SAKSFRAMLEGG - Kragerø kommune

SAKSFRAMLEGG
Saksbehandler: Elke Karlsen, STAB Arkiv:
Arkivsaksnr.: 11/2330-5
KOMITÉ FOR MARINE OMRÅDER - STATUS OG OPPGAVER I 2012
Rådmannens forslag til vedtak:
::: Sett inn innstillingen under denne linja
1 Kragerø kommune avventer resultater fra prosjektet: ”Aktiv forvaltning av marine
verdier i kystsonen” som gjennomføres i Tvedestrand - og Lindesnes kommune.
Arbeidet med marine bevaringsområder i Kragerø innstilles inntil det blir aktuelt for
flere kommuner med å starte tilsvarende prosjekter.
2 «Komité for marine områder» avslutter dermed sitt arbeid med mandatet gitt fra
formannskapet i 2008.
::: Sett inn innstillingen over denne linja
... Sett inn saksutredningen under hjelpeoverskriftene nedenfor denne linja
Kragerø, den
Ole Magnus Stensrud
Rådmann

SAKSOPPLYSNINGER
Saken ekspederes til: Miljøkonsulent, rådmann
Som trykte vedlegg følger:
ingen
Saken og de trykte vedleggene er elektronisk tilgjengelig på Kragerø kommunes hjemmeside.
Følgende dokumenter finnes i saksmappen:
Bakgrunnen for saken
Komitéen for marine områder fikk følgende mandat fra formannskapet
Utdrag fra MØTEPROTOKOLL Kragerø formannskap 28.10.2008:
Formannskapet nedsatte på et tidligere tidspunkt en politisk ledet arbeidsgruppe som fikk i
oppgave å lede hummeraksjonen i Kragerø. Samme gruppe fikk senere i oppdrag å utarbeide
høringsuttalelse fra Kragerø kommune når det gjaldt nye regler for beskatning av hummer.
Arbeidsgruppen har bestått av Solfrid Rui Slettebakken (leder), Arnfinn Jensen, Per Erik
Schulze, Elke Karlsen (ny siden høst 2008), Jens Petter Ramberg, Petter Nybu, Jarle
Sørensen, Øystein Skottmyr, Duncan Floris, Ivar Storm Paulsen, Terje Mindrebø, Mick
Travis og Tom Rolund. Arbeidsgruppen har formelt avsluttet de oppgaver en ble pålagt av
formannskapet. En ønsker imidlertid å videreføre sitt arbeid. Konkret ser en for seg at gruppa
bl.a. kan arbeide med å etablere et lokalt marint verneområde i Kragerø.
Med basis i Solfrid Rui Slettebakkens orientering, ga et enstemmig formannskap sin
tilslutning at arbeidsgruppen kan fortsette sin funksjon. Konkret fikk arbeidsgruppen mandat
i samsvar med sitt ønske. Det ble presisert at mandatet er avgrenset til å utrede
ideer/muligheter. Realitetsbehandling av evt. forslag forutsettes finne sted i ordinære
politiske fora med nødvendig beslutningskompetanse.
Saksbeskrivelse
Rådmann ønsker å gi formannskapet en orientering angående arbeidet komitéen for marine
områder har utført og veien videre.
Saksbeskrivelsen konsentrer seg på mandatet komitéen fikk om å utrede nærmere nye regler
for beskatning av hummer. I tillegg til dette arbeidet har komiteen hatt et bredt fokus rundt
tema relatert til marine resurser og har et godt samarbeid med politiet, fagfolk, yrkesfiskere
og andre viktige ressurspersoner.
20.01.2009 Foredrag av Alf Ring Pettersen fra Havforskningsinstituttet Flødevigen
med tema: Tid for lokale forvaltningstiltak
Stipendiat ved Flødevigen, Alf Ring Pettersen, satte søkelyset på lokal forvaltning av torsk
og hummer som fremtidens tiltak for å berge utsatte arter i sjøen.
Følgende råd fikk vi:
Sett dere klare mål i Kragerø, og sett i gang arbeid for å opprette verneområder for både
torsk og hummer. La folk komme med forslag og få fram alternativer. Legg inn god tid og
mulighet for fritidsfiskere å bli hørt, det gjelder også hyttefolk. Legg fram forslag om

alternative områder og finn et godt habitat, en tilfredsstillende utgangsbestand, muligheter
for oppsyn og lokal støtte. Engasjere velforeningen og tegne områder på kart, begynne med
mindre områder.
20.01.2009 Møtereferat i komité for marine områder
Gruppa lager en annonse der det bes folk til å komme med forslag til
bevaringsområder. Følgende kriterier for aktuelle områder legges til grunn:
Oppsyn og informasjon må være lett å gjennomføre. Skjærgårdtjenesten kan være
aktuell å få begrenset politimyndighet for å føre oppsyn.
Tilfredsstillende utgangsbestand av hummer og torsk i området.
Lokale fiskere som kjenner til området og kan involveres i f.eks.forskning,
prøvefiske.
Et tydelig avgrenset sammenhengende område.
Området må ikke være mindre enn l km 2
Området må ha begrenset brukerkonflikt. Det er lettere å få til bevaring når
man ikke velger de mest attraktive fiskeområder.
05.03.2009 Møtereferat
Komitéen starter prosess med bevaringsområder for hummer og torsk.
06.05.2009 Møtereferat
Arbeidsgruppen foreslår 4 områder:
Rauane – Skadden (sørligst til Jomfruland). Staker som avgrenser området, ca 3 km 2 . Det
må tas hensyn til grensen for yrkesfiskere og bør avklares med fiskerlaget.
Jomfrulandsrenna nordøst, Tårnbrygga-Øytangen-Stussholmen-Røssholmen. Gode torsk
og hummerområder, med nære referanseområder, ca. 2 - 3 km 2
Valbergheia – Skarholmen
Kilsfjorden. Rekrutteringsområdet for torsk, her skal det ikke fiskes. Flødevigen støtter dette
området. Kragerøfjorden viser bra bestand av torskeegg.

30.09.2009 Møtereferat
Pkt. 3 Høring og saksforberedelse ang. forslag til bevaringsområder for hummer og
torsk
Komiteen har fått inntrykk av at forslaget er positivt mottatt. Vi har tatt hensyn til
oppvekstområder, men det er mulighet for å utvide eller finne andre områder når vi har
samlet erfaring.
27.10.2009 Politisk behandling av forslag til marine bevaringsområder etter en offentlig
høring i sommermånedene. Kragerø formannskap behandlet saken i møte 27.10.2009 sak
96/09. Følgende vedtak ble fattet:
1. Kragerø kommune sender søknad til Fiskeridirektoratet med ønsket om å etablere en
forsøksordning med lokale marine bevaringsområder for å gjenoppbygge bestandene av
hummer og torsk i Kragerø. Følgende forslag til områder og regulering foreslås som
utgangspunkt:
Del av Rauane-Skadden. Kun fiske med håndsnøre
Jomfrulandsrenna nordøst. Kun fiske med håndsnøre
Del av Valbergheia-Borteid. Kun fiske med håndsnøre
Ytre Kilsfjorden. 0-fiske
2. Det er en forutsetning at effekten av bevaringsområdene skal kunne måles og evalueres
innen 5 år, basert på en kombinasjon av forskning og lokal økologisk kunnskap (LØK).
Nettoeffekten for lokale fiskere skal på sikt være positiv, gjennom at økningen av den
fiskbare bestanden i skjærgården som helhet oppveier det man forsaker i
bevaringsområdene.
19.05.2010 Møtereferat
Pkt. 8 Bevaringsområder for hummer og torsk, videre fremdrift
Per Erik Schulze tok opp forslag om prøvefiske som forarbeid til innføring av
bevaringsområder.
30.08.2010 Møtereferat
Rådmannen sier at gjennomføring av prøvefiske er innenfor mandatet for komiteen og noen
av midlene kan gå til dette.
12.11.2010 Havforskningsinstituttes uttalelse til søknaden som gjelder
bevaringsområdene, undertegnet Einar Dahl, programleder
Fra møtereferat 09.02.2011, kort oppsummert i neste punkt.
09.02.2011 Møtereferat
Komitéen er den oppfatning at Havforskningsinstituttet ønsker å prioritere Tvedestrand når
det gjelder 0-fiske og derfor tilbakeholdende når det gjelder Kilsfjorden. Komitéen er
skeptisk å innføre 0-fiske i hele Kilsfjorden og forbud mot fiske fra land. Vi avventer
Fiskeridirektoratets vurdering og konsentrerer oss om hummerbevaring.
Vedtak i komitéen: Bevaringsområder for hummer har hovedfokus. Komiteen går inn
for at alle 4 foreslåtte områder blir med når det gjelder hummerfredning. Forslag om

0-fiske må ikke forsinke saksgangen. Det er forventninger lokalt at det blir fortgang i
saken.
21.01.2011 fikk vi følgende svar fra Trond Ottemo, fiskeridirektoratet:
Fiskeridirektoratet tar sikte på å få gjennomført arbeidet med å opprette verneområder slik at
nødvendige vedtak kan treffes før sommeren. (Anmerkning: Det ble ikke gjennomført).
Det ble gitt tillatelse til prøvefiske i Kilsfjorden frem til og med mai 2011.
07.06.2011 Prøvefiske i Kilsfjorden – status ved Tom Rolund, Per Erik Schulze
Prøvefiske er gjennomført 2 uker i mai 2011. Fangsten i Kilsfjorden har vært betydelig bedre
enn prøvefisket tidligere gjennomført i det foreslåtte bevaringsområdet i Tvedestrand, der de
sleit med å få ca 50 torsk totalt for merking, selv med flere trekk enn vi har hatt. At vi har
fått såpass bra med data i Kragerø nå gjør at det blir lettere å overvåke utviklingen fremover.
Den relativt gode fangsten gjorde også at vi avsluttet med færre rusetrekk enn først planlagt.
Etter valget høsten 2011 ble Henriette Fluer varaordfører i Kragerø kommune og
overtok som leder i komité for marine områder etter Solfrid Slettebakken.
08.02.2012 Møtereferat
Pkt. 2. Marine bevaringsområder, søknad til Fiskeridirektoratet og status
Svar fra fiskeridirektoratet v/Trond Ottemo angående status for behandling av søknaden ble
tatt opp. Per Erik hadde innspill til det på forhånd, men var dessverre ikke til stede på møtet
for å diskutere det i komiteen.
Elke henviste til at det ikke er avsatt midler til arbeidet i komiteen og videre arbeid ifølge
mandat. Økonomi må avklares med formannskapet.
SAKSVURDERING
De viktigste sider ved saken
1.
Komitéen har jobbet ifølge sitt mandat med bevaringsområder som beskrevet ovenfor.
Komitéens utgangspunkt var å sette i gang dette arbeidet etter oppfordringen fra
forskningsmiljøet i Flødevigen (jf. referat 20.01.2009). Vi fikk anbefalt om å begynne med
høringsprosessen som resulterte i søknaden til fiskeridirektoratet. Behandlingen av søknaden
i fiskeridirektoratet har tatt lang tid. Ved flere anledninger har vi tatt direkte kontakt med
myndighetene, men klarte ikke å få til den oppfølgingen vi ønsket.
2.
Havforskningen v/Einar Dahl (jf. brev fra Havforskningsinstituttet til Fiskeridirektoratet
v/Trond Ottemo, 12.11.2010) uttalte seg til forslaget fra Kragerø. Han ga uttrykk for at den
foreslåtte størrelsen på bevaringsområdene i Kragerø er betydelig større enn de eksisterende
bevaringsområder som hittil er etablert. Dette innebærer en bedre mulighet for at
kjerneområdene vil være upåvirket av fiske, samtidig som det er gode muligheter for
utvandring til tilgrensende områder. Når det gjelder 0-fiske i Kilsfjorden foreligger det
mangelfull kunnskap om lokal gyting. Han ser også svakheter at det ikke er et klart
topografisk avgrenset basseng og stangfiske fra land tillates. Han påpeker at det er viktig å gå
tungt inn med et forsknings- og utviklingsprosjekt (FOU), dersom man etablerer

nullfiskeområder langs kysten, da dette representerer nye og drastiske inngrep i tradisjonell
bruk av kysten.
Havforskningsinstituttet vil imidlertid også påpeke at å bygge videre på lokale initiativ,
prosesser og interesse for å ta bedre vare på og sikre godt fungerende økosystem langs kysten
er viktig og kan åpne for mange viktige samarbeidsprosjekter i fremtiden. Valg av eventuelle
bevaringsområder for fjordtorsk blir en del av aktiviteten i prosjektet «Aktiv forvaltning av
marine naturverdier».
3.
I 2009 ble det startet opp et forsknings- og utviklingsprosjekt kalt ”Aktiv forvaltning av
marine verdier i kystsonen”. Målsettingen med prosjektet er å ivareta og optimalisere bruken
av marine verdier gjennom innføring av områdebaserte tiltak, med basis i en tett dialog med
lokalbefolkning, næringsutøvere, kommune og regionale forvaltningsorgan. Prosjektet ble
opprinnelig initiert av Havforskningsinstituttet og Aust-Agder fylkeskommune og
finansieres av fylkeskommunene i Agder, Tvedestrand - og Lindesnes kommune og
Havforskningsinstituttet. I tillegg deltar Fiskeridirektoratet Region Sør samt Fylkesmennene
på Agder i prosjektet med eget personell. Fiskeridirektoratet sentralt deltar i styringsgruppen.
Som basis for vurdering av mulige tiltak, vil det bli gjennomført et betydelig kartleggings- og
dokumentasjonsarbeid i de aktuelle kommuner. Fiskeridirektoratet og
Havforskningsinstituttet velger ut de kommuner som skal delta i prosjektet. Prosjekt «Aktiv
forvaltning av marine naturverdier» er prioritert og tilføres betydelige midler.
4.
Trond Ottemo i Fiskeridirektoratet kom med følgende tilbakemelding den 27.01.2012:
«Viser til forslaget om opprettelse av marine bevaringsområder i Kragerø, og tidligere
samtale om dette. Områdene som Kragerø kommune har valgt ut for bevaringsformål er
identifisert ut fra følgende kriterier:
‐ Et tydelig avgrenset sammenhengende godt habitat for hummer og torsk, med
liknende referanseområde nær ved.
‐ Ikke mindre enn 1 km 2.
‐ Begrenset brukerkonflikt.
‐ Oppsyn og informasjonsarbeid må være lett å gjennomføre i området, nærhet til politi
og fastboende anses som en fordel.
‐ Tilfredsstillende men nedfisket utgangsbestand av hummer og torsk, med
oppbyggingspotensiale og -verdi, også for tilstøtende områder.
‐ Muligheter for å involvere lokalkjente i prøvefiske/datainnsamling.
Dette synes å være gode og hensiktsmessige kriterier. Men i tillegg bør det være på plass et
opplegg for en systematisk registrering av bestandsutvikling mv i de aktuelle områdene.
Kragerø kommune har satt som forutsetning for opprettelse av de marine bevaringsområdene
at effekten skal kunne måles og evalueres, basert på en kombinasjon av forskning og lokal
økologisk kunnskap. Fra kommunens side er det slik vi oppfatter det forventet at en årlig
bevilgning på kr 50 000 vil dekke blant annet merking, informasjon, prøvefiske og
sluttrapport for evaluering. Det er da forutsatt at komitéen for marine områder i Kragerø
kommune og prøvefiskere legger ned en betydelig frivillig innsats.

Det foreligger ikke noen konkret beskrivelse av bestandssituasjonen for hummer eller torsk i
de foreslåtte bevaringsområdene. Så langt vi kjenner til er det i dag heller ikke tilgjengelig
tilstrekkelig med data som kan dokumentere bestandssituasjonen, noe som er en svakhet med
tanke på mulighetene for å måle effekter av vernetiltakene. Det synes også noe uavklart
hvordan oppfølgingsarbeidet skal foregå. I prosjektet ”Aktiv forvaltning av marine verdier i
kystsonen” har Havforskningsinstituttet ansvaret for planlegging og gjennomføring av
forskningsmessige aktiviteter i Tvedestrand og Lindesnes, men av kapasitetsmessige hensyn
kan dette neppe forventes for bevaringsområder i Kragerø. Med tanke på en høring: Er det
mulig å være mer konkret på hvilken oppfølging kommunen ser for seg her? Dette er
formodentlig et viktig punkt for mange.»
5.
Utfordringer for Kragerø kommune ved å innføre bevaringsområder for hummer er
tilstrekkelig økonomi, nok kapasitet i forskningsmiljø og oppsyn med områdene. Vi ser at
bl.a. Tvedestrand kommune og Fylkesmannen i Agder bevilger betraktelige beløp til det
omtalte prosjektet, og forskning fra Havforskningsinstituttet (HI) Flødevigen er
grunnleggende for å kunne gjennomføre prosjektet. Slik økonomien er i Kragerø og
kapasiteten hos HI ser det ut som det blir vanskelig å få dette gjennomført her i kommunen
til nåværende tidspunkt.
6.
Erfaringer i forbindelse med høring i Tvedestrand:
Publisert: 18.04.12 Sist oppdatert: 18.04.12
Forslag om å opprette bevaringssoner i Tvedestrand
Behovet for viten om effekten av andre reguleringstiltak enn de som allerede blir brukt,
særlig med tanke på kysttorsken, forsvarer å innføre bevaringssoner.
Forskning som skal gjennomføres i bevaringssonene i Tvedestrand vil gi ny kunnskap om
effekten av tiltak som begrenser fangst av visse arter i bestemte områder. Blant annet
foreslår vi å opprette en sone i Tvedestrandsfjorden hvor alt fiske blir forbudt. Utenfor
Askerøya foreslår vi å opprette en sone hvor fiske kun er tillatt med krokredskaper.
Inngrep i allemannsretten
Det er kommet inn 65 høringsuttalelser. I tillegg til organisasjoner og offentlige organer har
til sammen 125 enkeltpersoner engasjert seg. Høringsuttalelsene og sakene i lokale medier er
i stor grad negative til hele eller deler av forslaget.
Av de uttalelsene som er negative er det de to foreslåtte områdene med totalt forbud mot
fiske som engasjerer aller mest. Hovedbegrunnelsen for de negative innspillene er først og
fremst knyttet til inngrep i allemannsretten til fiske i sjøen og oppfatningen av
bestandssituasjonen.
Vil utvide prosjektet
Tvedestrand kommune har siden 2009 arbeidet med prosjektet ”Aktiv forvaltning av marine
verdier i kystsonen”. Dette er et femårig prosjekt hvor soneforvaltning i sjø er et av tre
fagfelt. De to andre er næringsutvikling og samfunnskontakt/informasjon. Tvedestrand
kommune er prosjektets primærkommune og Lindesnes er sekundærkommune.
Myndighetene arbeider med en utvidelse av prosjektet til å omfatte kommuner i alle landets
fire økoregioner. Prosjektet Aktiv Forvaltning skal også gi kunnskap om prosesser som
initieres og drives frem på kommunenivå til å begynne med i motsetning til de mer

tradisjonelle sentrale prosessene. Erfaringer fra prosjektet i Tvedestrand må trekkes inn og
høringen har gitt oss innspill om prosessen som vil bli brukt. Vi påpeker imidlertid at
prinsippet om nasjonal forvaltning av de viltlevende marine ressursene må ligge fast.
Fiskeridirektoratet forslår at forskriften trer i kraft 1. juni 2012.
Hele Fiskeridirektoratets forslag som ble sendt til Fiskeri- og kystdepartementet 18. april
2012 (499,49 kB)
Kontakt: Gunnstein Bakke, 991 05 452
7.
Komité for marine områder har hatt den foreliggende saken til behandling i sitt møte den
30.05.2012. Det møtte kun 4 personer og Arnfinn Jensen som er vararepresentant for
Henriette Fluer Vikre ble forhindret på kort varsel. De fremmøtte har følgende forslag:
Komitéen for marine områder bør fortsette sitt arbeid og ha fokus på forvaltning av marine
ressurser, så som hummer og kysttorsk. De kan bistå kommunen med informasjon, åpne
møter og workshop. Det er ønskelig at kommunen stiller med en politisk leder, en fagperson
fra administrasjonen og møtelokaler. De fremmøtte mener at komitéens arbeid har en positiv
og forbyggende effekt. For å fornye engasjementet i komitéen kan det forespørres nye
grupper så som kystlaget, natur og ungdom, ressurspersoner i skolene.
Det foreslåes å opprette en ny gruppe med følgende mandat:
Gruppen skal ha fokus på bærekraftig forvaltning og utvikling av marine ressurser og
medvirke til gjensidig utveksling av informasjon mellom kommunen, gruppas medlemmer
og publikum.
Gruppen skal jobbe aktiv overfor publikum når det gjelder marine tema i form av åpne møter
og workshop.
Gruppen skal gi innspill og være støttespiller til andre aktiviteter i kommunen, så som et
kystlæresenter, undervisning i skolen, og lignende.
Gruppen skal være en ressurs innen marine spørsmål som kan brukes i andre sammenhenger,
så som f.eks. vannområdeforvaltningen, politiets hummeraksjon, og/eller det lokale
miljøforum som er et samarbeid mellom politiet og kommunen.
Gruppen settes sammen av personer med kompetanse og interesse når det gjelder marine
ressurser. Medlemmer fra den forrige komitéen forespørres om de ønsker å fortsette og nye
medlemmer inviteres, for eksempel kystlaget, natur og ungdom, og ressurspersoner i
skolene.
Møter avholdes etter behov, men minimum 2 møter i året. Det skrives referater fra møtene
som formannskapet får til orientering.
8.
Rådmann i Kragerø kommune anbefaler at «komitéen for marine områder» avslutter sitt
arbeid med mandatet gitt av formannskapet i 2008. Det er ikke nødvendig å opprette en ny
gruppe siden fagkompetansen fra personer som har vært med i komitéen vil fortsatt kunne
forespørres når aktuelle saker kommer opp til behandling.
Målsettingen
En god forvaltning av de marine ressursene i kommunen.

Forslag til løsning
1 Kragerø kommune avventer resultater fra prosjektet: ”Aktiv forvaltning av marine
verdier i kystsonen” som gjennomføres i Tvedestrand - og Lindesnes kommune.
Arbeidet med marine bevaringsområder i Kragerø innstilles inntil det blir aktuelt for
flere kommuner med å starte tilsvarende prosjekter.
2 «Komité for marine områder» avslutter dermed sitt arbeid med mandatet gitt fra
formannskapet i 2008.
KONSEKVENSER
Økonomiske konsekvenser
Det å innføre marine bevaringsområder medfører en god del kostnader som beskrevet i
saksfremlegget. Ved å avvente igangsetting inntil myndighetene har samlet erfaring vil
kunne gi en del fordeler som også kan bety mer kostnadseffektive løsninger.
Administrative konsekvenser
Kragerø kommune har egen kompetanse inne miljøforvaltning og vil kunne rådføre seg med
andre fag- og ressurspersoner i aktuelle saker selv om komitéen nedlegges i sin nåværende
form.
Næringsmessige konsekvenser
Ingen kjente næringsmessige konsekvenser.
Miljømessige konsekvenser
Forvaltning av marine ressurser er en viktig del av kommunens miljøarbeid og vil fortsette å
ha høy fokus.
... Sett inn saksutredningen over denne linja