Hvor fartøy flyte kan… der følger ballastvann - Norges ...

Sommeren 1998 var jeg svært glad for å få et tilbud til stor hjelp i en pengelens situasjon;
dessuten ett som ville gi meg høve til å arbeide videre med et emne som hadde interessert meg
i en årrekke: Hvordan den økonomiske globaliseringen sprer organismer til feil sted og
blander økosystemer; et alvorlig resultat er en voldsom reduksjon av artsmangfold.
Den spesielle bakgrunnen var mitt skrift Naturens Nei fra 1994 med et eget avsnitt om
overføringer av skadeorganismer via ballastvann. Jeg hadde kommet til at denne typen
overføring antagelig er den alvorligste av alle, - og spesielt for Norge. Men en småbrukers
fattig-økonomi hadde stanset med i å arbeide videre med emnet. Men venner internasjonalt
sendte meg stadig ny dokumentasjon; mange morgener kom jeg ned i stua og oppdaget
metervis med fax-meddelelser. Mengden av konkrete illustrasjoner går langt ut over det
Gunnar Album og jeg har fått med i dette skriftet. Økonomien hindret meg i å systematisere
og formidle stoffet inntil Gunnar, en gammel medarbeider innen miljøkampen, trådte til med
Naturvernforbundets Barentshavkontor og Norges Rederiforbund i ryggen. Ikke minst
Gunnars samarbeid med indiske småfiskere tilførte prosjektet en kraftig tilleggsressurs både i
erfaring og systeminnsikt.
1994-skriftet ble utgitt av Norges Bonde- og Småbrukarlag, og i redigeringen og til dels i
stoffinnhentingen fikk jeg stor hjelp av Olav Randen. en lignende hjelp har jeg fått i
herværende skrift av Gunnar, som etterhvert i en slik grad engasjerte seg i emnet at han på
flere punkt gikk videre for egen biomaskin i stoffinnhenting. Det gjelder ikke minst i
parallellføringen av Østersjøen med Svartehavet og detaljdokumentasjonen i den anledning.
Dette stoffet har han sendt det britiske tidsskriftet New Scientist, hvor det er presentert 24.
april 1999 («Alien Invaders, Exotic Species threaten the fragile balance of the Baltic»),
imidlertid uten at han blir nevnt som kilde.
Grunnideene til skriftet går tilbake til det tidlige arbeidet i økofilosofi-gruppen ved
Universitetet i Oslo fra 1969: Lokalt etablert egenart eller identitet, økologisk og sosialt, ble
utarbeidet som vitale element for etablering og vedlikeholdelse av den globale balansen
(senere beskrevet som «bærekraft»). Gruppen mente seg å se globalt kaos som resultat av den
økonomiske globaliseringens nedbryting av lokale identiteter.
Modellen og dens forutsigelser ble, i de dominerende media, latterliggjort. Men det som er
skjedd siden, som de samme media har vært nødt til å rapportere, har brakt latteren til å
4