1. Hensikten med kurset - Lars Marius Garshol

3. Overgangen fra idé til database
3.1 Hva er en database? Om strukturering av informasjon
Innføring i databaser
Forskjellen på en database og et vanlig tekstdokument er at informasjonen i en database er
strukturert på en måte som maskinen forstår, mens den ikke forstår tekstdokumentet.
“Anne Tryti eier en Toyota MR2 som har registreringsnummer SP 83400. Hun bor i Dalveien
19, 1800 Askim og privattelefon 69882344. Bil nummer BN 26131 er en Nissan Bluebird eid
av Jarl Andresen, som bor i Nansensgt 69, 4601 Kristiansand og har telefon 38092483.”
Dette er klar tale for et menneske, men for en datamaskin er dette komplett uforståelig. En
database kan behandle informasjonen, organisere den og svare på spørsmål, mens et
tekstbehandlingssystem ikke kan gjøre noen av delene med et dokument. Dataene må med
andre ord organiseres og struktureres før en datamaskin kan ‘forstå’ dem.
Tabeller er løsningen man har brukt for å strukturere dataene i en relasjonsdatabase. Det finnes
andre måter å gjøre det på, men da har man ikke lenger med en relasjonsdatabase å gjøre.
Navn Gateadresse Sted/Postnummer Telefon Registreringsnr Merke
Anne Tryti Dalveien 19 1800 ASKIM 69882344 SP 83400 Toyota MR2
Jarl Andresen Nansensgt 69 4601 KRISTIANSAND 38092483 BN 26131 Nissan Bluebird
Tabell 3.1
Dette er den samme informasjonen, omorganisert til tabellform. Nå er det brått mulig å spørre
datamaskinen om “Hva heter alle som bor i Askim?” eller “Hvem eier bil nummer BN 26131?”
Den kan da i det første tilfellet gå gjennom alle radene i tabellen og for hver gang den finner
Askim i Sted/Postnummer-kolonnen skrive ut det den finner i Navn-kolonnen. Spørsmålet må
selvfølgelig stilles på en måte maskinen forstår, men det kommer vi tilbake til i kapittel 7.
Nå kan du kanskje gjette hva en database er: et system som lagrer informasjon på en
strukturert måte, og som kan la en bruker endre informasjonen og få ut informasjonen
strukturert på en annen måte. Brukeren skal også kunne stille spørsmål til databasen.
3.2 Datamodellering
Når man lager en database er man egentlig ute etter å lage en modell i en datamaskin av en
begrenset del av virkeligheten. I eksempelet ovenfor ville vi lage en modell av eierforholdene
for noen norske biler. Disse eierforholdene er ikke tilfeldig organisert, men styrt av noe vi
kaller ‘forretningsregler’. Disse sier slike ting som at ‘personer eier biler’, ‘en bil kan bare eies
av en person til enhver tid’, ‘en person kan eie flere biler samtidig’ osv.
Den største vanskeligheten med å utvikle databaser skulle nå være åpenbar: å finne ut
av forretningsreglene, og gjøre dem om til et sett med tabeller. Det er et problem til: nemlig å
finne forholdene mellom tabellene. (Hvis dette virker uklart kan du tyvlese litt i kapittel 4.) For
enkle databaser er dette stort sett barnemat når man har litt trening, men for store databaser er
1096 - Lars Marius Garshol 12