29.03.2013 Views

Hvor fartøy flyte kan… der følger ballastvann - Norges ...

Hvor fartøy flyte kan… der følger ballastvann - Norges ...

Hvor fartøy flyte kan… der følger ballastvann - Norges ...

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

En un<strong>der</strong>søkelse av <strong>fartøy</strong> i tyske havner sier noe om omfanget av artsflyttingen:<br />

Hva skip i tyske havner har med seg 33 :<br />

medium mengde antall indivi<strong>der</strong> per<br />

skip<br />

antall arter per prøve<br />

Ballastvann 310 tonn 300 000 maks: 12<br />

gjennomsnitt: 4<br />

Tank sediment 100 tonn 2 millioner maks: 25<br />

gjennomsnitt: 5,8<br />

Skrog 1000 m 2 1,8 millioner gjennomsnitt 6,2<br />

Total 4.1 millioner maks: 52<br />

gjennomsnitt: 16<br />

I følge Stephan Gollasch ved universitetet i Kiel er det registrert 96 fremmede arter i den tyske<br />

delen av Østersjøen. Noen arter formerer seg ikke i sitt nye miljø og er avhengig av stadig nye<br />

introduksjoner - andre har slått seg til for godt. De siste hundre år er det registrert i<br />

gjennomsnitt 1,7 nye arter i året.<br />

Blant nykommerne er flere nye arter planteplankton.<br />

Dinoflagellaten Prorocentrum minimum som først ble<br />

observert i Skagerrak i 1979 har nå trengt inn i<br />

Østersjøen så langt nord som til finskebukta. 34 Denne<br />

arten har oppvist stor giftighet blant annet i Portugal og<br />

Japan, men foreløpig er det ingen rapporter om dette i<br />

Østersjøen.<br />

En børstemark, Marenzelleria viridis, ankom Østersjøen på 1980-tallet, antagelig med<br />

<strong>ballastvann</strong> fra Amerikas østkyst. 35 . Den sprer seg fort (Tyskland 1985, Polen 1988, Litauen<br />

1989, Sverige og Finland 1990) og er nå etablert i store deler av Østersjøen 36 . I Vistula-bukta<br />

utgjør den nå 97% av bunndyrenes biomasse. Den fortrenger opprinnelige arter og er mindre<br />

tilgjengelig som beite for fisk fordi den graver seg dypere ned i sedimentene<br />

33 Gollash et al, German study on ships and alien species, 1997<br />

34 Kristina Jansson, Svenska Naturvårdsvärket, Background Document, Baltic Sea States Summit, 1996<br />

35 V.N. Zmudzinksi, Marine Biological Center, Polish Academy of Sciences.<br />

36 Third Periodic Assessment of the State of the Marine Environment of the Baltic Sea: State of the Marine<br />

Environment in the Baltic Sea regions,<br />

29

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!