Særtrekk ved utviklingen til de ulike aldersgruppene

Særtrekk ved utviklingen til
aldersgruppene
Med aldershomogene grupper som utgangspunkt velger jeg å si noe om hva som karakteriserer
de enkelte aldrene i barnehagen. Det handler noe om å kjenne «sin» aldersgruppe, men også å
synliggjøre hva voksenrollen vektlegger i arbeidet i barnehagen.
Læring
Barndommen er en læringsintensiv livsfase. I de tidlige barneårene legges grunnlaget for
holdninger, verdier, kunnskaper og ferdigheter. Det er viktig at barn får tro på egen
kompetanse og interesse for stadig å lære noe nytt. Barn lærer fra morgen til kveld, i formelle
og uformelle læringssituasjoner. Det er med andre ord ikke spørsmål om barn skal lære i
barnehagen, – det gjør de uansett voksnes planer og intensjoner, men hva de skal lære i
barnehagen og hvordan barn i småbarnsalderen lærer.
Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder.
Kroppsbeherskelse, språk, sosial og kulturell kompetanse er grunnleggende ferdigheter som barn skal
få mulighet til å tilegne seg i barnehagen. Barnehagens innhold skal være variert, og rammeplanens
sju fagområder utgjør en ramme for hva barn skal lære. Barnehagen må sørge for progresjon
tilpasset det enkelte barn og barnegruppen. Barn utvikler seg i forskjellig takt på ulike områder. De
fleste småbarn er nysgjerrige, kreative, vitebegjærlige og lærelystne. Barn lærer gjennom opplevelser
og erfaringer sammen med andre mennesker og gjennom utforskning av omgivelsene. Læring er
nært knyttet til lek og omsorg. Barnehagen har som oppgave å gi alle barn utfordringer tilpasset
barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnets egne interesser og spørsmål skal danne
grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Interesse og engasjement kjennetegner
læring, og er samtidig premisser for læring. Kvaliteten på samspillet mellom barn og personale er
avgjørende for barns læring. Rammeplanen slår fast at personalet skal ha et aktivt forhold til barns
læringsprosesser og vekke interesse for læring hos alle barn. Dette krever ekstra oppmerksomhet på
barn som av ulike grunner viser lite engasjement eller unngår bestemte læringssituasjoner.
Sosio‐ emosjonell utvikling
I det første leveår utvikler barnet seg fra total avhengighet til relativ selvstendighet. Dersom barnet
har trygge, gode omsorgspersoner rundt seg, går denne utviklingen stort sett som den skal. Det
første året er utgangspunktet for barnets videre sosiale og emosjonelle utvikling. Den skjer når
barnet er i samspill med andre, når det får ulike erfaringer der det blir sett, får støtte og kan bli
korrigert. Barnet utvikler seg videre til stadig større selvstendighet. Barnets bevissthet om seg selv og
andres behov blir større. Samspill og vennskap er viktig for barnets trivsel og utvikling.
I barnehagen må vi på dette området være observante på det som kalles problematferd. Det kan
være stille og triste barn, eller barn som er aktive og fort ødelegger for andre. Samtidig er det viktig
og ha takhøyde for at det er lov til å ha ulike temperament, og det skal være rom for ulikheter. Tidlig
foreldresamarbeid er viktig.
Lekeutvikling
Leken er en av barnets viktigste virksomheter, og de bruker store deler av tiden på å leke.
Leken preger barnets væremåte og deres måte å være sammen med andre på. Gjennom leken
avspeiles og
stimuleres barnets utvikling på andre viktige områder: den sansemotoriske utviklingen, språk og
intellektuell utvikling og sosial utvikling. Det er derfor viktig å følge med på hvordan barnets leik
utvikler seg. Samtidig må det tas hensyn til at barns leik også avspeiler hvilke muligheter det har i
sittmiljø, og hvilke individuelle interesser barnet har. Barnehageloven slår fast at barnehagen skal gi
barn mulighet til lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig
utfordrende omgivelser. I rammeplanen følges dette nærmere opp ved å fastslå at barnehagen skal
ha arealer og utstyr nok til lek og varierte aktiviteter som fremmer livsglede, gir allsidig
bevegelseserfaring, sanseerfaring og mulighet for læring og mestring. Det fysiske miljøet skal fremme

alle barns utvikling, uavhengig av alder og funksjonsnivå. Barnehagen skal være tilrettelagt slik at den
er en god møteplass for barn, foreldre og personale. Barnehagene oppfordres til å bruke
naturområder og nærmiljø aktivt.
Trivsel
Trivsel er den viktigste indikator på at barnet har god utvikling og gode hverdager i barnehagen. Det
kan være perioder innimellom der barnet har tilpasningsproblemer og ikke vil gå i barnehagen. Dette
må selvsagt tas på alvor i samarbeid med foreldrene. Særlig kan dette skje i tilvenningsfasen når
barnet starter i barnehagen. Da er det nødvendig med et tett samarbeid med foreldrene. Å ta god tid
til tilvenning av barnet er en god investering i barnets trivsel, og vi vet at struktur, forutsigbarhet,
gjentagelse og tydelig dagsrytme er viktige byggesteiner i barnets trygghet og trivsel.
Hverdagsaktiviteteter
Hverdagslivet er viktig for barnets læring og utvikling. De gjentatte hverdagsaktivitetene gir oss
rikelige muligheter til å bruke «her og nå»‐ perspektivet i samspillet med barnet. Kvaliteten på de
stadig tilbakevendende gjøremål og aktiviteter er avgjørende for hvordan barnet lærer. Barnet får
vist sin kompetanse på mange måter og på mange områder. Hverdagsaktivitetene er en arena der
barnet ofte lykkes, og der vi får fram mange positive sider hos barnet.
I Rømerverven barnehagen forbinder vi hverdagsaktiviteter med måltid, av‐ og påkledning, hvile og
hygiene.
Sansing/ motorikk
I løpet av førskolealderen tilegner barnet seg grunnleggende fysiske og motoriske ferdigheter på alle
områder de må mestre for å kunne klare seg på egen hånd. Disse ferdighetene påvirker barnets
helse, trivsel, utfoldelse og læring. De representerer et grunnlag for barnets utvikling og er
betydningsfulle både i barndommen og for resten av livet.
Barnehagen kan bidra til sunn helseatferd og redusere sosiale helseforskjeller gjennom å legge til
rette for fysisk aktivitet og gode kostvaner. Fysisk aktivitet, mat og måltider generelt er
grunnleggende elementer i et hvert barns hverdag. Barnehagen skal bidra til at barna utvikler en
grunnleggende forståelse for hvordan de kan ta vare på egen helse. Dette er nedfelt i
barnehageloven, rammeplanen og i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. I
rammeplanens fagområde kropp, bevegelse og helse , heter det at personalet skal organisere
hverdagen slik at det finnes en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktivitet og måltider,
og bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost,
hygiene, aktivitet og hvile.
Språkutvikling
Helt fra fødselen er barnets evne til å tilegne seg språk stor. Det nyfødte barnet lærer først og fremst
språk av foreldre og søsken. Samspill er et viktig stikkord. Den språklige utviklingen er avhengig av at
vi snakker med, og svarer på, de signaler barnet sender, samt at vi setter ord på de ting og handlinger
som omgir barnet. Målet er at barnet opplever at språket har en funksjon og nytteverdi i dagliglivets
sosiale samspill. I de siste årene har forskning om de språklige forutsetningene for å lære å lese og
skrive, fått bred omtale. Det er blitt pekt på klare sammenhenger mellom tidlig talespråklige og
senere skriftspråklige forutsetninger, og at dette bør vektlegges i barnehagens hverdag. Det har også
kommet økende en dokumentasjon på at det er en nær sammenheng mellom språkutvikling og
barnets sosiale mestring. Resultater fra forskning tyder på at barn som har språkvansker, også utgjør
en risikogruppe for utvikling av sosiale‐ og emosjonelle vansker. Rammeplanen viser til at språk er
personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av
egen identitet og mestring på mange områder. De første årene i et menneskes liv er grunnleggende
for utvikling av språk. Å kunne kommunisere med andre er sentralt for å delta aktivt i et fellesskap.
Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av barnets måte å
kommunisere med og nærme seg andre mennesker på. Tilgang til gode språklige erfaringer og sosialt
samspill og mestring av språk i småbarnsalderen kan bidra til å forebygge sosiale ulikheter i
befolkningen. Forskning viser at barn i barnehage med godt språkmiljø har bedre forutsetninger ved
skolestart enn barn uten et godt barnehagetilbud og barn som er hjemme.

En rapport fra Folkehelseinstituttet basert på data fra den norske mor og barn–undersøkelsen
(MoBa) viser at treåringer som ikke går i barnehage, oftere har forsinket språkutvikling sammenliknet
med jevnaldrende som går i barnehage. Blant barn som passes hjemme har 9 prosent forsinket
språkutvikling, mens 4 prosent av barnehagebarna har forsinket språkutvikling. Det er også flere som
snakker i lange og sammensatte setninger blant barn som er i barnehage enn blant barn som passes
hjemme. Forskjellene i språkutvikling er særlig store for barn med lavt utdannede mødre,
minoritetsspråklige barn og barn fra lavinntektsfamilier. St.meld. nr. 23 (2007–2008) Språk bygger
broer omtaler utfordringer og tiltak for å styrke språkopplæringen i et livslangt perspektiv. Meldingen
peker på behovet for tverretatlige og helhetlige tiltakskjeder i kommunene, slik at alle barn som
trenger det kan få tilbud om språkstimulering både i og utenfor barnehagen.
Barnehagen er en viktig arena for å utvikle samisk språk, kultur og identitet. En trygg forankring i eget
språk og kultur gir samiske barn de beste forutsetninger for å kunne utvikle sin identitet – samtidig
som de skal forholde seg til majoritetssamfunnet. For å sikre samiske barn et barnehagetilbud bygd
på samisk språk og kultur, tildeler Sametinget tilskudd til samiske barnehager og tilskudd til
samiskopplæring for samiske barn i norske barnehager. Barnehageloven § 2 uttrykker eksplisitt at
barnehagen skal ta hensyn til samiske barns språk og kultur.
Voksenrollen med vekt på relasjoner
Voksne er rollemodeller i alle situasjoner. Barna trenger oss på forskjellige måter hele dagen, og for å
være gode voksne må vi ta barna på alvor og være tilstede der de er. Ved å vise oppriktig interesse og
engasjement, være tydelige voksne som setter rimelige grenser, får vi trygge og glade barn. En god
voksenrolle krever bevissthet rundt hvordan vi kommuniserer med barna. Vi kan si at det er 8 temaer
for godt samspill (ICDP). Vektleggingen av de ulike punktene vil variere med barnets alder og
modning.
1. følelsesmessig kommunikasjon
‐ vis positive følelser, vis at du er glad i barnet
‐ juster deg til barnet og følg barnets initiativ
‐ snakk med barnet om ting det er opptatt av og prøv å få i gang en følelsesmessig samtale
‐ gi ros og anerkjennelse for det barnet klarer å gjøre
2. formidling og berikelse
‐ hjelp barnet til å samle oppmerksomheten sin, slik at dere har en felles opplevelse av det som er
rundt dere.
‐ Gi mening til det barnet opplever av omverdenen ved å beskrive det dere opplever sammen og ved
å vise følelse og entusiasme.
‐ Utdyp å gi forklaringer når du opplever noe sammen med barnet
3. regulerende kommunikasjon
‐ hjelp barnet til å kontrollere seg selv ved å sette grenser for det på en positiv måte: ved og
lede det, vise positive alternativer og ved å planlegge sammen.
IKT i Rømerverven barnehage – barn i lek og utforskning med digitale verktøy
Barnehagens hovedmål i arbeidet med IKT er at digitale verktøy skal brukes skapende og kreativt. I
Rømerverven barnehage er digitale verktøy et tilbud side om side med byggeklosser,
formingsmateriell og annet utstyr en vanligvis finner i en barnehage.
Barnehagen prioriterer programvare og verktøy som gir barna stor innflytelse på det som skjer, og
som tilrettelegger for selvstendig tenkning og skapende prosesser. Det er viktig å sikre barna
basisferdigheter som gjør at de kan nyttiggjøre seg av mulighetene og være kreative. Barna gjør seg
erfaringer og øker den digitale kompetansen sin. Barna setter for eksempel sammen lyd, bilde og
lager historier. Aktivitetene er preget av samspill, glede og latter.
Barna dokumenterer sin egen hverdag som aktive fotografer på turer og opplevelser. Bildene
blir utgangspunkt for undring og samtaler mellom barna og mellom barn og voksne, og er et
unikt språkstimulerende materiale. Barna knipser bilder, tegner og skriver ut egne kunstverk.

Skanning og lydinnspilling er også noe barna synes det er morsomt å eksperimentere med.
Barna videreformidler kunnskapen sin til hverandre. Vi lager fotofortelling flere ganger i uken.
Hva sier rammeplanen om bruk av IKT i barnehagene: Digital kompetanse skal være sentralt i
opplæringen på alle nivåer. Barna i barnehagen bør få møte digitale verktøy som en kilde til lek,
kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Medier, teknikk og teknologi blir også omtalt under
flere av barnehagens sju fagområder. Å beherske digitale verktøy er en viktig ferdighet i et
moderne kunnskapssamfunn, og bruk av digitale verktøy er definert som grunnleggende
ferdighet i skolens læreplaner. Departementet ser på bruk av IKT i barnehagen som et ledd i
kvalitets- og innovasjonsarbeidet i barnehagen. Ved å gi barn et minimum av kunnskap om
digitale verktøy, vil barnehagen være med på å motvirke digitale skiller blant barn og bidra til
sosial utjevning. Departementet har fått utarbeidet Temahefte om IKT i barnehagen for å øke
kunnskapen om bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet med barna
Barns medvirkning
Barnehageloven § 3 slår fast at barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens
daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til å delta i planlegging og vurdering. Barnets
synspunkt skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barns medvirkning må forstås
som noe annet enn individualistisk rettighetstenkning, ensidig understreking av selvbestemmelse
eller knyttet til bestemte metoder og rutiner.
Departementet har fått utarbeidet et temahefte om barns medvirkning. Temaheftet viser til at
medvirkningsprosesser skjer innenfor et fellesskap og gjennom deltakelse i ulike typer
relasjoner. Det dreier seg i vid forståelse om barns rett til å få støtte til å uttrykke seg, bli synlige
og virke i sosial sammenheng. Det handler med andre ord om å gi barn et rom – både i fysisk og
psykisk forstand – og om retten til å uttrykke seg og handle sammen med andre. En slik
fortolkning inkluderer deltakelse i beslutningsprosesser. Gjennom medvirkning i barnehagen
forberedes også barnet til deltakelse i et demokratisk samfunn. Å ivareta barns rett til
medvirkning er derfor et vesentlig element i barnehagens kvalitetssikring.
Barnehagen som kulturarena
Barnehagen er en møteplass for barn og småbarnsforeldre med ulik kulturell, språklig, etnisk, religiøs
og sosial bakgrunn. Barnehagen er derfor en sentral arena for å formidle, skape og fornye kultur og
for å utvikle kulturell identitet. Vekselspill mellom formidling og egenaktivitet skal være en del av
barnehagens særpreg. Kunst- og kulturformidling kan gjøre barna fortrolige med kulturelle
uttrykksformer og skape følelse av tilhørighet i et fellesskap. Barns lek og egen kulturskaping
fremmer kommunikasjon på tvers av kulturer. I barnehagen må barn få anledning til å uttrykke seg
gjennom mange språk i lekende fellesskap og med ulike estetiske uttrykk. Rammeplanen bygger på et
bredt kulturbegrep som omfatter kunst og estetikk, felles atferdsmønster, kunnskaper, verdier,
holdninger, erfaringer og uttrykksmåter. Rammeplanen framhever at kultur handler om arv og
tradisjoner, om å skape og levendegjøre, fornye og aktualisere. Kultur utvikles i spenningen mellom
tradisjon og fornyelse. Både lokale og nasjonale kulturverdier, slik disse gjenspeiles i barns
oppvekstmiljø, må være representert i barnehagens virksomhet. Barnehagen skal legge til rette for
likeverdig dialog og samhandling mellom ulike grupper. Barn som tilhører det samiske urfolket, de
nasjonale minoritetene og etniske minoritetskulturer, må få støtte i å utvikle denne doble
kulturtilhørigheten. Når barn møter ulike kulturer og tradisjoner, legges grunnlaget for respektfull
samhandling mellom ulike etniske grupper. Bevissthet om egen kulturarv og deltakelse i andre
kulturer kan bidra til at barn kan sette seg inn i hvordan andre har det. For å støtte og inspirere
barnehagene i arbeidet deres med språklig og kulturelt mangfold fikk departementet i 2006
utarbeidet temahefter om samisk kultur og om språklig og kulturelt mangfold.

Barnehagens verdiboks
Rømerverven barnehage har utarbeidet sin egen verdiboks. Innholdet i denne verdiboksen skal
gjennomsyres i all jobbing i barnehagen vår. Vi tenker da på all jobbing med barn- voksen, og voksen-
voksen.
Verdiboksen består av følgende verdiord: Brukerorientering, endringsvilje, respekt, inkludering,
trygghet, lojalitet, humor, glede, ærlighet, åpenhet, nysgjerrighet og raushet.
Eks. : Glede og humor ved matbordet, glede og godt humør når foreldrene kommer i barnehagen
med barnet sitt, vise barna respekt i den daglige kommunikasjonen o.s.v.

TEORIEN SIER: VI SER ETTER/FORVENTER:
Sosio‐emosjonell utvikling
I denne alderen er barnet svært avhengig av
trygge og kjente voksne personer. Samtidig har
barnet stor glede og nytte av å være sammen
med andre, både barn og voksne.
Lek
Sentralt i barnets liv er vanlig aktivitet og
nysgjerrighet hos barnet som oppdager og
bruker kroppen, og som har interesse for det
som befinner seg omkring. Det viser barnets
medfødte behov for samvær med og interesse
for andre mennesker og gjør at barnet setter seg
i aktivitet.
Trivsel
Den voksen som møter barnet i barnehagen, har
en viktig rolle i samspillet. En til en kontakt i
starten og så lenge det er behov for det, fysisk
kontakt, ro og stabilitet har mye å si for barnets
trivsel i barnehagen. Barnet må føle seg møtt av
voksne som forstår det, og som tolker og svarer
på barnets signaler og behov.
Hverdagsaktiviteter
Barnet gjennomgår i denne alderen en intens
utvikling på alle områder. Språket får en større
plass, men i tillegg gjør barnet seg forstått ved
hjelp av bevegelse og mimikk. Barnet er mest
opptatt av det som det opplever gjennom
sansene. Utviklingen av bevegelsene og sansene
har betydning for i hvilken grad barnet selv kan
delta i de daglige rutinene. Når det gjelder av‐ og
påkledning hjelper gjerne ettåringen til ved å
strekke fram armer og bein. Først er barnet
interessert i å kle av seg.
Vi ser først og fremst etter trygghet og tillit i de
daglige aktiviteter, samt forventninger og
gjenkjennelse av de stadig tilbakevendende
situasjonene. Barnet finner lua når vi spør om vi
skal gå ut, eller det finner smekka og klatrer opp i
stolen når det er måltid.
Sansing/ motorikk‐
Barnet gjør sine erfaringer gjennom sansing og
bevegelse. De gjennomgår en intens utvikling på
alle områder. De lærer om tingenes egenskaper
og om seg selv ifht omgivelsene. De går f.eks. fra
det å forsøke å kaste ball til å kaste ball i en
bestemt retning, fra usikker gange til sikker
gange og begynnende løping.
Språk
Blikkontakt, trygghet og tillit er grunnleggende
faktorer for språkutviklingen‐ det lille barnet
lytter, ser og imiterer. Det at vi samtaler med
barnet helt fra det er født, er viktig for den
videre utviklingen. Et eksempel er ved turtaking,
der barnet og at den voksne veksler på å gi
signaler.
‐ Iakttar andre barns leik
‐ Viser ulike følelser
‐ Samspiller i titt‐tei leik
‐ Begynnende turtakingsleik
‐ Utforsker gjenstander og leketøy
‐ Er aktiv i grovmotorisk leik
‐ Smiler og viser glede
‐ Søker andre barn og voksne
‐ Takler adskillelse fra foreldrene og
lar seg trøste av de voksne i
barnehagen
‐ Stellet er en god opplevelse
‐ Måltidet er en god opplevelse
‐ Er «venn» med sengen/ vognen
‐ Viser oppmerksomhet mot syns og
hørselsinntrykk
‐ Bruker pinsettgrep
‐ Går stødig
‐ Forstår en del vanlige hverdagsord
‐ Bruker peking kommunikativt
‐ Benevner gjenstander/ personer med egne ord.

Konkretisering Målsetninger Innhold Arbeidsmåte
Tilknytning Å gi hvert barn en
trygg og nær voksen
(kontaktperson)
Lek Å gi rom for
utforskende lek ute og
inne
Fagområde1 –
”Kropp,
bevegelse, helse”
Fagområde2 –
”Kunst, kultur og
kreativitet”
Pedagogisk
måltid
Likeverd og
likestilling
Å få en positiv
selvoppfatning
gjennom kroppslig
mestring
Å være sammen om
kulturelle opplevelser,
og å få uttrykke seg
estetisk
Å bli mett og å klare og
spise selv
Å gi lik behandling av
begge kjønn
IKT Gi barna kunnskap om
digital verktøy
‐ kontaktpersonen
følger barnet i
hverdagssituasjoner
gjennom dagen
‐ legge til rette for
trygg
base‐ atferd
‐ Leke med barna inne
og ute
‐ Være til stede
‐ Legge til rette for
fysisk
utfoldelse og mestring
inne
og ute
‐ Dra på turer sammen
og ha
formingsaktiviteter
‐ Kontaktperson spiser
med
”sine” barn
‐ Kontaktperson tar i
mot om
morgenen og avskjed
for sine så ofte som
mulig
‐ Måltid, bleieskift,
legging/ ta opp
‐ Bruke trøst og
kontakt
-Lage barnas egen
perm
‐ Sitte på gulvet
‐ Følge barnets initiativ
‐ Leke titt‐titt, synge,
kose, leke
‐ Beskrivende
kommentar
‐ Dele i 2 gr. så ofte
som mulig
‐ Ha puter, elefanter,
hytter (bord),
togbane etc
tilgjengelig på avdeling
‐ Følge barnets initiativ
ute
‐ Jobbe med sansene
via sanserommet
‐ Fellessamlinger
‐ Formingsaktiviteter
(maritime)
‐ Små porsjoner
‐ La barna prøve selv
‐ Matro og koselig
stemning
-La barna være
observerende ved
matlagning
‐ Tenk individ ‐ Vise respekt og
interesse for
-La barna være med å
legge bildene inn på
pc, kjøre bildene ut og
være en del av
prosessen.
barnet
-Lage barnas egne
”hus” med bilder av
barnet og familien
-Bruke pc til å spille
musikk, You tube o.s.v.

TEORIEN SIER: VI SER ETTER/FORVENTER:
Sosio‐ emosjonell utvikling
I denne perioden ønsker barnet å være mer
selvstendig. Det vil klare seg selv og kan klare seg
uten voksne rundt seg hele tiden. Andre
barn, og samspille med dem, vil bety stadig mer,
og barnets tid sammen med andre barn vil øke.
Lek
Late‐ som‐ om‐lek er et tydelig tegn på at barnet
utvikler symbolsk tenkning, og at språk,
forståelse og sosiale ferdigheter utvikler seg som
det skal. Utforskningen blir mer bevisst og
barnet ser oftere sammenheng mellom årsak og
virkning.
Trivsel
Barnet er inne i en rivende utviklingsperiode der
fortsatt få og stabile voksne i et oversiktlig miljø
vil være avgjørende for barnets trivsel. Barnet
lærer gjennom imitasjon av de voksne og av
andre barn. Det må få god tid til å gjøre
erfaringer selv. Oppmuntring og gjentagelse er
viktige stikkord.
Hverdagsaktiviteter
Det er viktig at omgivelsene oppmuntrer barnet i
forsøk på å være selvstendig. Barnet imiterer de
voksnes væremåte. Ritualisme er vanlig. Ting
skal gjøres på en spesiell måte og gjentas. Det gir
barnet nødvendig trygghet. Renslighetstrening
starter som regel i løpet av dette året.
Sansing/ motorikk
i denne alderen finslipes grunnbevegelsene: gå,
springe, hoppe, klatre, rulle. Ikke bare kan
barnet gå, det kan gå baklengs. Det kan holde
vann i en kopp og sparke en ball.
Språk
God språkforståelse og to ords ytringer
(substantiv+ verb/ adverb) kjennetegner
toåringen. Etter hvert får barnet et raskt økende
ordforråd der også pronomen kommer med.
Barnet begynner og bøye ord, og
«barnegrammatikk» er blitt et begrep (fådde‐
gådde)
Det er svært viktig for språkutviklingen at barnet
blir glad i bøker.
‐ Gjør krav på leker som er sine
‐ Leker parallell‐ lek, imiterer
‐ «Gir fra seg» leker til andre barn.
‐ Prøver ut leketøy, funksjonslek
‐ Har et variert lekerepetoar
‐ Begynnende late‐som‐ om –lek
‐ Tør å vise følelser, for eksempel
glede, sinne, tristhet
‐ Liker å være i lag med andre barn.
‐ Finner trygghet i nye situasjoner
‐ Er samarbeidsvillig i
hverdagsaktiviteter
‐ Begynner å ta aktiv del i
smøremåltider
‐ Begynnende interesse for å bruke
potta/ do
‐ Putter former i innpasningsbrett
‐ Er grovmotorisk aktiv, f.eks.
Hopper, klatrer og springer
‐ Er i ferd med å få til sykling på
trehjulsykkel
‐ Forstår instruksjon med to ledd,
f.eks. Legg bamsen i senga
‐ Viser interesser for bøker
‐ Bruker 2‐3 ordssetninger

Konkretisering Målsetninger Innhold Arbeidsmåte
Tilknytning Gi rom i hverdagen for
å skape gode
relasjoner mellom
voksne og barn.
Lek Å sette rammer for at
barna skal få utvikle
sine lekeferdigheter
Fagområde1 –
”Kommunikasjon,
språk og tekst”
Fagområde2 –
”Kropp, bevegelse,
helse”
Å få varierte og rike
opplevelser, og å bli
kjent med bøker,
sanger og bilder.
Å videreutvikle sin
kroppsbeherskelse,
grovmotorikk og
finmotorikk, rytme og
motorisk følsomhet.
Pedagogisk måltid Bidra til at barna
tilegner seg gode
vaner
og holdninger i forhold
Likeverd og
likestilling
til mat.
Vi ønsker å gi alle
barna
like muligheter
IKT Gi barna kunnskap om
digital verktøy
Voksen: ”Ka gjor dåkker på bytur?”
Alle barna: ”Vi tok buss”
Voksen: ”Ka gjor dåkker når dåkker kom fram?”
Alle barna: ”Da stoppa vi!”
‐ Vi er nære voksne
‐ Vi er der barna er
‐ Vi ser barnas behov
‐ Vi har varierte
aktiviteter
som lar barna få
erfaringer
med ulike typer lek
‐ Vi gir rom i
hverdagen for at
barna skal få leke på
egne premisser
‐ Ha fokus på den
gode
samtale i
hverdagsaktiviteter
‐ La barna få erfaring
med sang og musikk
‐ Gi barna motoriske
utfordringer
‐ Møte barna der de
er i utviklingen
‐ Å skape en god
atmosfære
ved å være tilstede
‐ Vi gir barna ro
‐ Vi voksne skal være
bevisst
på hvordan vi
behandler og
snakker til det enkelte
barn
Vi sitter rundt bålet og spiser. Det blåser litt og røyken
kommer i ansiktet til noen av barna.
jente 2år: ”Æææ, no kom den på mæ!
gutt 2 år: ”Mæ å!”
Voksen: ”Ja , men sjå; no snudd den igjen. koffor e det
sånn da trur dåkker? At den bare fær?”
gutt 2år: ” Kanskje den skull hjem te mamma’n sin?”
Bruke fotoapparat,
kopimaskin og skriver
‐ Vise omsorg
‐ Være tilgjengelig
‐ Trøste
‐ Beskytte
‐ Dramatisering
‐ Voksenstyrte
aktiviteter
‐ Egenstyrte aktiviteter
‐ Musikksamling
‐ Snakkesamling
‐ Bruke bøker og bilder
og samtale rundt det
-Lage barnas egen
perm
‐ Motorikkgruppe
‐ Turer skog/sjø
‐ Sang med bevegelse
‐ Finmotoriske bord
aktiviteter
‐ Planlegge måltidet
‐ Samtale
‐ Praksisfortellinger
‐ Refleksjoner
-Lage sin egen
billedbok med bilder
de selv har tatt.

TEORIEN SIER: VI SER ETTER/FORVENTER:
Sosio‐ emosjonell utvikling
Barnets erfaringer i samspill vil gi økt forståelse
av andre og seg selv. Samværet med andre gir
dem et sammenligningsgrunnlag, og de lærer
noe om likheter og forskjeller. Barnet ønsker å
være sammen med andre store deler av dagen.
Lek
Barnets motorikk blir sikrere, og sen sosiale
utviklingen går framover. Samvær og vennskap
med andre barn blir stadig viktigere. Dette virker
inn på lekeaktivitetene som barnet velger og
mestrer.
Trivsel
Barnet har godt overblikk over
hverdagssituasjonene og har stadig større evne
til å omgås andre. Det utvider sin aksjonsradius
både fysisk og sosialt. Forholdet til andre barn vil
få stadig større betydning. Den voksne spiller
fortsatt en viktig rolle for barnets trivsel, både
som rollemodell og tilrettelegger. Den voksne
må møte barnet der det er og inspirere til videre
utvikling.
Hverdagsaktiviteter
barnet er nysgjerrig, utadvent og stadig opptatt
av nye aktiviteter. Barnet får stadig bedre
overblikk over de daglige rutinene, men har
forsatt ritualisme knytte til mange aktiviteter.
Treåringen klarer fint å kle av seg. Barnet skiller
ikke foran og bak, og må ha hjelp til knapper og
skolisser.
Sansing/ motorikk
kvaliteten på barnets motoriske aktiviteter blir
stadig bedre, både grov‐ og finmotorisk. 3‐4
åringene tegner nå med hele armen og holder
hardt i fargestiftene. De holder med fingrene om
blyanten eller fargestiften og vrir utover når de
tegner. Barnets bevissthet om egen kropp øker,
og det skal også kjenne til ca 20 kroppsdeler.
Språk
Nå har setningene økt i lengde og kompleksitet,
og det meste av språket blir forstått av
fremmende. Barnet kan snakke om ting som ikke
er umiddelbart i nærheten. Barnet kommer
oftere med hva‐ hvordan og hvorfor spørsmål. I
de senere år har en mengde litteratur pekt på
verdien av rim og regler som forberedelse til lese
‐ og skriveopplæring.
‐ Tar kontakt med andre
‐ Mestrer tur‐ taking, f.eks. vente i
Lekesituasjoner og enkle spill
‐ Viser empati, f.eks. Trøster noen som
gråter
‐ Leker med andre barn.
‐ Tar initiativ til alene‐ lek
‐ Blir værende i leken
‐ Bruker lokaler og leker allsidig
‐ Blir tatt kontakt med av andre barn
‐ Gir uttrykk for mestringsglede
‐ Spiser og drikker alene ved måltidet
‐ Er tørr, sier fra om behov for å gå på do
‐ Deltar i samlingsstund/ aktiviteter
‐ Bruker alle grunnbevegelser, f.eks. Rulle,
krabbe, hoppe, klatre, krype
‐ Imitere kroppsbevegelser
‐ Legger enkle puslespill
‐ Uttalen er forståelig for ukjente
‐ Forstår noen fargenavn, f.eks. Kan du gi
meg den gule brikken
‐ Gjengir deler av kjente rim/ regler og
Sanger
- Vi gjennomfører språkkartlegging( TRAS) på alle
3,5 åringene

Konkretisering Målsetninger Innhold Arbeidsmåte
Tilknytning Å bli trygg på oss voksne
Å lære og utforske
omgivelsene
Lek Å legge til rette for gode
lekemuligheter som
skaper gode relasjoner
voksen‐ barn og
Fagområde1 –
”Kunst, kultur
og kreativitet”
Fagområde2 –
”Nærmiljø og
samfunn”
Pedagogisk
måltid
Likeverd og
likestilling
barnbarn
Ӂ styrke sin kulturelle
identitet og sine
personlige uttrykk”
gjennom å oppleve at
kunst, kultur og estetikk
bidrar til nærhet og
forståelse, og å ta i bruk
fantasi, kreativ tenkning
og skaperglede
Ӂ oppleve at det tas like
mye hensyn til gutter og
jenter, og erfarer at alle
mennesker bidrar til
barnehagens fellesskap”
gjennom å bli kjent med
og delta i samfunnet
gjennom opplevelser og
erfaringer i nærmiljøet.
Å lære seg det mest
grunnleggende ifht
bordskikk, og å få være
med i prosessen fra
sanking til ferdig produkt
Å bidra til likeverd
mellom ulike fag‐ og
interesse områder
IKT Gi barna kunnskap om
digital verktøy
‐ lek, aktiviteter
‐ samspill/ samvær
‐ daglig omsorg
‐ tilstedeværelse i
relasjoner
‐ Legge tilrette for frilek i
ulike grupper
‐ Støtte og hjelp til de
som trenger hjelp i leken
‐Tilby aktiviteter
‐ Vi bruker Johan opp
mot maritime tema
‐ Vi skal ha omsorg for
Johan, være kreative og
bruke fantasien rundt
figuren
‐ Turer i nærmiljøet
‐ Turer med mer kulturelt
innhold (kirken,
biblioteket, rådhuset
o.s.v.)
‐ Erfaringer:Eks.
postkontor,brannstasjon,
politi
‐ Tilby aktiviteter på tvers
av kjønn
‐ Vi sier takk for mat, kan
du
sende?
‐ Takker for selskapet ved
bursdag
‐ Bærturer i skogen og i
hagen vår
‐ Lage matprodukter
‐ Tilby like mye ifht de
ulike fagene/ interessene
til barna. Alle
interesseområder
skal ha like høy status
-Lære litt
grunnleggende om
bruk av pc, og digitalt
fotoapparat
‐ Gi trygghet og
forutsigbarhet i
barnehagehverdagen
‐ Små grupper/ fast
personal
‐ Voksne som er
samkjørte, har klare
rutiner på påkledning,
måltid etc.
‐ Jobbe med
overgangssituasjoner
‐ Skape et miljø som
oppfordrer/ innbyr til leik
‐ Små grupper
‐ Tilstedeværende og
observerende voksne
‐ Samlinger i skog/sjø
‐ Vi lager ting til Johan
‐ Finner brev og
beskjeder fra Johan
‐ Bruker maritime sanger
‐ Vi fantaserer
‐ Vi har sjørøverfest med
Johan
-Lage barnas egen perm
‐ Turer i skogen/sjø
‐ Turer med buss og
annen kollektiv transport
‐ Turer til ulike kulturelle
institusjoner
‐ Guttetur og jentetur
-Bruke Tarkus som et
ped.trafikk opplegg
‐ Voksne som er tydelige
gode modeller
‐ Voksne som spiser med
barna
‐ Barna får være aktive
deltakere i å lage
matprodukter
‐ Å beskrive og hjelpe
barna til å sette ord at
interesser er ulike, men
betyr like mye.
‐ Bli kjent med
hverandres
interesseområder
-Bruke enkel IKT
-Lage memoryspill av
bilder barn tar selv

TEORIEN SIER: VI SER ETTER/FORVENTER:
Sosio‐ emosjonell utvikling
I denne alderen får gruppen større betydning.
Det å være med i en gruppe, være aktiv og finne
personlige venner er viktig for barnets trivsel.
Barnet får bedre kontroll på egne følelser og
kan oftere beherske følelsesutbrudd, som etter
hvert får med akseptable former.
Lek
I denne alderen har rolleleken og evnen til
symbolsk tenkning fått en større plass i barnets
intellektuelle utvikling.
Trivsel
Mens 4 åringen på mange måter er inne i
overdrivelsens alder både når det gjelder
motorisk utfoldelse og språklige ytringer,
ser vi ofte at femåringen har en roligere periode.
Handlingsserier samordnes, språk og aktiviteter
kan kombineres. Personlig valg av venner ser vi
tydeligere nå, og dette vil ha mye å si for barnets
trivsel. De voksne i barnehagen er viktige som
tilretteleggere, forbilde og rollemodeller og
aktive medspillere.
Hverdagsaktiviteter
Fireåringen er språklig aktiv, og viser
overdrivelser i alle aktiviteter. De har rike
språklige assosiasjoner og mestrer å samordne
handlingsserier. Barnet har glede av
gruppeaktiviteter og har fokus på aktiviteten og
lekemateriellet. 4‐5 åringen vil ha kniv og gaffel
når han spiser, men han kan ikke bruke begge
deler samtidig. Fireåringen klarer ofte å kle både
av og på seg og mestrer enkle knapper.
Sansing/ motorikk
4 åringene kan stupe kråke, hoppe langt og
balansere på strek. De kan «perle» med små
perler. Vi ser overdrivelser i de fleste aktiviteter.
Språk
Nå har barnet stort sett tilegnet seg språkets
uttale, syntaks (formsiden) og semantikk
(innholdssiden). Det er ikke lenger så avhengig
av utenomspråklig stimulering og liker nye ord
og tulleord.
‐ Samarbeider med andre barn
‐ Har en viss selvkontroll, viser følelser
uten at det går utover andre
‐ Deltar i leker som sisten og gjemsel
‐ Deltar i konstruksjonslek
‐ Aktiv i rollelek
‐ Deltar i regellek
‐ Er ikke avhengig av voksne i leken
‐ Har knyttet vennskapsbånd
‐ Tør å prøve nye ting, takler utfordringer
‐ Takler overganger fra en aktivitet til en
annen
‐ Har kunnskap om seg selv
‐ Er selvstendig i av og påkledning
‐ Viser utholdenhet i grovmotoriske
aktiviteter
‐ Tegner «hodefoting»
‐ Kaster og tar i mot stor ball
‐ Forteller en historie med en viss
sammenheng
‐ Uttaler rette konsonantsammensetninger
‐ Viser begynnende interesse for lekelesing
og lekeskriving

Konkretisering Målsetninger Innhold Arbeidsmåte
Tilknytning
Lek
Fagområde1 –
”Natur, miljø,
teknikk”
Fagområde2 –
”Kommunikasjon,
språk og tekst”
Pedagogisk
måltid
Likeverd og
likestilling
IKT
Å knytte seg til barn og
voksne gir optimale forhold
for vennskap og trygghet
Alle barna skal ha minst en
venn i barnehagen
Alle barn skal føle at de er
en del av gruppen.
Å lære seg turtaking
Å oppleve mestring
Å oppleve gode relasjoner
Å oppleve glede over og
ferdes i naturen.
Å få grunnleggende innsikt i
natur, miljøvern og
samspillet i naturen.
Å få erfaring med hvordan
teknikk kan brukes i leken
og i hverdagen
Å bruke språket for å
uttrykke følelser, ønsker og
erfaringer
Å bruke språket for å løse
konflikter og skape gode
relasjoner.
Å lytte til lyder og rytmer i
språket, og bli kjent med
ulike musikkarter
Å ha rolige måltid hvor
barna har god tid til å spise
seg mette.
Å lære seg god bordskikk
Å smake på maten før man
sier at man ikke liker
Jenter og gutter skal ha like
muligheter
Å ha samme forventninger
til begge kjønn; for barna,
deres foreldre og
personalet
Gi barna kunnskap om
digital verktøy
‐ Velgesamling‐
Temabursdag
‐ Turer med tilknytning i
fokus
‐ Måltidssituasjon
‐ Barnerock
‐ Temaarbeid
‐ Regellek, rollelek
‐ Organisert lek
‐ Velgesamling
‐ Turer med lek i fokus
‐ Temaarbeid
‐ Turer med fagområdet i
fokus
‐ Konstruksjonsleik
‐ Kildesortering
‐ Samlingsstund
‐ Temaarbeid
‐ Olabil‐ bygging
‐ Musikk
‐ Språkstimulering
‐ Spill
‐ Lek
‐ Turer med fagområdet i
fokus
‐ Gode måltid med voksne
som modeller
‐ Temabursdag
‐ Velgesamling
-Bruke enkel IKT
-Bruke fotoapparat-
Bruke Prosjektor
‐ Dele inn i mindre grupper
på 7‐ 8 barn
‐ Alltid en voksen ved
bordet under måltid
‐ Barna får leke med det de
selv velger
‐ Vi legger til rette for
aktiviteter for barna
‐ Gi barna utfordringer etter
alderskompetanse
‐ Ta med barna på
kildesortering
‐ Tur i naturen/skjærgården
og lære å respektere
naturen/skjærgården
‐ Bevisstgjøring
-Lære om sikkerhetsregler
rundt brann(Eldar og Vanja)
‐ Sangsamling
‐ Språksprell, språkrommet,
snakkepakken
‐ Lage musikkinstrument
‐ Tekstskaping
-Barnesamtaler
-Lage barnets egne perm
‐ Oppfordre barna til å
smake
‐ Alltid en voksen ved
bordet
‐ Ha alt tilgjengelig før
måltidet starter
‐ Barna får velge et tema de
interesserer seg for på
bursdagen sin
‐ Barna får velge fritt blant
aktiviteter vi tilbyr under
velgesamling
‐ Barns medbestemmelse
-Lage en fortelling ved å
sette sammen bilde og lyd.
-Vise fortellingen i
fellessamling via projektor
-Lage fotofortellinger

5. Om 5-
TEORIEN SIER: VI SER ETTER/FORVENTER:
Sosio‐emosjonell utvikling
Barnets erfaringer i samspill vil gi økt forståelse
av andre og seg selv. Samværet med andre gir
dem et sammenligningsgrunnlag, og de lærer
noe om likheter og forskjeller. Barnet ønsker å
være sammen med andre store deler av dagen.
Lek
Barnets motorikk blir sikrere, og sen sosiale
utviklingen går framover. Samvær og vennskap
med andre barn blir stadig viktigere. Dette virker
inn på lekeaktivitetene som barnet velger og
mestrer.
Trivsel
Barnet har godt overblikk over
hverdagssituasjonene og har stadig større evne
til å omgås andre. Det utvider sin aksjonsradius
både fysisk og sosialt. Forholdet til andre barn vil
få stadig større betydning.Den voksne spiller
fortsatt en viktig rolle for barnets trivsel, både
som rollemodell og tilrettelegger. Den voksne
må møte barnet der det er og inspirere til videre
utvikling.
Hverdagsaktiviteter
barnet er nysgjerrig, utadvent og stadig opptatt
av nye aktiviteter. Barnet får stadig bedre
overblikk over de daglige rutinene, men har
forsatt ritualisme knytte til mange aktiviteter.
Treåringen klarer fint å kle av seg. Barnet skiller
ikke foran og bak, og må ha hjelp til knapper og
skolisser.
Sansing/ motorikk
kvaliteten på barnets motoriske aktiviteter blir
stadig bedre, både grov‐ og finmotorisk. 3‐4
åringene tegner nå med hele armen og holder
hardt i fargestiftene. De holder med fingrene om
blyanten eller fargestiften og vrir utover når de
tegner.
Barnets bevissthet om egen kropp øker, og det
skal også kjenne til ca 20 kroppsdeler.
Språk
Nå har setningene økt i lengde og kompleksitet,
og det meste av språket blir forstått av
fremmende. Barnet kan snakke om ting som ikke
er umiddelbart i nærheten. Barnet kommer
oftere med hva‐ hvordan og hvorfor spørsmål. I
de senere år har en mengde litteratur pekt på
verdien av rim og regler som forberedelse til
lese‐ og skriveopplæring.
‐ Tar kontakt med andre
‐ Mestrer tur‐ taking, f.eks. vente i
Lekesituasjoner og enkle spill
‐ Viser empati, f.eks. Trøster noen som
gråter
‐ Leker med andre barn.
‐ Tar initiativ til alene‐ lek
‐ Blir værende i leken
‐ Bruker lokaler og leker allsidig
‐ Blir tatt kontakt med av andre barn
‐ Gir uttrykk for mestringsglede
‐ Spiser og drikker alene ved måltidet
‐ Er tørr, sier fra om behov for å gå på do
‐ Deltar i samlingsstund/ aktiviteter
‐ Bruker alle grunnbevegelser, f.eks. Rulle,
krabbe, hoppe, klatre, krype
‐ Imitere kroppsbevegelser
‐ Legger enkle puslespill
‐ Uttalen er forståelig for ukjente
‐ Forstår noen fargenavn, f.eks. Kan du gi
meg den gule brikken
‐ Gjengir deler av kjente rim/ regler og
sanger

Konkretisering Målsetninger Innhold Arbeidsmåte
Tilknytning ‐ Å være trygg på seg
selv
og å tørs å være seg
selv
i ulike situasjoner
‐ Å ta kontakt med
andre
på en positiv måte
Lek ‐ Etablere og
videreføre
selvstendighet i leken
‐ Å støtte de som
trenger
Fagområde1 –
”Etikk, religion
og filosofi”
Fagområde2 –
”Antall, rom og
form”
Pedagogisk
måltid
Likeverd og
likestilling
IKT
ekstra støtte
1. Å få respekt for seg
selv og andre
2. Å få kjennskap til
ulike
verdensoppfatninger
og
religioner
3. Å få kunnskap om
livsvilkår og solidaritet
‐ Å utforske, oppdage
og å skape ulke
mønstre og former i
ulike materialer som
snø og is.
‐ Å bli kjent med
matematiske begreper
og betydningen av
dem
-Å fokusere på den
sosiale settingen
‐Å ha selvbestemmelse
innenfor gitte rammer
Å vise empati i
samspill, og å
reflektere rundt
menneskesyn og
likeverd
Å se på
kjønnsperspektivet i
forhold til lek og
praktiske oppgaver
Gi barna kunnskap om
digital verktøy
‐ de voksne er
rollemodeller,
viser og anerkjenner
ulikhet
støtter enkeltbarn.
‐ de voksne er
rollemodeller,
viser og anerkjenner
ulikhet
støtter enkeltbarn.
‐ Her er jeg og der er
du
‐ Religionsfokus
‐ Juleforberedelser
‐ Bygge og utforske snø
og is på tur
‐ matematikkturer
med tema turtelling,
rom etc
‐ tilrettelegge for et
godt måltid preget av
ro
‐ samlinger,
tilstedeværende
voksne
‐ kartlegging av hvem
som liker hva, test og
undersøkelse
Skal nå kunne
beherske det digitale
utstyret vi har
‐ Observasjon og
tilstedeværelse
i hverdagen
-Bruke Skrivedans som
et .ped.opplegg
‐ Observasjon og
tilstedeværelse
i hverdagen
‐ Gruppevis‐ samme
planer
‐ Gruppevis
‐Juleforberedelser
-Barnesamtaler
‐ Gruppevis,
ansvarsfordeling og
delegering av
oppgaver
‐ Selvhjulpenhet hos
barna
‐ Voksne som
tilrettelegger for ro
‐ Evaluering på
gruppemøter m/barna
‐ Fokus på filosofi/
likeverd i forhold til
julefeiring
‐ Kjønnsrolletest
-Lage fotofortellinger
med lyd-Tekst
-Bruke enkel IKT
-Lære å lage ulike
diagrammer
-Lage animasjonsfilm