Her kan du lese hele Føre Var rapporten høsten 2008 - KoRus Bergen

Liv Flesland og Jane Mounteney 

STIfTElSEN BERGENSklINIkkENE 

FØRE VaR 

RUSTRENDER I BERGEN 02/08 01/08 

HOVEDFUNN VÅR - HØST 2008 

Økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol 

Bruken av kokain er stabilisert, 

men tilgjengeligheten er fortsatt økende 

Fortsatt svak økning i bruk av heroin 

Stabile brukstrender for de fleste 

andre rusmidler

Forord 

Det er til dels stor oppmerksomhet knyttet til 

utviklingen av rusmiddelbruken i det norske samfunnet. 

Ikke minst skyldes det de store helsemessige 

og sosiale konsekvensene endringer i rusmiddelbruken 

får både på kort og lang sikt, i lokalsamfunn, 

i regioner og nasjonalt. Det er derfor av stor betydning 

å kunne få frem mest mulig sikre signaler for hvilken 

utvikling som er på gang, for at dette fortest mulig 

kan tas med i planlegging og nyttes som virkemiddel 

for å hindre en uønsket utvikling. Samordning av 

ulike tiltak, endret politikk, samt utvikling av tidlige 

intervensjoner, forebygging og behandling, kan møte 

tidlige varslede trender og sørge for at menneskelige 

og økonomiske konsekvenser blir mindre enn 

de ellers ville blitt. 

Stiftelsen Bergensklinikkene er glad for at vi de siste 

seks årene gjennom halvårlige Føre Var-rapporter har 

kunnet vise frem trender for rusutviklingen i Bergensområdet. 

Den foreliggende føre var-rapporten har fokus på 

utviklingen av rustrender de siste seks månedene, 

vår til høst 2008. Blant befolkningen som helhet, viser 

rapporten en fortsatt økning både i tilgjengelighet 

og bruk av alkohol. Kokain som har vært på fremmarsj, 

viser fortsatt økt tilgjengelighet, mens bruken 

denne perioden er registrert som stabil. I tillegg er det 

fortsatt registrert en svak økning i bruk av heroin. 

Både det faktum at kokain ser ut til å ha befestet seg 

som et mye brukt rusmiddel lokalt, samt at heroinbruken 

fortsatt øker, stiller oss overfor betydelige 

utfordringer. Hvordan skal vi lokalt bruke slike funn 

på en offensiv og god måte? 

Inkludert i denne føre var-rapporten er resultatene 

av Bergensklinikkenes Ungdomsundersøkelse 2008 

om rusvaner blant ungdomsskoleelever i Bergen. 

Her er det fortsatt mye positivt å melde, slik det 

også var ved forrige undersøkelse i 2006. Ungdomsskoleelevers 

rusmiddelbruk viser ingen dramatikk. 

Debutalderen på alkohol er stabil, det er færre 

ungdommer som drikker ofte og færre som har vært 

tydelig beruset. Bruken av cannabis går tilbake og 

relativt få oppgir å ha brukt narkotika. Det nye i 2008 

er at antall skoler som deltar i undersøkelsen er doblet, 

noe som gir et enda mer pålitelig datamateriale. 

Denne rapporten er en av flere kunnskapskilder som 

vi ønsker skal bli tatt i bruk av fagfolk, beslutningstakere 

og andre interesserte som et grunnlagsdokument 

for kvalitet på tiltak og innsatser. vi håper at 

rapporten vil skape debatt og engasjement, og takker 

alle som har gitt bidrag og som vil bidra videre ved å 

ta kunnskapen i bruk. 

November 2008 

Stiftelsen Bergensklinikkene 

erling Pedersen 

adm. direktør 

1 

føre var 

02-2008

Innhold 

Føre var – høst 2008 > 4 

Hovedfunn – vår til høst 2008 > 6 

Kommentar > 8 

Russpesifikke funn > 9 

Alkohol > 9 

Hallusinogene rusmidler > 12 

Cannabis > 12 

LSD > 13 

Fleinsopp > 13 

Sentralstimulerende rusmidler > 14 

Amfetamin > 14 

Kokain > 15 

Ecstasy > 16 

Opioider > 17 

Heroin > 17 

Metadon > 18 

Subutex > 19 

Suboxone > 20 

Temgesic > 20 

Dolcontin > 20 

Andre medikamenter og syntetiske stoffer > 21 

Anabole steroider > 21 

GHB > 22 

Rohypnol > 23 

Xanor > 23 

Valium > 24 

Konsekvenser av rusmiddelbruk > 25 

Spesialfokus: Ungdom og rusmidler 2008 > 28 

Spesialfokus: Unge med tilknytning til tunge rusmiljø i Bergen sentrum > 30 

Appendiks 1 – Analysetabeller > 33 

Appendiks 2 – Metodiske begrensninger – sekundærdata > 37 

Appendiks 3 – Datakilder som brukes i Føre Var > 38 

Litteratur > 40 

3 

føre var 


4 

Føre Var – høst 2008 

Hva er Føre Var? 

Stiftelsen Bergensklinikkene, ved Kompetansesenter 

rus, region vest - Bergen, har siden våren 2002 drevet 

føre var - et system for overvåkning av rustrender. føre 

var har målsetting om å identifisere, overvåke og rapportere 

om trender i tilgjengelighet og bruk av rusmidler 

i Bergen. I denne utgaven ser vi tilbake på seks år med 

rapportering (2002 – 2008), samt på tendenser de siste 

seks måneder (april – september 2008), og beskriver 

trender for rusmiddelbruk i Bergen gjennom disse årene 

føre var samarbeider med mange ulike instanser og 

enkeltpersoner i Bergen. Dette gjør det mulig å innhente 

lokale data om tilgang og bruk av rusmidler. På bakgrunn 

av disse opplysningene lages det to oversiktsrapporter, 

hovedrapport og resyme’, som distribueres til politikere, 

fagpersoner i rusfeltet, forskere og andre som er interesserte 

i eller jobber med rusproblematikk. 

Hvorfor Føre Var? 

Det finnes mye kunnskap om den lokale rusmiddelsituasjonen 

ved ulike instanser og hos enkeltpersoner i 

Bergen, men den er ofte «låst» og lite organisert. føre var 

tilbyr en metode for innsamling av slik informasjon, som 

etter grundig analyse rapporterer tilbake oppdaterte 

funn. føre var-systemet er tidlig ute med å formidle siste 

nytt om rusmiddeltrender, slik at politikere og fagpersoner 

gis mulighet til å iverksette effektive og evidensbaserte 

tiltak. 

Framgangsmåte 

rapporten baseres på mange kvalitative og kvantitative 

rusrelaterte data, som bidrar til å gi et pålitelig bilde av 

rusmiddelbruken i Bergen. Kildene som benyttes er: 

• 34 statistiske kilder som inkluderer salgstall for 

alkohol, behandlingsdata, data fra hjelpetelefoner og 

statistikker fra politi, tolletat og kriminalomsorg. 

• 16 mediekilder som inkluderer internettsider, ungdoms- 

og trendmagasiner, lokalaviser og fagblader. 

• Spørreskjema fra nøkkelinformanter og kjentmenn. 

Nøkkelinformanter og kjentmenn 

Denne gangen har 32 anonyme nøkkelinformanter 

bidratt, alle utvalgt på bakgrunn av deres ekspertkunnskap 

om rusmiddelbruk i Bergen. Informantene 

består av fagfolk, rusmiddelbrukere og personer som er 

tett på ulike ungdomskulturer, eksempelvis diskjockeyer, 

studenter eller ansatte i utelivsbransjen. Informantene 

rapporterer ved å besvare et spørreskjema hver 

sjette måned, og et utvalg av dem intervjues en gang i 

året. Informantene deles inn i gruppene uteliv, det generelle 

samfunn og risikomiljø/etablert rusmiljø. I tillegg 

har 14 kjentmenn bidratt ved å besvare et spørreskjema. 

Kjentmenn kan være rådgivere, inspektører, lærere 

eller helsesøstre ved ungdomsskoler i Bergen kommune. 

Dette er personer som observerer og har kjennskap til 

rusmiddelbruk blant ungdomsskoleelever. 

Spesialfokus 

Den 12. utgaven av føre var inneholder to spesialfokus. 

Det ene er en oppsummering av den siste ungdomsskoleundersøkelsen 

i Bergen, Ungdom og rusmidler 

2008, gjennomført av forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, 

Stiftelsen Bergensklinikkene. Det andre 

spesialfokuset er et sammendrag av Utekontakten i 

Bergen sin rapport om hurtigkartlegging (HKH) av unge 

i alderen 16 til 22 år med omfattende rusmiddelbruk. 

Manual – «Føre Var: 

Kartlegging av rustrender» 

I 2008 ble det utarbeidet en manual, «Føre Var: 

Kartlegging av rustrender», tilrettelagt for fagpersoner 

som ønsker å etablere et system for kartlegging av lokale 

rustrender. Kompetansesenter rus, region vest–Bergen, 

tilbyr opplæring i bruk av manualen. for mer informasjon 

om dette, kontakt jmou@bergensklinikkene.no.

aktuelt om datakilder høsten 2008 

for første gang har vi data på total alkoholomsetning ved 

salgs og skjenkesteder i Bergen, registrert ved Kontor for 

skjenkesaker, Bergen kommune. ringnes aS er ikke kilde 

i denne gangen. 

Bildet av rustrender i Bergen, presentert i denne rapporten, 

baseres på kilder som vist i illustrasjonen nedenfor. 

Nøkkel- 

informanter 

Føre Var 

Nov. 2008 

Media 

Sekundær- 

data 

Kjentmenn 

Spesialfokus: 

• Ungdomsundersøkelsen i Bergen 

• HKH: Ung tung rus i Bergen 

5 

føre var 


6 

hoVedFunn Vår tIl høst 2008 

økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol 

Bruken av kokain er stabilisert, men tilgjengeligheten er fortsatt økende 

Fortsatt svak økning i bruk av heroin 

Stabile brukstrender for de fleste andre rusmidler 

Økning i tilgjengelighet og bruk av alkohol 

• Over en periode på seks år har Føre Var identifisert 

en økende trend for alkohol i Bergen. 

• Perioden vår til høst 2008 bekrefter bildet, 

med økning i bruk og tilgjengelighet. 

• Salget av alkohol har økt, når denne perioden sammenlignes 

med tilsvarende periode for ett år siden. 

• Tolletaten i Bergen hadde ingen endring i antall beslag, 

men økning i beslaglagt mengde alkohol. 

• Kjentmennene rapporterte en liten økning i tilgjengelighet, 

mens nøkkelinformantene rapporterte gradvis 

økning i bruk av alkohol. 

• Alkohol var det mest brukte rusmiddelet på utelivsarenaen 

og i det generelle samfunn, og det nest 

mest brukte i risiko-/etablert rusmiljø. 

• Alkohol ga flest helse- og/eller sosiale problemer og 

aggresjon, uro, vold, helseskader, overdose og økonomiske 

problemer ble oftest rapportert. 

• Hordaland politidistrikt registrerte 857 personer i 

drukkenskapsarresten og 333 anmeldelser for kjøring 

i påvirket tilstand, som er et stabilt antall sammenlignet 

med halvåret før. 

• RUStelefonen fikk flere spørsmål om alkohol i denne 

perioden. 

• Ungdomsundersøkelsen i Bergen 2008 viser nedgang 

i alkoholbruk og stabil debutalder blant elever på åttende 

og tiende klassetrinn. 

bruken av kokain er stabilisert, 

men tilgjengeligheten er fortsatt Økende 

• Fra 2004 har det vært en økende trend for kokain, 

og den siste halvårsperioden bekrefter trenden med 

fortsatt økning. 

• Tolletaten og politiet hadde økning i beslag siste 

halvår. 

• Kokain ble rangert som det tredje mest brukte rusmiddelet 

av nøkkelinformantene fra utelivsarenaen. 

• Den mest brukte inntaksmåten var sniffing, men 

kokain ble også injisert og røykt. 

• Prisen varierte fra 600-1200 kroner/gram. 

• «Cola» og «coke» var de mest brukte slenguttrykkene. 

• Kokain brukes ofte i kombinasjon med alkohol, og ble 

rapportert å være mer akseptert brukt ute på byen. 

• Nøkkelinformantene relaterte problemer som 

aggresjon, skulk og neseblødning til bruk av kokain. 

• Det var økning i omtale av kokain på nettsidene til 

Bergensavisen og Bergens Tidende.

fortsatt svak Økning i bruk av heroin 

• Trenden for heroin var stabil fram til 2007, 

men har det siste året vært økende. 

• Vår til høst 2008 var det en svak økning i bruk av 

heroin. 

• Kripos rapporterte økning i antall og mengde beslag 

av heroin og Bergen fengsel hadde økning i antall 

urinprøver som var positive på opiater. 

• Stiftelsen Bergensklinikkene hadde flere pasienter 

som oppga heroin som det mest brukte rusmiddelet 

før innleggelse. 

• Nøkkelinformantene rapporterte gradvis økning 

i bruk, men ingen endring i tilgjengelighet. 

• Heroin var det mest brukte rusmiddelet i gruppen 

risiko-/etablert miljø, og ble oftest injisert. 

• Prisen på en brukerdose heroin (1/8 g) har vært stabil 

over tid, cirka 250 kroner. 

• De mest brukte slenguttrykkene var «dop» 

og «smekk». 

• Heroin ble ofte kombinert med benzodiazepiner og 

amfetamin. 

• Psykiske vansker, dårlig sosial fungering og 

kriminalitet ble knyttet til bruk av heroin. 

• Bergensavisen, RUStelefonen og Norshroom hadde 

økning i omtale og spørsmål om heroin. 

stabile brukstrender for de fleste andre 

rusmidler 

7 

føre var 


kommentar 

8 Mye av det som rapporteres i den 12. utgaven av 

føre var, er en videreføring av tidligere identifiserte 

trender. Det er gledelig at vi også denne gang kan 

rapportere stabile brukstrender for mange av 

rusmidlene som kartlegges, men utviklingen 

er bekymringsfull for noen rusmidler. 

Trenden for alkohol er fortsatt økende, og informantene 

rapporterer denne gangen om økt tilgjengelighet – 

på tross av sommerens reguleringer i skjenketidene. 

Det er interessant å registrere informantenes ulike 

forklarte konsekvenser av dette – at tidligere stenging 

har ført til mindre konsum, men også at den nedkortete 

skjenketiden gjør at det drikkes fortere og mer den 

siste timen før kranene stenges. viktig er det vel og 

å se konsumet i sammenheng med en sjeldent varm 

og solrik sommer, som sannsynligvis var med på å 

prege byens uteservering. Godt er det da å registrere 

at årets ungdomsundersøkelse viser en stabil debutalder, 

og at det generelle bildet av rusvanene til ungdomsskoleelever 

i Bergen er dempet alkoholbruk og 

mindre problemer, enn ved tidligere undersøkelser. 

Kokaintrenden er fortsatt økende. Interessant er det 

denne gangen å registrere at det er tilgjengelighet 

som har økt mest, mens bruken var mer stabil. 

Noe av forklaringen kan ligge i signalene vi fikk fra 

informanter sist, om en dalende interesse for kokain 

i enkelte trendsettermiljøer. en annen forklaring 

kan være at amfetamin brukes i stedet for kokain, 

i miljøer som har mindre penger mellom hendene. 

våre informanter sier denne gangen at kokain 

omsettes mer åpenlyst enn før og er blitt vanligere 

å bruke. 

Nye data fra europa tyder på at bruken av heroin er 

økende, og EU’s narkotikabyrå EMCDDA melder en 

bekymring i forhold til den økende mengden som er 

tilgjengelig på verdensmarkedet. Bruken av heroin 

i Bergen ser ut til å ha økt noe det siste halvåret. 

De fleste av nøkkelinformantene fra risikomiljø og 

etablerte brukermiljø rapporterte at heroin ble brukt 

i omgangskretsen. Heroin er et rusmiddel som gir 

problemer i forhold til helse og sosialt liv, og ofte 

brukes i kombinasjon med andre rusmidler, enten 

for å forsterke rusen eller for å dempe abstinenssymptomer. 

Perioden har ellers vært preget av medias fokus 

på byens etablerte rusmiljø. Særlig forsommerens 

oppslag om bystyrets planer om å flytte rusmiljøet 

ut av Nygårdsparken skapte debatt på flere arenaer. 

Byen beskrives å ha et stort og tungt rusmiljø. 

Beskrivelsen av rusmiljøet er nyansert og tydeliggjort 

i Utekontaktens kartlegging av ungdom med 

omfattende rusmiddelbruk. et klart funn her er 

at målgruppen kjennetegnes ved en rask utvikling 

mot et omfattende blandingsmisbruk. 

Statistikken over hepatitt C-smittede viser en 

økning, men pga nye rapporteringsrutiner kan ikke 

den isolert gi svar på om det er flere nysmittede. 

Interessant er det likevel å se dette tallet i lys av 

økningen av sprøyteutstyr som er delt ut i perioden, og 

at flere rusmidler enn før oftest inntas med sprøyte. 

Sett i sammenheng, er det kanskje grunn til å bekymre 

seg over smittesituasjonen i byen? er det tid for en 

ny forsterket innsats rettet mot informasjon, 

vaksinering og behandling av hepatittsykdom 

blant de injiserende brukerne?

ussPesIFIkke Funn 

Rusmidlene som registreres av Føre Var er sortert i hovedgrupper. Hallusinogene rusmidler 

inkluderer LSD, fleinsopp og cannabis. Sentralstimulerende midler dekker funn relatert 

til amfetamin, kokain og ecstasy. Opioider dekker heroin, metadon, Subutex® 1 , Suboxone®, 

Temgesic® og Dolcontin®. Under andre medikamenter og syntetiske stoffer finnes data om 

anabole steroider, Rohypnol®, Xanor®, Valium® og GHB. 

For alle rusmidler presenteres funn både i et langtidsperspektiv fra 2002 til 2008, samt mer 

detaljer fra den siste halvårsperioden, som dekker tidsrommet 1. april til 30. september 2008. 

Data fra den siste perioden sammenlignes i hovedsak med data fra den forrige halvårsperioden, 

som var 1. oktober 2007 til 31. mars 2008. Alkoholsalget varierer i en viss grad avhengig av 

sesong, og Føre Var sammenligner derfor alkoholsalg med samme periode hvert år (vår mot 

vår og høst mot høst). Bergen fengsel registrerer statistikk hvert tertial, og fengselsdata for 

andre tertial (mai–august 2008) sammenlignes i denne rapporten med data fra første tertial 

(januar–april 2008). 

tabell 1: Alkohol /differanse 

april – sept. 2008 - spesifisert 2 

SKåR 

Bruk + 19 

Tilgjengelighet + 9 

Interesse + 3 

Aggregert differanse 3 + 31 

aggregert differanse 

150 

120 

90 

60 

30 

0 

alkohol 

Over en periode på seks år, har Føre Var identifisert en økende trend 

for tilgjengelighet og bruk av alkohol i Bergen (figur 1, under). 

Perioden vår til høst 2008 bekrefter bildet av langtidstrenden – en 

økende tendens i tilgjengelighet og bruk av alkohol. Oppsummeringstabellen 

(aggregert differanse) viser at det i denne perioden er bruk 

av alkohol som øker mest, mens tilgjengelighet har en litt mindre 

økning (tabell 1). 

figur 1: Alkohol /langtidstrender okt. 2002 – sep. 2008 

HøST 

02 

1 Medikamenter med registrerte preparatnavn blir kun markert med ® første gang de nevnes i rapporten. 

2 Viser den oppsummerte trendverdien fordelt etter bruk, tilgjengelighet og interesse, der positive tall markerer økning og negative tall markerer nedgang 

(se appendiks 1 side 33). 

3 Summen av trendverdien basert på alle kilder i tabell 28 i perioden april–september 08. 

VåR 

03 

HøST 

03 

VåR 

04 

HøST 

04 

VåR 

05 

HøST 

05 

VåR 

06 

HøST 

06 

VåR 

07 

HøST 

07 

VåR 

08 

HøST 

08 

9 

føre var 


10 

alkohol ble brukt i omgangskretsen til 30 av totalt 32 nøkkelinformanter, og et 

flertall oppga at alkohol var det rusmiddelet de brukte mest. fordelt på de tre 

hovedarenaene, ble alkohol rapportert å være det mest brukte rusmiddelet på 

utelivsarenaen og i det generelle samfunn, mens det var det nest mest brukte i 

risikomiljø/etablert rusmiljø. Nøkkelinformantene rapporterte gradvis økning i 

bruk (tabell 2) og ingen endring i tilgjengelighet på alkohol. 

tabell 2: Alkohol /nøkkelinformanter – brukstrender etter gruppe 

uteliv generelle 

samfunn 

risiko–/ 

etablert miljØ 

Sterk økning 2 0 0 2 

Gradvis økning 2 3 5 10 

Ingen endring 5 6 6 17 

Gradvis nedgang 1 0 0 1 

Ikke observert 0 1 1 2 

TOTAL 10 10 12 32 

totalt 

Når en ser spesifikt på de ulike alkoholsortene, ble det rapportert en økning i bruk 

av øl og vin, ingen endring for cider, rusbrus og brennevin og gradvis nedgang for 

hjemmebrent. Også i denne perioden ble det rapportert at alkohol var det rusmiddelet 

som ga mest helse- og/eller sosiale problemer og aggresjon, uro, vold, helseskader, 

overdose og økonomiske problemer ble beskrevet. 

Kjentmenn rapporterte at alkohol var det mest brukte rusmiddelet blant skoleungdom. 

Det var ingen endring i bruk, men gradvis økning i tilgjengelighet. Sortert 

etter alkoholtype, rapporterte de ingen endring i bruk av øl, cider, vin, brennevin og 

hjemmebrent, mens det var gradvis nedgang for rusbrus. Over halvparten av kjentmennene 

hadde observert helse- og/eller sosiale problemer i tilknytning til bruk av 

rusmidler, og de fleste av dem var alkoholrelaterte. fravær eller skulk ble hyppigst 

beskrevet, mens utestengning fra eget miljø var nest hyppigst nevnte problem. 

Når det gjelder rusmidler som ble brukt i kombinasjon med hverandre, rapporterte 

halvparten av kjentmennene at alkohol ble brukt i kombinasjon med cannabis. Det 

var flere som kjente til kombinasjonsbruk denne gangen enn hva det var forrige 

periode. rusrelaterte funn på skolen var oftest tomme bokser/flasker. 

Salget av alkohol har økt, når en sammenligner denne perioden med tilsvarende 

periode for ett år siden. I tabell 3 vises totalsalget for de fire alkoholkildene på 

halvårsbasis. Hansa Borg bryggerier aSa hadde en økning på åtte prosent i totalsalg 

av alkoholholdige drikker. ved å splitte salget opp i ulike varetyper, vises et 

tabell 3: Alkohol /alkoholrelaterte salgstall – oktober 2002 til september 2008 

salg 

målt i liter 

april – 

sept 02 

april 

– sept 03 

april 

– sept 04 

april 

– sept 05 

april 

– sept 06 

april 

– sept 07 

april 

% Økning 

alkoholsalg 

– sept 08 siste år 

Vinmonopolet 2 054 601 2 142 428 2 069 327 2 139 689 2 239 274 2 256 460 2 305 702 2 % 

Vectura 72 657 72 732 79 259 93 017 80 717 77 528 93 592 24 % 

Hansa Borg 5 837 751 5 799 967 4 854 811 4 992 151 5 546 225 5 762 001 6 210 833 8 % 

Coop 1 115 276 1 239 992 1 963 738 1 105 379 1 047 448 966 702 1 065 200 10 %

mer nyansert bilde. Tre av fire alkoholsorter hadde økning, med henholdsvis syv 

prosent for øl, 21 prosent for cider og 26 prosent for svakvin. Salget av rusbrus 

var stabilt (+ 2 %), som var en endring fra den nedadgående tendensen en har 

registrert de siste årene. vinmonopolet i Bergen hadde ingen endring av totalsalget 

i perioden. Spesifisert etter alkoholtype, var det økning i salg av øl og lettvin, stabilt 

salg av svakvin og brennevin og nedgang i salg av sterkvin. Totalsalget til Vectura 

økte med 24 prosent. fordelt etter alkoholtype, økte salget av brennevin med 

30 prosent, sterkvin økte med 25 prosent, svakvin økte med 15 prosent og alkoholsvake 

varer økte med 79 prosent. Coop Hordaland hadde en økning i totalsalget 

på ti prosent. Salget av rusbrus økte med 14 prosent, cider hadde en økning på 

47 prosent og øl hadde en økning på syv prosent, sammenlignet med samme 

periode for ett år siden. 

Tolletaten i Bergen hadde ingen endring i antall beslag, men økning i beslaglagt 

mengde alkohol. Det ble gjort noen få beslag av alkohol på personer med postadresse 

i Bergen 4 , som ga økning i beslaglagt mengde. Bergen fengsel hadde ingen 

endring i antall og mengde beslag, når andre tertial sammenlignes med første 

tertial 2008, og det var ingen positive urinprøver på alkohol i den perioden. 

Politiet i Bergen registrerte 857 personer i drukkenskapsarresten det siste 

halvåret. Det var et stabilt antall, sammenlignet med perioden oktober 2007 til 

mars 2008. 333 personer ble anmeldt for kjøring i påvirket tilstand, som var en 

økning på fem anmeldelser, sammenlignet med forrige periode. 

Det var ingen endring i antall pasienter i behandling i Stiftelsen Bergensklinikkene 

som oppga alkohol som mest brukte rusmiddel før innleggelse. 

LMS 5 sin hjelpetelefon hadde ingen endring i antall spørsmål om alkohol, sammenlignet 

med forrige halvår, mens rUStelefonen hadde en økning. Det var en nedgang 

i antall treff på alkohol på nettsiden til Bergens Tidende og ingen endring hos 

Bergensavisen. I løpet av perioden hadde Bergens Tidende flere innlegg som 

fokuserte på økt alkoholkonsum, eksempelvis med overskriftene: «vi drikker mer» 

(23.07.), «Flere vinflasker i bagasjen» (08.07.) og «Vi drakk 250.000 halvlitere i 

helgen» (13.08.). Norshrooms nettforum hadde økning i omtale av alkohol. 

4 Når det i rapporten skrives «andre tollregioner», menes beslag gjort andre steder i landet av andre tollregioner enn region vest, på personer med postadresse i Bergen. 

5 Landsforbundet Mot Stoffmisbruk. 

11 

føre var 


12 

hallusinogene rusmidler 

(cannabis, LsD, fLeinsopp) 

Hallusinogene rusmidler er en samlebetegnelse på en gruppe stoffer som er beslektet farmakologisk. 

Rusmidlenes fellesnevner er at de påvirker sentralnervesystemet, og kan framkalle 

sansebedrag, illusjoner og hallusinasjoner. Det finnes mange vekster i naturen som har 

hallusinogene virkninger, eksempelvis fleinsopp, men hallusinogener kan også framstilles 

syntetisk, eksempelvis LSD. Cannabis har en dempende og svak hallusinogen effekt 

(www.fhi.no) og kommer dermed inn under denne gruppen. 

De rapporterte trendene for cannabis har variert fra en seksmåneders periode til en annen, 

men likevel viser langtidstrenden for Bergen en økning i bruk og tilgjengelighet. Langtidstrenden 

for LSD og fleinsopp, som begge er lite brukt i Bergen, har vært relativt stabil. 


tabell 4: cAnnAbis /differanse 

april – sept. 2008 - spesifisert 

SKåR 

Bruk – 3 

Tilgjengelighet – 9 

Interesse + 5 

Aggregert differanse – 7 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

-10 

-20 

figur 2: hAllusinogene rusmidler / langtidstrender 

HøST 

02 

VåR 

03 

HøST 

03 

Cannabis 6 

VåR 

04 

HøST 

04 

VåR 

05 

HøST 

05 

Fleinsopp 

Cannabis 

Det har vært en svak nedgang i tilgjengelighet, men stabil tendens i bruk av cannabis 

den siste halvårsperioden (tabell 4). Det var 29 nøkkelinformanter som kjente 

til bruk av cannabis i denne perioden, og samlet rapporterte de ingen endring i 

tilgjengelighet og bruk. Cannabis var det rusmiddelet som ble nest mest brukt på 

alle tre arenaer, og ga nest mest helse- og/eller sosiale problemer. Depresjon ble 

oftest nevnt som problem i tilknytning til bruk av cannabis. Gateprisen på cannabis 

har vært stabil gjennom flere perioder, cirka 100-150 kroner/gram. vanligste 

inntaksmåte var røyking. Informantene oppga mange slenguttrykk, og de mest 

brukte var som sist: «G», «rev», «fjodde» og «bom». Nøkkelinformantene rapporterte 

videre at cannabis -generelt omsettes og brukes mer synlig utenfor utesteder i 

byen, og også denne gangen var det en endring mot flere yngre cannabisbrukere. 

11 av 14 kjentmenn rapporterte at cannabis ble brukt blant ungdomskoleelever i 

Bergen, og var det nest mest brukte rusmiddelet i denne gruppen. De rapporterte 

6 Cannabis er en samlebetegnelse på materiale fra planten Cannabis sativa. Planten inneholder en lang rekke substanser som har fellesbetegnelsen cannabinoider, der det 

aktive virkestoffet er THC (www.fhi.no). 

VåR 

06 

HøST 

06 

VåR 

07 

HøST 

07 

LSD 

VåR 

08 

HøST 

08

tabell 7: lsd /differanse 


SKåR 

Bruk 0 


Interesse + 1 

Aggregert differanse + 5 

tabell 8: fleinsopp /differanse 


SKåR 

Bruk 0 


Interesse + 2 


7 LSD fremstilles som et løselig salt som er farge-, lukt- og smakløst. 

ingen endring i bruk og gradvis økning i tilgjengelighet de siste seks månedene. 

av helse- og/eller sosiale problemer som kjentmennene knyttet til bruk av 

cannabis, var fravær og skulk oftest nevnt. Om lag en tredjedel av kjentmennene 

rapporterte om funn av utstyr som kunne knyttes til røyking av cannabis på eller 

rundt skoleområdet. Halvparten av kjentmennene rapporterte at cannabis ble 

brukt i kombinasjon med alkohol. 

Data fra Kripos viste ingen endring i antall beslag og beslaglagt mengde cannabis i 

denne perioden, mens Hordaland politidistrikt rapporterte en liten nedgang i antall 

og økning i beslaglagt mengde. Tolletaten i Bergen hadde økning i antall, men 

nedgang i mengde beslag. andre tollregioner hadde økning i antall beslag, men 

ingen endring i mengde. Bergen fengsel hadde nedgang i antall og mengde beslag, 

og i antall urinprøver som var positive på THC. 

Behandlingsdata fra Stiftelsen Bergensklinikken viste økning i antall pasienter 

som oppga cannabis som mest brukte rusmiddel før innleggelse. 

rUStelefonen og LMS hadde økning i antall spørsmål om cannabis. Bergens 

Tidende hadde ingen endring og Bergensavisen hadde økning i omtale av cannabis. 

Det var ingen endring i antall treff på nettsiden til Norshroom. 

LSD7 for inneværende periode var det ingen endring i tilgjengelighet og bruk av LSD. 

Kripos og Hordaland politidistrikt hadde som sist et par beslag av LSD, og økning 

i mengde som ble beslaglagt. Under en tredjedel av nøkkelinformantene kjente 

til bruk av LSD, og de rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Bergens 

Tidende hadde nedgang, mens Bergensavisen hadde en liten økning i omtale av 

LSD i perioden. Norshroom sin nettside hadde økning i antall treff på LSD. 

Fleinsopp 

Det var heller ikke i denne perioden noen endring i tilgjengelighet og bruk av 

fleinsopp. Kripos rapporterte ingen endring i antall og nedgang i mengde beslag. 

Norshroom hadde økning i antall treff på nettsiden, mens rustelefonen og avisene 

i Bergen hadde lite omtale av fleinsopp. Nøkkelinformantene rapporterte ingen 

endring i tilgjengelighet og bruk av fleinsopp det siste halvåret. 

13 

føre var 


14 


100 

80 

60 

40 

20 

0 

-20 

-40 

-60 

sentralstimulerende rusmidler 

(amfetamin, kokain, ecstasy) 

Sentralstimulerende rusmidler påvirker sentralnervesystemet og kan blant annet undertrykke 

søvnbehov og stimulere hjerte- og karsystemet (www.fhi.no). 

I årene 2002 til 2003 var det et relativt stabilt mønster for amfetamin, kokain og ecstasy. 

Fra 2004 har kokain derimot hatt en økende trend. Amfetamin hadde en økning fra 2004 til 

2007, men har hatt en mer stabil trend det siste året. Tilgjengelighet og bruk av ecstasy hadde 

en nedadgående trend i 2005 og 2006, men har igjen stabilisert seg de to siste årene. 

figur 3: sentrAlstimulerende rusmidler / langtidstrender 

HøST 

02 

VåR 

03 

HøST 

03 

VåR 

04 

HøST 

04 

VåR 

05 

tabell 7: AmfetAmin / 

differanse april – sept. 2008 

spesifisert 

SKåR 

Bruk 0 


Interesse + 6 


HøST 

05 

VåR 

06 

HøST 

06 

VåR 

07 

HøST 

07 

amfetamin 

Kokain 

Amfetamin 

Ecstasy 

Det har vært en stabil trend for amfetamin det siste halvåret (tabell 7). 

Tolletaten i Bergen og Hordaland politidistrikt hadde et stabilt antall beslag av 

amfetamin. Det var økning i mengde tollbeslag og nedgang i politibeslag lokalt. 

Kripos 8 hadde derimot en svak økning i antall, men ingen endring i mengde beslag 

av amfetamin. Bergen fengsel hadde nedgang i antall positive urinprøver. Det 

var også nedgang i antall pasienter i Stiftelsen Bergensklinikkene som oppga 

amfetamin som mest brukte rusmiddel før innleggelse. 

Det var circa to tredjedeler av nøkkelinformantene som hadde kjennskap til 

amfetamin, og de rapporterte gradvis økning i bruk, men ingen endring i tilgjengelighet. 

amfetamin var det tredje mest brukte rusmiddelet i gruppen generelle 

samfunn, mens det var det fjerde mest brukte på utelivsarenaen og i gruppen 

risiko-/etablert miljø. I den sistnevnte gruppen rapporterte alle informantene at 

amfetamin var blitt brukt i omgangskretsen. Noen få av nøkkelinformantene 

rapporterte at kvaliteten på amfetamin var blitt «dårligere» siste halvår. Injeksjon 

var den vanligste inntaksmåten i det tunge miljøet, mens sniffing var vanligst blant 

utelivsinformantene. amfetamin tas også som tabletter, som var den tredje mest 

brukte inntaksmåten. Prisen på amfetamin ble oppgitt til å være circa 200 kroner 

8 Variasjonen hos politikildene kan være et resultat i etterslep av analyser hos Kripos av innsendt materiale fra Hordaland politidistrikt. 

VåR 

08 

HøST 

08

tabell 8: kokAin / 


spesifisert 

SKåR 

Bruk 0 


Interesse + 2 


for en brukerdose (0,25 g) og 400-600 kroner for ett gram. «Speed», «fart» og 

«joggesko» var de oftest rapporterte slenguttrykkene. av helse-/sosiale problemer 

som informantene relaterte til amfetaminbruk, ble angst og endret personlighet 

oftest rapportert. 

Det var noen få av kjentmennene som kjente til at amfetamin var blitt bruk blant 

ungdomsskoleelever det siste halvåret, og de rapporterte en liten økning i bruk, 

men ingen endring i tilgjengelighet. 

LMS og rUStelefonen hadde begge økning i antall henvendelser om amfetamin. 

Antallet treff på Bergens Tidenes og Bergensavisens og Norshrooms nettsider var 

stabilt. 

Kokain 

I denne perioden viser tendensen nok en gang økning av kokain. Oppsummeringstabellen 

(tabell 8) nyanserer bildet, og viser størst økning i tilgjengelighet, mens 

bruk og interesse var mer stabilt. 

Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av kokain 

de siste seks månedene. Halvparten av informantene rapporterte at kokain var 

blitt brukt i deres omgangskrets, og det var flest fra utelivsarenaen. Kokain ble 

rangert som det tredje mest brukte rusmiddelet av informantene fra utelivsarenaen 

og det femte mest brukte i gruppen generelle samfunn. I gruppen risiko-/ 

etablerte miljø er det sjeldnere brukt. Tabell 9 viser hvordan informantene fordelte 

seg på brukstrender. 

tabell 9: kokAin /nøkkelinformanter - brukstrender etter gruppe 

uteliv 

generelle 

samfunn 

risiko–/ 

etablert miljØ totalt 





TOTAL 10 10 12 32 

Den mest brukte inntaksmåten var sniffing, men kokain ble også injisert og røykt. 

Prisen på kokain varierte en del, fra circa 600-1200 kroner/gram. «Cola» og «coke» 

var de oftest brukte slenguttrykkene. Kokain ble rapportert å være mer akseptert 

brukt ute på byen. Nøkkelinformantene relaterte problemer som aggresjon, skulk 

og neseblødning til bruk av kokain, og det brukes ofte i kombinasjon med alkohol. 

15 

føre var 


16 

tabell 10: ecstAsy / 


spesifisert 

SKåR 

Bruk 0 


Interesse + 1 


Tolletaten i Bergen og Hordaland politidistrikt hadde økning i antall og mengde 

beslag siste halvår. Kripos hadde økning i antall beslag, men nedgang i mengde. 

Behandlingsdata fra Stiftelsen Bergensklinikkene viste at det var ingen pasienter 

innlagt i denne perioden som hadde oppgitt kokain som det mest brukte rusmiddelet 

før innleggelse. 

rUStelefonen hadde ingen endring i antall innringninger om kokain. Det var 

økning i antall treff på nettsidene til Bergensavisen og Bergens Tidende. 

24. september hadde Bergens Tidende en notis fra en rettssak der det kom fram at 

kokain og amfetamin ble bestilt via e-post. Interessen for kokain på Norshroom sin 

nettprat var mindre. 

ecstasy 9 

Det har vært en nedadgående trend for ecstasy gjennom de siste tre årene, men de 

to siste periodene har den stabilisert seg (tabell 10). 

Hordaland politidistrikt hadde nedgang i antall beslag, men økning i beslaglagt 

mengde ecstasy. Dette begrunnes med ett stort enkeltbeslag. Kripos hadde nedgang 

både i antall og mengde beslag. 

Omtrent en tredjedel av nøkkelinformantene hadde kjennskap til bruk av ecstasy, 

og de rapporterte ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Den mest brukte 

inntaksmåten for ecstasy var å svelge tabletter. Cirkaprisen var den samme som 

sist, circa 150-200 kroner for en tablett. «e’er» og «knips» var de oftest brukte 

sleng-uttrykkene. Uttrykk som «fraværende» ble brukt om problemer tilknyttet 

ecstasybruk. 

Bergensavisen hadde nedgang, mens Bergens Tidende hadde økning i omtale av 

ecstasy den siste perioden. Norshroom hadde nedgang i nettprat. LMS og 

rUStelefonen hadde økning i antall samtaler om ecstasy. 

9 Ecstasy kan klassifiseres både som sentralstimulerende og hallusinogent rusmiddel. Ruseffekten kan ligne det en får ved bruk av amfetamin, men kan også ligne en LSD-rus. 

Den sentralstimulerende virkningen er oftest dominerende, derfor kategoriseres ecstasy som sentralstimulerende rusmiddel i Føre Var.


100 

80 

60 

40 

20 

0 

-20 

-40 

opioider (heroin, metaDon, subutex, 

suboxone, temgesic, DoLcontin) 

Opioider er en fellesbetegnelse på ulike stoffer som kommer fra opiumsvalmuen, eller er 

kunstig framstilte stoffer med en tilsvarende virkning. Vanlige opioider er heroin, morfin, 

og metadon. I medisinsk behandling benyttes også en rekke andre opioider. Stoffene kan 

misbrukes og føre til rusmiddelavhengighet (www.fhi.no). Opioider som Subutex, Suboxone 

og metadon brukes som substitusjonsbehandling i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). 

Medikamentene Subutex, Suboxone og Temgesic innholder buprenorfin, som binder seg 

sterkt til opiatreseptorene i hjernen og gir en langvarig virkning. Gitt i høye doser (over 8 mg) 

er det egnet til substitusjonsbehandling, ved at buprenorfin blokkerer for virkningen av bl.a. 

morfin og heroin. Medikamentene foreskrives til pasienter i henhold til Helsedirektoratets 

anbefalinger 10 . Føre Var rapporterer om illegal bruk av de nevnte legemidler. 

Med unntak av Subutex, viste femårstrenden for bruk av opioider i Bergen en relativt stabil 

situasjon fram til 2007. Subutex hadde derimot en jevnt økende trend fram til sommeren 

2007. Suboxone viste en økning den første perioden Føre Var registrerte medikamentet våren 

2007, men har siden hatt en stabil trend. Tilgangen på Temgesic i det illegale markedet økte i 

2003 – 2004, deretter var det en nedgang fram til 2007, som ser ut til å ha flatet ut det siste 

halvåret. Heroin hadde en stabil trend fram til 2007, men har siden hatt en økende trend. 

figur 4: opioider / langtidstrender 

120 Subutex 

HøST 

02 

VåR 

03 

HøST 

03 

VåR 

04 

Temgesic 

Metadon Subuxone 

HøST 

04 

VåR 

05 

HøST 

05 

VåR 

06 

HøST 

06 

Heroin 

Dolcontin 

tabell 11: heroin /differanse 


SKåR 

Bruk + 8 


Interesse + 7 


Heroin 

10 Buprenorfin skal vanligvis være førstevalg i subtistusjonsbehandling og bør forskrives i form av Suboxone. Pasienters eget ønske skal ilegges betydelig vekt og stabile 

rusfrie pasienter som behandles med buprenorfin, hvor det ikke er mistanke om salg/misbruk, skal kunne beholde Subutex. 

VåR 

07 

HøST 

07 

VåR 

08 

HøST 

08 

for inneværende periode har det vært økning for 

heroin. Oppsummeringstabellen (tabell 11) viser en 

økende tendens i bruk og interesse, mens tilgjengelighet 

har vært mer stabil. Halvparten av nøkkelinformantene 

kjente til bruk av heroin. fra gruppen risiko-/etablert 

miljø rapporterte de fleste at heroin var blitt brukt 

i omgangskretsen, og var fortsatt det mest brukte 

17 

føre var 


18 

tabell 13: metAdon /differanse 


SKåR 

Bruk 0 


Interesse + 3 


rusmiddelet på denne arenaen. fra gruppen generelle samfunn kjente circa halvparten 

av nøkkelinformantene til bruk av heroin, mens det fra utelivsarenaen var 

et fåtall. Samlet rapporterte nøkkelinformantene gradvis økning i bruk (tabell 12) 

og ingen endring i tilgjengelighet. 

tabell 12: heroin /nøkkelinformanter - brukstrender etter gruppe 





TOTAL 10 10 12 32 

Det var ingen forandring i inntaksmåter, og heroin ble oftest injisert. røyking var 

nest mest og sniffing tredje mest brukte inntaksmåte. Prisen på en brukerdose 

heroin (1/8 g) har vært stabil over tid, og ble oppgitt til å være cirka 250 kroner. 

Prisen for ett gram varierte, fra 1200 til 2000 kroner. Det var noen få nøkkelinformanter 

som hadde kjennskap til kvaliteten på heroin, som ble rapportert å 

være svingende, men også at den var blitt mindre ren. De oftest nevnte sleng- 

uttrykkene for heroin var «dop» og «smekk». Heroin ble rapportert å være det 

rusmiddelet som ga tredje mest helse- og/eller sosiale problemer. Nedsatt sosial 

fungering, kriminalitet og psykiske vansker ble oftest nevnt. Heroin ble brukt i 

kombinasjon med andre rusmidler, og oftest blandet med ulike typer benzodiazepiner, 

men ble også ofte kombinert med amfetamin. 

Kripos rapporterte en svak økning i antall beslag og sterk økning i mengde. 

Hordaland politidistrikt og tolletaten i Bergen hadde ingen endring i antall og 

mengde beslag av heroin, mens andre tollregioner hadde et stabilt antall og økning i 

mengde beslag. I Bergen fengsel var det økning i antall urinprøver som var positive 

på opiater. Behandlingsdata fra Stiftelsen Bergensklinikkene viste økning i antall 

pasienter som oppga heroin som det mest brukte rusmiddelet før innleggelse. 

Det var ingen endring i hvor ofte Bergens Tidende omtalte heroin siste halvår, 

mens Bergensavisen hadde økning. rUStelefonen hadde økning i antall spørsmål 

til deres hjelpetelefon, mens LMS ikke hadde noen endring. Nettpraten til Norshroom 

hadde økning i antall treff på heroin. 

Metadon 

uteliv 

generelle 

samfunn 

risiko–/ 


Metadon brukes blant annet i behandling av opiatavhengige. Metadon har lignende 

egenskaper som heroin, ved at det demper abstinenssymptomer ved heroinavbrudd, 

og trangen til inntak av heroin og andre opioider reduseres (www.shdir.no). Metadon 

blir foreskrevet til pasienter i legemiddelassistert rehabilitering (Lar) i Bergen. 

Det var en stabil tendens i tilgjengelighet og misbruk av metadon den siste halvårsperioden 

(tabell 13).

tabell 14: subutex / 


spesifisert 

SKåR 

Bruk + 3 


Interesse + 6 


Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet eller bruk av 

metadon. Det var omtrent en tredjedel av informantene som kjente til illegal bruk, 

og de fleste var fra gruppen risiko-/etablert miljø. Metadon ble vanligvis drukket, 

men injeksjon ble også nevnt som inntaksmåte av et fåtall informanter. Prisen på 

metadon var cirka 500 kroner/flaske (ca 90 mg), en liten økning fra sist. 

Hordaland politidistrikt hadde ingen beslag av metadon, mens Kripos hadde økning 

i antall og mengde beslag i rapporteringsperioden. LMS hadde økning, mens 

rUStelefonen hadde nedgang i antall samtaler relatert til metadon. Nettpraten til 

Norshroom hadde en liten økning i antall treff. Bergensavisen hadde ingen endring, 

mens Bergens Tidende hadde økning i omtale av metadon. 

Subutex 

Subutex er et syntetisk opioid, der buprenorfin er den aktive substansen. 

Subutex brukes i substitusjonsbehandling ved opiatavhengighet, i sammenheng 

med medisinsk, psykologisk og sosial behandling (www.felleskatalogen.no). 

Subutex har denne gangen en økende tendens. Oppsummeringstabellen (tabell 14) 

viser at bruk og interesse er relativt stabil, mens tilgjengeligheten har økt. 

Kripos hadde økning i antall og mengde beslag av Subutex. Bergen fengsel hadde 

nedgang i antall positive urinprøver på buprenorfin 11 fra andre til tredje tertial. 

vitusapotek Nordstjernen hadde økning i salg av Subutex. Nøkkelinformantene 

rapporterte også denne gangen en gradvis økning i tilgjengelighet (tabell 15) og 

bruk av Subutex. De fleste av informantene som kjente til Subutex, kom fra 

gruppen risiko-/etablert miljø. 

tabell 15: subutex /nøkkelinformanter – endring i tilgjengelighet etter gruppe 

uteliv 

generelle 

samfunn 





Vet ikke 10 8 2 20 

TOTAL 10 10 12 32 

Nøkkelinformantene i gruppen risiko-/etablert miljø rapporterte, som sist, at 

Subutex var det femte mest brukte rusmiddelet. Injisering var fortsatt den vanligste 

inntaksmåten, og den nest vanligste inntaksmåten var å legge tabletten under 

tungen. Subutex ble også sniffet. Gateprisen på Subutex var omtrent som ved forrige 

rapportering, 350-400 kroner for en 8 mg tablett. ”Sub” var det eneste slenguttrykket 

som ble rapportert. 

Bergens Tidende og Bergensavisen hadde økning i antall ganger det ble skrevet 

om Subutex. rUStelefonen hadde økning i antall innringninger med spørsmål om 

Subutex. 

11 Buprenorfin er virkestoffet i Temgesic, Subutex og Suboxone og prøvene kan ikke skille mellom inntak av disse medikamentene. 

risiko–/ 


19 

føre var 


20 

tabell 16: subuxone / 


spesifisert 

SKåR 

Bruk – 3 

Tilgjengelighet 0 

Interesse 0 


tabell 17: temgesic / 


spesifisert 

SKåR 

Bruk + 3 


Interesse 0 


tabell 18: dolcontin / 


spesifisert 

SKåR 

Bruk 0 


Interesse 0 


Suboxone 

Suboxone er et preparat med samme virkestoff som Subutex, men det inneholder 

også nalokson, som gjør det vanskeligere å misbruke. Det har vært en stabil 

tendens for Suboxone den siste perioden. Tabell 16 viser fordelingen i bruk, 

tilgjenglighet og interesse. vitusapotek Nordstjernen rapporterte gradvis nedgang i 

salg av Suboxone. 

Nøkkelinformantene rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk av Suboxone 

i inneværende periode. Det var få informanter som kjente til illegal bruk, og de var 

alle fra gruppen risiko-/etablert miljø. Inntaksmåten for Suboxone var like ofte 

injisering som tablett lagt under tungen. Dette er en endring fra sist, da tablett 

var mest vanlig. Gateprisen på Suboxone var circa 200 kroner for en tablett på 8 mg. 

Ingen av mediekildene eller hjelpetelefonene hadde treff på Suboxone i 

inneværende periode. 

Temgesic 

Temgesic er et syntetisk opioid som inneholder buprenorfin. Temgesic brukes ved 

behandling av sterke smerter, eksempelvis kreft (www.felleskatalogen.no). Det 

har ikke vært noen endring i bruk, men svak økning i tilgjengelighet på Temgesic 

i perioden april til september 2008 (tabell 17). 

Kripos hadde økning i antall og mengde beslag av Temgesic. Vitusapotek Nordstjernen 

rapporterte økning i salg av Temgesic. Bergen fengsel hadde nedgang i 

positive urinprøver på buprenorfin 12 . 

Omtrent en fjerdedel av nøkkelinformantene kjente til Temgesic, og rapporterte 

ingen endring i bruk og tilgjengelighet. alle observasjonene var fra gruppen 

risiko-/etablert miljø. Mest brukte inntaksmåte for Temgesic var injeksjon og nest 

mest brukte var inntak av tabletter. Dette var en endring fra sist, da tablettinntak 

var vanligst. Sniffing ble også rapportert som inntaksmåte i noen få tilfeller. 

Slenguttrykk var ”temmere” og ”temmiser”. Gateprisen på Temgesic var som før, 

cirka 50 kroner for en tablett på 0,4 mg. Hjelpetelefonene hadde ingen samtaler og 

de øvrige mediekildene hadde ikke data på Temgesic. 

Dolcontin 

12 Som kan være både Temgesic, Subutex og Suboxone. 

Dolcontin er morfintabletter med lang virketid. Medikamentet brukes mot sterke 

smerter, spesielt kreftsmerter. I den siste perioden har det vært en stabil trend for 

Dolcontin (tabell 18). 

Kripos hadde en svak økning i mengde, men ingen endring i antall beslag av 

Dolcontin. Det var ingen endring i salg av Dolcontin hos vitusapotek Nordstjernen. 

Nøkkelinformantene rapporterte økning i tilgjengelighet, men ingen endring i 

bruk av Dolcontin de siste seks månedene. Inntak av Dolcontin i tablettform var 

vanligste inntaksmåte. Cirkaprisen ble rapportert å være 100-200 kroner for en 

tablett på 100 mg, som var en liten nedgang fra sist. ”Dolkis” og ”dolkiser” var slenguttrykk 

som ble nevnt for dette preparatet. Det har ikke vært registrert omtale av 

Dolcontin hos hjelpetelefoner, nettsteder eller mediekilder.



80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

40 

20 

0 

-20 

-40 

-60 

-80 

-100 

-120 

andre medikamenter og syntetiske stoffer 

(anaboLe steroiDer, ghb, rohypnoL, xanor, VaLium) 

figur 5: AnAbole steroider og ghb / langtidstrender 

HøST 

02 

figur 6: benzodiAzepiner / langtidstrender 

HøST 

02 

VåR 

03 

VåR 

03 

HøST 

03 

HøST 

03 

VåR 

04 

VåR 

04 

HøST 

04 

HøST 

04 

VåR 

05 

VåR 

05 

tabell 19: AnAbole 

steroider /differanse 


SKåR 

Bruk + 5 


Interesse – 2 


HøST 

05 

HøST 

05 

VåR 

06 

VåR 

06 

HøST 

06 

HøST 

06 

VåR 

07 

VåR 

07 

HøST 

07 

Steroider 

Xanor 

GHB 

VåR 

08 

Valium 

Rohypnol 

HøST 

07 

VåR 

08 

HøST 

08 

HøST 

08 

anabole steroider 

Trenden for anabole steroider har generelt 

vært økende fra 2002 til 2008, men med 

periodevis stabilitet i tidsrommene 2004 til 

2005 og siste halvår 2006 til første halvår 

2008. For GHB har trenden vært forholdsvis 

stabil gjennom hele perioden fra 2002 til 

2008 (figur 5). 

Tilgjengelighet og bruk av Rohypnol nådde 

en topp i Bergen i perioden 2001 til 2002. 

Fra 2004, da preparatet ble trukket fra salg 

i Norge, har det vært en tydelig nedadgående 

trend. Trenden for Xanor, som første gang ble 

registrert av Føre Var i 2005, har til en viss 

grad gått motsatt vei. Xanor hadde en økende 

trend fram til forrige halvår, da det var nedgang. 

Denne gangen ser vi derimot igjen en 

svak økning. Valium har vist en stabil trend 

gjennom alle seks årene, men med nedgang 

siste halvår (figur 6). 

anabole steroider er navnet på en gruppe syntetiske stoffer som har de samme 

biologiske virkninger som androgener (mannlige kjønnshormoner). Det finnes 

ulike typer av anabole steroider, og virkninger og bivirkninger varierer avhengig 

av innholdsstoffer og inntaksmåte. Det har vært en forholdsvis stabil situasjon i 

tilgjenglighet og bruk av anabole steroider de siste seks månedene. Tabell 19 viser 

fordelingen i bruk, tilgjengelighet og interesse. 

Hordaland politidistrikt hadde nedgang i antall og mengde beslag av anabole 

steroider. Kripos hadde økning i antall, men ingen endring i mengde beslag. Tolletaten 

i Bergen hadde økning i antall og mengde beslag av dopingpreparater. andre 

tollregioner hadde nedgang i beslaglagt mengde, men ingen endring i antall beslag. 

Bergen fengsel hadde ingen endring i antall urinprøver som var positive på dopingmidler. 

21 

føre var 


22 

tabell 20: ghb /differanse 


SKåR 

Bruk 0 


Interesse 0 


13 GBL er kjemikalier som brukes i tilvirkning av GHB 

Noen få kjentmenn rapporterte om anabole steroider, og meldte gradvis økning 

i bruk og tilgjengelighet. Blant nøkkelinformantene var det litt over en tredjedel 

som rapporterte at anabole steroider var blitt brukt siste halvår. Det var flest fra 

risiko-/etablert miljø og færrest fra utelivsarenaen som kjente til bruk. Det var en 

endring fra sist, da det var nesten likt fordelt i de tre gruppene. Samlet rapporterte 

nøkkelinformantene gradvis økning i bruk og tilgjengelighet. Noen få informanter 

rapporterte at bruk av anabole steroider hadde gitt helsemessige og/eller sosiale 

problemer. aggresjon, nedsatt impulskontroll, konsentrasjonsvansker og seksuelle 

problemer ble beskrevet. Injisering var den mest brukte inntaksmåten og tablettkurer 

var nest mest brukt. Det ble ikke rapportert noen spesifikk gatepris på 

anabole steroider, men at prisen varierte avhengig av preparattype og lengden 

på kurer. «Bol» ble oftest nevnt som slenguttrykk for anabole steroider. 

Bergens Tidende hadde nedgang i omtale av anabole steroider de siste seks 

månedene, mens Bergensavisen ikke hadde noen endring. Pratesidene til Norshroom 

hadde ingen treff på anabole steroider. Nettpraten til Dopingtelefonen hadde 

jevn aktivitet gjennom hele rapporteringsperioden. rustelefonen hadde en svak 

økning i antall spørsmål om dopingpreparater. 

GHB 

GHB (gammahydroksybutyrat) er et dempende stoff som i en viss utstrekning har 

vært brukt som legemiddel, først og fremst som beroligende middel og sovemiddel. 

GHB finnes tilgjengelig som farmasøytisk framstilt preparat, men er også relativt 

lett å lage illegalt. GHB finnes både som pulverstoff eller som oppløsning i en væske 

(www.shdir.no). 

Det har vært en stabil situasjon i bruk og interesse, men svak økning i tilgjengelighet 

på GHB i rapporteringsperioden (tabell 20). 

Hordaland politidistrikt hadde økning i antall og mengde beslag av GHB. Kripos 

hadde økning i antall beslag, men mengden var ikke spesifisert. Tolletaten i Bergen 

hadde nedgang både i antall og mengde beslag. Tolletaten i andre regioner hadde 

ingen endring i antall, men økning i mengde beslag av GBL 13 . 

Nøkkelinformantene meldte gradvis økning i tilgjengelighet og ingen endring 

i bruk av GHB. Det var omtrent en tredjedel av informantene som kjente til at 

GHB var blitt brukt i det miljøet de rapporterte fra. Det var flest fra gruppen 

risiko-/etablert miljø som hadde kjennskap til GHB, og færrest fra utelivsarenaen. 

GHB/GBL ble rapportert som et nytt rusmiddel i miljøet til flere av informantene. 

Drikking var vanligste inntaksmåte for GHB. Bergens Tidende hadde økning, mens 

Bergensavisen ikke hadde noen endring i omtale av GHB. Nettpraten til Norshroom 

hadde nedgang i antall treff, mens rUStelefonen ikke hadde noen endring i antall 

henvendelser på GHB.

tabell 21: rohypnol 

/differanse 


SKåR 

Bruk – 1 

Tilgjengelighet –11 

Interesse 0 


tabell 22: xAnor /differanse 


SKåR 

Bruk – 1 


Interesse 0 


rohypnol 

Rohypnol er et innsovningsmiddel i gruppen av benzodiazepiner. I denne perioden 

ser vi at den nedadgående tendensen for Rohypnol fortsetter. Oppsummeringstabellen 

(tabell 21) nyanserer bildet og viser at det var tilgjengeligheten som gikk 

ned, mens bruk og interesse var stabil. 

Tolletaten i Bergen rapporterte stabilt antall og nedgang i mengde, mens Kripos 

rapporterte nedgang i både antall og mengde beslag av rohypnol. Bergen fengsel 

hadde nedgang i positive urinprøver. vitusapotek Nordstjernen hadde ingen 

endring i salg av flunipam® 14 

Omtrent en tredjedel av nøkkelinformantene kjente til bruk av Rohypnol, og de 

rapporterte ingen endring i tilgjengelighet og bruk. De fleste representerte risiko-/ 

etablert miljø, men noen få informanter fra de to andre arenaene kjente også til 

bruk. Den vanligste måten å innta rohypnol på var å svelge tabletter, og den nest 

vanligste var å løse opp tabletter og injisere dem. Cirkaprisen ble oppgitt til å være 

50-60 kroner for en tablett, som var en liten økning fra forrige rapportering. 

«rypper» var det mest brukte slenguttrykket. 

Nettsidene til Bergens Tidende og Bergensavisen hadde ingen endring i antall treff 

på rohypnol. Det var heller ingen endring i antall treff på nettpraten til Norshroom 

eller antall henvendelser til rUStelefonen og LMS. 

Xanor 

14 Flunipsam har samme virkestoff (flunitrazepam) som Rohypnol. 

15 Alprazolam er virkestoffet i medikamentene Xanor og Alprazolam. 

Xanor er et legemiddel i benzodiazepinklassen med virkestoffet alprazolam 15 , 

og har en dempende effekt på sentralnervesystemet. Indikasjon for bruk er 

behandling av panikksyndrom (www.felleskatalogen). 

Tilgjengeligheten på Xanor viste denne gangen en økning, mens bruk og interesse 

hadde en stabil tendens (tabell 22). 

Kripos hadde økning i antall beslag av alprazolam, mens beslaglagt mengde var 

mindre. Tolletaten i Bergen hadde økning både i antall og mengde beslag av Xanor/ 

Alprazolam®. Andre tollregioner hadde en tilsvarende økning. Bergen fengsel 

hadde nedgang i antall urinprøver som var positive på alprazolam. Vitusapotek 

Nordstjernen hadde et stabilt salg av Xanor. 

Omtrent en tredjedel av nøkkelinformantene rapporterte om tilgjengelighet og 

bruk av Xanor, og de fleste var fra gruppen risiko-/etablert miljø. Samlet rapporterte 

nøkkelinformantene ingen endring i bruk og tilgjengelighet. Den mest brukte 

inntaksmåten for Xanor var å svelge tabletter, nest mest brukte var injisering. 

Prisen har vært stabil over tid, og ble oppgitt å være 50–75 kroner for en tablett. 

Som tidligere, har media vært lite interessert i Xanor, mens rUStelefonen hadde en 

økning i antall henvendelser om preparatet. Norshroom hadde ingen treff på Xanor 

i siste periode. 

23 

føre var 


24 

tabell 23: vAlium /differanse 


SKåR 

Bruk 0 


Interesse 4 


Valium 

Sammenlignet med den stabile trenden som har vært observert for valium de siste 

årene, har det i siste periode vært en nedgang i tilgjengelighet (tabell 23). 

Kripos hadde ingen endring i antall, men økning i mengde beslag av valium. 

Tolletaten i Bergen hadde nedgang i antall og mengde beslag. Det samme hadde 

andre tollregioner på personer bosatt i Bergen. Bergen fengsel hadde ingen endring 

i antall urinprøver som var positive på diazepam 16 . vitusapotek Nordstjernen hadde 

ingen endring i salg av valium. 

Litt over en tredjedel av nøkkelinformantene oppga at valium var blitt brukt i deres 

omgangskrets, og de rapporterte ingen endring i tilgjengelighet eller bruk. De 

fleste av informantene representerte gruppen risiko-/etablert miljø. Den vanligste 

inntaksmåten for valium var også denne gangen å svelge tabletter, og nest mest 

brukte var injisering. Prisen ble oppgitt å være 25 kroner for en tablett. 

Det var ingen endring i hvor ofte Valium ble omtalt i Bergens Tidende, men en svak 

nedgang i Bergensavisen. På nettpraten til Norshroom var det økning i antall treff. 

LMS hadde ingen endring i antall henvendelser om valium, mens rUStelefonen 

hadde nedgang i denne perioden. 

16 Diazepam er virkestoffet i medikamentene Valium, Vival og Stesolid, og positive prøver kan være inntak av all disse preparatene.

10 

8 

6 

4 

2 

0 

250 

200 

150 

100 

konsekVenser aV 

rusmIddelBruk 

En del informasjon som innhentes til Føre Var er relatert til rusmiddelbruk, men sier ikke noe 

spesifikt om de enkelte rusmidlene. Likevel inneholder denne type data viktig informasjon, 

som kan belyse konsekvenser av rusmiddelbruk. Innhentede data presenteres nedenfor. 

Overdosedødsfall og overdoseutrykninger 

I denne perioden ble det registrert ni overdosedødsfall i Bergen kommune, åtte menn og en kvinne. Det var tre 

dødsfall mer enn halvåret før (figur 7). 

akuttmedisinsk seksjon, Helse-Bergen, hadde totalt 220 overdoseutrykninger i perioden april til september 

2008. Det var en økning i antall utrykninger sammenlignet med halvåret før, men omtrent like mange som i 

samme periode for ett år siden. Det har generelt vært rapportert sesongvariasjoner, med flest 

overdoseutrykninger i sommerhalvåret (figur 8). 

figur 7: AntAll overdosedødsfAll / bergen april 2002 – september 2008 

apr – sep 

02 

apr – sep 

02 

okt – mar 

03 

okt – mar 

03 

apr – sep 

03 

apr – sep 

03 

okt – mar 

04 

okt – mar 

04 

apr – sep 

04 

apr – sep 

04 

okt – mar 

05 

apr – sep 

05 

apr – sep 

05 

okt – mar 

06 

figur 8: AntAll overdoseutrykninger / bergen april 2003 – september 2008 17 

17 Føre Var har ikke data for perioden oktober 2004 – mars 2005. 

okt – mar 

05 

okt – mar 

06 

apr –sep 

06 

apr –sep 

06 

okt – mar 

07 

okt – mar 

07 

apr – sep 

07 

apr – sep 

07 

okt – mar 

08 

okt – mar 

08 

apr – sep 

08 

apr – sep 

08 

25 

føre var 


26 

Sprøyteutdeling 

Heroin, amfetamin, anabole steroider og et utvalg medikamenter blir ofte injisert. antallet sprøyteutstyr som 

brukes, kan derfor være en indikator på bruk av illegale rusmidler. På bakgrunn av dette, innhentes data over 

utdeling og salg av sprøyter og kanyler (spisser) i Bergen. Straxhuset, Utekontakten i Bergen og Omsorgsbasen 

for kvinner, er tiltak som deler ut sprøyteutstyr gratis. vitusapotek Nordstjernen selger sprøyteutstyr. 

Nedenfor (tabell 24) vises utdeling og salg av sprøyter og kanyler de seks siste periodene. 

Utekontakten hadde litt nedgang i utdeling av sprøyter og kanyler sammenlignet med forrige periode. 

Omsorgsbasen og Straxhuset hadde økning i utdelt sprøyteutstyr. Salget av pakker med sprøyter og kanyler 

hos vitusapotek Nordstjernen var forholdsvis stabilt, mens enkeltsalg av sprøyter og kanyler hadde litt større 

økning. Samlet var det en økning på 15 prosent i utdeling og salg av sprøyteutstyr i Bergen i perioden april 

til september 2008. 

tabell 24: utdeling og sAlg Av sprøyter og kAnyler /oktober 2005 – september 2008 

Utdeling av kanyler (Straxhuset) 206 080 202 870 205 373 218 147 218 140 233 359 

Utdeling av sprøyter (Straxhuset) 194 897 190 871 185 805 199 041 198 259 245 430 

Utdeling av kanyler (Utekontakten) 18 200 16 821 25 759 11 569 14 400 11 848 

Utdeling av sprøyter (Utekontakten) 9 300 7 864 14 823 6 029 7 072 6 045 

Utdeling av pakke med 

sprøyter og kanyler (Omsorgsbasen) 

Salg av kanyler 

11 756 14 227 9 632 10 436 8 692 18 774 

(Vitusapotek Nordstjernen) 

Salg av sprøyter 

6750 7532 7906 7213 3058 3489 

(Vitusapotek Nordstjernen) 

Salg av pakke med sprøyter og kanyler 

2 800 2 950 3 279 2 961 9 195 11 422 

(Vitusapotek Nordstjernen) 11 645 12 288 12 339 12 228 14 463 15 111 

Smittsomme sykdommer 

okt 05 – 

mars 06 

april – 

sept 06 

okt 06 – 

mars 07 

april – 

sept 07 

okt 07 – 

mars 08 

april – 

sept 08 

I følge folkehelseinstituttets registreringer (MSIS), var det ingen personer i Hordaland som fikk diagnosen aids 

i løpet av siste halvår, men det var åtte personer som ble registrert smittet av hiv. Det er ett tilfelle mer enn i 

forrige periode (figur 9, neste side). 

I samme periode ble det registrert 88 nye tilfeller av hepatitt C i Hordaland, som var en sterk økning sammenlignet 

med halvåret før. I Bergen kommune var det 51 personer som ble registrert smittet med hepatitt C, som også var 

en økning sammenlignet med perioden før. Sprøytebruk var den vanligste smittekilden. Årsaken til økningen i 

hepatitt C-smitte, kan dels forklares med at det fra 2008 ble innført nye melderutiner. Da ble både påvising av 

anti-HCV og/eller HCV nukelinsyre meldingspliktige, mot tidligere bare anti-HCV (MSIS 2008). En er blitt mer 

opptatt av å vite noe om sykdommens prevalens, dvs antall eksisterende infeksjoner, fremfor kunnskap om 

insidens, som viser antall nysmittede personer. at det nå meldes inn to tester mot tidligere en, medfører et 

høyere antall registreringer i MSIS-statistikken. Det foreligger ingen entydige data på at det er en økende 

forekomst av hepatitt C-smitte siste halvår. Helsevernetaten i Bergen kommune antar at circa 90 prosent av 

injiserende rusmiddelbrukere i Bergen har hepatitt C-antistoff i kroppen. Noen personer vil ha et velfungerende 

immunsystem, som hjelper kroppen å bekjempe viruset, men det anslås at 50-60 prosent av injiserende 

rusmiddelbrukere i Bergen har en kronisk smitteførende hepatitt C-infeksjon.

100 

80 

60 

40 

20 

0 

figur 9: Aids, hiv, hepAtitt c / antall nysmittede personer i hordaland april 2002 - september 2008 

apr – sep 

02 

okt – mar 

03 

AIDS 

HIV 

Hepatitt C 

apr – sep 

03 

okt – mar 

04 

apr – sep 

04 

Legemiddelassistert rehabilitering 

antall personer i legemiddelassistert rehabilitering (Lar) i Hordaland, ved Stiftelsen Bergensklinikkene, har 

økt årlig fra oppstart i 1998. Antall personer i behandling pr 31.desember 2007 var 507 pasienter. I løpet av 

2007 startet 100 nye pasienter i behandling, flere av disse var ved reinntak. De fleste av pasientene, 60 prosent, 

ble behandlet med buprenorfin, henholdsvis 121 med Subutex og 183 med Suboxone. 40 prosent ble behandlet 

med metadon. 

alkoholomsetning i Bergen kommune 

– innmeldte data fra salgs- og skjenkesteder 

Kontor for skjenkesaker, Bergen kommune, registrerer årlig alkoholomsetning i kommunen. Totalomsetningen 

ved salgs- og skjenkestedene var stabil fra 2006 til 2007. Øl var den mest solgte varetypen, og salget var stabilt 

fra 2006 til 2007. Vin var den nest mest solgte varetypen, og hadde en økning på fire prosent. Brennevinsomsetningen 

gikk derimot ned med 21 prosent i samme periode (tabell 25). ølsalg fra butikk økte med 11 prosent fra 

2006 til 2007 (tabell 26). 

tabell 25: skjenke– og sAlgssteder /årlig omsetning i bergen, antall liter 

2006 4 432 079 495 071 103 001 5 030 151 

2007 4 468 468 514 972 81 827 5 065 267 

Endring i salg + 36 389 + 19 901 – 21 174 + 35 116 

Prosentvis endring + 1 % + 4 % – 21 % +1 % 

Salgs- og skjenkebevillinger 

Kontor for skjenkesaker, Bergen kommune, registrerte 311 skjenkebevillinger i Bergen i 2007. Sammenlignet 

med året før, var det en nedgang på to. Ser en de tre siste årene i sammenheng, har det vært en nedgang på ni 

skjenkebevillinger fra 2005 til 2007. Antallet salgsbevillinger i Bergen kommune i 2007 var 164, som var en 

mindre enn i 2006. 

Salgs- og skjenkekontroller 

okt – mar 

05 

apr – sep 

05 

okt – mar 

06 

apr –sep 

06 

Øl vin brennevin totalt 

okt – mar 

07 

apr – sep 

07 

okt – mar 

08 

tabell 26: butikksAlg 

årlig omsetning i bergen, 

antall liter 

åR LITER øL 

2006 10 338 464 

2007 11 524 475 

Endring i salg + 1 186 011 

Prosentvis endring + 11 % 

apr – sep 

08 

Antallet skjenkekontroller utført i Bergen kommune i 2007 var 1474, mot 1044 i 2006, en økning på 40 prosent. 

Antallet salgskontroller i 2007 var 437, mot 564 i 2006, en nedgang på 23 prosent. 

27 

føre var 


28 

SPESIALFOKUS 

ungdom og rusmidler 2008 – oppsummering av en 

undersØkelse i bergen kommune om 8. og 10. klassingers forhold 

til rusmidler 

Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen 

ved Stiftelsen Bergensklinikkene har på 

oppdrag fra Byrådsavdeling for helse og 

omsorg i Bergen kommune gjennomført en ny 

undersøkelse blant skoleungdommer fra ulike 

bydeler i Bergen. Tilsvarende undersøkelser 

har vært gjennomført på de samme skolene 

i 1999, 2002, 2004, og 2006. Vi vil derfor se 

på noen utviklings-trekk de siste ni årene. 

I år er antallet skoler som deltok doblet, 

og datagrunnlaget er dermed større og mer 

representativt, noe som gjør oss sikrere på 

at bildene som fremkommer er riktige. 

alkohol 

Gjennomsnittlig debutalder for pils har holdt seg 

stabilt på cirka 14 år. andelen unge som var avholdende 

fra alkohol eller bare hadde smakt noen ganger 

er fremdeles høy, og uforandret fra 2006. andelen som 

bruker alkohol hver uke er gått ned for begge kjønn 

på både 8. og 10 trinnet. andelen som har drukket to 

til tre ganger i måneden eller oftere er uforandret for 

guttene, men gått klart ned for jentene på begge klassetrinn. 

Når det gjelder bruk av de enkelte alkoholtyper, 

ser vi et nokså uforandret bilde for gutter på begge 

trinn. Blant jenter i 8. klasse er det en større andel 

som ikke drikker, og en mindre andel som drikker ofte 

både pils, rusbrus/cider, vin og brennevin. Blant jenter 

i 10. klasse er det nedgang i ukentlig bruk av alle alkoholtypene, 

og en sterk økning i andelen som ikke har 

drukket brennevin. 

øl er den alkoholtypen som brukes oftest, og 

blant 10. klassingene var det 12 prosent jenter og 24 

prosent gutter som hadde drukket to liter eller mer 

siste gang de drakk øl. 

en mye større andel av både gutter og jenter, på begge 

klassetrinn, hadde ikke vært tydelig beruset siste 

halvår. for begge kjønn og i begge aldersgrupper ser 

vi også en nedgang i andelen som hadde vært tydelig 

beruset. Denne utviklingen har vært svært tydelig når 

vi ser i forhold til bildet i 1999. 

Omfanget av alkoholrelaterte vansker var 

nesten halvert sammenlignet med situasjonen i 2006. 

Dette funnet gjenspeiler nedgangen andelen tydelig 

berusede ungdommer. 

tobakk 

Det er nå 96 prosent av ungdommene i 8. klasse som 

ikke røyker, i 1999 var det tilsvarende tallet cirka 74 

prosent. Denne positive utviklingen sees også på 10. 

klassetrinnet der 82 prosent er ikke-røykere, mot 

cirka 57 prosent i 1999. Andelen dagligrøykere er 

halvert nesten to ganger i løpet av ni år. Tidligere har 

det vært et flertall av jenter blant dagligrøykerne, 

denne kjønnsforskjellen er nå borte. 

Sammenhengen mellom røyking og rusing er fortsatt 

meget tydelig. Blant 10. klassingene som har vært 

tydelig beruset mer enn ti ganger siste halvår, er 45 

prosent dagligrøykere. Blant de som ikke har ruset seg 

på dette trinnet, er andelen dagligrøykere en prosent. 

Bruk av snus blant 8. klassinger har holdt seg 

relativt lav (< 10%) siden 1999. På 10. klassetrinnet 

har det derimot vært en betydelig økning siden 1999, 

fra 20 til 31 prosent blant guttene og fra to til 20 

prosent blant jentene. andelen dagligsnusere blant 

gutter i 10. klasse har gått opp fra fire prosent 1999 

til nesten 18 prosent i 2008, nesten en dobling fra for 

to år siden. Blant jenter har andelen som bruker snus 

daglig økt fra en til sju prosent. 

andre rusmidler 

På 8. klassetrinnet er det ca 16 prosent av ungdommene 

som har prøvd andre typer rusmidler eller

stoffer, inkludert beroligende/søvnfremmende 

og sterke smertestillende medikamenter, mens 

dette gjaldt 27 prosent av guttene og 28 prosent av 

jentene på 10. trinnet. De høye tallene skyldes bruk 

av medikamenter, hvor 80 prosent er gitt de unge på 

resept av lege, eller av foreldrene. en av fem som har 

brukt slike medikamenter oppgir altså at de ikke 

har fått dem fra lege eller foreldre. 

for illegale narkotiske stoffer ser vi en nedgang 

fra 2006 for begge kjønn på 8. trinnet og jenter på 

10. trinnet, men en liten økning for gutter på 10. 

trinnet. Cannabis (hasj eller marihuana) er det illegale 

rusmiddelet som størst andel oppgir å ha brukt 

noen gang. Dette gjelder i underkant av tre prosent 

for guttene og i underkant av to prosent for jentene 

i 8. klasse, og nesten 13 prosent av guttene og sju 

prosent av jentene i 10. klasse. 

rus, fritid og skole 

Det er vanskelig å finne en generell og entydig 

sammenheng mellom det å ha en organisert fritidsaktivitet 

og omfanget av beruselse. 

Nesten 90 prosent av guttene, og mer enn 90 

prosent av jentene, på begge klassetrinn, liker seg på 

skolen, enten ganske godt eller veldig godt. Ungdom 

med ruserfaring finner vi både blant de som trives, 

og blant de relativt få som mistrives. Blant de som 

liker seg dårligst på skolen i 10. klasse er det 42 

prosent gutter og 29 prosent jenter som har vært 

tydelig beruset mer enn ti ganger siste halvår, mens 

dette gjelder fem prosent av guttene og tre prosent 

av jentene som liker seg best. 

Hva venner gjør har stor betydning for om en 

selv drikker seg beruset eller ikke. 97 prosent av 

de som har ingen eller nesten ingen venner som 

har vært beruset, har selv ikke vært beruset. Blant 

de som har en venneflokk hvor nesten alle har 

vært beruset, har 83 prosent selv vært beruset. 

flertallsmisforståelsen gjelder også fremdeles: 

Mange tror at andre ruser seg mer enn det de gjør, 

og er en medvirkende forklaring til egen rusing. 

foreldre 

Det er en klar sammenheng mellom hvilke regler og 

praksis foreldrene har for sine barns bruk av alkohol, 

og hvor ofte barna ruser seg. Blant ungdommer 

som mener deres foreldre aldri noen gang vil la dem 

få bruke alkohol, har 12 prosent vært beruset i løpet 

av de siste seks månedene, mens blant de som mener 

foreldrene lar dem gjøre som de vil, har 74 prosent 

vært beruset siste seks måneder. De fleste får aldri 

eller bare sjeldent alkohol hjemme eller med seg på 

fest. Men: Blant ungdom på 10. trinn som får servert 

alkohol hjemme av sine foreldre, har en større 

andel vært beruset siste halvår, enn de som ikke får 

servert alkohol hjemme. Også blant de få som får 

med seg alkohol til fest, har flere vært tydelig 

beruset enn de som ikke får med alkohol hjemmefra. 

spill 

Over 90 prosent av begge kjønn, på begge klassetrinn, 

har spilt et eller annet dataspill, de aller fleste 

web-/onlinespill av ulike slag. Omfanget av spill 

øker med alderen, og gutter tilbringer mer tid foran 

skjermen enn jentene. Sytten prosent av 10. klasse 

gutter bruker mer enn fire timer daglig på denne 

aktiviteten, mot kun tre prosent av jentene på 

samme alder. Denne kjønnsforskjellen bekreftes i 

det som er beskrevet over om nærmiljøet og ønske 

om fritidsaktiviteter: Det er stort sett gutter som 

ønsker spillehall/automater. Cirka halvparten av 

guttene og noe færre av jentene på begge klassetrinn 

har spilt pengespill av en eller annen type, enten 

online (eks. nettpoker) eller offline (alt fra skrapelodd 

til tipping). Pengespill forekommer relativt 

sjeldent, men igjen er det de eldste guttene som 

spiller mest og oftest. Cirka 15 til 20 prosent av 

dem spiller månedlig, ukentlig eller daglig. Det er 

veldig få som spiller pengespill daglig (< 2%). Når det 

gjelder å ha opplevd problemer på skolen på grunn 

av data- eller pengespill, i form av mistet timer eller 

dager på skolen, eller fått dårligere karakterer, var 

kjønns- og aldersforskjellen stor: atten prosent av 

gutter i 10. klasse bekrefter slike problemer, mot 

bare tre prosent av jentene på dette trinnet. I 8. 

klasse var tilsvarende prosenter ni prosent for 

guttene og tre prosent for jentene. 

skulk 

Noe større andel gutter enn jenter hadde skulket, og 

forskjellen var tydeligst i 10. klasse. Det var en klar 

sammenheng mellom skulking og å ha vært tydelig 

beruset, både når det gjaldt skulking siste måned 

og skulking siste år. en mye større andel av de som 

hadde skulket ofte hadde vært tydelig beruset. 

29 

føre var 


30 

SPESIALFOKUS 

unge med tilknytning til tunge rusmiljø 

i bergen sentrum – oppsummering av en kartleggings- 

rapport fra utekontakten i bergen om ungdom fra 16 til 22 år 

med omfattende rusmiddelbruk 

v/ marit sagen grung, utekontakten i bergen 

bakgrunn for kartleggingen 

I februar 2008 meldte Utekontakten i Bergen til 

Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO) at en de 

siste årene hadde registrert et økende antall unge 

som synes å ha tette bånd til aktører på den etablerte 

arenaen for omsetning av rusmidler i Bergen sentrum. 

Noen av disse unge møtte feltarbeiderne i 

Nygårdsparken, andre observerte en jevnlig i samhandling 

med etablerte rusere på arenaer i geografisk 

nærhet. registreringene fra Utekontaktens oppsøkende 

arbeid sammenfalt med signaler fra bl.a. fra føre 

var, som tydet på en økning i bruk av opiater blant 

unge. 

I etterkant av bekymringsmeldingen ga kommunaldirektør 

finn Strand Utekontakten mandat 

til å foreta en HKH-kartlegging av det unge, tunge 

rusmiljøet i Bergen sentrum. Målgruppen skulle 

være unge fra 16 år og opp til tidlig i 20-årene som 

var relativt nyetablerte på den åpne rusarenaen, og 

som enten hadde utviklet eller ble betegnet som en 

høyrisikogruppe ift. å utvikle opiatavhengighet. 

Mandatet var å belyse ungdommenes livsvilkår, 

herunder sentrale temaer som rusmiddelbruk, rusbehandling, 

helse og bolig, samt hvordan ulike instanser 

i dag møter behovene knyttet til disse områdene. 

målgruppen 

Oppfatninger om eventuell økt tilstrømning til 

det åpne rusmiljøet varierer avhengig av kilde. 

Målgruppen er ikke en enhetlig, samlet gruppe, 

men består heller av enkeltungdommer som opptrer 

på ulike arenaer og i ulike tiltak til ulike tider. 

Likevel er spesielt de miljøeksponerte instansene, 

lavterskel og politi, tydelige på at de ser en foruroligende 

utvikling i forhold til målgruppens størrelse. 

Når det gjelder kjønnsfordeling innad i miljøet, vari- 

erer tilbakemeldingene: det er absolutt flest jenter i 

behandlingssystemet, mens det for lavterskeltiltakene 

er en jevnere fordeling. Informantene er i hovedsak 

samstemte på at målgruppen er etnisk norske. 

Hjelpeapparatet er entydige på å mene at jenter 

introduseres gjennom eldre kjærester og gutter 

gjennom eldre venner. De unges selv peker på tidlig 

kontakt med miljøet, for eksempel gjennom familie, 

eller kontakt via vennekrets, som viktige kilder for 

rekruttering. De relevante instansene beskriver 

videre målgruppen som marginalisert allerede som 

barn; de omtales gjerne som «generasjonsklienter». 

Mye tyder også på at flertallet i målgruppen faller inn 

under termen «skole“dropouts”». 

rusmidler 

Tilbakemeldinger fra de unge selv, barneverns- 

institusjonene så vel som politiet, lavterskeltilbudene 

og behandlingsapparatet, tyder entydig på at målgruppen 

synes å debutere tidlig på rusmidler for så 

å utvikle et omfattende blandingsmisbruk. Der debutalder 

på tobakk/alkohol er oppgitt, har alle debutert 

i barneskolealder 12-13 år gamle, for så å prøve 

cannabis og benzodiazepiner innen ett til to år. Hovedtyngden 

har så misbrukt et utvalg av alkohol, cannabis, 

benzodiazepiner, hallusinogener, amfetamin og 

Subutex i ungdomskolealder, før fylte 16 år. et klart 

funn i kartleggingen er følgelig at målgruppen kjennetegnes 

ved en svært rask progresjon mellom ulike 

ruskategorier. Selv om det vises til variasjon i brukermønstre 

og rekruttering til miljøet, er alle relevante 

instanser imidlertid samstemte i forhold til de 

negative konsekvensene de ser hos den enkelte unge, 

og hvilke utfordringer omsorgsgivere og hjelpe- 

apparat står overfor. 

Når det gjelder tilgang til rusmidler, er nøkkelinformanter 

og annen ungdom kartleggingsteamet har

hatt kontakt med, tydelige på at de ulike rusmidlene 

er utbredt og lett tilgjengelig. I den grad det er forskjeller 

i tilgang på stoffene, kan det synes som om 

tilgangen på reseptbelagte medikamenter er noe mer 

ujevn enn tilgangen på rene illegale substanser. 

et foruroligende trekk som går igjen i kartleggingen, 

er den relativt store andelen av den yngste delen av 

gruppen som oppgir salg av rusmidler til andre unge, 

som inntektskilde. Bekymringen er i særlig grad 

knyttet til de endringene i distribusjon av illegale 

stoffer som flere rapporterer om. Ifølge miljøeksponerte 

nøkkelinformanter, er omsetningen også 

mer profesjonalisert enn tidligere. Den styres i stor 

grad av nettverk som selv ikke er brukere. I forhold 

til behandlingstilbudet, rapporteres det om en klar 

økning i antall yngre brukere som ønsker, etterspør 

og søker Lar-behandling. 

tjenestenes vurdering 

av hjelpebehov 

antall plasser i rusbehandling er underdimensjonert 

i forhold til behovet. for unge mellom 18 og 25 år, er 

det nødvendig å tenke tilpasninger i behandlingen 

som tilbys. Behandlingsapparatet løfter selv problemstillingen 

og det foreligger planer om egen ungdomsklinikk 

i regionen. 

Problemene synes størst og planene færrest i 

forhold til den yngste delen av målgruppen, som ennå 

ikke har nådd myndighetsalder. Dette står i kontrast 

til målet om tidlig intervensjon. 

alle deler av barnevernet etterlyser mer spesifikk 

kompetanse på rus. Kommunalt barnevern etterlyser 

strategier og verktøy for tidlig avdekking av rusproblemer. 

Lite kunnskap om den enkeltes tiltagende 

rusproblemer medfører at barnevernet ser plassering 

under tvang som det mest tilgjengelige tiltaket når 

problemet avdekkes. 

Statlig barnevern, representert ved institusjonene, 

etterlyser generell kompetanse på rus, så vel som 

tilgang på behandlingsplasser og systemer for mer 

planmessig ivaretakelse av unge som har, eller er i 

ferd med å utvikle rusproblemer. Det problematiseres 

at unge med rusproblemer ivaretas i et system, som 

juridisk er underlagt krav om høy grad av autonomi, 

og at dette kan stå i konflikt med omsorgsrollen. 

I materialet pekes det også på manglende 

koordinering mellom ulike forvaltningsnivåer og 

instanser. Dette kan i seg selv medføre ventetid og 

lite sammenheng mellom de ulike fasene i behandlingsforløpet. 

Overgang mellom kommunalt og 

statlig barnevern, fra barnevern til sosialtjeneste, fra 

ungdomsskole til videregående skole, fra fengsel til 

kommune og fra behandling til rehabilitering, omtales 

alle som sårbare overganger hvor den unge «glipper». 

De mangler nettverk som kan støtte dem i krise, og 

følge opp møter og avtaler med hjelpeapparat. 

helse 

Det er enighet om at de yngre i målgruppen har en 

relativ normal, god fysisk helsetilstand. Imidlertid 

påpekes det at mange reduseres helsemessig i svært 

ung alder og at den unge selv ikke synes å være 

bevisst dette. Målgruppen er underforbrukere av alle 

ordinære helsetjenester, også tjenester etablert for 

ungdom som skolehelsetjeneste, PPT/OT og helsestasjon 

for ungdom. De unge selv gir i liten grad uttrykk 

for behov eller prioritering av egen helse. Det er et 

utvetydig funn, at de fleste avbryter behandling 

selv etter at helseproblemer eller akutte skader er 

avdekket. en oppfatning av at gruppen preges av 

psykisk sårbarhet er gjennomgående i hele materialet. 

Selv de instansene som arbeider med og har 

omsorg for den yngste delen av gruppen, beskriver 

nedstemthet, selvskading, store tilpasningsvansker 

og fysiske stressymptomer, manifestert ved diffuse 

magesmerter og søvnproblemer, som vanlig. representanter 

fra Bergen legevakt, fengselshelsetjenesten, 

lavterskel helsetilbud ved Strax-huset og aIK, Bergensklinikkene 

gir alle klart uttrykk for at en økende 

grad av pasienter i denne gruppen fremviser et 

alvorlig psykiatrisk sykdomsbilde i tillegg til rusmisbruket. 

et annet tema som gjentas, er synlig forverring 

av helsetilstanden i tidsrommet fra begynnende 

rusmiddelbruk avdekkes til rusbehandling og psykisk 

helsehjelp evt. er tilgjengelig. erfaringsmessig vil den 

destruktive livsførselen i mellomtiden eskalere, slik 

at prognosen i vesentlig grad forverres. Pasienten 

befinner seg da et helt annet sted fysisk, mentalt og 

motivasjonsmessig. 

Det kan fastslås at det er en betydelig overdødelighet 

i gruppen. 

målgruppen og bolig 

en relativt sikker hjemmesituasjon og en stabil bolig, 

er en forutsetning for å utvikle og opprettholde en 

grunnleggende opplevelse av trygghet. Målgruppen 

beskrives av flere som ustabile, flyktige i kontakt og 

følgelig umotiverte for endring. funn i kartleggingen 

31 

føre var 


32 

knyttet til målgruppens boerfaring, bidrar til å belyse 

en årsakssammenheng for adferden som utvises. 

Hele fagfeltet er likelydende i oppfatningen av at 

stabilitet må prioriteres høyere når unge plasseres 

utenfor hjemmet etter lov om barnevern. De finner 

det uheldig at ungdom utsettes for hyppige omplasseringer 

innenfor statlig barnevern. Problemet er 

knyttet til unge som har behov for akuttplassering 

utenfor hjemmet, hvor kartleggingen viser til at 

antall akuttplasser er underdimensjonert i forhold 

til behovet. Det rapporteres også om unge som 

sendes til andre deler av landet i akuttfase. 

alternativet er å flytte dem rundt i systemet der det 

måtte være ledig sengekapasitet. Inntrykket som 

gis er at løsninger velges ut fra kapasitet fremfor 

individuelle hensyn til barn og unge i krise. 

Tilsvarende melder ungdomshjemmene i 

regionen om overbelegg. Det vises til at det har vært 

en endring i forhold til gruppen unge som plasseres 

utenfor hjemmet. De unge fremviser i dag mer 

sammensatte behov og er en svært utfordrende 

gruppe å ivareta på en god måte. 

Til tross for tilbud om videre oppfølging fra 

barnevernet etter fylte 18 år, velger mange unge å 

la seg overføre fra barnevern til sosialtjeneste ved 

myndighetsalder. Sosialtjenesten har begrenset 

tilgang til egnede boliger for gruppen. Privat boligmarked 

ansees som å ikke være aktuelt for unge 

med omfattende rusproblemer. 

I mangel på alternativer, må sosialtjenesten 

plassere den unge i midlertidig botilbud. Dette er 

særlig aktuelt i forbindelse med overgang mellom 

barnevern og sosialtjeneste, eller mellom fengsel 

og kommune. Tjenestene fremholder plassering i 

midlertidig botilbud som en lite ønskelig løsning 

for målgruppen, og ønsker økt tilgang på et mer 

tilpasset botilbud. Unge i begynnelsen av tyveårene 

er alltid i mindretall blant eldre etablerte rusere i de 

midlertidige botilbudene. Det hevdes at usikkerhet 

og lav kontroll medfører ytterligere eskalerende 

rusmiddelbruk. 

Boligfremskaffelse er en utfordring i flere 

deler av tjenestene. Boligetaten i kommunen 

arbeider i den forbindelse med planer som vil kunne 

medføre at det bygges 400 nye kommunale boliger 

innen en tiårs-periode. Om boligtilgangen bedres, 

er instansene likevel entydige på at gruppen trenger 

oppfølging i boligen for å forebygge utkastelse. 

Kopi av hele rapporten finnes på nettsiden til Utekontakten i Bergen 

https://www.bergen.kommune.no/organisasjonsenhet/utekontakten

appenDiks 1 

analysetaBeller 

Få av datakildene som benyttes i Føre Var er direkte sammenlignbare, derfor brukes en «felles analyseenhet» 

(common unit of analysis) - en trendverdi, slik at en kan trekke ut mønstre, sammenhenger og motsetninger. De 

følgende tabellene sammenfatter ulike indikatorer, slik at mønstre for hvert enkelt rusmiddel kan identifiseres. 

Tabell 27 (a-c) inneholder materiale fra sekundærdata, medieovervåkning, kjentmenn og nøkkelinformanter. 

Funn fra den forrige perioden, oktober 2007 til mars 2008, inkluderes i analysen og er satt i parentes i tabellen. 

Analysetabellene inneholder verdier på en skala fra en til fem, og tallene angir ulike tendenser for hvert av 

rusmidlene fra forrige halvårsperiode til nåværende halvårsperiode. Tallet 1 viser at det er en sterk økning, 

mens tallet 2 indikerer en gradvis økning. Hvis det ikke foreligger noen endring, vises dette med tallet 3. 

Tallet 4 viser en gradvis nedgang, mens 5 markerer en sterk nedgang. Tegnet * brukes der det foreligger et lite 

antall eller numre, for eksempel små beslag. 

Det brukes ulike skalaer for kildene for omregning til en trendverdi, som blir brukt i analysetabellene (tabell 

27-28). Disse skalaene ble utviklet på bakgrunn av dataenes utviklingsmønster, etter erfaringsutveksling med 

kontaktpersoner tilknyttet datakildene. 

Skala for beslag, apotek, prøver, internettsider og hjelpetelefoner 

1 = sterk økning dvs. fra +75 % og oppover 

2 = gradvis økning dvs. fra +25 % til +74 % 

3 = ingen endring dvs. fra +24 % til -12 % 

4 = gradvis nedgang dvs. fra -13 % til -37 % 

5 = sterk nedgang dvs. fra -38 % og nedover 

Skala for alkoholsalg 

1 = sterk økning dvs. fra +11 % og oppover 

2 = gradvis økning dvs. fra +5 % til +10 % 

3 = ingen endring dvs. fra +4 % til -4 % 

4 = gradvis nedgang dvs. fra -5 % til -10 % 

5 = sterk nedgang dvs. fra -11 % og nedover 

Skala for behandlingsdata 

1 = sterk økning dvs. alt fra +30 % og oppover 

2 = gradvis økning dvs. alt mellom +29 % til +10 % 

3 = ingen endring dvs. alt mellom +9 % til -9 % 

4 = gradvis nedgang dvs. alt mellom -10 % til -29 % 

5 = sterk nedgang dvs. fra –30 % og nedover 

Skala for nøkkelinformanter og kjentmenn 

1 = gjennomsnittet ligger fra 2.3 og nedover 

2 = gjennomsnittet ligger mellom 2.4 og 2.6 



5 = gjennomsnittet ligger fra 3.7 og oppover 

Skala for tallmateriale under 5 

Når begge tall er 5 eller mindre indikeres dette med tegnet * bak oppgitt tendens. 

Når tallmaterialet er 5 eller mindre, brukes ikke sterke endringer (1 eller 5). 

Da brukes bare ingen endring eller gradvis økning/nedgang (2*, 3*, 4*). 

Dersom tallmaterialet går fra 0 til 0, indikeres dette med tegnet “-” og ikke med 3*. 

Endres tallmaterialet kun med 1, utgjør dette ingen endring = 3*. 

Endres tallmaterialet med 2, utgjør dette enten en gradvis økning = 2*, eller en gradvis nedgang = 4*. 

33 

føre var 


34 

tabell 27(a): sammenfatning av rutinedata, informantenes opplysninger og media på tendenser i tilgjengelighet og bruk av rusmidler 

for perioden 1. april til 30. september 2008 

rusmidler 

tolletaten 

(i bergen) 

beslag 

antall – mengde 

tolletaten 

(utenfor bergen) 

beslag 


hordaland politidistrikt 

beslag 


kripos 

beslag 


bergen fengsel 

beslag 

antall – mengde – prøver 

Anabole steroider 1 (4*) 1 (5) 3 (2) 4 (3) 4 (3) 4 (4) 2 (4) 3 (5) - (4*) -(4*) 3*(3*) 

Alkohol 3 (4) 2 (5) 2* (4*) 1 (5) 3*(2) 3* (2) 4*(4*) 

Cannabis 2 (3) 5 (1) 2 (4) 3 (4) 4 (2) 2 (2) 3 (3) 3 (1) 5(3*) 5 (3) 5 (1) 

Amfetamin 3* (3*) 1 (5) 3* (3*) 4* (5) 3 (3) 5 (5) 2 (4) 3 (5) 5 (4) 

Ecstasy 4* (2*) 5 (1) 4 (3) 1 (2) 5 (4) 5 (1) - (2*) 

Kokain 2* (-) 1 (-) 1 (3) 1 (5) 1 (4) 5 (2) - (2*) 

Fleinsopp - (4*) - (5) 3* (3*) 5 (1) 3* (3*) 5 (5) 3* (2*) 5 (3) 

LSD 3* (2*) 1 (1) 3* (3*) 1 (3*) 

GHB 4* (2*) 4* (2*) 3* (4*) 2* (5) 1 (2) 2*(4*) 2 (3) - (5) 

Heroin 3* (3*) 3* (3*) 3* (-) 1 (-) 3 (2) 3 (5) 2 (3) 1 (5) - (3*) 2 (2) 

Metadon 4* (3*) 5 (2) 1 (4*) 1 (5) - (1) 

Subutex 1 (5) 2 (5) 5 (2) 

Suboxone 

Temgesic 1 (5) 2 (2) 

Xanor 1 (3*) 1 (5) 2* (3*) 1 (4) 1 (5) 5 (1) 4*(2*) 

Valium 5 (1) 5 (3) 5 (1) 5 (1) 3 (4) 2 (5) 3*(2*) 

Rohypnol 3* (3*) 5 (5) 4 (3) 5 (1) 4*(2*) 

Dolcontin 3 (2) 2 (1) 

tabell 27 (b) 

fortsettelse 

rusmidler 

sbk – 

mest brukte 

rusmiddel 

rustelefonen 

innringinger 

lms 

innringinger 

nøkkelinformanter 

brukstrender – tilgjengelighet 

kjentmann 

brukstrender – 

tilgjengelighet 

Anabole steroider 2* (4*) 2 (3) 2 (2) 2* (2*) 2* (2*) 

Alkohol 3 (4) 2 (4) 3 (1) 2 (3) 3 (3) 3 (3) 2 (2) 

Cannabis 2 (5) 2 (4) 2 (4) 3 (3) 3 (3) 3 (3) 2 (3) 

Amfetamin 4 (3) 1 (5) 2 (3) 2 (2) 3 (2) 2* (-) 3* (-) 

Ecstasy 2* (4*) 2 (4) 3 (3) 3 (3) 

Kokain 3* (3*) 3 (4) 3 (1) 3 (1) 

Fleinsopp 3* (4*) 3 (-) 3 (4*) 

LSD 3* (2*) 3(4*) 3* (4*) 

GHB 3* (2*) 3 (3) 2 (3*) 

Heroin 1 (2) 1 (5) 3 (1) 2 (2) 3 (3) 

Metadon 4* (3*) 2 (3) 3 (3) 3 (3) 

vitusapotek 

nordstjernen 

medíkamentsalg 

Subutex 1 (5) - (1) 2 (2) 2 (2) 2 (4) 

Suboxone 3 (3) 3 (4) 4 (2) 

Temgesic 3* (3*) 3 (3) 3 (4) 2 (3) 

Xanor 2* (-) 3 (3) 3 (3) 3 (4) 

Valium 5 (4) 3 (1) 3 (3) 3 (3) 3 (3) 

Rohypnol 3* (3*) 3 (2) 3 (5) 3 (5) 3 (4) 

Dolcontin 3 (5) 2 (5) 3 (3)

tabell 27 (c) fortsettelse 

rusmidler 

norshroom 

antall treff 

bergensavisen 

antall treff 

bergens 

tidende 

antall treff 

Anabole steroider 4* (2*) 3 (3) 5 (1) 

vectura 

salgstall 

hansa borg 

salgstall 

coop 

salgstall 

vinmonopolet 

salgstall 

Alkohol 1 (-) 3 (3) 4 (3) 1 (1) 2 (2) 2 (3) 3 (3) 

Cannabis 3 (4) 2 (3) 3 (3) 

Amfetamin 3 (5) 3 (4) 3 (3) 

Ecstasy 5 (5) 4 (1) 2* (3*) 

Kokain 4 (3) 1 (3) 2 (3) 

Fleinsopp 1 (5) 3* (-) 3* (3*) 

LSD 1 (5) 2* (5) 5 (1) 

GHB 5 (3) 1 (5) 3* (4) 

Heroin 1 (5) 2 (3) 3 (3) 

Metadon 2* (4*) 3* (2*) 2 (5) 

Subutex - (4*) 2* (2*) 2 (3) 

Suboxone 3* (3*) 3* (3*) 

Temgesic 

Xanor 4* (3*) 

Valium 2 (4) 4* (3*) 3 (4) 

Rohypnol 3* (4*) 3 (4) 3 (3*) 

Dolcontin - (4*) 

1 = sterk økning 

2 = gradvis økning 

3 = ingen endring 

4 = gradvis nedgang 

5 = sterk nedgang 

* = dette viser et lavt antall 

() = verdier fra oktober 2007 til mars 2008 er satt i parentes. 

35 

føre var 


36 

vekting av kildene 

Informasjonskildene blir kategorisert og vektet avhengig av hvor pålitelige de er med 

henblikk på å indikere tilgjengelighet og bruk av rusmidler. 

Størst vekt (ganger fire) er gitt alkoholsalg og informasjon fra 

nøkkelinformanter om brukstrender. Disse dataene gir relativt 

gode indikasjoner på faktisk bruk av rusmidler. 

Nest størst vekt (ganger tre) er gitt antall beslag fra lokalt politi, 

Kripos og fengsel, salgsdata fra apoteket og informasjon fra 

nøkkelinformanter om tilgjengelighet. 

Medium vekt (ganger to) er gitt alle data fra tolletaten, mengde 

beslag fra lokalt politi, Kripos og fengsel, samt urinprøver fra 

fengsel, funn fra hjelpetelefoner og informasjon fra kjentmenn. 

Minst vekt (ganger en) er gitt behandlingsdata, medier og lave 

forekomster av funn uavhengig av kildeopphav (funn som er markert 

med stjerne i tabellen). 

tabell 28: vektede og ikke-vektede verdier 

ikke vektet rusmiddel vektet sum aggregert 

differanse 

1 2 3 4 5 1 2 3 4 5 + - 

(x2) (x1) (0) (x1) (x2) 

2 5 3 4 1 Anabole steroider 4 10 4 8 1 18 10 +8 

3 7 9 2 - Alkohol 7 19 17 2 - 33 2 +31 

- 8 6 1 4 Cannabis - 14 13 3 9 14 21 -7 

2 3 8 2 2 Amfetamin 4 7 12 2 4 15 10 +5 

1 3 2 3 2 Ecstasy 2 4 7 5 3 8 11 -3 

4 2 4 1 - Kokain 8 2 10 1 - 18 1 +17 

1 - 7 - - Fleinsopp 1 - 12 - 4 2 8 -6 

2 1 4 - 1 LSD 3 1 7 - 1 7 2 +5 

2 3 4 2 1 GHB 4 5 7 2 1 13 4 +9 

4 3 8 - - Heroin 6 7 14 - - 19 0 +19 

- 3 3 2 1 Metadon - 4 8 2 2 4 6 -2 

2 6 - - 1 Subutex 5 14 - - 2 24 4 +20 

- - 4 1 - Suboxone - - 9 3 - 0 3 -3 

1 2 3 - - Temgesic 3 5 8 - - 11 0 +11 

4 2 3 2 1 Xanor 9 2 10 2 2 20 6 +14 

- 1 7 1 5 Valium - 3 17 1 10 3 21 -18 

- - 9 2 2 Rohypnol - - 18 4 4 0 12 -12 

- 2 3 - - Dolcontin - 5 10 - - 5 0 +5 

Sammendrag av trendverdier 

– ikke vektet og vektet for 

spesifikke rusmidler 

For å identifisere mønstre av de ulike rusmidlene, 

sammenfatter tabell 28 trendverdiene fra 

tabell 27, før og etter de er vektet. I den vektede 

tabellen får vi en aggregert differanse for hvert 

rusmiddel, basert på summering av positive 

og negative verdier. Data fra Hordaland politidistrikt 

blir brukt for rusmidler fra toppen av 

tabell 27 og nedover t.o.m. metadon. Data fra 

Kripos er inkludert f.o.m. Subutex og ned resten av 

tabellen. Dette gjøres for å unngå dobbeltelling 

av data som registreres av begge politikilder. 

Oppdeling av «aggregert differanse» 

For å få et mer detaljert bilde av hva som ligger 

bak de vektede trendverdiene i tabell 28, har vi 

delt opp den aggregerte differansen i tre nye 

kategorier: bruk, tilgjengelighet og interesse/ 

bekymring. Bruk dekker kildene brukstrender fra 

nøkkelinformanter og kjentmenn, urinprøver fra 

fengsel, behandlingsdata, apotek- og alkoholsalg. 

Tilgjengelighet baseres på tilgjengelighetstrender 

fra nøkkelinformanter og kjentmenn, antall 

og mengde beslag fra lokalt politi, Kripos og toll, 

og antall og mengde funn av rusmidler i fengselet. 

Interesse/bekymring bygger på kildene LMS, 

RUStelefonen, Bergens Tidende, Bergensavisen 

og Norshroom. 

For hvert rusmiddel lages det et skjema 

(Mounteney et. al, 2007: 44). Det blir tatt utgangspunkt 

i enkeltkildenes trendverdi (se tabell 27). 

Denne multipliseres med en vektet endringsverdi 

(som i tabell 28). Denne verdien summeres for 

alle kildene, sortert under henholdsvis bruk, 

tilgjengelighet og interesse. Hvert rusmiddel vil 

da få en verdi for bruk, tilgjengelighet og interesse, 

som summert vil tilsvare totalverdien, dvs. 

den verdien som benevnes aggregert differanse 

i tabell 28.

appenDiks 2 

metodIske BegrensnInger 

– sekundærdata 

Dataene som benyttes i Føre Var er i stor grad indikatorer på tilgjengelighet og bruk av rusmidler, 

de er ikke et mål på faktisk bruk. Det foreligger en del usikkerhet i datamaterialet i forhold til 

tilgjengelighet og bruk av rusmidler, og årsakene til dette kan være flere, for eksempel: 

Politiets, Kripos’ og tolletatens data tilknyttet beslag: 

Endringer i politiets og tolletatens arbeid og prioriteringer 

kan ha forskjellige utslag fra måned til måned, eller fra 

halvår til halvår, og kan få betydning for hvilke beslag som er 

gjort. Etatenes beslagstall sier ikke nødvendigvis så mye om 

hvilke mengder som kommer ut på markedet og blir brukt 

illegalt. I tillegg kan beslagstallene påvirkes av lovendringer. 

Kriminalomsorgens/fengselets testing/beslag: 

I samsvar med de ovenfor nevnte punktene, vil fengselets 

egeninnsats innvirke på dataene. I tillegg vil også de ulike 

narkotiske stoffenes «lagringstid», dvs. hvor lenge stoffet 

kan spores i urinen, påvirke hvilke stoffer som gir positive 

testresultat. Noen medikamenter har ulikt preparatnavn, 

men samme virkestoff, og kan derfor ikke skilles fra 

hverandre i analyser. 

alkoholsalg: Salgstallene dekker kun det Vinmonopolet, 

Vectura, Coop og Hansa selv selger, og omfatter ikke legal 

eller illegal import eller hjemmebrygging/-brenning av 

alkohol. 

Behandlingsdata: Behandlingsdata dekker kun innleggelser 

i Stiftelsen Bergensklinikkene. Antall registrerte tilfeller 

er ikke antall nye personer i behandling, men antall 

innleggelser. Dette kan medføre at det forekommer 

dobbeltellinger, fordi en person kan ha vært innlagt flere 

ganger og er blitt registrert ved hver innleggelse. 

Behandlingsdata sier kun noe om de som er i behandling, 

men ikke noe om den faktiske bruken av rusmidler. 

Medikamentsalg: Salgstall dekker legalt foreskrevne 

medikamenter fra vaktapoteket i Bergen, Vitusapotek 

Nordstjernen, som ett av flere apotek i byen. Svingninger 

i kundemarkedet vil påvirke endringer i salg. 

37 

føre var 


38 

appenDiks 3 

datakIlder som Brukes I Føre Var 

sekundærdata: 

akuttmedisinsk seksjon, antall overdoseutrykninger: 

Registrerte overdosetilfeller som Ambulansetjenesten i 

Bergen har rykket ut til. 

andre tollregioner, antall og mengde beslag på 

personer med postadresse i Bergen: Data fra andre 

tollregioner, som rapporteres til tollregionen Vest-Norge, 

avdeling Bergen, er sammensatt av beslaglagt mengde og 

antall beslag gjort via postforsendelse som fortolles i Oslo, 

eller ved grenseoverganger. 

Bergen kommune, Kontor for skjenkesaker: årlige 

data over antall salgs- og skjenkebevillinger, antall utførte 

salgs- og skjenkekontroller og totalsalg av alkohol i Bergen 

kommune. 

Bergen fengsel, prøver og funn: Data fra Bergen fengsel 

baseres på urinprøver, antall funn og mengde funn av rusmidler 

i fengselet. Bergen fengsel rapporterer tre ganger i året. 

Coop Hordaland, salgstall: Coop Hordaland er en av dagligvarekjedene 

i Bergen. Data over antall solgte enheter for øl, 

cider og rusbrus. 

Folkehelseinstituttet, smittsomme sykdommer som hiv, 

aids og hepatitt C: Data fra internettsidene til Folkehelseinstituttet, 

MSIS, legges til grunn for innhenting av hepatitt 

C, hiv- og aids-smitte. Det registreres antall nye hvert halvår. 

Antall nye hiv-smittede og aidsdiagnoser registreres på 

fylkesnivå. Hepatitt C registreres også på fylkes- og 

kommunenivå. 

Hansa Borg Bryggerier aS, salgstall: Data over salg av 

øl, rusbrus, cider og svakvin til butikker, restauranter og 

utesteder i Bergen. 

Hordaland politidistrikt, antall og mengde beslag, 

arrester og overdosedødsfall: Data over antall beslag 

og beslaglagt mengde gjort innenfor grensene til Bergen 

kommune. Hordaland politidistrikt registrerer antall personer 

i drukkenskapsarresten og antall promillesaker hvor 

det har vært personlige og/eller materielle skader, samt 

antall overdosedødsfall relatert til bruk av narkotiske midler. 

Kirkens Bymisjon, Omsorgsbasen for kvinner, utdeling 

av sprøyter: Omsorgsbasen for kvinner deler ut sprøyter, 

primært til kvinner i gateprostitusjon, som benytter 

overnattingstilbudet deres eller som kommer innom for 

å få nytt brukerutstyr. 

Kripos, antall og mengde beslag: 

Data basert på innsendt datamateriale fra Hordaland 

politidistrikt. 

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk (LMS), 

antall henvendelser: LMS har en nasjonal hjelpetelefon. 

Vi bruker data over antall innkomne samtaler om spesifikke 

rusmidler, registrert i Bergensregionen. 

rustelefonen, antall henvendelser: Rustelefonen er en 

nasjonal hjelpetelefon, der innringere stiller spørsmål som 

omhandler rus. Analysene baseres på antall spørsmål om 

spesifikke rusmidler. 

Stiftelsen Bergensklinikkene, behandlingsdata: 

Data hentes ut fra journalsystemet Rusdata på pasienter 

i poliklinikk og døgnbehandling, og bygger på opplysninger 

fra pasienter om mest brukte rusmiddel før innleggelse. I 

tillegg brukes årlige data på pasienter i legemiddelassistert 

behandling (LAR). 

Straxhuset, utdeling av sprøyter, kanyler: Straxhuset 

deler ut sprøyter og kanyler (sprøytespisser) til brukere 

av tiltaket. 

Tollregion Vest-Norge, Bergen regiontollsted, antall 

og mengde beslag: Data fra tolletaten er sammensatt av 

beslaglagt mengde og antall beslag gjort i Bergen distriktstollsted. 

Tolletatens narkotikabeslag blir rapportert til 

politiet og kommer inn i politiets statistikker. For å unngå 

dobbelrapportering, har vi skilt politiets og tolletatens data 

fra hverandre. 

Utekontakten, utdeling av kanyler, sprøyter: 

Utekontakten deler ut kanyler og sprøyter til kvinner 

i gateprostitusjon i Bergen. 

Vectura aS, salgstall: Vectura er en grossist i Bergen som 

selger vin, brennevin og andre alkoholholdige drikkevarer til 

serveringsnæringen, andre grossister og dagligvarebutikker. 

Vinmonopolet, salgstall: Data fra alle utsalgssteder 

i Bergen over salg av alkoholholdige varer. 

Vitusapotek Nordstjernen, salg av medikamenter, 

sprøyter og kanyler: Vitusapotek Nordstjernen er 

vaktapotek i Bergen. Data over salg av sprøyter og kanyler, 

samt salg av pakker med sprøyter og kanyler. Apoteket gir 

også data over salg av medikamenter som har et misbrukspotensial.

mediekilder: 

Ba.no: Nettsiden til Bergensavisen – utfører søk på rusmiddelnavn 

BT.no: Nettsiden til Bergens Tidende – utfører søk på 

rusmiddelnavn 

Blikk: Et magasin for homofile og lesbiske, utgis nasjonalt 

en gang i måneden. 

Dopingtelefon: En informasjonstjeneste som tar i mot 

spørsmål om doping enten via telefon eller via hjemmesiden: 

www.dopingtelefonen.no. 

Fitnessprat: Norsk chatteside der personer utveksler 

kunnskap og opplevelse om trening, kosthold og doping. 

HiBiscus: Studentavis for Høgskolen i Bergen. 

Utgis en gang i måneden i papir- og nettutgave. 

K7 Bulletin: Studentavis for Norges Handelshøyskole. 

Utgis en gang i måneden i papir- og nettutgave. 

Megafon: Gatemagasin som selges av mennesker som er 

sosialt utstøtte, der inntekter fra salget skal gi selgeren en 

mulighet til å skaffe seg inntekt på en verdig måte. 

Utgis hver 4. uke. 

Motgift.no: Fagblad og internettside til Norsk Narkotikapolitiforening. 

Natt og Dag: Gratis trendavis som utgis i Oslo, Trondheim 

og Bergen. Utgis en gang i måneden i papir- og nettutgave. 

Norshroom.org: En norsk nettpratside der personer blant 

annet utveksler kunnskap og erfaringer om ulike rusmidler – 

utfører søk på rusmiddelnavn. 

Pillreports.com: internasjonal nettside med norsk avdeling 

der en utveksler erfaringer om ecstasypiller. 

plan B: Gratis ungdomsmagasin som gis ut i Oslo, Trondheim 

og Bergen. Utgis en gang i måneden. 

rus&samfunn: Et norsk fag- og debattblad for alle som er 

interessert i arbeidet med rusproblemer. Utgis fire ganger i 

året. 

Spirit: Et ungdomsmagasin som gis ut ni ganger i året. 

Bladet distribueres til videregående- og høyskoler over hele 

landet, samt diverse butikker og møtesteder. 

Studvest: Studentavis for Universitetet i Bergen. 

Utgis en gang i uken i papir- og nettutgave. 

informanter: 

Nøkkelinformanter: anonyme informanter utvalgt på bakgrunn 

av deres ekspertkunnskap om rusmiddelbruk i Bergen. 

De svarer på et spørreskjema hver 6. måned og rapporterer 

om bruk, tilgjengelighet, helseskader, pris, slenguttrykk, osv. 

Kjentmenn: ansatte ved ungdomsskoler i Bergen med 

spesialoppgaver knyttet til rusmiddelspørsmål. De svarer på 

et spørreskjema hver sjette måned og rapporterer om bruk, 

tilgjengelighet, pris, funn osv. 

39 

føre var 


40 

lItteratur 

Bryhni, A. (Red.) (2007) Rusmidler i Norge 2007 

Statens institutt for rusmiddelforskning. 

Hibell, B., Andersson, B., Ahlstrøm, S., Balakireva, O., 

Bjarnasson, T., Kokkevi, A. & Morgan, M. (2000) 

The 1999 ESPAD report. The European School Survey 

Project on Alcohol and Other Drugs. 

Hibell, B., Andersson, B., Bjarnasson, T., Ahlstrøm, S., 

Balakireva, O., Kokkevi, A. & Morgan, M. (2004) The ESPAD 

Report 2003. The European School Survey Project on Alcohol 

and Other Drugs. 

Mounteney, J og Leirvåg, S-E (2003). 

Føre Var rapport nr 1, 2003. Stiftelsen Bergensklinikkene. 

Mounteney, J og Leirvåg, S-E (2005). Tidligere rapportering av 

fremvoksende rusmiddeltrender: Føre Var-systemet i Nordisk 

alkohol- & narkotikatidsskrift Vol. 22, 2005. 

Mounteney, J. & Leirvåg, S.E. (2006) 

Føre Var rapport, nr. 1, 2006. Stiftelsen Bergensklinikkene. 

Mounteney, J., Flesland, L. og Leirvåg, S-E. (2007) 

Føre Var rapport nr 2, 2007. Stiftelsen Bergensklinikkene. 

Flesland, L. & Mounteney, J. (2008) 

Føre Var rapport, nr. 1, 2008. Stiftelsen Bergensklinikkene. 

Skretting, A. & Bye, E. (2003) Bruk av rusmidler blant 

norske 15-16 åringer - Resultater fra den norske delen av 

de europeiske skoleundersøkelsene - ESPAD 1995, 1999 

og 2003. SIRUS-rapport nr 5, 2003. 

Skutle, A., Iversen, E. & Sletteland, N. (1999) Ungdom og 

rusmidler juni 1999. En undersøkelse i Bergen kommune 

om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler. 

Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, 

Stiftelsen Bergensklinikkene. 

Skutle, A., Bolstad, A. & Iversen, E. (2002) Ungdom og 

rusmidler 2002. En undersøkelse i Bergen kommune 

om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler. 



Skutle, A., Iversen, E. & Bolstad, A. (2004) Ungdom og 

rusmidler 2004. En undersøkelse i Bergen kommune om 

8. klassingers og 10. klassingers bruk av rusmidler. 



Skutle, A., Iversen, E., Bolstad, A. & Knoff, R.V. (2006) 

Ungdom og rusmidler 2006. En undersøkelse i Bergen 

kommune om 8. klassingers og 10. klassingers bruk av 

rusmidler. Forsknings- og dokumentasjonsavdelingen, 


Iversen, E., Skutle, A., Bolstad, A. & Knoff, R. V. (2008) 

Ungdom og rusmidler 2008. En undersøkelse i Bergen 

kommune om 8. og 10. klassingers forhold til rusmidler. 

Forsknings- og dokumantasjonsavdelingen, 

Stiftelsen Bergensklinikkene 

NETTSIDER: 

Felleskatalogen: www.felleskatalogen.no 

Folkehelseinstituttet: www.fhi.no 

Helsedirektoratet: www.shdir.no

Her kan du lese hele Føre Var rapporten høsten 2008 - KoRus Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?