5

Sak 97/08 

Kommunen kan velge å møte næringslivet på ulike måter. Fra en passiv og inaktiv måte, til en 

reaktiv måte, en proaktiv måte og endelig til en interaktiv måte. Sistnevnte er å anbefale, men 

vil kreve forholdsvis høy kompetanse, vide fullmakter og helhetlig innsikt. Partnerskapet i en 

strategisk næringsutvikling vil foruten næringslivet selv og kommunen (e) og Nordland 

fylkeskommune også være kompetansemiljøer i videregående skoler, høyskoler og universitet 

samt ulike organisasjoner ”ildsjeler”.Kommunen må ta inn over seg at ” verden blir mindre” og 

at det i forbindelse med næringsutvikling vil være like viktig å tenke Trondheim og Oslo som 

Nordland, Nesna og Bodø. Ønsket kommunal spesialkompetanse innen reiseliv, marin sektor, 

olje / gass og primærnæringer bør også inneha en internasjonal dimensjon. 

Utvikling av SKARV-feltet er en nøkkelfaktor for hele den regionale næringsutviklingen. 

Aktørene bak denne industrisatsningen stiller høye krav til både omliggende underleverandører, 

kommunen etc. Sett fra næringslivets side vil en effektiv infrastruktur for samferdsel og annen 

kommunikasjon, tilrettelagte næringsområder, høy tilgjengelighet til sosiale, kulturelle og 

utdanningsmessige tjenester, godt og profilert kommunalt omdømme når det gjelder 

serviceholdning og høy bevisshet i forhold til miljøutfordringer være nøkkelfaktorer for deres 

fremtidige investeringer. Konkurranse om arbeidskraften vil tilta og hele regionen må betraktes 

som felles arbeidsmarked. 

For å lykkes med næringsarbeidet vil Alstahaug kommune legge disse fem perspektivene og 

tilhørende strategiske innsatsområder til grunn for sine aktiviteter: 

- Under perspektiv 1: ”Lokalsamfunn og utvikling” 

- Sikre befolkningsvekst og forbli regionsenter 

- Under perspektiv 2: ”Tjenestekvalitet for næringsliv og grundere” 

- Kommunen som det første naturlige kontaktpunkt 

- Under perspektiv 3: ”Kompetanse og personalutvikling” 

- Spesialistkompetanse innen reiseliv, marin sektor, olje/gass og primærnæringer 

- Under perspektiv 4: ”Interne prosesser i kommuneorganisasjonen” 

- Tydelighet i ansvarsfordelingen og samhandlingen med HALD IKS 

- Under perspektiv 5: ”Økonomi og ressurser” 

- Konsentrasjon om de tunge utviklingsoppgavene 

PERSONALUTVIKLING OG ARBEIDSGIVERPOLITIKK 

Personalet er kommunens viktigste ressurs. En investering i personalet betyr en kvalitetsheving 

av ressurser, og er en investering for fremtiden. Kompetanse er ikke bare kunnskap, det er 

også sosiale ferdigheter, læringsferdigheter og handlingskompetanse. Kunnskap er ”ferskvare” 

som krever vedlikeholdsrutiner. Den kompetansen som etterspørres til en hver tid må stå i 

forhold til kommunens prioriterte behov ( riktig kompetanse til rett pris ) 

Alstahaug kommune har stabil og godt kvalifisert arbeidskraft innen de fleste fagområder. I dag 

ser vi likevel at det er vanskelig å rekruttere ingeniører, og at det på sikt kan bli vanskelig å 

rekruttere lærere, samt at det er vanskelig å rekruttere og beholde ansatte innen pleie- og 

omsorg, samt omsorgen for funksjonshemmede i små deltidsstillinger. 

Gjennomsnittsalderen i kommunen er 46 år, mot kommunene i Norge for øvrig 45 år. 

6

Sak 97/08 

Ut fra prognoser vil arbeidsmarkedet på landsbasis bli strammere. Kommunen vil måtte 

konkurrere om arbeidskraft. Det er vanskelig å konkurrere i lønnsspørsmål mot det private 

næringsliv. Vi må se på mulighetene for å gjøre Alstahaug til en attraktiv kommune å bo og 

arbeide i. Gjennom en aktiv rekrutterings- og ansettelsesvirksomhet vil vi kunne sikre 

kommunen kvalifisert personale i ledige stillinger. 

I regnskapsåret 2007 var 63,7% av kommunens totale utgifter lønn, og for regnskapsåret 2008 

er 64,1% av det totale budsjettet lønnsutgifter. For å få besparelser på sikt er følgende tiltak 

viktige: 

- Ha fokus på et godt arbeidsmiljø 

- Arbeide aktivt med IA for å redusere sykefraværet 

- Ha gode rutiner og fornuftig praktisering av vedtatte reglement / retningslinjer i hele 

organisasjonen 

- Arbeide aktivt med kompetanseheving som nå er et satsingsområde fra sentralt hold 

Arbeidsgruppas mening er at ved å føre administrative forhandlinger, vil lønn bedre kunne 

brukes som et virkemiddel i henhold til forutsigbare kriterier som bl.a kompetanseheving. 

Alstahaug kommunes prinsipper for personalforvaltning innen alle områder skal være i samsvar 

med prinsipper i gjeldende lov, avtaleverk og sentrale retningslinjer. Det skal legges vekt på 

prinsipper som skaper et trygt og godt arbeidsmiljø der arbeidstakere trives, blir sett og hørt, 

og ønsker å bidra til et positivt fellesskap som yter gode tjenester innad og utad. 

Alstahaug skal være en kommune som er kjennetegnet av: 

- Gode holdninger 

- Anerkjennelse 

- Tillit, trygghet og åpenhet 

- Lojalitet og aksept av felles ansvar 

- Samarbeid og kommunikasjon 

- Et godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø 

- Mulighet for personlig og faglig utvikling 

Kommunen ønsker å legge disse prinsippene til grunn for sin personalutvikling og 

rekruttering av personell: 

1. Ansatte skal ha et godt, trygt arbeidsmiljø der den enkelte blir ”sett og hørt”. Dette 

Innbefatter en forutsigbar, inkluderende og godt kjent personalpolitikk. 

2. Vi ønsker å satse på kompetanseheving og gode rutiner for å kunne beholde og rekruttere 

godt kvalifiserte arbeidstakere. Dette skal gjenspeile seg i våre tjenester ut til kommunens 

brukere og innbyggere. 

3. Personalsjef har ansvaret for tilrettelegging av opplæring, informasjon og kommunikasjon 

ut til ledere med budsjett- og personalansvar – herunder avholde informasjons/ 

opplæringsmøter med ledere ved behov, minimum 2 ganger i året. 

4. Ledere med budsjett og personalansvar har ansvaret for å gjøre seg kjent med, og 

videreformidle foranstående til sine medarbeidere ved formelle personalmøter og 

medarbeidersamtaler. At dette er gjort, skal kunne dokumenteres. 

5. Personalreglement og retningslinjer skal revideres hvert 4 år. Det skal tilstrebes å 

koordinere/slå sammen reglement og retningslinjer i størst mulig grad, slik at ledere og 

ansatte får konkrete, lett forståelige og presise reglement og retningslinjer å forholde seg 

til. 

6. Hver sektor skal ha en perm der reglement og retningslinjer er lett tilgjengelig for sine 

7

Sak 97/08 

ansatte. 

7. Lokale forhandlinger skal foregå mellom tillitsvalgte og administrasjonen for å på denne 

måten få en rettferdig og forutsigbar lønnsutvikling for kommunens ansatte basert på 

vedtatt personal-, kompetanse- og rekrutteringspolitikk. 

8. For å kunne yte gode tjenester ut i organisasjonen og imøtekomme sentrale krav, må 

kapasiteten ved personalkontoret økes med ressurser øremerket HMS arbeid og 

arbeidsoppgaver innen kompetanse med minimum 1 stilling. 

Delprosjekt 5 – Strategisk ledelse og virksomhetsstyring 

Organisering av administrasjonssjefsnivået – tilrådning fra PwC: 

Arbeidet fordeles mellom administrasjonssjefen selv og tre kommunalsjefer hhv: 

- Kommunalsjef for plan, næring og utvikling 

- Kommunalsjef for drift, tjenestekvalitet og kompetanse 

- Kommunalsjef for økonomi, styring og administrasjon 

De alternative modellene delprosjektgruppen har foreslått / diskutert for å styrke 

administrasjonssjefens kapasitet er følgende: 

1. Tre kommunalsjefer med fagkompetanse 

2. To kommunalsjefer – drift og utvikling med ansvar for alle sektorer 

3. Fagledere / konsulenter i stab 

4. Etatsmodell 

Delprosjektgruppen anbefaler i sin rapport at alternativ 1 med tre kommunalsjefer med 

fagkompetanse gjennomføres / innføres. Delprosjektgruppen mener at ledelse av drift og 

strategisk ledelse henger sammen. For å ivareta den strategiske ledelsen fordres det kunnskap 

og kompetanse om driftsmessige og faglige faktorer. 

De to modellene med kommunalsjefer som ivatetar administrasjonssjefens oppgaver overfor 

sektorene skiller seg fra hverandre først og fremst ved at man i tilfellet med to 

kommunalsjefer har konsentrert ansvaret til driftsrelaterte oppgaver, samt plan og 

utviklingsoppgaver. Ved en slik organisering vil det være vanskelig å ivareta noen av 

administrasjonssjefens lederoppgaver. 

Fagledere / konsulenter i stab kan gi rådmannen god utredningskapasitet dersom dette er 

spisskompetanse – imidlertid betyr dette at rådmannen må inn i bildet ved alle 

sektorovergripende avgjørelser. 

Samtidig vil de største sektorene utvikle seg til ”nye etater” dersom administrasjonssjefens 

fagstab er mangelfull og innehar liten kapasitet. Det krever videre at administrasjonssjefen har 

et direkte lederansvar for ca. 30 personer. 

Etatsmodellen fordrer at alt delegeres gjennom etatssjefer som står ansvarlig overfor 

rådmannen. Denne modellen ansvarliggjør ikke sektorlederne og oppfattes i dag som 

gammeldags. 

Administrasjonssjefens kommentarer: 

Innføring av ” Flat struktur” i Alstahaug kommune ble vedtatt av kommunestyret i januar 2003 

med bakgrunn i bl.a følgende forutsetninger: 

Kostnadsreduksjon i forhold til dagens drift. En mer rasjonell og effektiv utnyttelse av 

kommunens ressurser – menneskelige og økonomiske til beste for kommunens innbyggere. 

8

Sak 97/08 

God og oversiktlig struktur/ organisering av de enkelte tjenesteområdene. Selvstendige 

sektorer med mer ansvarliggjøring av den enkelte leder. 

I oktober 2004 ble det gjennomført en avaluering av ”Flat struktur”. Der ble det presisert at 

kommunalsjefene ikke må forveksles med etatssjefer. Med flat struktur går delegasjonen fra 

rådmannen direkte til den enkelte sektorleder som har det hele og fulle økonomi og 

personalansvar for sin sektor. 

I forbindelse med evalueringen i 2004 ble det fra flere ansatte gitt uttrykk for at det som 

savnes mest i den opprinnelige beskrivelsen av vår organisering til ”Flat struktur” er de 

viktige forholdene som ikke handler om bokser og linjer. Like viktig som hvem som 

rapporterer til hvem er spillereglene, holdningene og samhandlingen for å få enhver modell til 

å fungere. Uklarhet og uforutsigbarhet kan forsterkes eller reduseres gjennom måten 

samhandling foregår på. Uansett modell er informasjonsflyt et nøkkelord for å få lojale og 

konstruktive medarbeidere. Organisasjonen må utvikle normer, et sett av felles verdier som 

det er viktig at de ansatte er kjent med og ønsker å følge. 

PwC har også i sitt forslag presisert at de enkelte sektorene innenfor sine ansvarsområder skal 

ha fullt ut ansvar for sektorens økonomi, faglige standard og personell. I prinsippet skal all 

tjenesteyting overfor enkeltinnbyggere ytes fra sektornivået. 

Administrasjonssjefen vil prøve å fullføre det arbeidet som ble påbegynt høsten 2004 – det å 

utvikle sektorene til mest mulig selvstendige resultatenheter med hensyn til drift, personal- og 

økonomiansvar. 

I dag har ca. 50 % av alle norske kommuner flat struktur og selvstendige resultatenheter, eller 

er i gang med å innføre dette. Flat struktur og resultatenheter er en del av en trend i retning 

av økt delegasjon og økt brukerfokus. 

Administrasjonssjefen foreslår at modellen med tre kommunalsjefer erstattes med følgende 

organisering / modell: 

Kommunalsjef for drift, tjenestekvalitet og kompetanse ( som vil ivareta alle sektorer / 

virksomhetsområder ) 

Kommuneplanlegger ( som har ansvar for alt planarbeid i kommunen ) 

Næringssjef (som ivaretar kommunens næringsrettede virksomhet ) 

50 % av stillingen som næringssjef knyttes opp mot næringsutvikling tilknyttet HALD IKS. 

Stillingene som kommuneplanlegger og næringssjef inngår i administrasjonssjefens lederteam. 

Kapasiteten hos administrasjonssjefen styrkes ved å foreta disse endringene. 

Når administrasjonssjefen foreslår en kommunalsjef er det med bakgrunn i at sektorene 

innenfor sine ansvarsområder skal ha det fulle og hele ansvar for sektorens økonomi, 

personell og faglige innhold. Kommunalsjefen skal ikke ha personalansvar, men på vegne av 

administrasjonssjefen være rådgiver og kvalitetsveileder. 

Kommunalsjef drift, tjenestekvalitet og kompetanse er administrasjonssjefens faste 

stedfortreder. 

Med en kommunalsjef for drift som på vegne av administrasjonssjefen skal følge opp alle 

sektorene har ikke organisasjonen behov for å ha en egen kommunaljef for plan og utvikling. 

Det som gjenstår innenfor området vil i hovedsak være kommunalt planleggingsarbeide. Jeg 

9

Sak 97/08 

foreslår derfor å opprette en stilling som kommuneplanlegger som skal ivareta, samordne og 

gjennomføre alt kommunalt planleggingsarbeid. Administrasjonssjefen foreslår også å 

opprette stilling som næringssjef fordi det er viktig å ha en person som ivaretar kommunens 

næringsrettede virksomhet. Det gjelder å ta vare på eksisterende arbeidsplasser, og ikke minst 

å skape nye arbeidsplasser, samt arbeide for å få offentlige / private institusjoner til å etablere 

seg i Alstahaug. 

Punkt 2 i forslag fra PwC endres til følgende: 

Kommunalsjefen, kommuneplanlegger og næringssjef har administrasjonssjefen som sin 

nærmeste overordnede. Kommunalsjefen skal ikke ha administrativt personalansvar, men på 

vegne av administrasjonssjefen være rådgiver og kvalitetsveileder for resten av 

organisasjonen. Kommunalsjefen, kommuneplanlegger og næringssjef har på vegne av 

administrasjonssjefen et særlig ansvar for å følge opp de strategiske områdene og 

beslutningene som gjøres i kommunen. Kommunalsjefen har på vegne av 

administrasjonssjefen oppfølgingsansvar overfor sektorlederne og støttetjenestene. Dette 

gjøres i tråd med inngått resultatorientert lederavtale. 

Kommunens strategiske ledelse vil bestå av følgende: 

- Administrasjonssjef 

- Kommunalsjef drift, tjenestekvalitet og kompetanse 

- Økonomisjef 

- Personalsjef 

- Kommuneplanlegger 

- Næringssjef 

Fagstab / støttefunksjoner 

Økonomi 

Personal 

Kommuneplanlegging 

Næringsarbeid 

IKT 

Sektetariat info. / arkiv 

Det foreslås at benevneslen administrasjonssjef endres til rådmann. De fleste sier uansett 

rådmann, og benevnelsen administrasjonssjef er tungvint. Iflg. Kommuneloven er dette 

valgfritt. 

I løpet av januar 2009 iverksettes det en gjennomgang / evaluering av dagens antall sektorer 

med tanke på en reduksjon. Arbeidet bør være ferdigstilt i løpet av 1. halvår 2009. 

Den nye lederstrukturen innføres f.o.m 1. mai 2009. 

Delprosjekt 6 – Næringsutvikling 

Administrasjonssjefen har ingen spesielle kommentarer til de vurderinger som er gjort, og 

foreslår ingen endringer i forhold til forprosjektrapporten. 

Delprosjekt 7 – Personalutvikling og arbeidsgiverpolitikk 

Administrasjonssjefen har ingen spesielle kommentarer til de vurderinger som er gjort, og 

foreslår ingen endringer i forhold til forprosjektrapporten. 

10

Sak 97/08 

Administrasjonssjefen vil imidlertid gjøre oppmerksom på at punkt 7 i forslaget krever politisk 

behandling av reglement for administrasjonsutvalget. I dag er det et forhandlingsutvalg 

bestående av politikere som forhandler og fastsetter lønn for ansatte. 

IV 

Saksbehandlers innstilling: 

Delprosjekt 6 – Næringsutvikling 

Kommunestyret slutter seg til de vurderinger som er gjort, og foreslår ingen endringer i forhold 

til forprosjektrapporten. 

Delprosjekt 7 – Personalutvikling og arbeidsgiverpolitikk 

Kommunestyret slutter seg til de vurderinger som er gjort, og foreslår ingen endringer i forhold 

til forprosjektrapporten. 

Delprosjekt 5 – Strategisk ledelse og virksomhetsstyring 

Dagens modell med tre kommunalsjefer foreslås endret som følger: 

Kommunalsjef for drift, tjenestekvalitet og kompetanse 

Kommuneplanlegger 

Næringssjef 

Kommunens strategiske ledelse vil bestå av følgende personer: 

- Administrasjonssjef 

- Kommunalsjef drift, tjenestekvalitet og kompetanse 

- Økonomisjef 

- Personalsjef 


- Næringssjef 

Fagstab / støttefunksjoner: 

- Økonomi 

- Personal 


- Næring 

- IKT 

- Sekretariat info / arkiv 

-------------------- 

I løpet av januar 2009 iverksettes det en gjennomgang / evaluering av dagens antall sektorer 

med tanke på en reduksjon. Arbeidet bør være ferdigstilt i løpet av 1. halvår 2009. 

Den nye lederstrukturen innføres f.o.m 1. mai 2009. 

Sandnessjøen, den 

Edith Holand 

Administrasjonssjef 

11

Sak 97/08 

12






29/05 Fast utvalg for plansaker 06.09.2005 




10/08 Fast utvalg for plansaker 10.04.2008 




Saksbehandler: Arve Berg 

Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):Kommunestyret 





Klageadgang: 




Arkivsaksnr.: 04/2160 

Arkivnr.: L12 

SAK: RULLERING AV KOMMUNEPLAN 1998 - 2010 M/TILHØRENDE 

TEMAPLANER, NÆRINGSPLAN OG HANDLINGSPROGRAM 2007-2011 

I 


Planforslag fra styringsgruppen vedtatt i møte 25.06.08, revidert av styringsgruppe 

14.11.08 og 19.11.08 

Møteprotokoll fra styringsgruppemøte 19.11.08 

Brev fra Herøy kommune av 02.09.08 

II 


Kommunestyresak 21.06.06 

Brev til høringsinstanser om offentlig ettersyn 13.07.08 

III 



Gjeldene strategiske næringsplan ble vedtatt i 1999. 

Planen er gjennom løpende vedtak blitt videreført uten en tilhørende planprosess. 

I 2006 sak 31.06 vedtok kommunestyret rullering av kommuneplanen med tilhørende 

temaplaner. Kommunens strategiske næringsplan er en del av nevnte temaplaner og vil ved 

sluttbehandling bidra til en mer ajourført planstatus for kommunen. I planforslaget er det 

13

Sak 91/08 

ivaretatt en kobling mot overordnede planer på fylkes og statlig nivå. Planen vil være et 

supplement til videre utvikling av HALD iks ved å gi klare signaler om ønskede innsatsfelt. 

Planen har vært utlagt til offentlig høring i tiden 13.07.08 15.09.08 

Det er kommet inn en høringsuttalelse. I høringsuttalelsen framholder Herøy kommune et 

ønske om et nytt hovedmål: ”God tilrettelegning av regionsenterfunksjoner som kan bidra til å 

styrke Sandnessjøen og kommunene tilknyttet regionsentret.” 

Det er videre listet delmål som bør utredes. 

Et av utgangspunktene for planarbeide var å ha heller få innsatsområder og følge disse opp 

sterkere enn mange og mer diffuse mål uten konkrete resurser tilkoblet. At man har ønsket å 

utsette planarbeide bl.a. til HALD iks var etablert har også gitt positiv effekt ved at enkelte av 

målene er under utførelse og sågar oppfylt. Innspillet fra Herøy er i samsvar med intensjonene i 

planen, og i framlagt forslag er tiltaket innarbeidet. 

IV 


Med hjemmel i sak 66.08 vedtar kommunestyret næringsplan og handlingsprogram 2007 – 

2011 for Alstahaug kommune. 


VI Administrasjonssjefens innstilling: 

Saksbehandlers innstilling tiltres. 

Sandnessjøen den 6.11.08 

Arve Berg 

Næringssjef 

Edith Holand 

administrasjonssjef 

14




/ Kommunestyret 

Saksbehandler: Harry Mikalsen 

Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet 





Klageadgang: 




Arkivsaksnr.: 08/415 Arkivnr.: F00 &73 

SAK: BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2009 

I 

Saksdokumenter (vedlagt): Brev av 09.09.08 fra IMDi 

II 

12 

III 




Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i brev av 09.09.08 anmodet Alstahaug 

kommune om å bosette 40 personer i 2009. Eventuelle familiegjenforente kommer i tilegg. 

Bakgrunnen for IMDis anmodning er det økte antallet asylsøkere som er kommet til Norge, og 

dermed et økt behov for bosetting i kommunene. Det nasjonale bosettingsutvalget har anslått 

besettingsbehovet for 2009 til å være på 8200 personer. Dette innebærer mer enn en dobling i 

forhold til det antall som ble bosatt i 2007, og 3000 personer mer enn i 2008. 

Alstahaug kommunestyre vedtok 30.04.08 at kommunen i perioden 2008 – 2011 skal bosette 

80 personer, i tillegg til eventuelle familiegjenforeninger. Dette innebærer en bosetting på 20 

personer pr år. Om IMDis anmodning skal imøtekommes, vil det være naturlig å justere antallet 

bosettinger i fireårsperioden til 90 personer. 

Integreringstilskuddet til kommunene per bosatt flyktning er i statsbudsjettet for 2009 økt med 

11 %. Satsene for dette tilskuddet framkommer slik i forhold til 2008: 

Bosettingsår Integreringstilskudd 2008 Integreringstilskudd 2009 

År 1 130 000 (voksne) 140 000 (voksne) 

110 000 (barn) 120.000 (barn) 

År 2 123 400 141 000 

15

Sak 98/08 

År 3 99 600 125 500 

År 4 73 000 75 000 

År 5 70 000 70 000 

Sum 496 000 (voksne) 551 500 (voksne) 

476 000 (barn) 531 500 (barn) 

Andre typer tilskudd som er aktuelle ved bosetting er: 

Skoletilskudd, 9 900 kr per elev per år 

For personer over 60 år, engangstilskudd på 130 500 kr i tillegg 

For funksjonshemmede, engangstilskudd på 146 200 kr i tillegg, eller 

For funksjonshemmede, årlig ekstra tilskudd på 730 800 kr i fem år 

For enslige mindreårige flyktninger 

For opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne 

Dersom 20 personer ekstra skal bosettes i 2009, vil økningen i integreringstilskuddet utgjøre i 

overkant av 11 millioner kr. Inntekter i forbindelse med familiegjenforening vil komme i tillegg. 

Størrelsen på et netto overskudd av en slik ekstra bosetting vil avhenge av flere faktorer, blant 

annet hvorvidt de fleste vil være enslige eller familier, og utviklingen på boligmarkedet i 

kommunen. Etter IMDI,s norm vil bunnlinjen utgjøre ca 2,5mill kr. 

Flyktningekontorets kapasitet er tilpasset en bosetting på 20 personer per år, pluss 

familiegjenforening. Kontoret har tre stillingshjemler, hvorav 2 ½ er besatt i dag. 

Det er uavklart om voksenopplæringen har kapasitet til å gi et tilfredsstillende tilbud om 

opplæring i norsk og samfunnskunnskap til en såpass stor økning i antall bosatte flyktninger. 

Flytninger i introduksjonsprogrammet har rett og krav på et heldags- og helårig tilbud 

tilsvarende en vanlig norsk arbeidsuke. 

De kommunale boligene som disponeres av flyktning- og sosialtjenesten har stort behov for 

oppgradering. Det er også et stort behov for flere kommunale boliger. På grunn av mangelen 

på kommunale boliger, har flyktningkontoret måtte leie på det private markedet til høy pris. 

En forutsetning for å kunne ta imot flere flyktninger er at kommunene bygger flere kommunale 

boliger. 

IV 

Sektorleders innstilling: 

Alstahaug kommune kan ikke imøtekomme IMDis anmodning om å bosette 40 personer i 

2009. Kommunen bosetter 20 personer i 2009 som tidligere vedtatt av kommunestyret. 

Familiegjenforente kommer i tillegg. 

Sandnessjøen den 21. okt. 2008 

VI 

Administrasjonssjefens innstilling: 

Harry Mikalsen 

Sektorleder 

Sektorleders innstilling tiltres. 

Sandnessjøen den 

Edith Holand 


16




Saksbehandler: Frank Pedersen 






Klageadgang: 





SAK: JØRGEN B JACOBSENS LEGAT - EVENTUELL OMGJØRING TIL 

STIFTELSE 

I 


Retningslinjer for utbetaling fra Jørgen B. Jacobsens Legat. 

II 


III 



Jørgen B Jacobsens Legat ble stiftet etter testamentarisk disposisjon fra Jørgen B. Jacobsen, 

Seatle. Testasjonsbeløpet kr. 40.000 ble gitt ”formannskapet eller annen lovmessig styre for 

Stamnes distrikt”. Beløpet skulle i hht arvlaters ønske, anvendes til å: ”hjelpe fattige gutter og 

piker i nevnte distrikt til å få en utdannelse eller lære et håndverk hvormed de blir i stand til å 

ernære seg selv”. 

Arvlaters testament er underskrevet den 06.12.1921 og bekreftet oversatt til norsk den 

29.4.1935. Utbetaling fra Legatet begynte i 1943. 

Før 1991 ble samtlige søkere tildelt et mindre beløp, men etter denne dato endret 

formannskapet tildelingskriteriene til å gjelde to fagområder som hvert år skulle prioriteres. 

Uten at det står i retningslinjene har det vært kutyme at kun siste års renter har vært delt ut, 

dette for at grunnkapitalen ikke skulle svekkes. I tillegg står det i Legatets retningslinjer at det 

hvert år avsettes et beløp av rentene tilsvarende siste års prisstigning. 

Inntil nå har Jørgen B. Jacobsens Legat vært styrt av Alstahaug kommune. Det ble i 2004 

vedtatt av formannskapet, sak 41/04 at styret for Jørgen B Jacobsens Legat skulle bestå av 

formannskapets medlemmer, som forvalter av formuesverdien. 

Regnskapsfører for Legatet har vært kommunens regnskapsleder og Ytre-Helgeland 

Kommunerevisjon har revidert regnskapet. 

17

Sak 99/08 

Legatet har en Egenkapital i form av en bankkonto som pr. 31.12.2007 viste en saldo på kr. 

337 132,66. Saldoen er inkl. siste års renter på kr. 11 676,- og vil bli Stiftelsens grunnkapital. 

1.1.2005 kom Lov om Stiftelser hvor det framgår at legater skal være registrert som stiftelser 

og som sådan være registrert i et sentralt register som føres av Stiftelsestilsynet 

(Stiftelsesregisteret). 

Som stiftelse skal Legatet ha eget styre og avlegge eget regnskap og ikke som i dag som et 

tillegg til Alstahaug kommunes regnskap. 

I § 2 i Stiftelsesloven er det definisjon på hva en Stiftelse egentlig er: 

”Med stiftelse forstås en formuesverdi som ved testament, gave eller annen rettslig disposisjon 

selvstendig er stilt til rådighet for et bestemt formål av ideell, humanitær, kulturell, sosial, 

utdanningsmessig, økonomisk, eller annen art. En rettsdannelse som oppfyller vilkårene i første 

punktum, er en stiftelse etter denne loven, uavhengig av om den er betegnet som legat, 

institusjon fond eller annet”. 

I hht Stiftelsesloven § 9 skal den som oppretter en stiftelse utarbeide et stiftelsesdokument for 

stiftelsen, som minst skal angi: 

a) Stiftelsens formål 

b) Hvilke eiendeler som skal brukes som grunnkapital 

c) Styrets sammensetning, hvis ikke sammensetningen av stiftelsens første styre reguleres 

av vedtektsbestemmelsene 

d) Ev særrettigheter som skal gis oppretteren eller andre i forbindelse med opprettelsen av 

stiftelsen. Stiftelsesdokumentet skal også inneholde stiftelsens vedtekter. Dersom en 

stiftelse er opprettet uten at oppretteren har utarbeidet et stiftelsesdokument som fyller 

vilkårene i hht 1. ledd skal styret utarbeide stiftelsesdokument, ev supplere 

stiftelsesdokumentet med de opplysninger som mangler. 

En stiftelse skal ha vedtekter som minst skal angi: 

a) Stiftelsens navn 

b) Stiftelsens formål 

c) Antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer og hvordan styret skal velges 

d) Hvis stiftelsen skal ha andre organer enn styret, hvilke organer dette er, hvordan 

organenes medlemmer skal velges, og hvilken myndighet og hvilke oppgaver disse skal 

ha. 

e) Grunnkapitalens størrelse. 

Når stiftelsen er opprettet har oppretteren ikke lengre rådighet over formuesverdien som er 

overført til stiftelsen. 

Videre vises det til Stiftelseslovens § 7 som sier at Stiftelsestilsynet fører tilsyn med Stiftelser. 

Videre at det i Forskrift kan kreves inn gebyr ved registrering og at stiftelsene kan ilegges en 

årlig avgift. 

Justisdepartementet har utarbeidet slik Forskrift hvor stiftelsesgebyr og årlig avgift ilegges 

stiftelsene. 

Ved opprettelse av stiftelse med en egenkapital fra kr. 200.000 til kr. 499.999 skal det betales 

kr. 1.200,- i gebyr. 

For samme egenkapital skal det betales en årlig avgift som pr. d.d. er på kr. 750,-. 

I og med at rentesatsen for innskuddsrente de siste år har vært ganske lav, har det ikke vært 

utdelt stipend fra Legatet siden 2004.. Rentene har imidlertid blitt tillagt grunnkapitalen. 

18

Sak 99/08 

Grunnkapitalen er forholdsvis liten og dersom det kun skal foretas utdeling av siste års renter, 

vil selve stipendiet til den enkelte bli relativt lite. Kommunen bør derfor ta stilling til om det i 

tillegg til rentene også skal foretas utdeling fra grunnkapitalen og om kommunen skal tilføre 

Stiftelsens grunnkapital årlige midler. På 1960-tallet bevilget kommunen tilskudd over 

budsjettet til Legatet. 

Et annet moment som kommunen bør tenke gjennom før det ev. opprettes en Stiftelse, er 

hvorvidt ikke hele Legatet kan avvikles. I 1943 da utbetaling fra Legatet begynte var kr. 100,- 

- kr. 200,- som da ble utbetalt til søkerne, ganske mye penger. I dag hvor rentene av 

grunnkapitalen fra forutgående år utdeles, monner det liksom ikke særlig mye. Rentesatsen har 

en heller ikke kontroll over. Ei heller er grunnkapitalen særlig stor i forhold til den ressurs som 

brukes for å administrere en ev. stiftelse av Legatet samt at det må betales et årlig gebyr til 

Stiftelsestilsynet. 

Sett på bakgrunn av den tid som har gått siden Legatet ble opprettet, må det være tillatt å tolke 

bestemmelsene noe fritt og tilpasse disse til samfunnsutviklingen. Arvlater kunne ikke vite at de 

testamenterte kr. 40.000, i dag utgjør vel en månedslønn eller at grunnkapitalen er ca. en 

årslønn. I 1921 da testamentet ble skrevet var vel kr. 40.000 mange årslønner. 

IV 


Alt: 1. 

Alstahaug kommunestyre vedtar å avviklet Jørgen B. Jacobsens Legat og overføre innestående 

midler kr. 337 132,66 pluss påløpne renter for 2008 til Alstahaug Videregående skole til bruk 

på innkjøp av elektroniske hjelpemidler for framtidsrettet bruk i skolen. 

Alt: 2 

Alstahaug kommunestyre vedtar å opprette Stiftelse av Jørgen B Jacobsens Legat. 

Opprettelsen foretas med bakgrunn i Stiftelsesloven. 

Navn: Jørgen B Jacobsens Legat 

Formål: Gi økonomisk støtte til utdanning av ungdom bosatt i Alstahaug. 

Styret skal bestå av 3 medlemmer med like mange varamedlemmer som velges av 

formannskapet. Formannskapssekretæren er styrets sekretær. 

Grunnkapitalen er nåværende Jørgen B. Jacobsen Legats bankkontomed en saldo pr. 

01.01.2008 på kr. 337 132,66. 

Alstahaug kommunes regnskapsleder er Stiftelsens regnskapsfører og denne gis også 

disposisjonsrett til Stiftelsens bankkonto. 

Revisor: Ytre-Helgeland Kommunerevisjon. 

Valg av styre: 

Medlemmer: 

1………….. 

2…………. 

3…………. 

Varamedlemmer. 

1……………. 

2……………. 

3……………. 

19

Sak 99/08 

Det nyvalgte styret setter opp stiftelsesdokument og oppretter vedtekter for Stiftelsen. Styret 

konstituerer seg selv. 

Sandnessjøen, den 26.11.08 

V Administrasjonssjefens innstilling: 



Frank Pedersen 

Økonomisjef 

Edith Holand 


20




Saksbehandler: Kjell Theting 



x Ja Nei. Hjemmel: 


x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l § 31 

Klageadgang: 

Etter FVL: x Ja Nei 




Arkivnr.: 233 A10 

SAK: KOMMUNALT TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER 2008 

I 

II 

III 




1. Juridisk bakgrunn. 

Barnehageloven § 14 sier at alle godkjente barnehager skal behandles likeverdig i 

forhold til offentlige tilskudd. Økonomisk likeverdig behandling er både et mål i seg 

selv og et virkemiddel for å nå full barnehagedekning, lavere foreldrebetaling og god 

kvalitet i barnehagetilbudet. Det er kommunen som skal sørge for at barnehagene 

behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Forskrift om likeverdig behandling 

av barnehager i forhold til offentlige tilskudd (FOR-2004-03-19-539) gir nærmere 

regler om kommunens plikt til å sørge for likeverdig behandling. 

Hovedregel for likeverdig behandling defineres som at kommunen skal sørge for 

kostnadsdekning i alle godkjente barnehager. Det betyr at kommunen skal dekke 

kostnader til drift av barnehager som ikke dekkes av andre offentlige tilskudd og 

foreldrebetaling. 

Fra og med 1. august 2005 ble det også et krav om at uavhengig av kostnadsnivået i 

barnehagen skal kommunens tilskudd sørge for at den samlede offentlige finansieringen 

(summen av statstilskudd og kommunal finansiering) utgjør minst 85 prosent av det 

som tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar. Dette 

minimumskravet gjelder uavhengig av hvorvidt foreldrebetalingen i den aktuelle 

barnehagen er lavere enn kommunens maksimalpris. Forskriften trådte i kraft 1. 

mai 2004. 

Kravet om kostnadsdekning gjelder ikke ubegrenset. I følge forskift om likeverdig 

behandling har kommunen ikke plikt til å dekke kostnadsvekst som overstiger ordinær 

pris- og kostnadsvekst for kommunesektoren. Forskriften sier videre at kommunen 

21

Sak 100/08 

ikke har plikt til å gi tilskudd slik at den samlede offentlige finansieringen overstiger det 

tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. 

Med ”tilsvarende barnehage” menes at kommunen kan gruppere barnehager som ut fra 

driftsform har en noenlunde lik kostnadssituasjon. I tråd med merknadene til forskriften 

om likeverdig behandling er det bare vesentlige forskjeller i kostnadssituasjoner som 

kan legges til grunn for slik gruppering. 

Kommunen har heller ikke plikt til å dekke differensen mellom foreldrebetalingen i en 

ikke-kommunal barnehage og kommunens egne barnehager, dersom foreldrebetalingen 

settes lavere i den ikke-kommunale barnehagen. Unntaket er dersom foreldrebetalingen 

i kommunens egne barnehager overstiger maksimalprisen. I slike tilfeller skal 

kommunen likevel utmåle sitt tilskudd ut fra en forutsetning om at den ikke-kommunale 

barnehagen skal kunne ha en foreldrebetaling lik maksimalprisen. 

Veileder for beregning av kommunalt tilskudd. 

I tillegg til forskrift og merknader til forskrift, har Kunnskapsdepartementet utarbeidet 

rundskriv F-07/2008 Utmåling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager 

(2008) og et regneark for beregning av kommunalt tilskudd. 

Saksbehandlers innstilling er basert på forskrift, merknader til forskrift, veileder og 

regneark. 

2. Saksbehandling. 

Alle ikke-kommunale barnehager har plikt til å levere en oversikt over inntekter og 

utgifter ved utgangen av hvert regnskapsår. Denne plikten er hjemlet i statens 

bevilgningsreglement. I 2008 var leveringsfristen 31.3.2008. 

For tildelingsåret 2008 har vi utbetalt et forskudd pr. 2.4.2008, 22.9.2008 og 

14.10.2008 av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Det er tatt 

forbehold om at for mye utbetalt forskudd vil bli avregnet i 2009. Den endelige 

beregningen er nå avsluttet. 

3. Økonomisk ramme. 

Det er forutsatt i barnehagereformen at kommunene nominelt skal bruke like mye 

ressurser til barnehageformål i 2008 som i 2003. Statlige skjønnsmidler skal dekke opp 

for kommunens økte kostnader. Kommunen får tildelt skjønnsmidler uten forutgående 

søknad. Under forutsetning om en normal kostnadsvekst, skal kommunen ikke trenge å 

bruke mer av egne midler til barnehageområdet. 

Totalt sett skal kommunens egenfinansiering (2003-nivå), sammen med statlige 

øremerkede tilskudd for 2008, fullfinansiere alle utgifter innen barnehageområdet, for 

eksempel økt antall barnehageplasser, utgifter til integrering, søskenmoderasjon og 

programvare/lisenser til opptakssystem. 

3.1 Finansiering av barnehager i Alstahaug kommune. 

Vi har satt oppfølgende oversikt over finansieringen av barnehagedriften i Alstahaug 

kommune fra 2003: 

22

Sak 100/08 

Økonomisk utvikling på barnehagesektoren i Alstahaug kommune 

Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Budsjett 

Beløp i 1000-kroner. 2003 2005 2006 2007 2008 

Netto kostnad 

barnehagedrift kr 2 556 kr 3 804 kr 3 656 kr 3 692 kr 3 215 

Skjønnsmidler kr 0 kr 827 kr 2 936 kr 3 044 kr 3 589 

Regnskap 2003 

framskrevet kr 2 556 kr 2 729 kr 2 805 kr 2 906 kr 3 028 

(Regnskap 2004 er utelatt av plasshensyn) 

Vi ser her at Alstahaug kommune har hatt en større kostnadsvekst fram til 2008 enn det 

en summarisk framskriving av 2003-kostnaden viser. Dette kommer bl.a. av at 

foreldrebetalingen er redusert betydelig i perioden. Staten kompenserer dette ved å 

tildele skjønnsmidler til kommunenes drift av private og offentlige barnehager. 

3.2 Statlige tilskudd i 2008. 

3.2.1 Statlig øremerket driftstilskudd per plass. 

Staten overfører driftstilskudd per barn i barnehage basert på alder og oppholdstid via 

kommunen. Satsene for private barnehager er høyere enn satsene for offentlig 

barnehager. For en 100 % småbarnsplass mottar en offentlig barnehage kr. 85 500, 

mens en privat barnehage mottar kr. 94 990. For en storbarnsplass mottar en offentlig 

barnehage kr. 47 340, mens en privat barnehage mottar kr. 52 170. Midlene overføres 

uavkortet til den enkelte barnehage via Alstahaug kommune. 

Skjønnsmidler i 2008. 

Skjønnsmiddeltildelingen i 2008 er på kr. 3 589 095. Skjønnsmidlene skal dekke 

merkostnader i forhold til redusert foreldrebetaling, styrke likeverdig behandling av 

kommunal og ikke-kommunale barnehager og stimulere til økt aktivitet i 

barnehagesektoren. For året 2008 dekker skjønnsmidlene indirekte kommunens utgifter 

vedrørende tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Kommunene tildeles midlene 

ut fra aktivitet. Alstahaug kommune forventer skjønnsmidler også i 2009. 

Departementet har i statsbudsjettet for 2009 signalisert at fra 2011 vil alle tilskudd til 

drift av barnehager i kommunene være inkludert i kommunenes rammetilskudd. 

Samtidig innføres lovfestet rett tilbarnehageplass fra 2009. (Jf. Barnehageloven §12a 

Rett til plass i barnehage.) Lovfestet rett til barnehage anerkjenner barnehagens rolle i 

utdanningsløpet, gir barnet rett til et pedagogisk tilbud og bidrar slik til å gi alle barn 

gode og likeverdige utviklingsmuligheter. 

4. Foreldrebetaling og moderasjonsordninger. 

4.1 Maksimalpris og betalingsfri måned. 

Fra 1.1 2008 er maksimalprisen kr. 2.330,- pr. måned i 11 måneder. Betaling for kost 

kan komme i tillegg. 

For 2008 gjennomfører alle kommunale barnehagene i Alstahaug kommune 

maksimalpris på kr. 2.330,- pluss kost kr. 200 pr. måned i 11 måneder. 

De ikke-kommunale barnehagene gjennomførte følgende ordning: 

Posthornet barnehage: Kr. 2.330,- inkludert kost pr. måned i 11 måneder. 

Regnbuen barnehage: Kr. 2.330,- pluss kost kr. 200 pr. måned i 11 måneder. 

23

Sak 100/08 

Segelbergan barnehage: Kr. 2.330,- inkludert 1 måltid pr. dag pr. måned i 11 

måneder. 

Gråkallen barnehage: Kr. 2.330,- pluss kost kr. 200 pr. måned i 11 måneder. 

Sandnessjøen barnehage AS: Kr. 2.330,- pluss kost kr. 250,- i 11 måneder. 

4.2 Søskenmoderasjon. 

I forskriften om foreldrebetaling i barnehager som gjelder fra 1. mai 2004 står følgende: 

Kommunen skal sørge for at foreldre /foresatte tilbys minimum 30 % 

søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og minimum 50 % 

søskenmoderasjon for 3. og flere barn. Moderasjonen skal omfatte søsken som bor 

fast sammen. Reduksjonen skal tilbys også i de tilfeller søsknene går i forskjellige 

barnehager innen samme kommune. Barnehageeier skal få dekket reduksjonen i 

foreldrebetalingen knyttet til søskenmoderasjonen av det offentlige. 

For 2008 gjennomfører alle kommunale barnehagene i Alstahaug kommune 33 % 

søskenmoderasjon i foreldrebetalingen for 2. barn og 50 % søskenmoderasjon for 3. og 

flere barn. De ikke-kommunale barnehagene gjennomførte følgende ordning: 

Posthornet barnehage: 33 % søskenmoderasjon. 

Regnbuen barnehage: 30 % søskenmoderasjon. 

Segelbergan barnehage: I henhold til forskriften. 

Gråkallen barnehage: I henhold til forskriften. 

Sandnessjøen barnehage: 33 % søskenmoderasjon. 

5. Kommunalt driftstilskudd til ikke-kommunale barnehager. 

Alstahaug kommune har tatt utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets veileder og 

regnearkmodellen for beregning av kommunalt tilskudd for 2008 til ikke-kommunale 

barnehager (med de tilpasninger som er beskrevet i pkt. 5.4) 

5.1 Kort forklaring av Kunnskapsdepartementets modell 

Tildelingsmodellen medfører at kommunens tilskudd minimum sørger for at den 

samlede offentlige finansieringen (summen av statstilskudd og kommunalt tilskudd) er 

85 % av det som tilsvarende kommunale barnehager mottar. 

Ut over dette gir kommunen kostnadsdekning (kostnadsnivå 2003 prisjustert til år 

2008), men med en øvre ramme på 100 % av det tilsvarende kommunale barnehager i 

gjennomsnitt mottar. 

5.2 Barnehager med større endringer i kostnadsbildet. 

Ingen av de offentlige og private barnehagene i Alstahaug kommune har hatt større 

endringer i kostnadsbildet fra 2007 til 2008. 

24

Sak 100/08 

5.3 Aktivitetsendringer i 2008 

Sandnessjøen barnehage AS (Forshaugen) ble åpnet 3.3.2008. Barnehagen er privateid, 

og har plass for totalt 4 avdelinger. Fra samme dato ble Novikveien kommunale 

barnehage lagt ned. 

Fra 1.8.2008 ble Mindland barnehage stengt på grunn av mangel på barn. 

5.4 Beregning av kommunalt tilskudd 

5.4.1 Gruppering av kommunale barnehager 

Utgangspunktet for beregning av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager 

er en sammenligning av kostnader pr. oppholdstime mellom ikke-kommunale og 

gjennomsnitt for tilsvarende kommunale barnehager. 

De ikke-kommunale barnehagene er lokalisert i sentrum av Sandnessjøen. De 

kommunale barnehagen er spredt rundt i hele kommunen. For å få tilsvarende forhold 

velger vi å gruppere de kommunale barnehagen i 

Utkantbarnehager (Søvik, Tjøtta, Tusenbein og Mindland barnehager). 

Sentrumsbarnehager (Sandnes, Ura, og Stamnes barnehager) 

I Sandnes barnehage er både Sandnes skole/SFO og basen for barn med spesielle behov 

lokalisert. Felleskostnadene for drift av bygget må derfor korrigeres for kostnadstyper 

som ikke er relatert til normal drift av selve barnehagen. En beregning viser ca. 7 % av 

kostnadene kan relateres til disse forholdene. I kostnadsbildet for kommunale 

sentrumsbarnehager er denne korreksjonen foretatt. 

5.4.2 Foreldrebetaling 

Ikke-kommunale barnehager som har hele eller deler av kost innbakt i 

foreldrebetalingen på kr. 2.330,-, taper inntekter i forhold til de kommunale 

barnehagene. For å få tilsvarende forhold skal det korrigeres for dette. 

I beregning av kommunalt tilskudd for 2008 er det gjort avkorting for tapt 

foreldrebetaling på grunn av kost i Posthornet og Segelbergan barnehager. 

Avkortingen er utført slik: Beregnet kommunalt tilskudd er redusert med det beløp 

barnehagen har tapt i inntekt. 

5.4.3 Søskenmoderasjon 

Kommunale og ikke-kommunale barnehager har ulike satser for søskenmoderasjon. For 

å få tilsvarende forhold skal det korrigere for dette i regnearket. For de private 

barnehagene som har avvikende ordninger i forhold til Alstahaug kommune, er 

beløpene av bagatellmessig art. I beregning av kommunalt tilskudd for 2008 vil det 

ikke bli gjort avkorting for merinntekter på grunn av avvikende 

søskenmoderasjon i de ikke-kommunale barnehagene. 

5.4.4 Arbeidsgiveravgift 

Kostnadsbildet for de ikke-kommunale barnehagene er framskrevet fra kostnadsnivået i 

2003 (kostnadsnivå 2003 prisjustert til år 2008). I 2003 var 

arbeidsgiveravgiften 5.1 %. 

Kostnadene for de kommunale barnehagen er basert på regnskapet for 2007 med en 

arbeidsgiveravgift på 5,1 %. Det er derfor ikke gjort korrigeringer i kostnadene for de 

kommunale barnehagene på grunn av forskjellig avgiftsnivå. 

5.4.5 Aktivitetsendringer i 2008. 

25

Sak 100/08 

Sandnessjøen barnehage AS ble åpnet 3.3.2008. Ved beregning av kommunalt tilskudd 

for denne barnehage er et foreløpig regnskap for perioden 3.3.2008 til 8.6.2008 (3 

mnd) lagt til grunn. Regnskapet er framskrevet til ett års drift og dette framskrevne 

regnskapet er lagt til grunn som budsjett ved beregning av kommunalt tilskudd for 

2008. Sandnessjøen barnehage vil i 2008 være i drift fra 3.3.2008 til 31.12.2008 (10 

måneder). Det kommunale tilskuddet vil bli beregnet for denne perioden. 

Beregningen er foreløpig. Når endelig regnskap for 2008 foreligger vil det bli gjort 

en etterkalkulering av kommunalt tilskudd til Sandnessjøen barnehage for 2008. 

5.4.6 Avkorting ved lav bemanning/lave lønnskostnader og urimelig 

utbytte/overskudd. 

§4 i forskriften gir kommunen anledning til å avkorte tilskuddet til ikke-kommunale 

barnehager dersom barnehagen har vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per 

årsverk enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier samtidig tar 

ut urimelig utbytte/budsjetterer med urimelig overskudd. 

Bemanning/lønnskostnader per årsverk: Departementet legger til grunn av avvik 

på mer enn 20 % fra nivået i kommunens barnehager er vesentlig. 

Utbytte/overskudd: Departementet legger til grunn at utbytte/overskudd som 

overstiger 10 % av egenkapitalen betraktes som vesentlig. 

Sandnessjøen barnehage AS leier lokaler, uteareal og lekeutstyr fra Talianca AS. 

Husleie som ligger over vanlig markedsleie kan betraktes som utbytte. Utbytte som 

overstiger 10 % av egenkapitalen betraktes som urimelig utbytte (Forskriften § 4), og 

det kan gjøres avkorting i det kommunale tilskuddet for tilsvarende beløp når 

lønnskostnader pr. årsverk samtidig avviker mer enn 20 % fra nivået i kommunens 

barnehager. 

I beregning av kommunalt tilskudd for 2008 er det gjort foreløpig avkorting for 

lav bemanning/lave lønnskostnader og urimelig utbytte i Sandnessjøen barnehage 

AS. 

Avkortingen er utført slik: Beregnet kommunalt tilskudd er redusert med det beløp av 

barnehagens husleiekostnader som kan betraktes som utbytte, og som overstiger 10 % 

av beregnet egenkapital i pr. 31.12.2008. 

6. Beregning av kommunalt tilskudd - resultat 

Med utgangspunkt i regnskap for 2003 framskrevet til 2008-nivået og budsjett for 

2008 for Sandnessjøen barnehage AS, er det kommunale tilskuddet til ikke-kommunale 

barnehager beregnet til følgende beløp: 

Økonomisk oversikt Segelbergan Posthornet Gråkallen Regnbuen Sandnessjøen 

Dekning 85 % kr 258 642 kr 99 253 kr 47 432 kr 121 239 kr 573 820 

Kostnadsdekning kr 796 587 kr 518 610 kr 324 410 kr 599 537 kr 79 559 

Ujustert driftstilskudd kr 796 587 kr 518 610 kr 324 410 kr 599 537 kr 573 820 

Avkorting kr 140 000 kr 50 000 kr 0 kr 0 kr 96 917 

Kommunalt 

driftstilskudd 2008 kr 656 587 kr 468 610 kr 324 410 kr 599 537 kr 476 903 

IV 


26

Sak 100/08 

Alstahaug formannskap vedtar at i beregningsgrunnlaget for sammenligning av 

kostnadsnivået mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager skal følgende 

gjelde: 

Kommunale barnehager. 

De kommunale barnehagene er gruppert i sentrumsbarnehager og utkantbarnehager for 

å kunne gi sammenlignbare forhold. I direkte og indirekte kostnader er det korrigert for 

at Sandnes barnehage også lokaliserer Sandnes SFO og Sandnes base for barn med 

spesielle behov. 

Kost. 

Det er forutsatt at kost dekkes av foresatte etter selvkostprinsippet, og er ikke 

inkludert i beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd. De ikke-kommunale 

barnehagene har kost helt eller delvis inkludert i oppholdsbetalingen, mens de 

kommunale barnehagene ikke har kost inkludert. Det er gjort avkorting for dette i 

beregningen for to av de ikke-kommunale barnehagene. 

Søskenmoderasjon. 

Ikke-kommunale barnehager står fritt til å innføre høyere søskenmoderasjonssatser enn 

vedtatt kommunal norm. Inntektstap av høyere søskenmoderasjon må imidlertid dekkes 

innenfor den enkelte barnehages gjeldende budsjett. Eventuell mindreinntekt vil føre til 

korreksjoner i beregningsgrunnlaget for kommunalt tilskudd. Det er ikke gjort 

avkorting for dette i beregningen for de ikke-kommunale barnehagene. 

Barnehager med større endringer i kostnadsbildet. 

Sandnessjøen barnehage AS ble åpnet 3.3.2008. Ved beregning av kommunalt tilskudd 

for denne barnehage er et foreløpig regnskap for perioden 3.3.2008 til 8.6.2008 (3 

mnd) lagt til grunn. Regnskapet er framskrevet til ett års drift og dette framskrevne 

regnskapet er lagt til grunn som budsjett ved beregning av kommunalt tilskudd for 

2008. 

Beregningen er foreløpig. Når endelig regnskap for 2008 foreligger vil det bli gjort en 

etterkalkulering av kommunalt tilskudd til Sandnessjøen barnehage for 2008. 

Lav bemanning/lave lønnskostnader og urimelig utbytte/overskudd. 

§4 i forskriften gir kommunen anledning til å avkorte tilskuddet til ikke-kommunale 

barnehager dersom barnehagen har vesentlig lavere bemanning eller lønnskostnader per 

årsverk en det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager og eier samtidig tar ut 

urimelig utbytte/budsjetterer med urimelig overskudd. I beregning av kommunalt 

tilskudd for 2008 er det gjort avkorting for lav bemanning/lave lønnskostnader og 

urimelig utbytte/overskudd i beregningen for en av de ikke-kommunale barnehagene. 

27

Sak 100/08 

Kommunalt tilskudd i 2008. 

Følgende kommunale tilskudd utbetales til de ikke-kommunale barnehagene i Alstahaug 

kommune i 2008: 

Segelbergan barnehage: kr. 656 587 

Posthornet barnehage: kr. 468 610 

Gråkallen barnehage: kr. 324 410 

Regnbuen barnehage: kr. 599 537 

Sandnessjøen barnehage AS kr. 476 903 

Klageadgang. 

Vedtaket om kommunalt tilskudd er å betrakte som et enkeltvedtak etter 

Forvaltningslovens kapittel V. I loven er frist for å klage på vedtaket satt til 3 uker fra 

det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet fram til vedkommende part 

(Forvaltningslovens §29). 

En eventuell klage må begrunnes. Klagen sendes Alstahaug kommune, Rådhuset, 8805 

Sandnessjøen. Oppnås ikke enighet, vil klagen bli videresendt til Fylkesmannen i 

Nordland til endelig avgjørelse. 


V Kommunalsjefens innstilling: 

Innstillingen tiltredes. 



Kommunalsjefens innstilling tiltredes. 


Kjell Theting 

Konsulent 

Connie Pettersen 

Kommunalsjef 

Edith Holand 

Administrasjonssjef 

28




Saksbehandler: Svein-Harald Carlsen 

Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):Formannskapet 





Klageadgang: 





SAK: KULTURMIDLER 2008 

I 


II 

III 


Innkomne søknader 



Det er avsatt kr. 190.000,- til kulturmidler på art 14700 tilskudd til foreninger, allmenn kultur 

ans. 1780 i 2008. 

Kulturmidlene har vært utlyst på kommunens informasjonsside i Helgelands Blad i tillegg til 

kommunens hjemmeside på internett. 

Det er kommet inn 26 søknader med en samlet søknadssum på kr. 635.500,- (+ 2 søknader 

uten søknadssum). 

I år 2007 mottok kulturavdelingen 25 søknader med en samlet søknadssum på kr. 470.500,- 

(+4 søknad uten søknadssum). 

Kulturmidlene er i prinsippet fordelt i henhold til de intensjoner og forutsetninger som ligger i 

kommuneplanen, og etter de forutsetninger som er nedfelt i sak nr. KU 0023/93, 

”Retningslinjer for tildeling av kulturmidler”: 

1. Vedtatte målsettinger i kommuneplanen og kulturplanen skal legges til grunn ved tildeling 

av kulturmidler. Støtte til barne- og ungdomsarbeid skal prioriteres. 

2. Frivillige lag, foreninger og sammenslutninger som er tilhørende i Alstahaug kommune og 

som driver kulturarbeid kan søke. 

3. De skal gis tilskudd til : 

A) Aktivitetsstøtte – d.v.s. støtte til drift av laget. 

29

Sak 101/08 

B) Grunnstøtte, d.v.s. støtte til igangsetting av tiltak. 

C) Spesielle tiltak og arrangementer. 

Det gis ikke tilskudd til kommersielle tiltak som eksempelvis konserter, messer og 

lignende. Midler til drift av anlegg og bygg bevilges ikke over kulturmidlene. Det kan 

ikke søkes midler til opplæring/kurs. 

4. Tildeling av kulturmidler skal samordnes med eventuelt andre kommunale støtteordninger. 

Opplysning om søker: 

Medlemstall 2007 og 2008 – tildeling 2007 – søknadssum 2008. 

LAG 

Medlemmer 

u/19-o/19år 

2007 

Medlemmer 

u/19-o/19år 

2008 

Tildeling Søknad 

2007 2008 

IDRETT 

1 Sandnessjøen Idrettslag 727-214 716-217 28.000 50000 

2 Tjøtta Idrettslag 47-65 67-41 16.000 30000 

3 Austbø Innebandyklubb 6-7 Ikke søker 10000 

4 Sandnessjøen Innebadyklubb 31-22 Ikke søker 32000 

MUSIKK / KORPS 

5 Sandnes Skolekorps 39-7 45-6 13000 70000 

6 Sandnessjøen skolemusikk 49-17 55-11 16000 150000 

7 Alstahaug skolemusikk 33-5 32-5 13000 20000 

8 Tjøtta skolekorps 15-0 20-1 10000 16000 

9 Tjøtta Sangkor 0-23 0-26 5000 10000 

10 Alstahaug Sangkor 0-31 Ikke søker 10000 

11 Sandnessjøen Barnegospel 73-0 Ikke søker 10000 

12 Sirius Gospel 4-21 Ikke søker 10000 

BARN / UNGDOM 

13 Grytfoten 4H 25-0 22-0 7000 20000 

14 Syv søstre 4H 24-3 Ikke søker 10000 

ELDRE 

15 Tjøtta Pensjonistforening 0-30 0-32 3000 5000 

HUMANITÆRE LAG 

16 S.sjøen Røde Kors 50-250 24-271 15000 50000 

17 Norges Blindeforbund 

4. abonnenter 5. abonnenter 

0 2500 

TEATER, FILM OG KUNST 

18 Skjæringen Amatørteaterlag 2-14 0-19 3000 50000 

19 Alstahaug Kunstforening 0-67 0-63 10000 50000 

20 Tjøttaspelet 18-30 22-28 3000 Åpen 

21 Kystteatret 0-2 0-2 3000 5000 

22 Fyret kunst og kulturverksted 58-6 113-20 10000 Åpen 

ANDRE 

23 Skålvær Velforening 12-80 12-77 3000 5000 

24 Tjøtta Historielag 0-108 0-114 3000 Åpen 

25 Allsidige Hådtverkere 0-38 Ikke søker 20000 

30

Sak 101/08 

26 Alstahug jeger og fiskeforening 40-140 Ikke søker 10000 

Kommentarer til enkelte søknader: 

Søker 17 

Norges Blindeforbund Nordland - Fylkeslaget søker støtte til driftsutgifter i forbindelse med 

utgivele av Nordland lydavis. Det er registrert 5 abonnenter i Alstahaug kommune. Laget er 

ikke tilhørende i Alstahaug kommune og kommer dermed ikke inn under retningslinjene for 

tildeling av kulturmidler. 

Søker 20 

Tjøttaspelet ble tidligere i år tildelt 20.000 kroner til etablering av ny spillearena samt oppsett 

av spelet i 2008. 

Søker 22 

Fyret kunst og kulturverksted foreslås tildelt midler fra art 13709 andre kommunale tilskudd 

ansvarssted 1780 allmenn kultur. 

IV 


Formannskapet vedtar å tildele kr.190.000,- i kulturmidler fra art 14700, tilskudd til foreninger, 

og 12.000 fra art 13709, andre kommunale tilskudd, ansvarssted 1780 allmenn kultur. 

Fordelingen blir som følger: 

Tildeling 

IDRETT 

1 Sandnessjøen Idrettslag 30000 

2 Tjøtta Idrettslag 17000 

3 Austbø Innebandyklubb 5000 

4 Sandnessjøen Innebadyklubb 5000 

MUSIKK / KORPS 

5 Sandnes Skolekorps 13000 

6 Sandnessjøen skolemusikk 16000 

7 Alstahaug skolemusikk 13000 

8 Tjøtta skolekorps 10000 

9 Tjøtta Sangkor 4000 

10 Alstahaug Sangkor 4000 

11 Sandnessjøen Barnegospel 5000 

12 Sirius Gospel 4000 

BARN / UNGDOM 

13 Grytfoten 4H 7000 

14 Syv søstre 4H 7000 

ELDRE 

15 Tjøtta Pensjonistforening 2000 

31

Sak 101/08 

HUMANITÆRE LAG 

16 S.sjøen Røde Kors 15000 

17 Norges Blindeforbund 

TEATER, FILM OG KUNST 

18 Skjæringen Amatørteaterlag 3000 

19 Alstahaug Kunstforening 7000 

20 Tjøttaspelet 3000 

21 Kystteatret 3000 

22 Fyret kunst og kulturverksted 12000 

ANDRE 

23 Skålvær Velforening 3000 

24 Tjøtta Historielag 3000 

25 Allsidige Hådtverkere 3000 

26 Alstahug jeger og fiskeforening 5000 


V Administrasjonssjefens innstilling: 



Svein-Harald Carlsen 

Sektorleder 

Edith Holand 


32




Saksbehandler: Siv Kristin Berge 

Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret 


X Ja Nei. Hjemmel: 


X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l § 31 

Klageadgang: 

Etter FVL: Ja X Nei 

Etter Særlov: Ja X Nei 

X Ikke klageadgang 


Arkivnr.: 231 M60 

SAK: RENOVASJONSGEBYR FOR 2009 

I 

II 


E-post fra SHMIL datert 13.11.08 

Representantskapsprotokoll fra SHMIL, saksnr. 22/08. 


III 



SHMILs representantskap behandlet i sitt møte 13.11.08 som sak 22/08 ”Renovasjonsgebyrer 

for 2009”. 

SHMIL foreslår å øke gebyret med gjennomsnittlig 4,95 %. Grunngebyret er foreslått økt til 

kr. 1690,- (eks. mva). 

Renovasjonsgebyr 2009 2008 - 2009 

Dunkstørrelse 

Grunngebyr 

(eks. mva) 

Volumavh. gebyr 

(eks. mva) 

Sum 

(eks. mva) 

Økning i % Økning i kr 

(eks. mva) 

80 liter kr 1 690,- Kr 305,61 kr 1 995,61 4,91 % kr 93,41 



390 liter kr 4 290,00 4,98 % kr 203,33 

660 liter kr 7 740,00 4,99 % kr 368,12 

Økningen på 4,95 % gir en inntektsøkning for SHMIL på ca kr 2 mill i forhold til 2008. 

Rabatter samt ekstra gebyrer foreslås som følger: 

Abonnement som årlig inngår kontrakt om heimekompostering av eget matavfall 

(våtorganisk avfall), gis en rabatt på kr. 450,- eks. mva (uendret). 

33

Sak 102/08 

Abonnement som inngår fellesløsning/dunkdelingsordning gis hver en rabatt på kr. 

100,- eks. mva (uendret). 

Bringeabonnenenter betaler 2/3 avgift av satsene for 80 liters dunk (33 % rabatt) 

(uendret). 

Hytteabonnenenter betaler pr. mnd 1/12 av årlig renovasjonsgebyr + 15 % påslag 

(uendret). 

Gebyr for dunkbytte kr 100,- eks. mva pr. dunk pr. bytte (uendret). 

Feilsorteringsgebyr for brudd på pålegg om kildesortering økes fra kr 200,- til kr 225,- 

eks. mva for 2-hjuls dunker og fra kr 500,- til 562,50 eks. mva for 4-hjuls dunker. 

Feilsorteringsgebyr for 2. gangs overtredelse og utover settes til dobbel sats av første 

gangs gebyr (endret). 

Feilsorteringsgebyr: 

SHMIL har foreslått endringer på feilsorteringsgebyret med at gebyret dobles ved 2. gangs 

overtredelse og utover. I SHMILs representantskapsprotokoll er det ikke argumentert med 

hvorfor dette blir gjort. SHMIL skal yte service til befolkninngen i eierkommunene, og en 

dobling av gebyret ved 2. gangs overtredelse, synes å være dårlig serviceinnstilling. Vi må 

minne om at kommunen har en del eldre abonnenter som synes det er vanskelig å sortere riktig. 

Hvis de da har vært ”uheldig” og sortert feil en gang, skal trussel om dobbelt gebyr da henge 

over dem for all ettertid? Dersom SHMIL vil hindre at feilsortering skal gjenta seg hos en 

abonnent, kan jo SHMIL heller ta flere kontroller hos denne abonnenten og ilegge gebyr på 

nytt ved nye brudd hos abonnenten. 

Kommunalt renovasjonsgebyr: 

Det kommunale renovasjonsgebyret foreslås uendret fra 2008 til 2009. 

IV 

 

 


Alstahaug kommunestyre vedtar SHMILs renovasjonsgebyrer for 2009 med følgende 

endring: 

”Feilsorteringsgebyr for 2. gangs overtredelse og utover settes til dobbel sats av første 

gangs gebyr” utgår. 

Det kommunale renovasjonsgebyret for 2009 videreføres fra 2008 med kr 330,- eks. 

mva pr. abonnement. 


V Sektorleders innstilling: 






Siv Kristin Berge 

avd.ing. 

Hans Petter Steffensen 

Sektorleder 

Edith Holand 


34




Saksbehandler: Arne Våbenø 






Klageadgang: 




Arkivsaksnr.: 08/1691 Arkivnr.: GNR 81/2 og 81/27 

SAK: SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM. GNR 81/2,27 

SØKER: TOMMY SIVERTSEN JAKOBSEN 

I 

II 

III 


2 kart 


Konsesjonssøknad 

Kjøpekontrakt 



Møtedato: 03/12/2008 Sakslistenr: Saksnummer: 182008 00044 KVA 

Eiendom: 

Kommune Gnr Bnr Fnr Snr ID Andel Eiendomsnavn 

ALSTAHAUG 81 2 KNAUSEN 

81 27 

PARTER: 

Eier: 

KENNETH JUSTAD 

MINDLAND 

8860 TJØTTA 

Erverver: 

TOMMY SIVERTSEN JAKOBSEN 

35

Sak 103/08 

MINDLAND, 

8860 TJØTTA 

Arealoppgave: 

Fulldyrka Overfl. dyrk/ ---------- Skog, bonitet ------------- Annet Areal 

jord gj.beite S og H M L areal i alt 

227,0 16,0 67,0 166,0 476,0 

Eiendommens bygningsmasse: 

Bygningstype Byggeår Grunnflate Etasjer Teknisk tilstand 

Bolighus 1898 172 kvm 2,0 God 

Bolighus 1975 188 kvm 1,0 God 

Driftsbygning 1975 533 kvm 1,0 God 

Redskapshus 1985 300 kvm 1,0 Middels 

Uthus 1945 106 kvm 1,0 Middels 

Redskapshus 1985 216 kvm 1,0 God 

Jordsøker/interessert: 

Faktiske opplysninger: 

Formålet med ervervet: 

Landbruk. 

Formålet er forenlig med plansituasjonen. 

Overdragelsessum er : 2.650.000 kr. 

Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies i/av eneeie. 

Drift på bruket er husdyrhold. Drift i området er husdyrhold. 

Området bruket ligger i har gode jordbruksvilkår. 

Hjelpesaker: 


Søknaden gjelder erverv av eiendommen som egen enhet. 

Eiendommen 

Eiendommen "Knausen" ligger på Mindland og er i drift med melk- og kjøttproduksjon. 

Oversikt over arealer og bygninger går fram av tabellene. Bruket er godt utbygd og 

bygningene er godt vedlikeholdt. Bruket har bla to relativt store bolighus som følger med på 

36

Sak 103/08 

kjøpet. Det nyeste våningshuset står på egen tomt, gnr 81/27. Den eldre driftsbygningen ble 

påbygd med kufjøs og ny silo i 1975. I 2003 ble silorommet innredet med binger for ungdyr. 

Kufjøset er båsfjøs. Fra 2034 er det krav om at alle kufjøs skal ha løsdrift og fjøset 

tilfredsstiller derfor ikke disse framtidige krav. Bruket har en melkekvote på 125.000 liter. 

Bruket ble overtatt av selger i 2007. 

Søkeren 

Søkeren er 21. Han har landbruksutdanning og har vokst opp på gård på Mindland. 

Lovgrunnlaget 

I konsesjonsloven av 28 november 2003, § 1 (formålsparagrafen) heter det: 

Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et 

effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest 

gagnlig for samfunnet, bla. for å tilgodese: 

1. framtidig generasjoners behov. 

2. landbruksnæringen. 

3. behovet for utbyggingsgrunn. 

4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 

5. hensynet til bosettingen. 

Fra konsesjonsloven § 9 (særlige forhold for landbrukseiendommer): 

Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til 

landbruksformål skal det til fordel for søker legges vekt på: 

1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 

2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 

3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, og 

4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen. 

Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, 

eller antallet sameiere økes. Det kan gis konsesjon til selskap med begrenset ansvar. Det skal 

legges vekt på hensynet til dem som har yrket sitt i landbruket. 

Prisen 

Kjøpesummen for den faste eiendommen, arealer og bygninger, er satt til kr 2.650.000. Det er 

dessuten inngått avtale om overtaking av buskap, maskiner med mer for kr 850.000. Ved 

forrige overdragelse i 2007 var prisen for den faste eiendommen kr 2.600.000. Det er prisen 

for fast eiendom konsesjonsmyndigheten skal vurdere. Bruket er som nevnt godt utbygd og i 

full produksjon og prisen anses å ligge innenfor det som kan godkjennes etter 

Landbruksdepartementets retningslinjer i rundskriv M-3/2002. 

Vurdering 

Det er positivt at en ung kjøper vil overta bruket som selvstendig enhet. Ervervet 

imøtekommer fullt ut de hensyn som skal ivaretas etter konsesjonsloven §§ 1 og 9. 

37

Sak 103/08 

IV 


Tommy Sivertsen Jakobsen innvilges konsesjon for erverv av gnr 81, bnr 2 og 27 i 

Alstahaug, jf konsesjonsloven av 28. november 2003. Det settes som vilkår at han 

flytter til eiendommen innen ett år og bor på og driver den i minst 5 år. Den avtalte 

prisen er kr 2.650.000. 


Arne Våbenø 

jordbrukssjef 

V Landbruks- og miljøvernsjefens innstilling: 

Saksbehandlers innstilling tiltres 


VI 

Administrasjonssjefens innstilling: 



Sektorleders navn 

Sektorleder 

Edith Holand 


38

MØTEINNKALLING

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?