1. Hensikten med kurset - Lars Marius Garshol

Recommendations

Info

Innføring i databaser • Dersom flere entiteter har mange felter til felles bør du vurdere å slå dem sammen. • En entitet som ikke har attributter er kanskje overflødig. • Attributter som bare kan ha noen få verdier og som du vil gruppere/søke på bør gjøres til entiteter. • En attributt som viser til en annen entitet (som identifiserer en instans tilhørende en annen entitet (eller samme)) skal gjøres om til et forhold. 1096 - Lars Marius Garshol 17
4. Relasjonsdatabaser 4.1 Oppbygningen av en relasjonsdatabase Innføring i databaser Hjertet i alle relasjonsdatabaser er tabellene, som er der alle data lagres. En tabell består av en rekke felter og poster, der postene er dataelementene, mens feltene er det postene består av. Sagt på en annen måte utgjør feltene definisjonen av tabellen, mens postene er innholdet. Registreringsnummer Merke Eier SP 83400 Toyota MR2 Anne Tryti BN 26131 Nissan Bluebird Jarl Andresen DE 66477 Opel Kadett Hans Hansen Tabell 4.1 I dette eksempelet er ‘Registreringsnummer’, ‘Merke’ og ‘Eier’ feltene, mens ‘SP 83400’, ‘Toyota MR2’ og ‘Anne Hansen’ er en post. For å si det på en annen måte er et felt en kolonne mens en post er en rad i tabellen. (De engelske begrepene er ‘field’ og ‘record’.) Du kan tenke deg en post som et arkivkort, men husk at det er en forenkling, for i relasjonsdatabaser kan vi koble flere poster sammen. Som regel ønsker vi å legge begrensninger på hva som kan stå i et felt. I feltet ‘Eier’ er vi for eksempel bare interessert i å ha navn, men det kan vi ikke fortelle maskinen på noen enkel måte. (Den kan ikke forstå at ingen heter ‘Rtwerwq Hasdjksk’.) Det vi kan fortelle den er at feltet skal inneholde tekst, og ikke mer enn 40 tegn. Det er også mulig å legge inn andre former for begrensning. For eksempel kan ikke flere biler ha samme registreringsnummer, dermed sier vi at feltet skal bare ha unike verdier. Vi vil også typisk bruke registreringsnummer for å vise til/identifisere bestemte biler, og siden feltet er unikt vil dette alltid fungere. (Alle biler har et registreringsnummer og det finnes ikke to forskjellige biler med samme nummer.) Alle tabeller bør ha noe som kalles en primærnøkkel. Primærnøkkelen er ett (eller flere) felt som må fylles ut for alle poster og som har unike verdier (er det f.eks. to felter må ingen poster kunne ha like verdier i begge.) Primærnøkkelen brukes til å henvise til bestemte poster og er en svært viktig egenskap ved en tabell. I eksempelet overfor er det bare ‘Registreringsnummer’ som har unike verdier. (Felter som har unike verdier kalles ofte for kandidatnøkler, fordi de er kandidater til å være primærnøkler.) Siden ‘Registreringsnummer’ er eneste kandidatnøkkel er den også eneste mulige primærnøkkel. 4.2 Flere tabeller - relasjoner Så lenge man kun har enkeltstående tabeller er det trivielt å lage databaser, men idet øyeblikk dataene i flere forskjellige tabeller skal forbindes med hverandre blir ting komplisert. For eksempel kan vi tenke oss at vi vil lagre data om eierne av bilene, for eksempel telefonnummer og adresse. Problemet blir da at hvis en person eier flere biler må vi lagre vedkommendes telefonnummer og adresse en gang for hver bil. Det er ikke særlig elegant og skaper også 1096 - Lars Marius Garshol 18
Page 1 and 2: 1. Hensikten med kurset 1.1 Hva er
Page 3 and 4: 1.6 Kommentarer Innføring i databa
Page 5 and 6: Innføring i databaser 7. SPØRRING
Page 7 and 8: 2. Programutvikling 2.1 Et programs
Page 9 and 10: 2.2 Et programs egenskaper Innføri
Page 11 and 12: 3. Overgangen fra idé til database
Page 13 and 14: Innføring i databaser Med andre or
Page 15: Innføring i databaser En plate er
Page 19 and 20: Innføring i databaser 4. Person=(I
Page 21 and 22: Innføring i databaser Access bygge
Page 23 and 24: 5.3 Programmenes grensesnitt Innfø
Page 25 and 26: Innføring i databaser • Hvordan
Page 27 and 28: Innføring i databaser her. De kan
Page 29 and 30: 6.4 Endre felt Innføring i databas
Page 31 and 32: Tabell 6.2: T_Person Innføring i d
Page 33 and 34: Figur 7.1 Innføring i databaser He
Page 35 and 36: Innføring i databaser Dersom du vi
Page 37 and 38: Innføring i databaser 7.5.2.3 Bool
Page 39 and 40: Registreringsnummer Merke Eier SP 8
Page 41 and 42: 8. Oppbygning av grensesnitt i Wind
Page 43 and 44: 8.4 Småtips Innføring i databaser
Page 45 and 46: Innføring i databaser De forskjell
Page 47 and 48: Innføring i databaser Dersom du ha
Page 49 and 50: Innføring i databaser Dersom du l
Page 51 and 52: Innføring i databaser Det eneste s
Page 53 and 54: Innføring i databaser forrige avsn
Page 55 and 56: Figur 10.6 Innføring i databaser 1
Page 57 and 58: 11. Rapporter i Access 11.1 Skjemae
Page 59 and 60: Innføring i databaser Navn Beskriv
Page 61 and 62: Figur 11.1 Innføring i databaser F
Page 63 and 64: Innføring i databaser inndelingen.
Page 65 and 66: 12.4 Sikkerhet Innføring i databas
Page 67 and 68:
14. Tillegg 14.1 Ordliste Innførin
Page 69 and 70:
Innføring i databaser • Relasjon
Page 71:
Innføring i databaser • Kjetil R
show all

1. Hensikten med kurset - Lars Marius Garshol

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?