Hvor fartøy flyte kan… der følger ballastvann - Norges ...

2.1 Nye Havstrømmer
Det vi har med å gjøre fra et biologisk synspunkt er
overføringer av enormt store akvarier med et mangfold av
organismer (fra virus og bakterier til sjøplanter, bløtdyr og
fisk) i stor hastighet fra en kant av kloden til en annen.
Fraktrutene for disse overføringene kalles nå av enkelte
marinbiologer ”nye havstrømmer” – biologiske
fraktstrømmer på kryss og tvers av de million-årige naturlige strømmene - og med langt større
kraft og konsekvens enn disse.
Det meste av ballastinntaket skjer nær havner og i grunt vann, og noen ganger ”soper”
sjøvannsinntaket havbunnen, slik at en får med hundretalls kubikkmeter med sediment;
dermed får en også om bord alle de organismene som holder til i det sjiktet. Avrenning fra
søppel i strandsonen følger gjerne med.
Fullstendig rensking av bunnslam i store ballasttanker skjer bare hver gang de åpnes i bunnen,
hvilket skjer hvert tredje, fjerde eller femte år ved tørrdokk-overhaling. Dersom vi har å gjøre
med et ansvarlig, kvalitetsbevisst rederi – dvs et rederi med god økonomi. Ofte er det ikke
slik; observér blant annet en del russiske bulkfartøyer i norske farvann!
En nylig oversikt over store skip som rapporterte ”ingen ballast om bord” viste at et
gjennomsnitt på 158 tonn sediment og vann fremdeles befant seg i skipet. 10
Det viktigste poenget her er at ballastmaterialet i ett skip kan inneholde organismer fra et
flertall havner verden rundt. Hullene i inntaksfiltrene for ballastvann er normalt en cm vide.
De fleste marine organismene i larvestadiet slipper lett gjennom slike åpninger. Av og til
faller filtrene av; for eksempel i et skip som anløp Baltimore i 1995. Det kom fra det østre
Middelhav med et ballastvann som inneholdt over 50 halvmeterlange mullet-fisker i beste
velgående.
10 Committee on Ships’ Ballast Operations, National Research Council, Washington DC: NAP,1996
14